Hvorfor er det så galt å spørre hvor noen er fra?

[AnonymBruker]

Det er mange som reagerer på at folk spør hvor noen er fra, men hvorfor er det så ille?

Nå avhenger dette hvem som spør, men jeg har da mange ganger blitt spurt av nye kolleger, bekjentskap etc. hvor jeg er fra. Jeg har en uren dialekt - og det legges merke til. 

Mange med annet utseende en norsk, liker sjelden å bli spurt hvor de er fra. Her tenker ikke-norsk som asiatisk, afrikansk, sør-amerikansk osv. Noen er adopterte, andre født i Norge, men med foreldre eller besteforeldre fra et annet land. Noen er stolte over kulturen sin, andre bryr seg ikke. Mange svarer derfor at de er norske. Er det norsk, så er det jo norske. 

Jeg er opptatt av kultur, og finner det veldig interessant å snakke med personer som har andre kulturer, enten det er fra foreldre, besteforeldre eller gjennom biologiske foreldre (etter adopsjon). Hvis det faller seg naturlig, så spør jeg. De aller fleste gangene sier de selv hvor de har sin opprinnelse. Har et par ganger opplevd at de svarer Norge, og det blir med det. Da har jeg ikke følt det har vært riktig å spørre hvor de egentlig kommer fra, for da ønsker de kanskje ikke snakke om sin kultur.

Men hvor går grensen? 

Kan man spørre hvor noen er fra? Skal en stoppe med det spørsmålet?

Jeg kjenner en person som er adoptert fra et annet land enn Norge. Personen har ikke et typisk norsk utseende. Hun er gift med en person som er fra et annet land. Barna deres har da også et utseende som ikke er typisk norsk. Hun kom til Norge veldig ung, så hun snakker flytende perfekt norsk. Hun er svært opptatt av å ikke snakke om hvor hun er fra. Hun svarer alltid at hun er fra Norge. Hun liker ikke at noen spør hvor hun egentlig er fra eller hvor hun har sin opprinnelse. Da svarer hun at hun har norske foreldre. Familien kler seg i kulturen hennes sine klær, så hun liker å ivareta både hennes og partnerens kultur. Det dukker jevnlig opp personer som lurer på hvor hennes kultur er, men hun blir ganske irritert når noen spør. 

Jeg er enig. Hun er norsk, ingen tvil om det. Barna er også norske. Men er det så galt å lure på hvor noen er fra pga. utseende, på samme måte som noen lurer på hvor noen er fra pga. dialekt? 

Anonymkode: 9db36...e0a

[AnonymBruker]

Når man er født og oppvokst her, ikke har noe forhold til hjemlandet så er jeg ikke fra noen andre steder enn Norge. Derfor er det slitsomt å svare på det spørsmålet for ørtende gang. 

Anonymkode: afc06...bd2

[AnonymBruker]

Fordi det insinuerer at du ikke ser på den du spør på som norsk. 

Anonymkode: da053...5fe

[AnonymBruker]

Fordi folk er alt for nærtagene. 

Anonymkode: 5963d...1ae

[AnonymBruker]

Jeg synes hun burde forstå at folk blir nysgjerrig når hun går i klær fra sin andre kultur. Folk spør ikke for å fornærme.

Anonymkode: c925e...707

[AnonymBruker]

Det er fordi for deg er det bare et enkelt spørsmål. Men man føler veldig på å ikke passe inn når man blir spurt hver dag, opp til flere ganger om dagen hvor man er fra. Og det er veldig mange som ikke tar Norge for et svar, og da blir det fort ubehagelig. 

Anonymkode: f17ad...bc2

[AnonymBruker]

Ser ikke helt problemet? Om man ser at man ikke er norsk, kan man ikke svare at fks. mine foreldre er fra italia, men jeg er født og oppvokst i norge. Er det så innmari vanskeli?

Anonymkode: b7151...eee

[Helgeline]

Det kommer vel litt an på hvordan spørsmålet stilles, tenker jeg. 

Men når venninna di går kledd i tradisjonelle klær, er det bare teit av henne å bli fornærmet over et sånt spørsmål. Mener jeg. 

[AnonymBruker]

Tenker det kommer an på hva intensjonen bak spørsmålet er. Hvor folk er fra kan være mange steder avhengig av hva man mener med "fra". Er det der familien er fra, der man ble født, det stedet man vokste opp, stedet man føler en tilhørighet eller noe annet? Hvis det man lurer på er "hvorfor er du ikke hvit", er det noe mange ikke setter pris på. Jeg er selv utenlandsk, men er hvit og høres veldig norsk ut for alle som ikke snakker samme dialekt som meg. Jeg får aldri spørsmål om hvor jeg er fra. 

Samtidig er det ikke mulig å være "fargeblind" på folk og man forstår ofte når folk ikke er norske, men det går an å være litt mer reflektert i hvordan man spør folk hvor de er fra. Det er et multifasettert spørsmål med mange svar for mange folk, men det finnes knapt folk som ikke liker å fortelle om steder som har påvirket de som person. Tror det handler mye om hvordan man spør. 

Anonymkode: 55fc3...c45

[Uni]

Har aldri merka noe problemer med dette. Hvis en person snakker flytende norsk så kan jeg spørre hvor foreldrene er fra. Hvis norsken ikke er flytende så kan jeg spørre hvor vedkommende har bodd tidligere. 

[AnonymBruker]

Litt av problemet er vel oppfølgningsspørsmålet "men hvor er du egentlig i fra?" når vedkommende svarer Norge. 

 

Anonymkode: 75fc5...f17

[AnonymBruker]

Født og oppvokst i Norge, men blir uansett spurt om hvor er jeg er fra og det er fordi jeg ikke ser «norsk» (har en mor fra utlandet).

Det er helt greit og blir ikke sur! Forteller bare at jeg har en mor fra utlandet. Hvorfor skal man bli sur? 😊 

Anonymkode: 9ac9a...f15

[AnonymBruker]

Gjør meg ingenting at folk spør! Svarer da hvor foreldrene mine er fra. Men jeg anser de som ikke starter første samtalen med å spørre meg om det som litt mer oppegående enn de som gjør det av en eller annen grunn.

Anonymkode: b51f3...103

[AnonymBruker]

«Hvor er du fra» er jo omtrent det første hvite nordmenn spør hverandre om, så hvis vi ikke kan spørre ikke-hvite om det samme så må vi jo aktivt forskjellsbehandle dem.

Er det ikke uansett bare fint å være nysgjerrig på folk man møter?

Anonymkode: bfe2a...941