Hvor ofte er det vanlig å "krangle" i et parforhold?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg synes det er mye dårlig stemning ute og går her i huset. Jeg føler vi til tider rensker luften ukentlig... Det er veldig slitsomt.

og er det vanlig at noen krangler blir så syrlige at en av partene sover på sofaen eller rett og slett stikker av uten å si noe?  Dette skjer sikkert hver tredje mnd.

Anonymkode: 0f327...49d

[Hulderen]

Vi krangler ikke. Gjennom de 20 årene vi har vært gift, så har det aldri skjedd at en av partene har sovet på sofaen eller stukket av uten å si noe.

[AnonymBruker]

Siste året har vi hatt to krangler, den ene varte i noen dager og skyldtes at han hadde det særdeles vanskelig på jobb så det toppet seg. Forrige uke hadde vi en krangel, var over før sola gikk ned.

Det er vel sånn ca 2 gg i året. Sånn som du beskriver er ikke bra, jeg har vert gift en gang før og da var det slik. Jeg ble utbrent, fikk stressutslett og det gikk spontant over den dagen jeg flyttet ut.

Anonymkode: 4e2ff...e22

[AnonymBruker]

Hm, en gang i året  kanskje? Max. Krangla mye med en eks, og en del med andre ekser. Blir sjelden sur på han jeg er med nå, og han prøver alltid å fikse det om jeg har en klage. Og blir han sur på meg er det ofte pga noe jeg kan fikse, så er ikke så mye å krangle om. Vi er ganske ulike på noen ting men vi stresser ikke med det. 

Anonymkode: 5c925...eff

[AnonymBruker]

Ok, jeg skjønner tegningen, det er visst veldig uvanlig. men hva kan vi gjøre med det? Jeg elsker han jo likevel, og vi har et lite barn sammen. Jeg synes det er synd at vi kaster så mye tid og energi bort på dårlig stemning.....

Anonymkode: 0f327...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

...hva kan vi gjøre med det? Jeg elsker han jo likevel, og vi har et lite barn sammen. Jeg synes det er synd at vi kaster så mye tid og energi bort på dårlig stemning.....

Anonymkode: 0f327...49d

Familievernkontoret

Anonymkode: 5c925...eff

[paulinemor]

Vi har vært sammen i 3 år og har ikke kranglet ennå. Vi har diskusjoner og uenigheter, men de løser vi alltid før vi legger oss. Jeg har sovet på sofaen noen ganger da, men det er fordi mannen min snorker noe helt vanvittig når han har drukket alkohol og jeg sover veldig lett. Jeg har ved noen anledning gått vekk under en diskusjon, det er noe vi har snakket om på forhånd at jeg noen ganger trenger for jeg kan missforstå det han sier eller tolke tonefall på feil måte. Da er det bedre å roe litt ned og få litt kontroll enn å la følelser og tolkninger ta over. Vi har begge adhd så vi trenger noen ganger en liten "pause" I diskusjonen for at det ikke skal bli til en krangel. Er lett å missforstå når vi begge snakker fortere enn vi tenker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ok, jeg skjønner tegningen, det er visst veldig uvanlig. men hva kan vi gjøre med det? Jeg elsker han jo likevel, og vi har et lite barn sammen. Jeg synes det er synd at vi kaster så mye tid og energi bort på dårlig stemning.....

Anonymkode: 0f327...49d

Dere må snakke sammen. Er det slik at dere ønsker hverandre det beste eller føles det ikke slik? Be om at dere henter hjelp fra familiekontoret, en prest (de er faktisk her geniale å snakke med) elns. 

Hvis min man er sur og gretten mot meg uten grunn så får han velge to ting, enten fortelle hva han er sur for eller slutte å la det gå ut over meg. I bunn og grunn må man som par ha en grunnholdning til hverandre som er positiv. 

Anonymkode: 4e2ff...e22

[AnonymBruker]

Gift i 8 år nå, og aldri hatt en stor krangel. Vi har blitt småirritert på hverandre og uenige , men det her slikt som vi kommuniserer om og det går over. Kanskje dere burde gå i parterapi? Det er ikke sundt for forholde om det skjer mange ganger at noen må sove i ett annet rom.

Anonymkode: 8e624...8e9

[Gjest Råååsa]

Jeg og eksen kranglet 3 ganger i uken, om filleting. Det sleit meg ut og det ble slutt. 

Jeg og mannen krangler egentlig aldri, bare litt småkjekling hvis vi begge et trøtte og slitne. Det løser vi enkelt med å si det som det er, - huff, jeg er sur i dag jeg tar meg en dusj, går meg en tur, ser litt serie på mobilen, hva som helst egentlig, for å skifte humør. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere må snakke sammen. Er det slik at dere ønsker hverandre det beste eller føles det ikke slik? Be om at dere henter hjelp fra familiekontoret, en prest (de er faktisk her geniale å snakke med) elns. 

Hvis min man er sur og gretten mot meg uten grunn så får han velge to ting, enten fortelle hva han er sur for eller slutte å la det gå ut over meg. I bunn og grunn må man som par ha en grunnholdning til hverandre som er positiv. 

Anonymkode: 4e2ff...e22

Jeg vet ikke.. Jeg føler kranglene i bunn og grunn alltid handler om det samme: kommunikasjonsproblemer.. 

Vi er ganske ulike, spesielt på det området. Han sier sjeldent/aldri noen ting av seg selv, det føles ut som at jeg alltid må dra ting ut av han. Han mener at han gjør meg en tjeneste ved å ikke fortelle ting han tenker på, men det er jeg ikke enig i. Fordi jeg merker jo at det er noe, og jeg synes det er vanskelig å leve med å måtte gjette meg fram til alt, og å ikke bli inkludert i livet hans... I tillegg til at det er sårt å sjeldent få komplimenter eller kunne ha en spennende samtale..

Jeg har tatt dette opp på en ordentlig måte x antall ganger, men jeg har vel gitt opp, fordi jeg ikke føler han tar det inn over seg eller prøver i det hele tatt.. Og nå har jeg nok bikket over til å kritisere mer enn jeg er forståelsesfull, noe som ikke hjelper på saken. Han mener at han ikke får noen ting til uansett, så hvorfor prøve? Men jeg blir gal, det føles ut som at jeg er gift med en mutt tenåring og jeg er så lei av monologene og å måtte kjempe alene for at vi skal kommunisere sammen. 

Og ja, han har alltid vært en "internal processor", men de første årene følte jeg ihvertfall at han gjorde en innsats for vår skyld... Nå er holdningen at jeg skal være takknemlig hvis han er så sjenerøs at han utveksler et par ord 5 min før sovetid, og at det kun er for min del - han får ingenting ut av det. Men sex og kos vil han gjerne ha, noe jeg ikke føler så ofte for, siden jeg ikke synes intimiteten i forholdet er der i utgangspunktet. Vi har vært sammen i 6 år hvis det har noe å si...

Anonymkode: 0f327...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vet ikke.. Jeg føler kranglene i bunn og grunn alltid handler om det samme: kommunikasjonsproblemer.. 

Vi er ganske ulike, spesielt på det området. Han sier sjeldent/aldri noen ting av seg selv, det føles ut som at jeg alltid må dra ting ut av han. Han mener at han gjør meg en tjeneste ved å ikke fortelle ting han tenker på, men det er jeg ikke enig i. Fordi jeg merker jo at det er noe, og jeg synes det er vanskelig å leve med å måtte gjette meg fram til alt, og å ikke bli inkludert i livet hans... I tillegg til at det er sårt å sjeldent få komplimenter eller kunne ha en spennende samtale..

Jeg har tatt dette opp på en ordentlig måte x antall ganger, men jeg har vel gitt opp, fordi jeg ikke føler han tar det inn over seg eller prøver i det hele tatt.. Og nå har jeg nok bikket over til å kritisere mer enn jeg er forståelsesfull, noe som ikke hjelper på saken. Han mener at han ikke får noen ting til uansett, så hvorfor prøve? Men jeg blir gal, det føles ut som at jeg er gift med en mutt tenåring og jeg er så lei av monologene og å måtte kjempe alene for at vi skal kommunisere sammen. 

Og ja, han har alltid vært en "internal processor", men de første årene følte jeg ihvertfall at han gjorde en innsats for vår skyld... Nå er holdningen at jeg skal være takknemlig hvis han er så sjenerøs at han utveksler et par ord 5 min før sovetid, og at det kun er for min del - han får ingenting ut av det. Men sex og kos vil han gjerne ha, noe jeg ikke føler så ofte for, siden jeg ikke synes intimiteten i forholdet er der i utgangspunktet. Vi har vært sammen i 6 år hvis det har noe å si...

Anonymkode: 0f327...49d

Minner meg om eksen som jeg også var sammen med i 6 år. Ville gjerne ha sex men ikke prate. Merkelig nok klagde han over det da det var slutt, at vi ikke hadde snakka nok om viktige ting, men jeg opplevde jo at han bremsa. 

Ønsket eventuelt nye kjærester lykke til. For jeg vet at jeg var tålmodig med ham. 

Anonymkode: 5c925...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet ikke.. Jeg føler kranglene i bunn og grunn alltid handler om det samme: kommunikasjonsproblemer.. 

Vi er ganske ulike, spesielt på det området. Han sier sjeldent/aldri noen ting av seg selv, det føles ut som at jeg alltid må dra ting ut av han. Han mener at han gjør meg en tjeneste ved å ikke fortelle ting han tenker på, men det er jeg ikke enig i. Fordi jeg merker jo at det er noe, og jeg synes det er vanskelig å leve med å måtte gjette meg fram til alt, og å ikke bli inkludert i livet hans... I tillegg til at det er sårt å sjeldent få komplimenter eller kunne ha en spennende samtale..

Jeg har tatt dette opp på en ordentlig måte x antall ganger, men jeg har vel gitt opp, fordi jeg ikke føler han tar det inn over seg eller prøver i det hele tatt.. Og nå har jeg nok bikket over til å kritisere mer enn jeg er forståelsesfull, noe som ikke hjelper på saken. Han mener at han ikke får noen ting til uansett, så hvorfor prøve? Men jeg blir gal, det føles ut som at jeg er gift med en mutt tenåring og jeg er så lei av monologene og å måtte kjempe alene for at vi skal kommunisere sammen. 

Og ja, han har alltid vært en "internal processor", men de første årene følte jeg ihvertfall at han gjorde en innsats for vår skyld... Nå er holdningen at jeg skal være takknemlig hvis han er så sjenerøs at han utveksler et par ord 5 min før sovetid, og at det kun er for min del - han får ingenting ut av det. Men sex og kos vil han gjerne ha, noe jeg ikke føler så ofte for, siden jeg ikke synes intimiteten i forholdet er der i utgangspunktet. Vi har vært sammen i 6 år hvis det har noe å si...

Anonymkode: 0f327...49d

Dette her er akkurat som meg og samboer. Kunne skrevet hele teksten fra start til slutt likt. 

Det hjelper deg ingenting at jeg skriver det. Men vil bare si at jeg firdtor utrolig godt hvordan du har det. Det er ikke lett å bare gå heller når man er glad i noen, og man ønsker jo gjerne å fikse problemet. Men ikke så lett når man føler at man står fast. 

Håper du får noen gode råd🙂 

Anonymkode: 63028...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette her er akkurat som meg og samboer. Kunne skrevet hele teksten fra start til slutt likt. 

Det hjelper deg ingenting at jeg skriver det. Men vil bare si at jeg firdtor utrolig godt hvordan du har det. Det er ikke lett å bare gå heller når man er glad i noen, og man ønsker jo gjerne å fikse problemet. Men ikke så lett når man føler at man står fast. 

Håper du får noen gode råd🙂 

Anonymkode: 63028...613

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Minner meg om eksen som jeg også var sammen med i 6 år. Ville gjerne ha sex men ikke prate. Merkelig nok klagde han over det da det var slutt, at vi ikke hadde snakka nok om viktige ting, men jeg opplevde jo at han bremsa. 

Ønsket eventuelt nye kjærester lykke til. For jeg vet at jeg var tålmodig med ham. 

Anonymkode: 5c925...eff

Takk for at dere deler! Selv om jeg ikke unner noen å ha det slik, er det jo fint at noen ihvertfall forstår problemet

Anonymkode: 0f327...49d