Alle sier at barn er ekstremt krevende, men er det noen som ikke syns det er spesielt krevende?

[AnonymBruker]

Ja som tittelen sier. Noen som ikke syns at barn er veldig krevende og for det meste bare kjekt og noe som glir naturlig inn i livet? 
 

hva slags liv levde du før barn hvis du ikke syns det har vært så krevende?

Anonymkode: 160e9...9a5

[AnonymBruker]

Kjekt, naturlig og krevende på samme tid 😀

Anonymkode: fb23e...def

[AnonymBruker]

Syns egentlig barna er mest kos jeg. Ja det blir mer travelt, men jeg trives i grunn med det. Det som er krevende er å ivareta parforholdet. Det er liksom ikke tid nok i døgnet til å fokusere på hverandre mellom fulle jobber, tidsklemma, bleier og nattevåk.

Anonymkode: 4b398...c6c

[AnonymBruker]

Vi var 23 år da vi fikk første, og vi "rakk" liksom ikke å leve et liv med bare oss og være unge og "dumme" hvis du skjønner? Vi var unge og energiske, og ville oppleve verden sammen med barnet vårt. Han har vært så lett å ha med å gjøre fra første stund. Uansett så har alt blitt til mens dagene har gått. Da nummer to kom ble det litt mer logistikkgreier, men fremdeles null problem siden vi er gode på å samarbeide om hus og barn.

Anonymkode: 93685...0f9

[Alvario]

Synes absolutt at det å få fått barn er mindre krevende enn forventet. Man har selvsagt mindre alenetid, er mer aktiv og bruker mye penger på ting/aktiviteter rundt barna, men vi har aldri en dag angret på å få 4 barn.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er bortkastet å tenke så mye på at det er krevende i forkant. Barna blir en naturlig del av livet ditt, og jeg har ihvertfall aldri tenkt "åh dette var krevende, så krevende at jeg ikke skulle gjort det". 

Man blir sliten av og til såklart, men det føles 100% riktig og naturlig og ha dem der. Det kan ikke sammenlignes med noe annet som man tenker er krevende. 

Anonymkode: 145a1...ba0

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på om du har annen familie i nærheten eller ikke. Og da tenker jeg på om man har tilgang til barnevakt, støtte, sosialt samvær og hjelp i hverdagen. Har man ikke det, tror jeg hverdagen kan bli mye tyngre.

Vi er i sistnevnte kategori. Ingen av oss har mye familie her (jeg har kun en lillesøster 2 mil unna, men hun er mye opptatt), og begge har vært i 100% jobb hele veien m to barn. Jeg synes det har vært krevende. Aldri fri eller barnevakt. Alt besøk og sosialisering må avtales og planlegges i forkant.  Men man lærer seg selvfølgelig å leve livet slik også. 

Anonymkode: 8e503...60b

[AnonymBruker]

Og ja, vi har venner, men det blir aldri det samme som med nær familie. Venner har egne små barn, og man kan ikke forvente barnevakt av dem. 

Anonymkode: 8e503...60b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er krevende. 
 

men så er jeg ettbarnsmamma som ventet til jeg var nesten 40. Det er ingenting fra livet uten barn jeg savner. 

Anonymkode: a0bba...f4a

[Sermina]

Jeg synes det er krevene (vi har aldri noen avlastning eller barnevakt), men jeg føler mest av alt det er givende og en glede i livet. Det er jo verdens største klisje, men livet fikk en ekstra dimensjon etter vi fikk barn.

[AnonymBruker]

Syntes ikke det var krevende, men hadde et sosialt nettverk og familie i nærheten. Babytiden med amming og nattevåk derimot var noe for seg selv og var glad når den var over.

Anonymkode: dfd27...163

[AnonymBruker]

Takk for at du lagde denne tråden! Dette har jeg lurt på også😅 Er det sååå grusomt slitsomt og krevende å ha barn som alle sier? 
Er selv gravid nå, og må si jeg bekymrer meg litt. I følge andre som er foreldre høres det jo ut som om det tar mere på enn svartedauden å få barn. 
Men likevel så får jo folk flere barn. Så da kan det vel ikke være såå ille eller? Ikke vet jeg, men jeg håper ikke det hvert fall🙈

Anonymkode: a2fe5...368

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg var godt forberedt på hva som ventet meg og tror det har bidratt til at jeg har hatt realistiske følelser rundt det. Jeg har ikke opplevd det krevende. Ja, du mister alenetid, tid med venner, men livet får også en ny mening, spør du meg. En venninne av meg klager stadig på at det er krevende å være småbarnsmor. Hun unnskylder seg med at hun bare er åpen om hvordan det er. Jeg er i utgangspunktet for åpenhet, men i dette tilfelle tror jeg at venninna mi klager fordi hun ikke var innstilt på å gjøre den jobben som kreves. Hun trodde nok at hun skulle rekke alt hun gjorde før hun fikk barn; trene mye, gå til hudpleier, shoppe, ofte ute å spise osv. Klart da blir det overgang! 

Anonymkode: e8635...437

[AnonymBruker]

Baby-/småbarnstiden var ikke hektisk for meg. Rolig og friskt barn som var lett å oppdra. Men fra 6 år og utover, ble det veldig hektisk pga fotball 😀. Ble mye stress på ettermiddager for å rekke kamper langt unna etc. (Bor på landet). Var selvfølgelig glad for at han hadde en hobby, og det var trivelig sosialt og med cup'er i helger etc. Men slitsomt med 3 travle ettermiddager/kvelder i uka. Klager ikke altså, men må innrømme at jeg ikke misunte foreldre med 2 - 3 barn som skulle følges opp med hobbyer 😀

Anonymkode: 3d877...92e

[GammelKaktus]

Jeg er en av de som ikke synes det har vært krevende, men så har jeg vært heldig og, har jo ikke hatt noen utfordringer verken med barnet eller ting rundt så ting har på en måte gått av seg selv. Har jo ikke hatt en våkenatt med han, kan jo være at jeg får de når han er tenåring.  Har vært alenemamma egentlig fra starten, har lite familie men jeg lever jo egentlig som jeg gjorde før jeg fikk barn så barnevakt og slikt har jeg ikke hatt behov for. 😄 Med andre ord jeg liker å leve stille og rolig, sitte hjemme på kvelden med serier, bøker og gaming. Har et lite men stabilt nettverk så hvis noe skjer så har jeg noen. 

Husker når jeg gikk gravid så fikk jeg høre det ene etter det andre om hvor ille det kom til å kolikk og våkenetter, sykdom, utfordringer her og der. Jeg er jo og pessimistisk og/eller realistisk av natur så jeg forventet jo ikke at ting skulle gå på skinner så jeg var virkelig forberedt på alt, og så gikk ting så bra. Helt fantastisk.😁

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger, dem er nå snart 18 år. Dem var travel som små barn og baby stadiet. Men aldri krevende.

Nå som ungdom så har vi fått to flotte ungdom som jeg får stadig høre hvor flotte og greie dem er. Dem er veldig skoleflinke og trener fortsatt i idrettslag og fungerer veldig bra med venner.
Folk tror meg ikke når jeg sier dette, men dem krangler så å si aldri. 
Ikke har vi opplevd hyling, grining og klamring  med dørene.

Jeg har jobbet litt med barn som trenger ekstra oppfølging. Ingen barn er vanskelige sies det, men at dem har det vanskeligt. Men jeg syns til tider det kan være krevende å passe på dem. Igjen så ser jeg hvor enkelt og lett vi selv har hatt det med våres egne  barn

Anonymkode: d7ceb...f3f

[AnonymBruker]

Kommer litt an på barnet. Har to barn som er rolige, selvstendige, sov natta igjennom fra di var 2 mnd, hører på grensesetting når det trengs o.s.v. men den tredje(mellomste) har noen utfordringer som gjør ting litt mer krevende i enkelte situasjoner. 

Anonymkode: 6c52c...24c

[AnonymBruker]

Det jeg synes er krevende er å fungere med minimalt med søvn enda når barnet er 3 år. Nå viser det seg at det sannsynligvis er noe medisinsk til grunn for at mitt barn sover svært dårlig om natta, så håper det løser seg straks. De periodene vi har hatt innimellom med bra søvn har jeg ikke synes det vært krevende med barn.

Vårt barn er rolig og gjør som hun skal uten å trasse særlig, så lenge vi kommuniserer skikkelig med henne, så vi har vel et såkalt "enkelt" barn. Takk og lov, hadde vi hatt søvnmangel og en med sykt trass hadde jeg nok gått i en vegg. 

Anonymkode: 2c35b...077

[Gjest WhisperingWind]

Det er krevende i den forstand at jeg ikke kan gjøre som jeg vil når jeg vil som før jeg fikk barn... 🤪

[AnonymBruker]

Krevende i den forstand at hver alder krever sitt Lite søvn har vært verst her.. og tenåringstrass i form av kommentarer og forhandling.

Anonymkode: a5f66...f87