Normalt å overlate barn med spesielle behov til ny vikar?

[AnonymBruker]

Jobber som vikar på sfo nå som jeg er permittert og jeg føler jeg blir kastet ut i altfor mye ansvar? Får beskjed om å være rundt et barn med ekstra utfordringer og spesielle behov som barnet skal øve på men det fører jo ofte bare til ekstra mye utmattelse og fortvilelse for meg for jeg har ikke pedagogisk bakgrunn og kjenner ikke barnet, og mer utagering og nekting fra barnet sin side.

Og jeg skjønner jo at barnet ikke er så veldig interessert i å øve med meg, jeg er jo helt ny og ukjent for barnet og fremstår jo helt sikkert som usikker siden jeg er uerfaren. 

Dette kan jo ikke være normalt? Hvorfor blir dette min jobb når jeg ikke er fast ansatt?

Anonymkode: d226e...e73

[AnonymBruker]

Hos oss er det slik at det er en fast av oss ansatt på barn med spesielle behov, og hvis den ansatte er syk og vi får vikar, så blir dette barnet vikaren sin ansvar. Tenker det er logisk da du som vikar skal utføre jobben til den som er borte ikke at vi som er igjen skal gjøre dobbel jobb. Dessuten så er det (hos oss hvertfall) slik at vi andre ansatte heller ikke har noe særlig godt forhold til barnet med ekstra behov, siden det er "barnet til" en fast av oss ansatt og vi derfor ikke kjenner det sort bedre enn en vikar ville gjort. 

Anonymkode: 359ae...5ad

[AnonymBruker]

Burde vært som i Finland. Der skal alle som jobber med barn, med særskilte behov, ha spes.ped og helst master. I Norge er det ofte ufaglærte assistenter og vikarer. Skammeligt! 

Anonymkode: 4915a...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Burde vært som i Finland. Der skal alle som jobber med barn, med særskilte behov, ha spes.ped og helst master. I Norge er det ofte ufaglærte assistenter og vikarer. Skammeligt! 

Anonymkode: 4915a...5c2

Det er det budsjettet strekker til. Er mange barn som trenger hjelp, men som ikke får det fordi pengene ikke strekker til. Da tenker jeg at alt er bedre enn ingenting

Anonymkode: f865d...52a

[sommermor]

Her kommer det jo helt an på hvilke spesielle behov barnet har. Spesielle behov rommer jo mye forskjellig. Men som mor til et barn med spesielle behov foretrekker jeg at dere som skal jobbe med barnet, er engasjerte og vil gjøre en best mulig jobb med henne.

Nå er det jo også noen barn som er ekstra var for rutinebrudd og nye ansatte, og det bør respekteres så langt det går. Mye frustrasjon og utagering tenker jeg kan komme av at barnet ikke er forberedt skikkelig på at den fast ansatte er vekke og at det kommer en vikar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2021 den 13.04):

Hos oss er det slik at det er en fast av oss ansatt på barn med spesielle behov, og hvis den ansatte er syk og vi får vikar, så blir dette barnet vikaren sin ansvar. Tenker det er logisk da du som vikar skal utføre jobben til den som er borte ikke at vi som er igjen skal gjøre dobbel jobb. Dessuten så er det (hos oss hvertfall) slik at vi andre ansatte heller ikke har noe særlig godt forhold til barnet med ekstra behov, siden det er "barnet til" en fast av oss ansatt og vi derfor ikke kjenner det sort bedre enn en vikar ville gjort. 

Anonymkode: 359ae...5ad

Man gir ikke ansvaret for et barn med spesielle behov til en vikar, da gir man den vikaren ansvaret for resten av gruppa så tar et menneske som er fast ansatt ansvaret for denne utfordringen fordi et barn med spesielle behov er ofte var for ukjente og trenger utrolig mye for å bli trygg og å gjøre det på denne måten er så ekstremt ekstremt ekstremt uprofesjonelt og råttent ungen.

Anonymkode: d9397...820

[AnonymBruker]

råttent mot ungen.

Hilsen mor til et barn med spesielle behov

Anonymkode: d9397...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man gir ikke ansvaret for et barn med spesielle behov til en vikar, da gir man den vikaren ansvaret for resten av gruppa så tar et menneske som er fast ansatt ansvaret for denne utfordringen fordi et barn med spesielle behov er ofte var for ukjente og trenger utrolig mye for å bli trygg og å gjøre det på denne måten er så ekstremt ekstremt ekstremt uprofesjonelt og råttent ungen.

Anonymkode: d9397...820

Du innser at hvis det er satt inn ekstra folk, så er det stort sett fordi det er enkelte som har behov for det?! Kan ikke da bare bytte andres ressurser, det blir ikke noe mer riktig

Anonymkode: f865d...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man gir ikke ansvaret for et barn med spesielle behov til en vikar, da gir man den vikaren ansvaret for resten av gruppa så tar et menneske som er fast ansatt ansvaret for denne utfordringen fordi et barn med spesielle behov er ofte var for ukjente og trenger utrolig mye for å bli trygg og å gjøre det på denne måten er så ekstremt ekstremt ekstremt uprofesjonelt og råttent ungen.

Anonymkode: d9397...820

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du innser at hvis det er satt inn ekstra folk, så er det stort sett fordi det er enkelte som har behov for det?! Kan ikke da bare bytte andres ressurser, det blir ikke noe mer riktig

Anonymkode: f865d...52a

Jeg har jobbet i en tjeneste knyttet opp mot skoler, og alle de gode skolene jeg jobbet med klarte å få til den løsningen som nevnes her, nemlig at en kjent voksen alltid hadde ansvar for barn med spesielle behov, og vikarer «tok de andre». Skoler med dårligere holdninger og kvalitet gjorde det mer tilfeldig. 

Anonymkode: 81e23...c32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du innser at hvis det er satt inn ekstra folk, så er det stort sett fordi det er enkelte som har behov for det?! Kan ikke da bare bytte andres ressurser, det blir ikke noe mer riktig

Anonymkode: f865d...52a

Hvis ting bare var så enkelt for et barn med spesielle behov at de bare kunne innrette seg etter nødvendige endringer som plutselig oppstår. Her handler det ikke om ressurser det handler om et barn med spesielle behov og ivaretakelse av dette barnet. Da setter man ikke inn et ukjent menneske samme hvor lite aktive de andre er rundt det barnet til vanlig så er de et ansikt barnet har sett før og en stemme barnet har hørt før. En fremmed kan føre til veldig store problemer for barnet både i skoletida(sfo tida) og i timer, dager og uker i etterkant. Alt ettersom hvilke diagnoser barnet sliter med. Det er ikke bare å tenke hvordan fungerer det for oss voksne. For for oss er det logisk at en innleid vikar dekker opp under den stillingen de vikarierer i for dagen men når man arbeider i en stilling som ingen andre er kjent i og som krever en og samme person hver eneste dag så sier det seg selv at det er ikke bare så enkelt og putte inn en utenforstående i posisjonen og da bør man være såpass at man skjønner at her stikker problemene mye dypere enn i vanlige situasjoner og barnet har faktisk behov som overgår det normale og vel så det og da bør man ikke gjøre ting som kan gjøre livet enormt vanskelig for denne ungen og ta valg som vil føre til utagering, frustrasjon og overbelastning av systemet til et barn som allerede har gått en mye tøffere vei enn det man kan se på utsiden. Å være foreldre til et barn med spesielle behov er veldig tøft fordi sånne ting som burde gå seg til de gjør ikke det. Ting som de burde takle, det takler de ikke. Ting som avviker for mye fra det trygge fører til for store følger som lager høyt støynivå og store problemer etter skoledagens slutt og nattesøvnen kan gå rett vest og alle i hjemmet får merke det. Det er en helt annen situasjon enn en normal situasjon og det er helt umulig å forstå for noen som ikke har stått i det selv men tro du meg, man får ikke slike tiltak uten å ha et sinnsykt stort behov for det. En fremmed er kanskje det mest logiske sett utfra de voksnes syn men man må tenke litt lenger og se at når det gjelder et barn med spesielle behov så må man faktisk strekke seg lenger for at det faktisk ikke skal skade barnet, gi skolevegring og skape problemer i hjemmet etter skoledagen som det gjerne kan ta uker å få ro på pga ungen blir så sterkt påvirket av det utrygge og uforutsigbare og ukjente.

Anonymkode: d9397...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2021 den 10.39):

Jobber som vikar på sfo nå som jeg er permittert og jeg føler jeg blir kastet ut i altfor mye ansvar? Får beskjed om å være rundt et barn med ekstra utfordringer og spesielle behov som barnet skal øve på men det fører jo ofte bare til ekstra mye utmattelse og fortvilelse for meg for jeg har ikke pedagogisk bakgrunn og kjenner ikke barnet, og mer utagering og nekting fra barnet sin side.

Og jeg skjønner jo at barnet ikke er så veldig interessert i å øve med meg, jeg er jo helt ny og ukjent for barnet og fremstår jo helt sikkert som usikker siden jeg er uerfaren. 

Dette kan jo ikke være normalt? Hvorfor blir dette min jobb når jeg ikke er fast ansatt?

Anonymkode: d226e...e73

Fantastisk at du reagerer på dette. ❤️ 
Takk for at du skjønner såpass at dette overgår din kompetanse. 
Hva de fast ansatte gjelder så må jeg si at det at de utsetter barnet for en fremmed er helt hårreisende og en svært lite faglig kompetent handling. 
Like fjernt som at jeg som fagarbeider skulle sendt ringehjelpen inn i korona stellet.
hilsen en mamma som har et barn med spesielle behov.
 

Anonymkode: d9397...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvis ting bare var så enkelt for et barn med spesielle behov at de bare kunne innrette seg etter nødvendige endringer som plutselig oppstår. Her handler det ikke om ressurser det handler om et barn med spesielle behov og ivaretakelse av dette barnet. Da setter man ikke inn et ukjent menneske samme hvor lite aktive de andre er rundt det barnet til vanlig så er de et ansikt barnet har sett før og en stemme barnet har hørt før. En fremmed kan føre til veldig store problemer for barnet både i skoletida(sfo tida) og i timer, dager og uker i etterkant. Alt ettersom hvilke diagnoser barnet sliter med. Det er ikke bare å tenke hvordan fungerer det for oss voksne. For for oss er det logisk at en innleid vikar dekker opp under den stillingen de vikarierer i for dagen men når man arbeider i en stilling som ingen andre er kjent i og som krever en og samme person hver eneste dag så sier det seg selv at det er ikke bare så enkelt og putte inn en utenforstående i posisjonen og da bør man være såpass at man skjønner at her stikker problemene mye dypere enn i vanlige situasjoner og barnet har faktisk behov som overgår det normale og vel så det og da bør man ikke gjøre ting som kan gjøre livet enormt vanskelig for denne ungen og ta valg som vil føre til utagering, frustrasjon og overbelastning av systemet til et barn som allerede har gått en mye tøffere vei enn det man kan se på utsiden. Å være foreldre til et barn med spesielle behov er veldig tøft fordi sånne ting som burde gå seg til de gjør ikke det. Ting som de burde takle, det takler de ikke. Ting som avviker for mye fra det trygge fører til for store følger som lager høyt støynivå og store problemer etter skoledagens slutt og nattesøvnen kan gå rett vest og alle i hjemmet får merke det. Det er en helt annen situasjon enn en normal situasjon og det er helt umulig å forstå for noen som ikke har stått i det selv men tro du meg, man får ikke slike tiltak uten å ha et sinnsykt stort behov for det. En fremmed er kanskje det mest logiske sett utfra de voksnes syn men man må tenke litt lenger og se at når det gjelder et barn med spesielle behov så må man faktisk strekke seg lenger for at det faktisk ikke skal skade barnet, gi skolevegring og skape problemer i hjemmet etter skoledagen som det gjerne kan ta uker å få ro på pga ungen blir så sterkt påvirket av det utrygge og uforutsigbare og ukjente.

Anonymkode: d9397...820

Kan fortelle deg da at jeg jobber i skole og at jeg dermed har et meget godt innblikk i det. Skolen prøver så godt de kan å tilrettelegge for at barn som strever skal få det best mulig. Men så har det seg sånn at det generelt er få assistenter i skolen, og de som er da er der har stort barn å følge opp. Tror veldig få foreldre er klar over hvor mange som faktisk strever, og som trenger mye støtte og veiledning for å fungere. I en hverdag fylt med mye fravær, særlig i disse tider, er det ikke alltid like lett å finne en voksen for å fylle inn plassen. I tillegg til at ansatte som jobber rundt barn med spesielle behov til tider kan trenge en avlastning/pause da det tærer på de og. Da kan det faktisk hende at fremmede er den eneste løsningen. Så da får man enten ta til takke med det man får eller ingenting. For er som jeg har skrevet før, så er det da mange som ikke får hjelp som trenger det og som da gjerne skulle hatt den hjelpen. 

Anonymkode: f865d...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan fortelle deg da at jeg jobber i skole og at jeg dermed har et meget godt innblikk i det. Skolen prøver så godt de kan å tilrettelegge for at barn som strever skal få det best mulig. Men så har det seg sånn at det generelt er få assistenter i skolen, og de som er da er der har stort barn å følge opp. Tror veldig få foreldre er klar over hvor mange som faktisk strever, og som trenger mye støtte og veiledning for å fungere. I en hverdag fylt med mye fravær, særlig i disse tider, er det ikke alltid like lett å finne en voksen for å fylle inn plassen. I tillegg til at ansatte som jobber rundt barn med spesielle behov til tider kan trenge en avlastning/pause da det tærer på de og. Da kan det faktisk hende at fremmede er den eneste løsningen. Så da får man enten ta til takke med det man får eller ingenting. For er som jeg har skrevet før, så er det da mange som ikke får hjelp som trenger det og som da gjerne skulle hatt den hjelpen. 

Anonymkode: f865d...52a

Amen! Hilsen assistent i skole/sfo

Anonymkode: 359ae...5ad

[AnonymBruker]

Forlang opplæring og litt innblikk i IOP-en til dette barnet slik at du kan gjøre dagene best mulig for både hen og deg om det er sånn at ingen av de faste kan ta barnet! Det er så feil å sette vikarer på barn med spesielle behov som blant annet innebærer utagering! Det er dårlig både ovenfor barnet men også vikaren!

Dette skjedd meg en gang og jeg endte opp på legevakten pga at jeg var totalt ukjent for barnet... dagen etterpå kom jeg tilbake på betingelsen av at jeg ikke skulle ha noe med barnet alene å gjøre, men ingen av de faste ville være på det så de prøvde seg på meg men jeg jeg nektet og sa at jeg kom til å gå derfra om jeg skulle ha ansvaret for det barnet igjen! Da snudde de veldig tvilende og satte en av de faste på barnet mens jeg fikk være med de andre. Likevel prøvde de seg hele dagen med at det gikk på rundgang, men jeg hadde jo vært der 80% av dagen i forveien uten å få en eneste pause, så den gikk jeg ikke med på!

Anonymkode: 59bb6...87d

[MattDa]

On 3/13/2021 at 1:11 PM, AnonymBruker said:

Det er det budsjettet strekker til. Er mange barn som trenger hjelp, men som ikke får det fordi pengene ikke strekker til. Da tenker jeg at alt er bedre enn ingenting

Anonymkode: f865d...52a

I verdens rikeste land 😂 Norge er det mest tragiske landet. Snakk om å lønne folk som skrur på rør bedre enn de som tar vare på barna og de som jobber med syke mennesker. 🤦‍♂️

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med spesielle behov. Det vi har gjort er at barnet har flere trygghetspersoner rundt seg tilfelle den faste er borte. Slik at den personen stepper inn når assistenten hans er borte. Så kan vikaren «vikariere» for den personen som må hjelpe barnet. 
 

Gutten min slår seg helt vrang om det er nye mennesker rundt han. Så dette blir det beste for han. 

Anonymkode: 994e1...c9a

[AnonymBruker]

Da jeg jobbet i barnehage ble jeg kastet i det. Jeg som ufaglært assistent fikk fra dag 1 hovedansvaret for 15 barn hvorav en ikke kunne et ord norsk, hadde autisme og adhd og var ekstremt aggressiv pga  angst.  Barnehagelæreren på avdelingen var langtidssykemeldt og jeg sto ofte alene med stadig nye vikarer. Det er så feil som du kan få det,  men desverre ikke uvanlig 

Anonymkode: f1c3f...d0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2021 den 10.39):

Jobber som vikar på sfo nå som jeg er permittert og jeg føler jeg blir kastet ut i altfor mye ansvar? Får beskjed om å være rundt et barn med ekstra utfordringer og spesielle behov som barnet skal øve på men det fører jo ofte bare til ekstra mye utmattelse og fortvilelse for meg for jeg har ikke pedagogisk bakgrunn og kjenner ikke barnet, og mer utagering og nekting fra barnet sin side.

Og jeg skjønner jo at barnet ikke er så veldig interessert i å øve med meg, jeg er jo helt ny og ukjent for barnet og fremstår jo helt sikkert som usikker siden jeg er uerfaren. 

Dette kan jo ikke være normalt? Hvorfor blir dette min jobb når jeg ikke er fast ansatt?

Anonymkode: d226e...e73

Dette er desverre Norge i et nøtteskall. Du må bare prøve å gjøre det beste ut av det selv om det er langt i fra optimalt.

Anonymkode: 85052...e0a

[little fairy]

Problemet er nok at flere har spesielle behov. De har gjerne faste assistenter også, så de må brukes der. Da må du steppe inn der det er ledig. Jeg kan også tenke meg at et problemer at ofte de samme er borte fra jobb, og da blir belastningen stor på de som alltid er på jobb og må ta seg av de mest "krevende". Burde ikke være slik, men tror nok det hender. 

Jeg ville spurt sjefen om det er mulig å lage en oversikt over barna med spesielle behov. En slags plan. Hva kan hjelpe når barnet begynner å feks utagere? Hva er tidlige tegn på dette? Hva skal man IKKE gjøre (reagerer f.eks barnet negativt på streng stemme?). Og gjerne diagnoser slik du kan lese deg litt opp. Kanskje du også kan samarbeide litt med en annen assistent? En du kan gi beskjed til om noe er veldig vanskelig og kan komme med råd.