Når x'en finner en ny mens man selv ennå sørger - Er sorgen min urimelig?

[AnonymBruker]

La meg starte med å si at jeg ble overrasket over nyheten, og dette er bare et forsøk på å lufte og drive litt egenterapi.
Følgende historie er sterkt forenklet, og for å svare på mitt eget spørsmål så er ikke sorgen min urimelig. Man føler det man føler.
Jeg fant nettopp ut at "kvinnen i mitt liv" har fått seg kjæreste.

Vi begynte et sterkt vennskap i 06, og jeg følte tidlig en sterk dragning selv om det tok noen år før jeg innså det var romantisk og ikke bare kjærligheten for det gode vennskapet. Først i 2014 startet vi noe småromantisk, men som endte da hun avviste meg av flere grunner. Hun skulle flytte, jeg hadde ikke livet på stell og jeg var ikke "god nok for henne."
I 2017 tok hun kontakt og vi begynte på ny noe romantisk hvor jeg besøkte henne hvor hun bodde en times togtur unna. Jeg hadde fremdeles ikke livet på stell (f.eks ikke egen bopel og ikke mulighet for at hun kunne komme til meg når hun var i min by), men jeg var begynt på prosessen (forsinket grunnet psykisk helse som jeg først begynte å få behandling for i voksen alder). Ting var fint, dog begrenset til når jeg besøkte henne. Hun ytret for første gang "jeg elsker deg" tilbake, ord som jeg hadde følt i ca 6 år allerede og først ytret rundt 2014. Men etter et års tid med å besøke henne en sjelden gang og kun kunne være sammen på byn når hun var i min by, så begynte hun å runde det hele av. Hun var mer og mer opptatt og endte opp med å si at hun trengte å være alene, at hun ble preget av kaoset i livet mitt osv.
Jeg måtte motvillig si meg enig i mye, men kjente jeg bar på en følelse av at jeg aldri helt trodde på at hun virkelig hadde gått all in.

For meg så har det vært henne siden 06. Jeg har vært ute av stand til å date noen andre, mens hun har hatt en god rekke forhold.

jeg innser at det er urimelig å kreve at min levemåte skal være den eneste riktige, og at selv om hun ikke har som meg levd i 15 år med kun henne som den kvinnen jeg ønsker, så kan jeg ikke dermed si at hennes "jeg elsker deg" ikke var genuint.

Men så fant jeg ut at hun har hatt kjæreste en stund nå. Det er rundt en to år siden vi kuttet. Prater på messenger iblant men det er alltid jeg som tar kontakt. Og ja, jeg vet, to år er en stund, men jeg føler meg knust. Selv om jeg på mange måter har innsett at det ikke er henne og meg av både gode og dårlige grunner, så har jeg ennå følt et håp, og ennå levd i sorg. Jeg mener absolutt ikke at hun har gjort noe gale, det er bare sårt å se at noen andre kan gå inn i et nytt forhold når man selv ennå sørger og prøver å komme seg videre.
Især når hun er den eneste jeg har sagt jeg har elsket til. Jeg er kjent med at mange (kanskje de fleste) sier det i hvert eneste forhold de er i, men som den evige romantiker jeg er så mister det da litt verdien.

Anonymkode: 6015b...cef

[ChabbyChic92]

Herregud så sutrete og slitsomt å lese. «Kvinnen i mitt liv», vel slutt å opphøy henne som en majestet og slutt å heng deg oppi henne når det er slutt for lengst, og hun har funnet en annen. Typisk dere menn å furte og grine over eksen i evig tid uten å gidde å utvide horisonten litt og treffe nye damer. Vi damer er jo alltid klare for en ny mann, mens dere blir aldri klare etter et brudd.

[AnonymBruker]

ChabbyChic92 skrev (13 minutter siden):

Herregud så sutrete og slitsomt å lese. «Kvinnen i mitt liv», vel slutt å opphøy henne som en majestet og slutt å heng deg oppi henne når det er slutt for lengst, og hun har funnet en annen. Typisk dere menn å furte og grine over eksen i evig tid uten å gidde å utvide horisonten litt og treffe nye damer. Vi damer er jo alltid klare for en ny mann, mens dere blir aldri klare etter et brudd.

Greit svart. Men "typisk dere menn å furte" og "vi damer er alltid klare, mens dere menn.." er typisk kvincel å slenge ut med, med en umiddelbar hakking på kjønn i sedvanlig mann-vs-kvinne-opplegg. Nok av sutrete damer på kvinnetråden som klager på menn, så ikke lek deilig.

Anonymkode: a2922...f59

[AnonymBruker]

OP her.
Anerkjenner absolutt at posten min var sutrete. Er ikke dermed nødvendigvis enig i den toksisiteten første svar uttrykte. Og stusser litt på "Vi damer er jo alltid klare for en ny mann."
Tviler på den generaliseringen av kvinners evne til å bevege seg videre stemmer helt - dog jeg kjenner nok av kvinner som har hoppet fra ett forhold til et annet.

Anonymkode: 6015b...cef

[AnonymBruker]

Ikke heng deg opp i surt svar fra Gretne Gunda. Hun er ikke verdt tiden din.

Du sørger fordi du hadde følelser for jenta du ikke fikk. Av flere grunner har du lagt all din tid og energi på henne, da ser du ikke de andre jentene rundt deg. De er der! Dessverre er det ikke mange norske, seriøse forum hvor man kan seriøst lufte kjærlighetssorg og sorg over brudd. 

Vær din egen bestevenn nå, og ta vare på deg selv. Tillat deg en periode med sorg, før du setter strek og begynner å løfte hodet og se deg rundt. Sett en dato for deg selv, og overhold den. Start en ny hobby, få nye impulser. Hva ville du sagt dersom det var din bestevenn som var i dine sko? Kanskje vil du bære med deg en sorg hele livet over at det ikke ble dere, men ikke la den dominere livet ditt og hindre deg i å bli lykkelig. Det vrimler av single, flotte damer. Det er ikke bare en som er riktig for deg, det er mange! 

Ønsker deg lykke til!

Styrkeklem 

Anonymkode: 4366c...38f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke heng deg opp i surt svar fra Gretne Gunda. Hun er ikke verdt tiden din.

Du sørger fordi du hadde følelser for jenta du ikke fikk. Av flere grunner har du lagt all din tid og energi på henne, da ser du ikke de andre jentene rundt deg. De er der! Dessverre er det ikke mange norske, seriøse forum hvor man kan seriøst lufte kjærlighetssorg og sorg over brudd. 

Vær din egen bestevenn nå, og ta vare på deg selv. Tillat deg en periode med sorg, før du setter strek og begynner å løfte hodet og se deg rundt. Sett en dato for deg selv, og overhold den. Start en ny hobby, få nye impulser. Hva ville du sagt dersom det var din bestevenn som var i dine sko? Kanskje vil du bære med deg en sorg hele livet over at det ikke ble dere, men ikke la den dominere livet ditt og hindre deg i å bli lykkelig. Det vrimler av single, flotte damer. Det er ikke bare en som er riktig for deg, det er mange! 

Ønsker deg lykke til!

Styrkeklem 

Anonymkode: 4366c...38f

Takk for et fint svar. Absolutt alt du skrev var allerede tilstede i hodet mitt i form av den delen av meg som er min beste venn (jeg tenker at vi har flere personifiserte deler av oss som snakker i tankene våre og at det handler om å lære seg å gi mindre taletid til de negative og mer til de positive), men av og til så trenger man at mennesker utenfor en selv gir støtte.

Jeg tenker at det er ikke en objektiv måling av kjærlighet her, men det er simpelthen egoet mitt som ble såret. Jeg har vært ute av stand til å vurdere noen andre kvinner i 15 år, mens hun kunne få en ny kjæreste ila. relativt kort tid. Hverken hun eller meg tar feil, det er bare slik det er. Men jeg ble såret og trengte å lufte.

Så takk igjen for et positivt og støttende svar. Setter stor pris på det. Styrkeklem tilbake

Forresten, er du mann eller kvinne som skrev dette svaret? Mener ikke å fornærme kvinner som kjønn, men har generelt sett opplevd menn som mer støttende og kvinner som mer "stfu and get over it."

Anonymkode: 6015b...cef

[AnonymBruker]

Ordne ett eget hjem å grunnlaget er bedre. 

Anonymkode: 8b67d...b93

[AnonymBruker]

Det er greit å være såra over det, men ville hvertfall holdt det for meg selv, ikke lagt det på henne. Det beste er sikkert bare å kutte kontakten helt sånn at du ikke holder igjen på et håp som hindrer deg til å gå videre. 

Anonymkode: 334c6...28b

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Ordne ett eget hjem å grunnlaget er bedre. 

Anonymkode: 8b67d...b93

Det sier seg selv, men takk for svar

Anonymkode: 6015b...cef

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er greit å være såra over det, men ville hvertfall holdt det for meg selv, ikke lagt det på henne. Det beste er sikkert bare å kutte kontakten helt sånn at du ikke holder igjen på et håp som hindrer deg til å gå videre. 

Anonymkode: 334c6...28b

Ja, hun har ikke gjort noe gale. Jeg ble bare overrumplet og i mangel av bedre måter å takle det på skrev jeg en post her. Kunne nok spart meg det men det var en impulsiv reaksjon. Sinne, sorg, bitterhet.. man føler det man føler, men jeg synes ikke som sagt hun har gjort noe gale.

 

Jeg tar lærdom av det og beveger meg videre.

Anonymkode: 6015b...cef

[AnonymBruker]

Det er vondt med kjærlighetssorg. Man har så sterke minner fra det fine og så dype drømmer om det som kunne blitt. 

Her tenker jeg at kjærlighetssorgener iblanda en ventesorg over å sette livet på vent og ikke få fiksa psyke, økonomi og bolig. 

Anonymkode: 9beda...5c0

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om negative nancy over her, det er lov til å sørge og du har selvinnsikt som er en veldig fin egenskap å ha. Kjærlighetssorg kan ta lang tid, sakte men sikkert blir det bedre - det må du stole på! 
Jeg også slet faktisk i rundt 2 år, helt til jeg møtte pappaen til mitt barn for litt over 4 år siden. Vi er enda samboere og jeg er revnende likegyldig når det kommer til eksen! Forstår helt ærlig ikke hva jeg sørget over, jeg glorifiserte forholdet som egentlig ikke var så kjærlighetsfylt og bra som jeg trodde. Du må ta tak i eget liv og ikke stenge deg inne hvertfall (lett å si i denne pandemien) men gjør ting som gjør deg glad. Ikke hast deg inn i noen dating om du ikke er klar, bare ta vare på deg selv! Det blir bra skal du se  

Anonymkode: e8502...377

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

OP her.
Anerkjenner absolutt at posten min var sutrete. Er ikke dermed nødvendigvis enig i den toksisiteten første svar uttrykte. Og stusser litt på "Vi damer er jo alltid klare for en ny mann."
Tviler på den generaliseringen av kvinners evne til å bevege seg videre stemmer helt - dog jeg kjenner nok av kvinner som har hoppet fra ett forhold til et annet.

Anonymkode: 6015b...cef

Unnskyld at jeg spør, OP?

Anonymkode: bc194...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for et fint svar. Absolutt alt du skrev var allerede tilstede i hodet mitt i form av den delen av meg som er min beste venn (jeg tenker at vi har flere personifiserte deler av oss som snakker i tankene våre og at det handler om å lære seg å gi mindre taletid til de negative og mer til de positive), men av og til så trenger man at mennesker utenfor en selv gir støtte.

Jeg tenker at det er ikke en objektiv måling av kjærlighet her, men det er simpelthen egoet mitt som ble såret. Jeg har vært ute av stand til å vurdere noen andre kvinner i 15 år, mens hun kunne få en ny kjæreste ila. relativt kort tid. Hverken hun eller meg tar feil, det er bare slik det er. Men jeg ble såret og trengte å lufte.

Så takk igjen for et positivt og støttende svar. Setter stor pris på det. Styrkeklem tilbake

Forresten, er du mann eller kvinne som skrev dette svaret? Mener ikke å fornærme kvinner som kjønn, men har generelt sett opplevd menn som mer støttende og kvinner som mer "stfu and get over it."

Anonymkode: 6015b...cef

Hvorfor henvender du deg på kvinneguiden hvis du opplever menn som mer støttende?

Jeg hadde sympati med deg etter HI, men den daler raskt når du klager og generaliserer slik du gjør.

Anonymkode: b6c87...a91

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om du ble så investert i henne fordi det også tok vekk tyngden av eget liv? Altså jeg er sikker på at du har ekte følelser også, men noe ved henne gjorde at du fikk litt "fri" fra egne strevelser? Snu alt dette innover deg selv, elsk deg selv, jobb med deg selv, i stede for å tenke på henne og at du savner henne, begynn å tenke på deg, bygg opp deg og ditt, ikke mer henne i hodet ditt. Hun var ikke en gang respektfull nok til å avslutte det skikkelig, men rundet av/fadet og attpåtil la en del skyld på deg. I mine ører høres ikke det sunt og godt ut, hun høres litt kald og "på mine premisser " ut. 

Anonymkode: d8229...838

[AnonymBruker]

Er ikke så mye du kan gjøre med dette nå. Hun har gått videre og du må bare innse at det aldri blir dere to. Om du enda har noen som helt kontakt så slett og blokker henne også så prosessen med å gå videre blir lettere, vel tyngre først, lettere etter hvert. 

Når pandemien er over hiv deg uti på datingsider og date litt, det trenger ikke klaffe og kjemien trenger ikke være der, men er bare bra for deg å gå ut på datern en stund. Kan være at den nye drømmedama dukker opp. Og HUSK, ikke sammenlign noen av de nye damene du skal date/bli sammen med i fremtiden med din tidligere flamme, for da vil du for alltid forbli singel og sørgende. 

Anonymkode: 56d5f...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er ikke så mye du kan gjøre med dette nå. Hun har gått videre og du må bare innse at det aldri blir dere to. Om du enda har noen som helt kontakt så slett og blokker henne også så prosessen med å gå videre blir lettere, vel tyngre først, lettere etter hvert. 

Når pandemien er over hiv deg uti på datingsider og date litt, det trenger ikke klaffe og kjemien trenger ikke være der, men er bare bra for deg å gå ut på datern en stund. Kan være at den nye drømmedama dukker opp. Og HUSK, ikke sammenlign noen av de nye damene du skal date/bli sammen med i fremtiden med din tidligere flamme, for da vil du for alltid forbli singel og sørgende. 

Anonymkode: 56d5f...d32

Jeg er kvinne om du lurer. 

Er flere kvinner som vil gi deg bedre svar, med mer dybde i og mening i enn menn vil. Så slutt å dømme. 

Anonymkode: 56d5f...d32

[AnonymBruker]

ChabbyChic92 skrev (8 timer siden):

Vi damer er jo alltid klare for en ny mann, mens dere blir aldri klare etter et brudd.

Tull og tøys, hilsen kvinne. 

Anonymkode: ffcef...226

[AnonymBruker]

For å svare på spørsmålet ditt: nei, det er ikke urimelig av deg å føle på en sorg rundt dette. Kjærlighetssorg er vonde greier, og ikke så lett å takle. 

Når det er sagt, så bør du fokusere på å slutte og nære den. Du vil ikke ha en kvinne som vingler såpass ift følelsene sine ovenfor deg, det ville bare skapt et forhold fullt av usikkerhet, og det er ikke godt for noen. 

Jeg syns du skal bruke denne sjansen til å ta tak i livet ditt. Hva mangler du for å kunne få stablet deg på beina? Går du til behandling? Jeg vil absolutt anbefale deg å gå i behandling for plagene dine. 

Har du jobbmuligheter? Eller bør en utdannelse på plass? Kan nav hjelpe deg i gang med en utdannelse av noe slag? Jeg går utdanning via nav nå (jeg har andre plager enn du, men jeg omskolerer meg pga skade), og jeg må bare si at det gir en enorm positiv følelse ved å mestre noe som er bra for meg, og det skaper ringvirkninger i resten av livet mitt. Jeg er gladere til sinns, og jeg har bedre valg for meg selv. Om ikke vgs er et alternativ, hva med et kurs? 

Alle disse tingene hadde jeg tatt opp med legen. Få hjelp fra lege til å få denne ballen til å rulle, slik at du kan komme deg i behandling, og finne noe som gjør at hverdagen får en mening, og noe du mestrer. Det gjør underverker på sinnet ❤

Anonymkode: aebcd...3b2

[AnonymBruker]

Uff, du virker veldig nærtakende og stakkarslig. Bare det å skrive at du ikke var bra nok for henne..uansett hvor sant eller ikke sant en slik påstand er så er det nok til at jeg rygger unna, for jeg orker bare ikke høre på sånn sutring. 

Så er det litt interessant å se at de som er i sunne forhold og som tar livet slik det faller seg, ikke tar ting så gravalvorlig hele tiden men som tåler litt knall og fall og tar det heller som lærdom, de hadde i ditt hovedinnlegg droppet all den unødvendige teksten og bare skrevet "det funka rett og slett ikke!" 

Mens du skriver masse unødvendig surr som er urelevant for leseren. Det og det skjedde det årstallet og jeg elsket henne det årstallet mens hun sa ikke at hun elsket meg før 2014 +++.........blir tullete i hodet av å lese sånt jeg 🤯

Du minner meg om et fåtall menn jeg har vært på date med. Som er både kjekke og høflige, men som gjør det mistaket å nærmest unnskylde sin eksistens og som prater nedlatende om seg selv. Tror ikke de forstår at de gjør det , men jeg merker sånt fort og da er jeg rask med å takke for kaffen og gå hjem. Tviler på at jeg er den eneste som er sånn. 

Jeg vet jeg ikke svarer på innlegget ditt nå, og du liker nok heller ikke mitt svar. Men dette her er ikke noe du skal tenke så mye mer på. Hva hun gjør nå og med hvem er ikke din business. Om hun klarte å gå videre i går, i dag eller om 7 år er ikke din business og fullstendig urelevant. For all del - sørg. Kjenn på smerten. Men så skal du gå videre. Its over, bare godta det. 

Jeg vil egentlig bare råde deg til å endre innstillinga di litt. Som både jeg og andre her påpeker, du sutrer. Og sånn type sutring liker ikke vi jenter. Tror du kan gå glipp av mange supre jenter hvis du fortsetter med dette tullet ditt.

Anonymkode: 00733...e79