Hvordan vet man når det er på tide å kaste inn håndkleet?

[AnonymBruker]

Det sies at den stabile, langvarige kjærligheten bygger man. Den er et bevisst valg som krever arbeid.

Men hvor mye arbeid skal det behøves? Hvor mange runder på familievernkontoret? Hvor mange dager nesten uten kommunikasjon på grunn av isfronter?

Når gir man opp for lett, og når er det fundamentale problemer i ekteskapet? Når er det 7-årskløen? Når er det midtlivskrisa?

Jeg er med vilje vag på konkrete ting i mitt ekteskap (med ett barn i grunnskolealder), for jeg vil heller høre hvor grensa går for andre.

Anonymkode: 0c715...ced

[AnonymBruker]

Ser ut som du allerede vet svaret. Spiller ingen rolle hva andre mener. Du har bare ett liv, hvordan du vil leve det er opp til deg. 

Anonymkode: 51e37...2b1

[Eneri]

For min del var det etter å ha opplevd gang på gang at når jeg ville snakke om seriøse ting så strøk mannen på dør i raseri, eller tok opp tlf og begynte å spille, så meg ikke i øynene. Prøvde på alle måter jeg visste om å få ham på banen med å diskutere det som ikke fungerte mellom oss. Etter tre år der ting etter mitt syn hanglet kraftig, ga jeg opp og ba om separasjon. DA ville han vi skulle dra til Familievernkontoret og løse ting! Vi var der to ganger, men det er fordi vi har barn. For min del var det bare 'too little, too late'. 

Jeg var så såret, sliten og trist fordi han ikke hadde tatt meg på alvor på de tre årene. Han påsto det kom som et sjokk at jeg "plutselig' ville bryte. Da ble jeg rasende altså. Tilslutt innrømte han at han hadde merket vi slet det siste året (mens jeg mente tre år), og at han hadde sittet på gjerdet og venter til det vanskelige skulle gå over av seg selv..   Imens holdt jeg på å gå helt i stykker. Satt i kjellertrappa å gråt mens middagen kokte, så barna ikke skulle se meg.

Så jeg tenker at hvis man holder på å gå under selv, man føler at den andre parten ikke gjør noe innsats for å verken anerkjenne eller løse problemene, da må man bare kaste inn håndkleet.

Hadde ting vært tatt tak i fra min eksmanns side tidligere enn etter tre års fortvilelse, så hadde jeg gitt det mer tid og prøvd  familieterapi lengre. Bare han hadde vist en vilje så hadde jeg taklet at ikke alt gikk på skinner fort.