Psykisk helsehjelp til voksne barn. Hvor ligger ansvaret? Noen som kan hjelpe?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i en fortvilet situasjonen. Har et voksent barn tidlig i 20 årene som er psykisk syk. Har vært i behandling tidligere, men misforståelse mellom pasient og behandlingssted gjorde at dette stoppet opp.

Den pdykiske helsen er nå så dårlig, fikk akutt-time på dps forrige uke, men barnet mitt er så dårligfungerende og svarte ikke på spm, jeg forsøkte å formidle at en innleggelse må til, fikk nei på det.

Etter den timen er tilstanden enda verre, panikkanfall som varer i timer, sover knapt, spiser minimalt, ivaretar ikke seg selv på noen områder. Jeg er så sliten, er selv sykemeldt pga dette da hen har vært hos meg i 2 uker. Tør ikke no alene hos seg selv.

Jeg har et barn under 10 år som jeg skjermer fra dette, men nå går det snart ikke mer.

Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg si for å få den hjelpen/innleggelsen som må til ? Det er så vanskelig å få psykisk helsehjelp at jeg gir snart opp.

Anonymkode: 3d5dc...1c3

[AnonymBruker]

Jeg fikk et familiemedlem innlagt ved å kontakte fastlege som da henviste til en legevaktslege som kom på hjemmebesøk og så vurdert på legevakta av akutt ambulerende team så da igjen sammen med legevaktslegen fikk lagt pasienten inn på akuttpsykiatrisk mottak. Men hun var så alvorlig syk(depresjon og angst) at hun må er under tvungen psykisk helsevern.

Alt dette ble iverksatt på noen timer så jeg er overrasket hvor lett det gikk. 

Jeg spilte mye på ernæringen da det ikke kun handler om det psykiske men også somatisk. Fare for dehydrering? 

Har du vært i kontakt med fastlegen? 

Anonymkode: ade44...876

[MattDa]

Det kan være lurt å fokusere på de fysiske symptomer hun har. Feks at hun ikke får i seg nok mat, eller er svimmel/kaster opp, eller ikke kan gå på skole ol.

Sier du at hun har angst og er deprimert så himler de gjerne med øynene og ikke vet hva de skal gjøre. Kan ikke si vi har et godt system i Norge for dette.

[Blackbird]

Tenker du at h*n må ha hjelp IDAG så ringer du legevakten og sier det gjelder ditt voksne barn som er (alvorlig?) psykisk syk. Beskriv symptomene med STORE ORD, ikke overdriv, men ikke vær tilbakeholden i måten du ordlegger deg på. 

Jeg har ringt fastlegen og legevakten mange ganger om mitt psykisk syke voksne barn, og min erfaring er at du må få dem til å forstå at dette er alvorlig, uhåndterlig og akutt(ikke noe som kan/bør vente til i morgen/mandag).

Flere ganger har h*n vært psykotisk, rusa, paranoid og/eller hatt vrangforestillinger på et nivå som jeg ikke har klart å håndtere hjemme. Noen ganger har det endt med at h*n har blitt kjørt hjem etter vurdering av legevaktslegen. Politiet har måttet bidratt flere ganger pga motstand mot innleggelse. Alltid blitt innlagt på tvang, og stort sett endt med tvangsmedisinering. 

Men jeg har følt at jeg nesten har  måttet smøre på for å bli sluppet gjennom nåløyet hos legesekretærene for å få noen til å komme og vurdere h*n. Så mitt råd er å være TYDELIG på at h*n trenger HJELP, og at du må ha noen til å komme og gjøre vurderingen fordi det ikke går hjemme lengre. 

Jeg har også ringt til legevakten ang. en venninne som hadde så vanvittige angstanfall av bsrndomstraumer at hun lå i timesvis og gråt, kastet opp og snakket om hverandre mens hun gjenopplevde traumene. Ambulansen kom og det endte med at de tok henne med til sykehuset hvor hun ble i 3-4 dager. Hun måtte bæres ut og var nesten ikke kontaktbar. 

 

Hvis du ikke kommer igjennom nåløyet hos legevakten og kan klare å holde ut til mandag, så ringer du kl 08 og sier du må ha en akutt-time og hjemmebesøk av legen I DAG, for pasienten er så dårlig at h*n må ha øyeblikkelig hjelp/innleggelse.

 

Er h*n så dårlig at du tenker h*n trenger hjelp, så er det ikke bra for yngstemann å være til stede. Ring noen og ordne overnatting hos noen andre, familie, venner, kompiser. 

 

Masse lykke til, jeg vet hvor jævlig dette er, vondt, stressende og skummelt❤️❤️

[AnonymBruker]

Huff så fortvilende for deg å måtte se pp at barnet har det så vondt❤️ Tenker som de andre at du bør gå til fastlege, forsøk å få med bekymring knyttet til somatisk helsestatus som andre her nevner. Også kan du vektlegge at grunnen til at det ikke har blitt enda verre er fordi du lar barnet bo hjemme, men mht det mindre søskenet kan du ikke la det fortsette slik. Du kan eventuelt forsøke å også koble på psykisk helsetjeneste i kommunen, de kan f.eks motivere barnet ditt til å være med ut en tur, eller hjelpe barnet i egen bolig. Men tilbudet er basert på frivillig samtykke.

Anonymkode: edbad...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei. Jeg er i en fortvilet situasjonen. Har et voksent barn tidlig i 20 årene som er psykisk syk. Har vært i behandling tidligere, men misforståelse mellom pasient og behandlingssted gjorde at dette stoppet opp.

Den pdykiske helsen er nå så dårlig, fikk akutt-time på dps forrige uke, men barnet mitt er så dårligfungerende og svarte ikke på spm, jeg forsøkte å formidle at en innleggelse må til, fikk nei på det.

Etter den timen er tilstanden enda verre, panikkanfall som varer i timer, sover knapt, spiser minimalt, ivaretar ikke seg selv på noen områder. Jeg er så sliten, er selv sykemeldt pga dette da hen har vært hos meg i 2 uker. Tør ikke no alene hos seg selv.

Jeg har et barn under 10 år som jeg skjermer fra dette, men nå går det snart ikke mer.

Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg si for å få den hjelpen/innleggelsen som må til ? Det er så vanskelig å få psykisk helsehjelp at jeg gir snart opp.

Anonymkode: 3d5dc...1c3

Hvis h*n sover knapt så må du få utskrevet quetiapin/serouqel 25 mg som er laveste dose. «Ungen» må sove eller så går alt galt. Søvn er noe av det viktigste som finnes. Uten det blir man gal og full av angst. Ring legen å få han til å skrive ut det. Det er ikke farlig å ta dette legemidlet og det er det beste på søvn og liten hangover dagen etter. Selv om man kan få hangover de første dagene. 

Anonymkode: 0f231...894

[AnonymBruker]

Kontakt legevakten og få hjelp til akutt vurdering, evt tvungen fremstilling. Men ikke klag på manglende hjelp når han ikke samarbeider med helsevesenet, da har faktisk helsevesenet forsøkt. I somatikken får heller ikke folk flere sjanser hvis de ikke kommuniserer på konsultasjoner. 

Anonymkode: c50d3...578

[AnonymBruker]

Lag det koselig på rommet til det voksne barnet, sånn at det vil trives  med å bo hjemme hos deg/dere.

Anonymkode: 1a19c...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2021 den 10.24):

Hei. Jeg er i en fortvilet situasjonen. Har et voksent barn tidlig i 20 årene som er psykisk syk. Har vært i behandling tidligere, men misforståelse mellom pasient og behandlingssted gjorde at dette stoppet opp.

Den pdykiske helsen er nå så dårlig, fikk akutt-time på dps forrige uke, men barnet mitt er så dårligfungerende og svarte ikke på spm, jeg forsøkte å formidle at en innleggelse må til, fikk nei på det.

Etter den timen er tilstanden enda verre, panikkanfall som varer i timer, sover knapt, spiser minimalt, ivaretar ikke seg selv på noen områder. Jeg er så sliten, er selv sykemeldt pga dette da hen har vært hos meg i 2 uker. Tør ikke no alene hos seg selv.

Jeg har et barn under 10 år som jeg skjermer fra dette, men nå går det snart ikke mer.

Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg si for å få den hjelpen/innleggelsen som må til ? Det er så vanskelig å få psykisk helsehjelp at jeg gir snart opp.

Anonymkode: 3d5dc...1c3

Så lenge barnet ditt er over 18, skal det mye til. Mitt råd er å vente ut stormen. 

Jeg gjetter, men jeg har en følelse av at etter timen dere hadde, så kan det være at angstanfallene dreier seg om h*n som føler seg psykisk syk. Dette er en tanke dere må snakke sammen om og bevege dere bort i fra. Prøv å normaslisere tilstanden h*ns ovenfor h*n. 

Hvis ditt voksne barn føler at problemet bare ligger hos h*n, så har du skapt deg et problem bare der. Det er det jeg prøver å formidle. Isteden for å fokusere på det psykiske hos barnet som "en årsak og et problem", forsøk å fokusere på faktiske hendelser og problemer som eksisterer utenfor barnet ditt. Var skolen vanskelig? Har venner flyttet? 

Psykisk helsehjelp er frivillig, altså den som sliter "med noe vanskelig utenfor seeg selv" må selv ønskes å legges inn. Du som mor kan ikke "bestille dette" fordi du er sliten og ungen "har" noe psykisk. Dette er feil innfallsvinkel, og vil skape gnisninger mellom deg, ungene og systemet. Førstnevnte åpner nemlig for løsninger på problemene utenfor den som sliter, mens sistnevnte gjør personen til et problem. 

Håper dette hjalp, og det krever lit tå sette seg inn i hva jeg sa nå. Jeg vet det. 

Anonymkode: 48113...69d

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis h*n sover knapt så må du få utskrevet quetiapin/serouqel 25 mg som er laveste dose. «Ungen» må sove eller så går alt galt. Søvn er noe av det viktigste som finnes. Uten det blir man gal og full av angst. Ring legen å få han til å skrive ut det. Det er ikke farlig å ta dette legemidlet og det er det beste på søvn og liten hangover dagen etter. Selv om man kan få hangover de første dagene. 

Anonymkode: 0f231...894

Nei, å begynne på antipsykotisk uten mer kontrollerte former høres ikke lurt ut i en akutt situasjon.

Jeg vil anbefale å få hjemmebesøk av ambulant akutteam, legevakten kan henvise, og det er helg.

Anonymkode: 7d8d1...645