Føle tilhørighet

[AnonymBruker]

Jeg vil bare at alt skal bli bra mellom meg og kjæresten. Han sitter å gamer hver morgen. 3 til 4 kvelder i uken. Ikke hele kvelder. Trening kommer utenom. Han har ikke vært noe flink å inkludere meg i spill og jeg føler han bare vil ha det for seg selv og jeg er ikke særlig god til det heller selv om jeg kunne ønske han vill ta meg med litt mer. 

Jeg skjønner ikke helt hva jeg skal bruke all den tiden jeg har alene på og hvor enfasjemanget for forholdet vårt blir av. Klart vi er ilag eller ser/snakker med hverandre ca 2 timer daglig. Ofte kommer det ting i veien for å bruke mer tid sammen. Slik som vasking, familiebesøk, ting som må ordnes. Føler jeg sitter mye å maser om at nå har vi ikke vært så mye ilag den og den uken. 

Hvordan kan jeg føle tilhørighet når han vil bruke så mye tid på egne ting. 

Generelt så finner vi på en del forskjellige ting ilag. Se tv/film, gå tur, brettspill, kino, bowling, fjelltur, tegning, maling. 

Jeg blir ofte sur når jeg hører om noe med spill fordi da er d ofte noe som han skla kose seg med alene og jeg ikke får ta del i. Når jeg nevner sånne ting at jeg vil være med går han veldig i forsvar og sier at jeg må forstå at han ikke vil være med meg hele tiden, han vil også spille med kompiser og litt alene. Men jeg tenker sånn hvem skal jeg dele mine interesser med,hvordan skla jeg slutte å føle meg så ensom. 

Det mest naturlige jeg kna tenke meg er at han tar meg litt med, jeg har andre hobbyer med veninner og at vi har ting sammen. Men dette blir vanskelig for jeg har ikke noe nettverk og jeg ønsker bare tid med han hele tiden. Jeg føler meg veldig usikker og litt utestengt ifra det han driver med. 

Anonymkode: 57ef6...fe6

[AnonymBruker]

Det er ikke noe forhold om han ikke inkluderer deg i interessene sine eller vennene og familien tenker jeg. Greit at man vil ha litt alenetid, men det finnes menn der ute som ønsker å ha med dama på ting og hobbyer. Jeg selv hadde kuttet ut en sånn fyr.

Anonymkode: 887cd...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke noe forhold om han ikke inkluderer deg i interessene sine eller vennene og familien tenker jeg. Greit at man vil ha litt alenetid, men det finnes menn der ute som ønsker å ha med dama på ting og hobbyer. Jeg selv hadde kuttet ut en sånn fyr.

Anonymkode: 887cd...678

Det vil nok ikke bli min nye hobby men jeg hadde satt pris på om han tok meg litt mer med. Jeg er naturligvis ikke like god som han i det spillet, og har ikke lyst hver gang men ejg kunne tenkt meg å få tilbudet om å blir med noen ganger for jeg et veldig lei meg for at han ikke inkluderer meg. Jeg hater litt på det spillet for den grunnen. Skla jeg liksom ta insiativ til å vise interesse for hans hobby uten at han er villig til å vise meg? Det føler jeg ikke er det mest naturlige.. 

Anonymkode: 57ef6...fe6

[AnonymBruker]

Det første jeg får inntrykk av er at det er en fundamental mangel på kommunikasjon, men dette er bare mitt inntrykk og er gjerne helt feil. Slenger ut noen tanker her så får du selv vurdere om noen av de er av verdi. Må i tillegg nevne at jeg er full nå, så vær litt tilgivende hvis jeg formulerer meg dårlig eller sårende. 

Hvis gamingen hans kan forenkles til det å "henge med gjengen", så er det forståelig. Det er hans greie. Akkurat som mange par har sine egne ting, så er kanskje dette hans egen ting. Det blir som hvis en jente blir deppa over å ikke bli invitert når typen skal ha en kveld med gutta. Hele poenget med kvelden er liksom at den bedre halvdelen ikke skal være med.
Men hvis gaming er hans hobby, eller lidenskap, så bør det være rom for at han kan få den alenetiden og ha en sfære av sitt liv som du ikke er en del av, men hvis du uttrykker nyskjerrighet og interesse så bør han sette pris på dette og vise deg litt. Litt som når jeg viser musikk til noen jeg er glad i. Jeg forventer ikke at de skal like musikken, noe mange sjelden gjør, men mange elsker å se hvor oppglødd jeg blir av å snakke om den og forklare. Dette er i vennskapelig kontekst, men poenget består. Det er ikke slik at de deretter insisterer på å være med meg på hver eneste konsert. De forstår at jeg liker å gå alene. Men jeg setter pris på når venner viser interesse for noe som gir meg så mye glede, og venner setter pris på at jeg vil dele det med dem.
Kanskje dette er litt det du skulle ønske? 

Anyway, poenget er at hvis dette er hans lidenskap, så trenger han gjerne at dette er hans alenetid, men samtidig er det forståelig at du ønsker at han gir deg et innblikk, uten at det dermed betyr at du skal melde deg på hver gang han skal ha det moro med gjengen.

Jeg tenker at kanskje dere har forskjellige behov? Hvor verken dine eller hans behov er feil? Jeg kjenner kvinner som er gamere og det passer de perfekt at typen driver og gamer slik at de også kan game i mange timer. Jeg kjenner og menn som savner at fruen bruker mindre tid foran skjermen.

Du sier du har andre ting med venninner, men det går litt imot neste setning som er "Men dette blir vanskelig for jeg har ikke noe nettverk og jeg ønsker bare tid med han hele tiden."

Hvis du ikke har noe nettverk og du ønsker bare ting med han hele tiden så tenker jeg at - og jeg mener virkelig ikke å såre her, at kanskje mye av problemet ligger hos deg. Det er absolutt mulig at han bruker for mye tid på spilling, men han kan ikke være både kjæresten din og nettverket ditt.

Anonymkode: 6636d...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det første jeg får inntrykk av er at det er en fundamental mangel på kommunikasjon, men dette er bare mitt inntrykk og er gjerne helt feil. Slenger ut noen tanker her så får du selv vurdere om noen av de er av verdi. Må i tillegg nevne at jeg er full nå, så vær litt tilgivende hvis jeg formulerer meg dårlig eller sårende. 

Hvis gamingen hans kan forenkles til det å "henge med gjengen", så er det forståelig. Det er hans greie. Akkurat som mange par har sine egne ting, så er kanskje dette hans egen ting. Det blir som hvis en jente blir deppa over å ikke bli invitert når typen skal ha en kveld med gutta. Hele poenget med kvelden er liksom at den bedre halvdelen ikke skal være med.
Men hvis gaming er hans hobby, eller lidenskap, så bør det være rom for at han kan få den alenetiden og ha en sfære av sitt liv som du ikke er en del av, men hvis du uttrykker nyskjerrighet og interesse så bør han sette pris på dette og vise deg litt. Litt som når jeg viser musikk til noen jeg er glad i. Jeg forventer ikke at de skal like musikken, noe mange sjelden gjør, men mange elsker å se hvor oppglødd jeg blir av å snakke om den og forklare. Dette er i vennskapelig kontekst, men poenget består. Det er ikke slik at de deretter insisterer på å være med meg på hver eneste konsert. De forstår at jeg liker å gå alene. Men jeg setter pris på når venner viser interesse for noe som gir meg så mye glede, og venner setter pris på at jeg vil dele det med dem.
Kanskje dette er litt det du skulle ønske? 

Anyway, poenget er at hvis dette er hans lidenskap, så trenger han gjerne at dette er hans alenetid, men samtidig er det forståelig at du ønsker at han gir deg et innblikk, uten at det dermed betyr at du skal melde deg på hver gang han skal ha det moro med gjengen.

Jeg tenker at kanskje dere har forskjellige behov? Hvor verken dine eller hans behov er feil? Jeg kjenner kvinner som er gamere og det passer de perfekt at typen driver og gamer slik at de også kan game i mange timer. Jeg kjenner og menn som savner at fruen bruker mindre tid foran skjermen.

Du sier du har andre ting med venninner, men det går litt imot neste setning som er "Men dette blir vanskelig for jeg har ikke noe nettverk og jeg ønsker bare tid med han hele tiden."

Hvis du ikke har noe nettverk og du ønsker bare ting med han hele tiden så tenker jeg at - og jeg mener virkelig ikke å såre her, at kanskje mye av problemet ligger hos deg. Det er absolutt mulig at han bruker for mye tid på spilling, men han kan ikke være både kjæresten din og nettverket ditt.

Anonymkode: 6636d...1ff

Skal jeg finne venner å fylle tiden min 4 dager i uken da? Altså 36 timer i en uke? 

Anonymkode: 57ef6...fe6

[AnonymBruker]

Du må respektere at han vil spille i fred. Dere gjør allerede masse sammen så respekter at han vil ha spilletiden sin alene. Du høres for masete og klengete ut for min del

Anonymkode: 64264...509

[Tor P]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg vil bare at alt skal bli bra mellom meg og kjæresten. Han sitter å gamer hver morgen. 3 til 4 kvelder i uken. Ikke hele kvelder. Trening kommer utenom. Han har ikke vært noe flink å inkludere meg i spill og jeg føler han bare vil ha det for seg selv og jeg er ikke særlig god til det heller selv om jeg kunne ønske han vill ta meg med litt mer. 

Jeg skjønner ikke helt hva jeg skal bruke all den tiden jeg har alene på og hvor enfasjemanget for forholdet vårt blir av. Klart vi er ilag eller ser/snakker med hverandre ca 2 timer daglig. Ofte kommer det ting i veien for å bruke mer tid sammen. Slik som vasking, familiebesøk, ting som må ordnes. Føler jeg sitter mye å maser om at nå har vi ikke vært så mye ilag den og den uken. 

Hvordan kan jeg føle tilhørighet når han vil bruke så mye tid på egne ting. 

Generelt så finner vi på en del forskjellige ting ilag. Se tv/film, gå tur, brettspill, kino, bowling, fjelltur, tegning, maling. 

Jeg blir ofte sur når jeg hører om noe med spill fordi da er d ofte noe som han skla kose seg med alene og jeg ikke får ta del i. Når jeg nevner sånne ting at jeg vil være med går han veldig i forsvar og sier at jeg må forstå at han ikke vil være med meg hele tiden, han vil også spille med kompiser og litt alene. Men jeg tenker sånn hvem skal jeg dele mine interesser med,hvordan skla jeg slutte å føle meg så ensom. 

Det mest naturlige jeg kna tenke meg er at han tar meg litt med, jeg har andre hobbyer med veninner og at vi har ting sammen. Men dette blir vanskelig for jeg har ikke noe nettverk og jeg ønsker bare tid med han hele tiden. Jeg føler meg veldig usikker og litt utestengt ifra det han driver med. 

Anonymkode: 57ef6...fe6

På den ene siden: 3-4 kvelder i uka til gaming høres jo ut som endel - noen over foreslo tankeeksperimentet med å bytte ut "gamer" til "henge med gutta". Helt ærlig så høres det mye ut å skulle "henge med gutta" 3-4 kvelder i uka! Nå skjønner jeg at det kanskje ikke er en helkveld, men snakk om noen timer? Uansett kanskje litt mye

Men det virker som det er litt mer som spiller inn her. Det er en ting du skriver, "jeg ønsker bare tid med han hele tiden" . Vi har ofte forskjellige behov for hvor mye tid vi er sammen med vår partner, men dette virker kanskje litt i den ekstreme enden av skalaen? Det kan høres litt ut som det man kaller en "avhengig" eller "co-dependent" partner - nå, det er ikke nødvendigvis fordi det er du som er "så håpløs" - sånt blir ofte en uheldig dynamikk eller "vond sløyfe". For eksempel: Kanskje du er en som trenger litt mer fellestid for å føle tilhørighet, det springer ofte (ikke alltid) ut fra usikkerhet på seg selv og egen verdi. Hvis din partner har et veldig annet behov, og kanskje selv føler seg litt kvalt av å potensielt ende opp som "siamesisk tvilling" så er det lett at du ikke føler tilhørigheten, reaksjonen blir da at du gjerne blir bittelitt mer klamrende og "co-dependent" i forholdet. Partneren som ikke har samme behov og lettere føler seg kvalt reagerer med å prøve å opprettholde sin uavhengighet og sine "naturlige grenser", som igjen gjør at du føler mindre tilhørighet, blir mer klamrende igjen, han reager på det, osv osv. 

Hvordan komme ut fra en sånn sløyfe? Er ikke noen ekspert, men tenker det å bli obs egne reaksjonsmønstre og evt kjenne igjen en runddans a la den jeg beskriver over ("når jeg føler X, så gjør jeg Y, da reagerer han med Z som får meg til å føle Æ" etc). Det andre er å tenke over om det er noen spesielle grunner til at du har et større behov for å være sammen for å føle samme grad av tilhørighet - er det noen usikkerheter du går med og som du kan jobbe med? Og så kommunisere med ham - "jeg føler meg lett utstengt og det påvirker min følelse av tilhørighet" samtidig som du også må anerkjenne hans behov for personal space, snakke om hvordan du lettere kommer inn i en sånn runddans, etc

Til sist, du beskriver at du ender opp med å føle deg ensom. Det er lett å bli i disse lockdown-tider, og enda verre hvis du er et sted du ikke har så mye nettverk. Men, til syvende og sist så må du faktisk ta ansvar for dette selv - du kan ikke sitte og forvente at kjæresten din skal "fikse ensomheten din" for deg. Hver må ta ansvar for seg selv! Det er ikke sånn at kjæresten din ikke kan "hjelpe til" - men ansvaret er til syvende og sist ditt eget! Ta insj til å invitere noen fra jobben over på en kveld (har faktisk gjort det i dag selv for å få blåst litt liv inn i mitt eget nettverk som har forfalt litt), finn på noe med hun i venninnegjengen som du egentlig ikke kjenner så godt, etc.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Bytt ut gutten med en mann 😉❤

Anonymkode: f75ed...0d7

[AnonymBruker]

Tor P skrev (12 minutter siden):

På den ene siden: 3-4 kvelder i uka til gaming høres jo ut som endel - noen over foreslo tankeeksperimentet med å bytte ut "gamer" til "henge med gutta". Helt ærlig så høres det mye ut å skulle "henge med gutta" 3-4 kvelder i uka! Nå skjønner jeg at det kanskje ikke er en helkveld, men snakk om noen timer? Uansett kanskje litt mye

Men det virker som det er litt mer som spiller inn her. Det er en ting du skriver, "jeg ønsker bare tid med han hele tiden" . Vi har ofte forskjellige behov for hvor mye tid vi er sammen med vår partner, men dette virker kanskje litt i den ekstreme enden av skalaen? Det kan høres litt ut som det man kaller en "avhengig" eller "co-dependent" partner - nå, det er ikke nødvendigvis fordi det er du som er "så håpløs" - sånt blir ofte en uheldig dynamikk eller "vond sløyfe". For eksempel: Kanskje du er en som trenger litt mer fellestid for å føle tilhørighet, det springer ofte (ikke alltid) ut fra usikkerhet på seg selv og egen verdi. Hvis din partner har et veldig annet behov, og kanskje selv føler seg litt kvalt av å potensielt ende opp som "siamesisk tvilling" så er det lett at du ikke føler tilhørigheten, reaksjonen blir da at du gjerne blir bittelitt mer klamrende og "co-dependent" i forholdet. Partneren som ikke har samme behov og lettere føler seg kvalt reagerer med å prøve å opprettholde sin uavhengighet og sine "naturlige grenser", som igjen gjør at du føler mindre tilhørighet, blir mer klamrende igjen, han reager på det, osv osv. 

Hvordan komme ut fra en sånn sløyfe? Er ikke noen ekspert, men tenker det å bli obs egne reaksjonsmønstre og evt kjenne igjen en runddans a la den jeg beskriver over ("når jeg føler X, så gjør jeg Y, da reagerer han med Z som får meg til å føle Æ" etc). Det andre er å tenke over om det er noen spesielle grunner til at du har et større behov for å være sammen for å føle samme grad av tilhørighet - er det noen usikkerheter du går med og som du kan jobbe med? Og så kommunisere med ham - "jeg føler meg lett utstengt og det påvirker min følelse av tilhørighet" samtidig som du også må anerkjenne hans behov for personal space, snakke om hvordan du lettere kommer inn i en sånn runddans, etc

Til sist, du beskriver at du ender opp med å føle deg ensom. Det er lett å bli i disse lockdown-tider, og enda verre hvis du er et sted du ikke har så mye nettverk. Men, til syvende og sist så må du faktisk ta ansvar for dette selv - du kan ikke sitte og forvente at kjæresten din skal "fikse ensomheten din" for deg. Hver må ta ansvar for seg selv! Det er ikke sånn at kjæresten din ikke kan "hjelpe til" - men ansvaret er til syvende og sist ditt eget! Ta insj til å invitere noen fra jobben over på en kveld (har faktisk gjort det i dag selv for å få blåst litt liv inn i mitt eget nettverk som har forfalt litt), finn på noe med hun i venninnegjengen som du egentlig ikke kjenner så godt, etc.

Lykke til!

Skal jeg sette meg ned med noe for meg selv hver dag da for å vise at jeg er selvstendig jeg trenger ikke han eller hvordan løser jeg dette 

 

Anonymkode: 57ef6...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal jeg finne venner å fylle tiden min 4 dager i uken da? Altså 36 timer i en uke? 

Anonymkode: 57ef6...fe6

Du kan finne på noe med venner et par ganger i uka ihvertfall 

Anonymkode: 0ed8f...e4b

[Tor P]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skal jeg sette meg ned med noe for meg selv hver dag da for å vise at jeg er selvstendig jeg trenger ikke han eller hvordan løser jeg dette 

 

Anonymkode: 57ef6...fe6

Ha kvalitetstid med venninner, utvid den sosiale sirkelen din, driv med dine hobbyer, evt prøv en ny hobby. Prøv å spille ditt eget dataspill for den saks skyld (mange bra spill som er laget!)...

Men... gjør ting fordi du selv har lyst til å gjøre det - dette må ikke bli et spill for at han skal føle at du er så selvstendig! (for det kommer han sannsynligvis til å skjønne etterhvert). En verdenskjent parterapeut som heter Esther Perel sier en av de viktigste tingene for å holde savn, begjær og spenning i live i et parforhold er muligheten for å få savne den andre litt i blant. Hun sier noe a la "Du er aldri så attraktiv for din partner som når du er akkurat utenfor rekkevidde" - dvs når du er ute med dine venninner eller pleier dine hobbyer!

Faktum er at det at begge i et forhold har litt "sine ting" gjør at man faktisk gjør forholdet mer interessant da hver har sine ting å dele med den annen - tenk det vs at man er sammen absolutt hele tiden, det tar ikke så lang tid før det blir vanskelig å finne noe nytt å prate sammen om! Legg til at det å ha dine egne greier på gang også vil gjøre at DU føler deg bedre og mer trygg på deg selv! Win-win!

Lykke til!

Endret 13. mars 2021 av Tor P