Har pasientens pårørende betydning for hjelpen hn får?

[Pipaluk]

Jeg hørte et skrekkeksempel på dette. Dette har vært under pandemien, men det kan sikkert skje utenom også

Det var en helsearbeider som fortalte at på sykehjemmet hun jobbet, så valgte de å ikke få en pasient opp av senga en morgen, fordi han ikke hadde pårørende som kunne klage. Så han var den eneste som ble liggende i senga!
 

Gjøres det slike vurderinger i helsevesenet?  Er det sånn at de prioriterer de pasientene som har (oppegående) pårørende, og som faktisk kan klage på dårlig service og hjelp? 

[Muskath]

Jeg tror ikke det er vanlig med sånne prioriteringer som du gir eksempel på. Men pårørende kan nok være med å presse og mase for å oppnå noe de ønsker. Men har, som sagt, aldri hørt at noen gir blaffen i en beboer/pasient fordi vedkommende ikke har noen som passer på. 

[AnonymBruker]

Pårørende som maser og er «plagsomme» fører definitivt til bedre behandling dessverre. Jeg har sett med egne øyne hvordan mennesker som trenger det minst får mest nettopp fordi de har pårørende som skriker høyt.
 

De som kanskje hadde trengt det mest men som ikke har pårørende får minst. Jeg prøvde å endre det og kranglet heller med storforlangende pårørende som ba om urimelig mye. Det er lettere å føye seg etter masete pårørende enn å si «sorry. Denne pasienten trenger faktisk ikke dette». Jeg måtte gi opp.

Anonymkode: 991b6...92d

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (10 minutter siden):

Gjøres det slike vurderinger i helsevesenet?  Er det sånn at de prioriterer de pasientene som har (oppegående) pårørende, og som faktisk kan klage på dårlig service og hjelp? 

Ja, det forekommer dessverre. Kvalmt, men sant. 

Anonymkode: 0f0d3...cbf

[AnonymBruker]

Sånne vurderinger ble gjort daglig der jeg jobbet. Vi hadde ikke en sjanse i havet til å rekke å få opp alle brukerne før lenge etter frokost, og de som hadde pårørende som enten skulle ta de med ut på gåtur eller lignende eller som enten kom for å puste oss i ryggen eller som lagde et helvet hele resten av dagen hvis deres pårørende ikke var ferdig stelt i tide (og dermed hindret oss i å gjøre jobben vår resten av dagen også) ble alltid prioritert. Det burde ikke vært sånn, men det måtte også bli sånn. Den virkelige feilen lå i at systemet og bemanningen var laget slik at noen måtte nedprioriteres kraftig, og det er sjeldent eller aldri de ansatte på gulvet sitt ansvar. 

Anonymkode: 80f05...363

[AnonymBruker]

Ikke vært med på det folk beskriver over. Tvert imot er det slik at der pårørende oppfører seg som et helvete så er det ingen som orker å gjøre mer for pasienten enn absolutt nødvendig. 

Anonymkode: b24f9...d47

[AnonymBruker]

Uavhengig av pårørende er jo helsearbeidere genuint opptatte av å forsøke å sikre pasienter/brukere god livskvalitet og helse. Det kan være andre grunner for at pasienten ikke kommer opp fra senga, f.eks. økt trettbarhet/fatigue eller andre årsaker. 

Dessverre er flere institusjoner underbemannet, men syns likevel den enkelte pasient/bruker burde få komme opp i stol/rullestol dersom personen ønsker det. 

Likevel er det nok slik at pårørende som er "på" medfører at den enkelte pasienten blir ekstra fulgt opp.

Anonymkode: c16be...32e

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (23 minutter siden):

Jeg hørte et skrekkeksempel på dette. Dette har vært under pandemien, men det kan sikkert skje utenom også

Det var en helsearbeider som fortalte at på sykehjemmet hun jobbet, så valgte de å ikke få en pasient opp av senga en morgen, fordi han ikke hadde pårørende som kunne klage. Så han var den eneste som ble liggende i senga!
 

Gjøres det slike vurderinger i helsevesenet?  Er det sånn at de prioriterer de pasientene som har (oppegående) pårørende, og som faktisk kan klage på dårlig service og hjelp? 

Ja, det stemmer. Systemet er slik. Penger, makt og det å kunne snakke for seg selv eller pasienten - kan utgjøre hvor god behandling og service som gis til pasienten. 

For de svake i samfunnet, skaper det et enormt skille - da de ikke klarer å stille opp for seg selv. Synd, men sant.

Jeg lærte om dette på et masteremne.

Min erfaring:

De gangene jeg har ringt og mast om behandling på sykehus, har jeg flere ganger blitt flyttet fram i køen. Samme med når jeg har klaget til flere instanser, så har jeg alltid fått innvilget klagen - da de ser hvor ressurssterk jeg er og min framstillingsevne.

Anonymkode: 62f42...8ca

[AnonymBruker]

Ressurssterke får mer hjelp enn andre. Også i helsevesenet. 

Anonymkode: 96827...0e5

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke vært med på det folk beskriver over. Tvert imot er det slik at der pårørende oppfører seg som et helvete så er det ingen som orker å gjøre mer for pasienten enn absolutt nødvendig. 

Anonymkode: b24f9...d47

Jeg har også vært på steder hvor pårørende har oppført seg som et helvete. Så lenge ikke pårørende kan ta jobben på noe, så er det til å leve med. 

Det blir annerledes når man selv vet at det man ikke kan tilby er lovbrudd. Og har pårørende så mye innflytelse at hn kan ta saken til media, så må en være veldig obs på det.  Så å ha pårørende som selv er overleger, advokater, journalister og politikere, kan få det til å skjelve i buksen på mange. 

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det stemmer. Systemet er slik. Penger, makt og det å kunne snakke for seg selv eller pasienten - kan utgjøre hvor god behandling og service som gis til pasienten. 

For de svake i samfunnet, skaper det et enormt skille - da de ikke klarer å stille opp for seg selv. Synd, men sant.

Jeg lærte om dette på et masteremne.

Min erfaring:

De gangene jeg har ringt og mast om behandling på sykehus, har jeg flere ganger blitt flyttet fram i køen. Samme med når jeg har klaget til flere instanser, så har jeg alltid fått innvilget klagen - da de ser hvor ressurssterk jeg er og min framstillingsevne.

Anonymkode: 62f42...8ca

Om man selv ikke roper høyt nok, så er advokat noe som gjør at man kommer frem i systemet. Det blir jo som å ha innflytelsesrike pårørende med mye penger

[AnonymBruker]

Er ganske  vanlig. Jeg jobber i psykiatri nå ( men har erfaring fra sykehjem og omsorgsboliger), og ser stadige eksempler på at de som har pårørende til å kjempe for dem får bedre og mer langvarig behandling en de som er uten pårørende.

Anonymkode: 14b6a...cde

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er ganske  vanlig. Jeg jobber i psykiatri nå ( men har erfaring fra sykehjem og omsorgsboliger), og ser stadige eksempler på at de som har pårørende til å kjempe for dem får bedre og mer langvarig behandling en de som er uten pårørende.

Anonymkode: 14b6a...cde

Frykter dere at pårørende kan lage mye problemer om dere ikke strekker til for beboer?

[AnonymBruker]

Min svigermor bor fremdeles hjemme, men trenger en del hjelp siden hun er 94 år og helsa skranter. Hun krever seg liksom ikke selv, så min mann ringer hjemmesykepleietjenesten for å få økt bistanden i hjemmet. Vil understreke at HAN ALDRI er ufin på noen måte, det handler mer om å diskutere løsninger og beskrive nyoppståtte problemer/observasjoner vi gjør om hva som ikke funker. 

Han har også satt krav om at før hun ble skrevet ut fra sykehus etter et hjerneslag skulle det være på plass en ordning med besøk av hjemmesykepleie tre ganger pr dag. Vi bor 30 mil unna og kan ikke stikke innom daglig. Alternativt måtte kommunen funnet sykehjemsplass til henne, og det er jo dyrere.

Så jeg tenker at pga sin sønn og hans krav har hun fått bedre helsetjenester enn om han ikke hadde stått på for henne. Men det går mye på at hun er forsiktig og ikke skal være til bry. 

Anonymkode: 81157...54e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min svigermor bor fremdeles hjemme, men trenger en del hjelp siden hun er 94 år og helsa skranter. Hun krever seg liksom ikke selv, så min mann ringer hjemmesykepleietjenesten for å få økt bistanden i hjemmet. Vil understreke at HAN ALDRI er ufin på noen måte, det handler mer om å diskutere løsninger og beskrive nyoppståtte problemer/observasjoner vi gjør om hva som ikke funker. 

Han har også satt krav om at før hun ble skrevet ut fra sykehus etter et hjerneslag skulle det være på plass en ordning med besøk av hjemmesykepleie tre ganger pr dag. Vi bor 30 mil unna og kan ikke stikke innom daglig. Alternativt måtte kommunen funnet sykehjemsplass til henne, og det er jo dyrere.

Så jeg tenker at pga sin sønn og hans krav har hun fått bedre helsetjenester enn om han ikke hadde stått på for henne. Men det går mye på at hun er forsiktig og ikke skal være til bry. 

Anonymkode: 81157...54e

Men dette er jo helt normalt samarbeid slik jeg ser det. Med pårørende som skaper helvete så mener jeg de som roper og skriker at mor skal ha hjelpt NÅ! selv om de ser at du står opptatt med noen andre, at mor skal ha røntgen NÅ! ellers så skal de skrive klage så jeg får tøbbel (selv om jeg ikke kan påvirke den timen i det hele tatt), de som krever enerom når de knapt eksisterer for andre enn døende og smittsomme på sykehus, de som forlanger det ene og andre som er helt urealistisk å få til, de som har med filmkamera for å dokumentere hvordan matbrettet plasseres foran mor eller hvilke piller som kommer i glasset eller hvordan man legger inn venenanyle, de som ringer og skjeller meg ut fordi deres krav om sykehjemsplass på sykehjem A ikke ble innvilget da mor kom på sykehjem B (kan ikke påvirke dette heller) ect. At pårørende etterspør en plan før utskrivelse er da helt greit og null problem. 

Anonymkode: b24f9...d47

[AnonymBruker]

Ja! Trist men sant 😓

Anonymkode: 44b77...85f