Nå har barnet mitt møtt «stemora» for første gang og det knuser meg💔

[AnonymBruker]

Hei, jeg ønsker bare å få noen tanker ut og kanskje noen oppmuntrende ord tilbake... 

Jeg og eksen gikk fra hverandre for ett og et halvt år siden. Han fant seg en ny etter et halvt år, og har styrt med henne til dags dato... Vi ble enige om å si ifra til hverandre når barnet fikk møte partner, og jeg fikk melding forrige uke om at ungen har møtt henne... Gikk inn i en marerittsuke og grua meg til hun skulle komme til meg, i tilfelle hun nevnte noe. Og det gjorde hun såklart, de hadde kosa seg fælt og hun likte kjæresten til pappa såååå masse, var ikke måte på hvor grei hun er. 
 

Hvordan skal jeg takle dette! Prøver mitt beste å gi positive vibes når hun snakker om henne, men jeg tror det er lett å gjennomskue meg... Er redd for å bli mindre likt enn hun nye. Det knuser meg så inderlig mye, og jeg vet det er barnslig men er enda såret av å bli forlatt, for så at han skal bli sammen med ei som er 10 år yngre. Stalker henne hver dag og er redd det plutselig dukker opp noe innhold med dattera MI.  Prøver å være den voksne, men jeg får det virkelig ikke til 😔 Jeg er enda singel og litt bitter. Barnet er 8.  Hva kan jeg gjøre? Hvordan var det for deg? Når gikk det over???

Anonymkode: 33121...693

[AnonymBruker]

Du er moren, vil alltid være moren. Ingen kan ta din plass. Aldri🌸

Anonymkode: 22a8a...345

[AnonymBruker]

1. Slutt å stalke. 

2. At hun er yngre en deg betyr ingenting. 

3. Du vil alltid være mamma. Uansett hvor kul hun er, så er det du som er mamma. 

Min datter har en stemor som er yngre en meg, kulere en meg og har masse energi. Datteren min elsker henne, men hun vil aldri ta min plass som mor. Jeg er glad de har et så godt forhold. Hun er heldig som har så mange fine omsorgspersoner rundt seg. 

Anonymkode: b0d2a...8e1

[AnonymBruker]

Du vil alltid være mamma, uansett hva som skjer. ❤ Ikke tenk tanker som at barnet kommer til å like henne mer. 

Men jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. ❤

Anonymkode: 897f9...354

[AnonymBruker]

En mamma er uerstattelig. ❤ Jeg forstår så godt at dette er vondt for deg, men du må ikke glemme at du er mamma'n, og den plassen er det ingen som kan ta. ❤

Anonymkode: 897f9...354

[AnonymBruker]

Du er mamma, din posisjon er ikke truet. 

Jeg vet det er vanskelig å være romslig her, men at de har et godt forhold er jo kjempebra og over all forventning. Tenk deg motsatt til felle, der datteren din hadde gruet seg til å dra til far fordi han hadde ny kjæreste...ditt ego til side, så hadde jo det objektivt vært mye verre.

Anonymkode: bd925...b23

[AnonymBruker]

Først og fremst: du er mamma, og vil alltid være mamma. Ingen kan ta din plass. Jeg er stemor og bor sammen med stebarn, men fortsatt kan jeg ikke fylle den plassen mor skal ha. Det er et helt spesielt bånd der. Men en ekstra voksenperson som bryr seg om barnet ditt, kan være veldig positivt for henne.

Deretter, prøv å ikke la dette ta for stor plass. Slutt å stalke henne, ikke tenk på henne. Fyll livet med dine ting, venner og familie, og hjelp deg selv til å gå videre, heller enn å bli den bitre eksen. Det gagner både deg og din datter.

Anonymkode: 7906e...44b

[Festlig]

For det første så bør du prøve å sette deg inn i barnets situasjon . 
Hun har to foreldre som har skilt lag, og det har forandret hennes hverdag mye.
Hennes nærmeste og viktigste omsorgspersoner bor ikke sammen lenger , og det føles vel opprivende for et barn ? 
Når far har fått ny kjæreste (eller mor for den del) så er jo det et fremmedelement som barnet ofte ikke kan kontrollere eller velge å godta.  Barna må tilpasse seg det , og da er det veldig bra og positivt hvis barnet føler seg ivaretatt og at det er en gjensidig kjemi .

At et barn utrykker glede og lettelse over å ha bli kjent med en ny person som er kjæreste med mamma eller pappa , så er det et tegn på at barnet har empati , tillit og interesse nok til å godta en ny tilværelse . 
Det er jo bra og det gjør at de er i stand til å tilpasse seg .

Da er det de voksnes jobb å sørge for at de ikke misbruker barnas tillit med stadig nye partnere og uforutsigbarhet .

Du må bare prøve å være positiv og bite tenna sammen i en tid fremover til du blir vant til dette . 
Fars kjæreste er fullstendig klar over at det er du som er moren , og hun prøver vel bare å legge forholdene til rette for at din datter skal trives og føle seg trygg i hennes selskap ?

Skulle det dukke opp samarbeidsproblemer i fremtiden så tar du det med far eller FVK .

[AnonymBruker]

Du må skjerpe deg. 

Anonymkode: 1ae15...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må skjerpe deg. 

Anonymkode: 1ae15...0a1

Det må hun aldeles ikke. Innlegget til TS er svært sympatisk formulert. 

Anonymkode: 12f36...42c

[Gjest Kirsebæra]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må skjerpe deg. 

Anonymkode: 1ae15...0a1

Nei, det må ho ikke. Dette er sårt, og helt naturlig å måtte lufte ut. Dessuten lufter ho det på en ganske sunn måte. Ho sier ingen ting negativt om fars nye kjæreste. 

TS; du bør derimot prøve å tenke er positivt om deg selv, som flere sier så blir ikke du erstattet som mamma selvom far har ny kjæreste, og at hver 10 år yngre betyr ikke datteren din seg om. Dette kjenner bare du på. Men ikke la det gå utover det forholdet ny kjæreste og datteren din kan få. Det kan bli skikkelig bra! Men det fordrer bra samarbeid, og det mestrer dessverre ikke alle. Det kreves noe av alle 3. Og ja, datteren din vil merke om du misliker fars nye kjæreste, og det vil nok smitte over. Så prøv så godt du kan å ha en positiv innstilling, om alt logger til rette for det. 

[AnonymBruker]

Når jeg var 6 år fikk faren min seg ny kone. I starten synes jeg hun var så kul, hun kledde seg veldig ungt (og alt for utfordrende, men på den tiden synes jeg hun var flott) og var jo bare stemor annen hver helg, så hun ble liksom den kule som jeg fikk gjøre kjekke ting med. Det var nok ikke så gøy for mamma når jeg kom hjem søndag kveld og fortalte hvor fin og snill hun nye var, og lurte på hvorfor ikke mamma kunne være litt mer sånn. Men jo eldre jeg ble jo mer innså jeg jo hvem som virkelig var der for meg, hvem som ofret mest, hvem som gjorde lekser med meg, hvem som trøstet når jeg var lei, hvem som var med på skoleavslutninger og dugnader, hvem som kjørte og hentet, hvem som ryddet og reparerte, hvem som holdt meg i ørene når jeg trengte det og hvem som så meg for den jeg var.

Du kommer alltid til å være mammaen hennes og ingen kan erstatte det båndet dere har. I dag er jeg 28 år og når jeg har det vondt er det mamma jeg ringer, samme når jeg har noe kjekt å fortelle. Hun vet alt om meg, min far og stemor snakker jeg overfladisk med maks en gang i mnd. Jeg skjønner at dette er en tøff og vanskelig tid men prøv å husk at i hjertet til barnet ditt vil du alltid være mamma, ingen kan ta fra dere det ❤

Anonymkode: be3ca...8d3

[Gnellen]

Jeg er stemor. Mitt stebarn har en mamma som jeg tror alltid har vært litt redd for at barnet ikke skal synes hun er best. Tilsynelatende sliter dette barnet med dårlig samvittighet for mammaen sin. 

Jeg har all forståelse for at dette er vanskelig og sterke følelser involvert. Men jeg er nesten hundre prosent sikker på at dersom du lar barnet ditt ha det kjekt sammen med sin pappa og stemor - virkelig mener det liksom - så vil ditt barn ha noen enklere år forran seg.

Så må du også vite at hun aldri vil tenke at stemammaen erstatter deg. Det er bare veldig viktig at barnet ditt må få vokse opp med minst mulig dårlig samvittighet.

Vil barnet snakke om stemammaen- la henne for all del gjør det. Og ikke bare la henne snakke, vær også interessert. 

Jeg heier på deg. Det er vondt men å svelge kameler nå vil både du, og ikke minst ditt barn være tjent med på sikt.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

En mamma er uerstattelig. ❤ Jeg forstår så godt at dette er vondt for deg, men du må ikke glemme at du er mamma'n, og den plassen er det ingen som kan ta. ❤

Anonymkode: 897f9...354

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Først og fremst: du er mamma, og vil alltid være mamma. Ingen kan ta din plass. Jeg er stemor og bor sammen med stebarn, men fortsatt kan jeg ikke fylle den plassen mor skal ha. Det er et helt spesielt bånd der. Men en ekstra voksenperson som bryr seg om barnet ditt, kan være veldig positivt for henne.

Deretter, prøv å ikke la dette ta for stor plass. Slutt å stalke henne, ikke tenk på henne. Fyll livet med dine ting, venner og familie, og hjelp deg selv til å gå videre, heller enn å bli den bitre eksen. Det gagner både deg og din datter.

Anonymkode: 7906e...44b

 

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Du er mamma, din posisjon er ikke truet. 

Jeg vet det er vanskelig å være romslig her, men at de har et godt forhold er jo kjempebra og over all forventning. Tenk deg motsatt til felle, der datteren din hadde gruet seg til å dra til far fordi han hadde ny kjæreste...ditt ego til side, så hadde jo det objektivt vært mye verre.

Anonymkode: bd925...b23

Dette er galt! En mor som oppfører seg dårlig kan lett bli «erstattet» med fars nye kone som den viktigste kvinnen i barnas liv. Biologien kan selvsagt ingen gjøre noe med, men dersom man oppfører seg sånn at barna ikke trives, vil de etter hvert tiltrekkes fars kone om hun er bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Du må skjerpe deg. 

Anonymkode: 1ae15...0a1

Du må skjerpe deg! seriøst. Det er alltid en eller flere slike kommentarer i trådene her på KG... det er så teit. 

Hva får du ut av å skrive sånn til andre? det er ingenting annet en negativt OG lite konstruktivt. 

Anonymkode: 36bcb...2d0

[Gjest Smeltemann]

Bestandig spennende med nye bekjentskaper. Men barnet ditt kommer bestandig til å verdsette deg som mor.  Men skjønner at det kan bli mye snakk om denne dama.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (11 minutter siden):

 

 

Dette er galt! En mor som oppfører seg dårlig kan lett bli «erstattet» med fars nye kone som den viktigste kvinnen i barnas liv. Biologien kan selvsagt ingen gjøre noe med, men dersom man oppfører seg sånn at barna ikke trives, vil de etter hvert tiltrekkes fars kone om hun er bedre. 

Det du skriver nå er på ingen måte relevant som respons til TS. 

Anonymkode: 12f36...42c

[AnonymBruker]

Hun vil ikke ta din plass selv om hun er kjæresten til eksen din. Tenk at det er bra hun likte hun, ellers hadde det ikke vært så positivt for barnet ditt å vært hos faren sin. Men hun vil ikke tenke at hun tar din plass. Du vil alltid være mammaen hennes. Hun andre blir aldri det. Her må du prøve å tenke fornuftig og ikke bli sjalu og usikker på din posisjon. 

Anonymkode: cf197...27d

[AnonymBruker]

Hvordan er det sikkert at ingen kan ta plassen til mamma? En tid i tenårene kan vel stemor plutselig bli oppfattet som mye bedre enn mamma?

Anonymkode: 3d84d...313

[Ulrikke]

Alternativet er at hun ikke hadde likt henne, at stemor ikke var grei med henne, og allikevel skulle hun til pappa jevnlig. Er DET et bedre scenario?

Jeg er stemor til tre. Har vært det i 19 år, de er voksne nå, yngste var ikke fylt 2 da jeg ble kjent med dem. Hvis det var vanskelig for mor viste hun det aldri. Heldigvis! Jeg var jo oppegående nok til å skjønne at hun var usikker på hvem jeg var. Men hun har til dags dato aldri sagt noe negativt, aldri vist ungene noen skepsis, tvert i mot! Og jeg er evig takknemlig for det! Hun har garantert svelget kameler, det har jeg også - men sånn er det bare! Selv da jentungen satt trassig med klærne på hjemme hos mor og nektet å kle av seg fordi hun ventet på at JEG skulle komme og hjelpe henne sendte mor meg bilde av det - for å vise at jeg var satt pris på og tenkt på. 

Alt dette har gjort ting ufattelig mye enklere for ungene, og det er DE i fokus. La datteren din ha flere å være glad i! Da datteren min var liten var det ei venninne av meg som nesten "overtok" henne. Hun valgte henne i alle settinger, og jeg ble småsprø. Men det var MITT problem, ikke datteren min sitt. Og sånn er det hos deg også nå, TS... Hver gang du føler et stikk inni deg, spør deg selv om du heller vil at datteren din skal mistrives. Er svaret nei, så dytter du stikket bort. HVER gang. Først og fremst for din datters skyld!