Når familieterapeuten forelsker seg i en annen...

[AnonymBruker]

Jeg velger å skrive hva jeg jobber som, fordi det er det som gjør dette ekstra vanskelig. 

Dag ut og dag inn sitter jeg og hører på par som er utro, som vil gå fra hverandre eller evt jobbe for å få ting til... De villeste ting kommer frem i slike samtaler. 

Jeg har et solid ekteskap gjennom tjue år nå. Vi har to fine barn og alt er på stell. 

Men jeg har lenge savnet anerkjennelse, sex og nærhet. Hun gir meg ikke dette lenger. Har selvsagt snakket om det og det er som om det ikke helt når inn.

Så har jeg dessverre møtt en som lytter til meg og gir meg oppmerksomhet i form av bekreftelser på alt fra personlighet til utseende. 

Og hun fremstår som en venn men jeg "innbiller meg" at det ligger mer bak. Jeg blir helt varm når hun snakker slik til meg og kjenner det er et så stort savn hos meg at jeg snart eksploderer. Hun er ei flott dame som har menn sirkulerende rundt henne. Og jeg, dumme meg, har begynt flørte litt med henne og holder på å forelske meg. 

Jeg skammer meg så at jeg har ikke ord. Jeg jobber med å verne forholdene der ute, i det minste hjelpe til, men hva gjør jeg selv? På vei til å rote det til i mitt eget. 

Har ikke vært fysisk utro altså. Men emosjonelt så det holder. Og enda vet jeg ikke om hun andre bare er en venn eller om hun og har fått følelser for meg.

Nå er det jeg som trenger råd fra erfarne kvinner og menn der ute.....?! 

Mann 51

Anonymkode: f76fb...b0c

[AnonymBruker]

Husk det er ingen følelser så kommer i mellom deg og henne og at hun gir deg det du savner, men en dag om du velger en ny dame kommer dagen der forelskelsen er over og hverdagen kommer i et nytt forhold også og nye følelser kommer i mellom dere og du vil nok garantert savne noe hos den nye eventuelle kjæresten også! Hvorfor ikke prøve forandre på deg selv, snakke med din kone og si til henne hva du savner istedenfor å dyrke nye følelser ved en annen dame?

Anonymkode: 3d826...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg velger å skrive hva jeg jobber som, fordi det er det som gjør dette ekstra vanskelig. 

Dag ut og dag inn sitter jeg og hører på par som er utro, som vil gå fra hverandre eller evt jobbe for å få ting til... De villeste ting kommer frem i slike samtaler. 

Jeg har et solid ekteskap gjennom tjue år nå. Vi har to fine barn og alt er på stell. 

Men jeg har lenge savnet anerkjennelse, sex og nærhet. Hun gir meg ikke dette lenger. Har selvsagt snakket om det og det er som om det ikke helt når inn.

Så har jeg dessverre møtt en som lytter til meg og gir meg oppmerksomhet i form av bekreftelser på alt fra personlighet til utseende. 

Og hun fremstår som en venn men jeg "innbiller meg" at det ligger mer bak. Jeg blir helt varm når hun snakker slik til meg og kjenner det er et så stort savn hos meg at jeg snart eksploderer. Hun er ei flott dame som har menn sirkulerende rundt henne. Og jeg, dumme meg, har begynt flørte litt med henne og holder på å forelske meg. 

Jeg skammer meg så at jeg har ikke ord. Jeg jobber med å verne forholdene der ute, i det minste hjelpe til, men hva gjør jeg selv? På vei til å rote det til i mitt eget. 

Har ikke vært fysisk utro altså. Men emosjonelt så det holder. Og enda vet jeg ikke om hun andre bare er en venn eller om hun og har fått følelser for meg.

Nå er det jeg som trenger råd fra erfarne kvinner og menn der ute.....?! 

Mann 51

Anonymkode: f76fb...b0c

Det er du som er familierådgiver, og det er du som står i situasjonen. Så du vet nok best selv hva du bør gjøre. 

Hvis savnet etter nærhet med din kone er stort nok til at du tenker at du ikke ønsker å være i dette ekteskapet mer, så er det kanskje sånn. Det går ann å prøve å prate om dette igjen, og si at du ikke klarer å leve i en sånn relasjon - at det må skje en endring. Hvis det er det du vil da. Igjen, her er det du som må finne ut hva det er du vil. 

Som du sikkert er klar over er det vanlig å forelske seg i andre uansett om man er i et parforhold eller ikke. Spørsmålet er om man ønsker å fortsette å jobbe med det forholdet man er i, uansett om det går opp og ned. 

Hvis det du ønsker er en bekreftelse på om denne nye kvinnen faktisk er romantisk interessert i deg før du tar noen avgjørelser ang. ekteskapet ditt, så får du ingen sympati fra meg. I mine øyne er det å vente med å gå ut av et forhold til man har fått bekreftet an noen står klar på andre siden ekstrekt feigt og egoistisk. 

Anonymkode: cfcfb...ff3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Husk det er ingen følelser så kommer i mellom deg og henne og at hun gir deg det du savner, men en dag om du velger en ny dame kommer dagen der forelskelsen er over og hverdagen kommer i et nytt forhold også og nye følelser kommer i mellom dere og du vil nok garantert savne noe hos den nye eventuelle kjæresten også! Hvorfor ikke prøve forandre på deg selv, snakke med din kone og si til henne hva du savner istedenfor å dyrke nye følelser ved en annen dame?

Anonymkode: 3d826...492

Ja det er et godt råd og helt i min bane. Slikt sier jeg til dem som kommer i samtale hos meg. Men hva når man har prøvd over tid og den andre dyrker seg selv og sine interesser og har svært lite interesse av nærhet og sex og i det hele tatt se meg?

Jeg hadde til og med to måneder der jeg ga et løfte til meg selv om å hver eneste dag gi henne full oppmerksomhet, jeg kom med gaver (hennes kjærlighetssorg) og tok henne med på turer, dater osv...gjorde en hel masse. Men vi er fortsatt stuck. Hun mener vi har det topp. 

Ja sier jeg. Som venner. 

Anonymkode: f76fb...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er du som er familierådgiver, og det er du som står i situasjonen. Så du vet nok best selv hva du bør gjøre. 

Hvis savnet etter nærhet med din kone er stort nok til at du tenker at du ikke ønsker å være i dette ekteskapet mer, så er det kanskje sånn. Det går ann å prøve å prate om dette igjen, og si at du ikke klarer å leve i en sånn relasjon - at det må skje en endring. Hvis det er det du vil da. Igjen, her er det du som må finne ut hva det er du vil. 

Som du sikkert er klar over er det vanlig å forelske seg i andre uansett om man er i et parforhold eller ikke. Spørsmålet er om man ønsker å fortsette å jobbe med det forholdet man er i, uansett om det går opp og ned. 

Hvis det du ønsker er en bekreftelse på om denne nye kvinnen faktisk er romantisk interessert i deg før du tar noen avgjørelser ang. ekteskapet ditt, så får du ingen sympati fra meg. I mine øyne er det å vente med å gå ut av et forhold til man har fått bekreftet an noen står klar på andre siden ekstrekt feigt og egoistisk. 

Anonymkode: cfcfb...ff3

Takker for godt svar. Ja jeg ønsker nok dessverre den bekreftelsen fra hun andre. Mulig fordi det hadde gjort meg godt. Ikke nødvendigvis mtp å avslutte et ekteskap. Det skal sabla mye til for min del. Det er barn, der er nye felles og det er kjærlighet... 

Vet hva jeg bør gjøre ja og har gjort det. Aldri noen gang flørtet slik med en annen. Jeg kan være flørtete men ikke som nå. Nå sier jeg rett ut at jeg tenker på henne når jeg ikke ser henne. Og det er jo å trekke det lenger enn uskyldig flørt. 

Det har gått opp og ned tjue år og vi har klart oss. Nå er jeg usikker. 

Derfor er det bare interessant om noen her har tanker jeg ikke har tenkt. 

Anonymkode: f76fb...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hva når man har prøvd over tid og den andre dyrker seg selv og sine interesser og har svært lite interesse av nærhet og sex og i det hele tatt se meg?

Ja, hva da?

Hva sier du til klientene dine når de forteller dette? 

Anonymkode: dab2e...300

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er et godt råd og helt i min bane. Slikt sier jeg til dem som kommer i samtale hos meg. Men hva når man har prøvd over tid og den andre dyrker seg selv og sine interesser og har svært lite interesse av nærhet og sex og i det hele tatt se meg?

Jeg hadde til og med to måneder der jeg ga et løfte til meg selv om å hver eneste dag gi henne full oppmerksomhet, jeg kom med gaver (hennes kjærlighetssorg) og tok henne med på turer, dater osv...gjorde en hel masse. Men vi er fortsatt stuck. Hun mener vi har det topp. 

Ja sier jeg. Som venner. 

Anonymkode: f76fb...b0c

Det høres ut som at du må ta konsekvensen av det og sette en faktisk grense for deg selv. Nå blir du i er forhold som ikke er godt for deg, og roter på utsiden av det for å få det du mangler der. Kanskje må du i stedet for å peke på kona di og si at hun er problemet, være tydeligere på hva du selv ønsker og når det ikke blir oppfylt i det forholdet så er konsekvensen at du må ut av det forholdet.

[Oppgitt78]

Those who can’t do, teach...!?!

 

[AnonymBruker]

Oppgitt78 skrev (Akkurat nå):

Those who can’t do, teach...!?!

Og those who can’t teach, teach gym  

Anonymkode: dab2e...300

[AnonymBruker]

Du vet hva du må gjøre. Fortelle dette til din kone på en slik måte at hun forstår at hun må se deg i et nytt lys. For om hun ikke gjør det, så er hun ikke intr nok i å beholde deg.

Det er mest fair å fortelle partner om slike ting, så de har et valg - om å gjøre endringer, eller å la være.

Anonymkode: a48f9...2c0

[AnonymBruker]

Er det ikke et ordtak som heter "Skomakerens barn har de dårligste sko", som betyr at man glemmer å praktisere hjemme det man vet er det riktige på jobb?

Anonymkode: 0417e...568

[Supernova17]

Hvis du vil TS, kan du skrive meg privat. Jeg skjønner at du er i en vanskelig situasjon nå

[AnonymBruker]

Jeg er ikke familieterapeut, men er like fullt i en situasjon veldig lik din. Min første tanke var åpenhet. Vi er ikke flinke å snakke om følelser, noen av oss. Og jeg tror det har bidratt til å svekke den tosomheten et forhold bør ha. Dessverre hjalp det ikke mye å være totalt åpen siden hun ble forferdelig såret og lukket seg inne i frykt for hva som skulle skje med forholdet. Og når hun trakk seg unna meg på en sånn måte er det vanskelig for meg å bestemme meg for å satse... Så akkurat nå står vi kanskje enda lenger fra hverandre enn vi begynte.

Anonymkode: 8bab9...add

[Lunsjkvikk]

Hvilke råd hadde du gitt dersom et par kom inn til deg, og opplevde akkurat samme situasjon?

[AnonymBruker]

Vi er til syvende og sist bare mennesker, uavhengig av utdanning, jobb, bakgrunn og kultur. Ikke vær så hard med deg selv. 

Anonymkode: 98171...14d

[AnonymBruker]

Takker og bukker for alle råd og tanker. En av dere skriver litt klandrende at den som lærer bort, ikke vet hva som skal gjøres..Jo selvsagt "vet" jeg det, sånn etter boka. Og hadde jeg fått inn et par med denne utfordringen, som jeg ofte gjør, ville jeg selvsagt bedt dem først og fremst å kjenne etter om de virkelig ØNSKER å beholde forholdet sitt. Dersom svaret er ja, så er det en hel del grep å ta. Kommunikasjon og tid er alfa og omega, respekt for den andres følelser, prøve å møte hverandre på det som man lengter etter, inngå kompromiss, og prve finne tilbake til romantikken. Alt dette har jeg gjort med lite respons fra henne. Jeg er skikkelig i fare for å forelske meg nå og går på grensen av min egen moral hele tiden. Å skrive meldinger der jeg så og si sier, svært inndirekte, at jeg holder på å falle for hun vennen min, det er noe jeg aldri før kunne gjort. 

Kanskje blir vi fam.terapeuter litt slipt eller formet av alt det rare vi får inn. Kanskje er det ikke rart at på vårt kontor er mer enn 70% av oss skilt....

Så det er ikke slik at vi ikke kan og vet. Akkurat nå er jeg bare litt desperat og trenger at noen snakker til meg "utenfra" for jeg vet ikke hvem jeg ellers skal henvende meg til....kan ikke/tør ikke ta dette med en kollega, selv om jeg vurderer det. 

Jeg vet at hun andre ikke prøver ødelegge noe men hun er bare nydelig og fin, så,,,ja, der er jeg,,,

Anonymkode: f76fb...b0c

[AnonymBruker]

Du er egoistisk og du bryr deg ikke om din kone eller dine barn de gangene du tekster hun andre. Hardt, men sant. Jeg har selv vært utro (og lært at jeg aldri kommer til å synke så lavt igjen) og jeg vet at det er lett å la seg gi etter for den deilige bobla av en forelskelsesrus.

Er denne kvinnen noen som du må treffe eller se med jevne mellomrom? Har du mulighet til å kutte all kontakt med henne? For det ser jeg på som den absolutt eneste muligheten her. Med mindre du ønsker å gå fra din kone. Der har du de eneste to valgene som gjør at du kan være et alreit menneske mot de du er glad i. De tankene du tillater deg å fore nå, det er lavmål. Du kan bedre enn dette og vi heier på deg.

Anonymkode: 3b2cd...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet at hun andre ikke prøver ødelegge noe men hun er bare nydelig og fin, så,,,ja, der er jeg,,,

Så du vil at noen utenfra skal bryte inn og si noe. Jeg har noe å si; om idealiseringa di av den andre dama. Du skriver at hun hører på alt du har å si, hun er så nydelig og fin. Vel, slik er alle i begynnelsen når man er forelska. Du får nesten visualisere at hun har sine dårlige dager hun også, etter flere barn og 20 år sammen er hun neppe så interessert i å sitte og høre beundrende på alt du sier. Hun driter, piller buser og er sur om morran. Hun har garantert dårlige sider som kona di ikke har. Jeg tror du får begynne med å ta denne prinsessa ned fra pidestallen. Og så ser du på forholdet ditt, isolert sett. Vil du ikke være med kona di lenger så er det faktisk en helt ærlig sak. Men hvis årsaken til at du ser ned på kona di er at denne andre dama er så uendelig mye bedre, da er du fullstendig ut og kjøre og det vet du godt.

Anonymkode: d133c...2d9

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint å høre at du har forsøkt å snakke med konen din, og at du har forsøkt å gi gaver siden det er hennes kjærlighetssorg. Forstår at det kan være lett å forelske seg i noen andre når du mangler anerkjennelse (mest i form av lite nærhet og sex?).

Er vanskelig å gi råd når jeg ikke kjenner livssituasjonen deres, men kan forsøke å komme med forslag til noe dere kan reflektere over.

Som familieterspeut vet du dette, men jeg påpeker det likevel: Livet totalt påvirker oss og relasjonene våre. Hvordan vi har det i ift familie, venner, trivsel på arbeid, fysisk aktivitet, interesser, helsesituasjon (smerter, vitaminmangel, psykisk helse), bosituasjon og økonomi osv. Alle mennesker har behov for å oppleve mestring i hverdagen for å ha det bra med seg selv, og vi har behov for energipåfyll. Hvordan vi får dette energipåfyllet vil kunne variere. Noen får det gjennom deltakelse i kor, noen gjennom sport, andre gjennom gode samtaler på kafe med venner osv.

Dersom dere generelt har hatt et stabilt og godt ekteskap med få konflikter, kan det kanskje tenkes at lite mestring og energipåfyll gjør den andre mindre mottakelig for å ha overskudd og interesse av bruke tiden på sex med partneren sin. Så det å kartlegge litt for seg selv, hvorvidt du har det bra på ulike livsområder og hva du kan gjøre for å få det bedre, vil kunne påvirke din væremåte som kanskje kan føre til endring i relasjonen til konen din. Ideelt sett burde konen din gjort det samme, men det er ikke sikkert hun er mottakelig for det. 

Du kan uansett vise interesse for jobben og fritiden hennes, spør hvordan det går. Du kan også invitere til å de på gamle bilder sammen, forsøke å mimre om det er noen aktiviteter eller turer eller perioder i livet hvor dere hadde det ekstra bra. Hva gjorde dere da?

Når det kommer til sex som du savner kan det kanskje være lurt å ikke snakke for mye om det til å begynne med. Det kan skape en prestasjonsangst hos konen din og oppleves som mas. Å vise kjærlighet og ømhet i ulike former (kjærlighetsspråk), er en god start. Hvis dere f.eks liker å kle dere fint og gå ut å spise, gå på teater osv og dere ikke har gjort det på lenge, kan slike fine opplevelser gjøre at dere både pynter dere for hverandre og dermed seg hverandre i et bedre lys, i tillegg til at dere vil få en felles opplevelse og kunne snakke om. Vet det er litt vanskelig pga covid-19, men finnes alltid muligheter, og så en god middag hjemme og litt dans til musikk hvis det er noe dere liker?

Du kan også invitere inn til en diskusjon om det er noe som du gjør som irriterer henne, uten forventning om at hun skal tåle å høre "konstruktiv kritikk" tilbake. Eventuelt om du tør, spør en god venn om hvordan du kanskje kan oppfattes av andre, noe du kan gjøre annerledes? Du har sikkert en utfordrende jobb, hende det ofte du tar med jobben hjem? Blir det mye "klaging" rundt middagsbordet, er dere flinke til å le sammen i hverdagen? 

Ellers: Trenger du en tur til frisøren, lenge siden du kjøpte nye klær? Er du flink å hjelpe til med husarbeid (noe som mange krangler om). Er du tilgjengelig for konen din om hun har en dårlig dag, lytter du? Kan du f.eks tilby massasje uten å forsøke på at det skal gå over til sex? 

Ble mange forslag her🙈 Er deg eventuelt mulig for dere å gå til en privatterapeut noen timer i forsøk på å finne mere tilbake til hverandre?

Anonymkode: bbe3d...b0a

[Gjest supernova_87]

Siden du er familieterapeut vet du at dette handler ikke om hva hun nye gir deg, at hun er spesiell osv, men det handler om det du sier du mangler i forholdet. Det er der du må jobbe. En liten forelskelse er helt okei, problemet er at ditt eget forhold går dårlig og ikke blir vannet av deg og din kone. 

Få kona med i terapi. Om hun ikke kan jobbe for å gi deg anerkjennelse og nærhet så må du ta ansvar for deg selv og avslutte forholdet. Og da kan du utforske ting med hun andre, hvis du vil.