Hvorfor ønsker ikke mange ha en vanlig hverdag som før covid?

[AnonymBruker]

Jeg vill si jeg har ett lite spennende liv.
Det preges av rutiner, men jeg er veldig flink til å rokke litt om på de. Holde livet litt spennende.
Følger med på kulturtilbudet rundt forbi, drar på spontane turer, liker sitte på en cafê og se på folk.
Jobben min er gørr, men jeg liker rutinen. Nå som jeg ikke jobber pga perm, så får man ikke den følelsen "ahhh, endelig hjemme". 
Nå er man bare hjemme og alt er stengt

De fleste rundt meg er nå permittert og drømmer om å være ufør. De vill ikke tilbake til hverdagen og jeg kjenner jeg ser ned på de.
Tenker: "Så motivasjonsløse. Så slappe. Æsj"
Når jeg hører noen av grunnene så er det at "Nå har de tid til ditt og datt".

Tid til ditt og datt? Tid til ting som jeg og de fleste andre gjør en helt vanlig hverdag ? Må man være uføretrygdet for å møte venner? Eller rydde garasjen? Er jeg liksom "super-mom" fordi jeg synes det er gøy å se barna leke på Lekeland?


Er dette vanlig? Eller er jeg i ett veldig monotont miljø?
Kunne forstå det i starten av permisjonen, for det er jo godt med litt fri, men på sjette måneden!?
Jeg har slitt med depresjon hele livet, tjener svært dårlig, men føler jeg har ett mer rikt liv enn alle rundt meg

 

Anonymkode: a5d8d...cd5

[AnonymBruker]

Mange?? Jeg kjenner ingen. 

ALLE er lei av corona og tiltak. 

Anonymkode: 4bdd3...457

[Gjest O.G.]

Hvem i helvete er de permiterte som vil være ufør?????

[PM75]

Jeg er heldig og jobber fullt, men hjemmefra. Etter 1 år med hjemmekontor så er konklusjonen at jeg er minst like produktiv som før, men jeg savner å kunne være med kolleger i fysiske møter & ha noen å ha lunsj sammen med. Jeg savner å klemme foreldrene mine, som begge er i høyrisiko-gruppen når det gjelder korona. Jeg savner venninnene mine. Jeg savner å dra på turer, oppleve noe annet enn hjem, hytta og skogsturer. 
 

Men jeg trives med at tempoet på barnas fritidsinteresser er satt ned, slik at jeg slipper å kjøre taxi 7 dager i uken og jobbe dugnad mange helger på rad. Det kommer jo tilbake, men jeg nyter å ha mer fritid. Og tilbringe mer av fritiden sammen som familie. 

[AnonymBruker]

Livet 7-15 har blitt bedre (hjemmekontor). Livet 15-23 vil jeg ha tilbake til normalen.

Anonymkode: c3c12...e60

[Prompejenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Livet 7-15 har blitt bedre (hjemmekontor). Livet 15-23 vil jeg ha tilbake til normalen.

Anonymkode: c3c12...e60

Signerer den

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Livet 7-15 har blitt bedre (hjemmekontor). Livet 15-23 vil jeg ha tilbake til normalen.

Anonymkode: c3c12...e60

Haha...Godt sagt! 

Anonymkode: 4bdd3...457

[AnonymBruker]

Jeg har en super hverdag, så jeg trenger ikke gå tilbake til slik det var. Folk holder avstand og jeg slipper folk som vil klemme meg (hater klemming)

Anonymkode: adc7a...a83

[AnonymBruker]

Jeg ser det positive, og det negative, i dette. Og håper og tror at vi kommer ut på andre siden med et liv som kombinerer erfaringene fra det siste året. 

Positivt: Alle er vant med videomøter og hjemmekontor. Vi har bevist at vi kan ta møtet hjemmefra, i stedet for å fly til London/Paris/København (var på et fly seks ganger i uka før dette traff). Man kan fint ta en hjemmekontordag uten å unnskylde seg. Man rekker å lage lunsj og middag fra grunnen hver dag, i stedet for å ty til kantinemat og lettvinte løsninger. Man rekker en gåtur eller treningstur hver eneste dag, mens man tar unna telefoner. Og huset er strøkent, i og med at man er så mye hjemme. 

Negativt: Jeg savner middager, familiebesøk, konserter, venninnekvelder. Jeg savner å reise til sol- og varme, eller oppleve nye kulturer, eller en shoppingtur til en storby. Restaurantopplevelser du ikke får i Norge. Jeg savner det sosiale i å være på kontoret, det å spise lunsj eller ta en kaffekopp med kollegaer. Og jeg mener at enkelte møter er best om man møtes fysisk, og kan ha en mer flytende dialog. 

Anonymkode: d219e...9e0