Ble meldt til barnevernet fordi sønnen ville tøffe seg.

[AnonymBruker]

Vi fikk nylig et sjokk da barnevernet ute av det blå ringte meg og min mann og fortalte de hadde vært på skolen til vår 8 år gamle sønn for å høre hva han hadde å si om hva en anonym melder hadde sendt inn bekymringsmelding om. Ifølge melder hadde dens barn kommet hjem og fortalt at min sønn hadde sagt han hadde kysset mors munn, tiss og rumpe. 

Min sønn er en pratsom kar og satt pris på å få besøk av noen trivelige damer fra bv som ville ta seg tid til å bli kjent med han, slippe skoletime var også et pluss. De pratet om hobbyene hans, alle hans tre storebrødre, hvor plagsomme en av dem spesielt er og om jenta i klassen han vil så gjerne imponere. De kom inn på utsagnet han hadde sagt til noen om hvor han hadde kysset mor, han bekreftet dette. Men kom med et tydelig «VENT nå litt, jeg har ikke kysset mamma på tissen» Når de spurte om rumpa sa han at han hadde løftet dyna og kysset rumpa mi og sneket ut igjen. (Aldri jeg merket, må sies jeg sover med truse). 

Denne samtalen ble jeg og min mann presentert for, og bv sier de ikke ser denne bekymringsmeldingen som alarmerende etter å ha pratet med vår sønn og oss, men de er pliktige til å gjøre ferdig sine undersøkelser med hjemmebesøk og spørreskjema til skolen. 

Vår sønn er som sagt pratsom, sliter med å fokusere på skolen og sier mye rart for å tøffe seg. Da hans storebrødre på 11 år hadde om pubertet ville han høre mye om dette. Dette var rundt tiden melder sendte bekymringsmeldingen. Han er utrolig glad i meg, kjærlighetserklæring kommer titt og ofte og han elsker å ligge tett i tett med meg om natta, kysse meg på skuldre, hals og når vi sier hadet til hverandre får jeg ofte et lett kyss på munnen. Han er minstemann i familien, litt liten av vekst og jeg har nok gått i fella med å behandle han som babyen i familien og verdsatt at jeg fremdeles har en liten en som vil være nær mammaen sin. 

Nå er alt det der knust føler jeg. Jeg forstår godt melder at det er urovekkende når barnet deres kommer hjem og sier at en klassekamerat sier dette. For tenk om det var sant? Men kunne ikke melder varslet skolen, de kjenner gutten min og vet om hvordan han har en tendens til å tøffe seg og kunne snakket med han om hans utsagn? 

Jeg føler meg ødelagt, og det er så lett for mine nærmeste å si nå at jeg må komme over det. Melderen vil jo se at det var en ikke sak når de ser meg være med sønnen min på skolen og i lokalsamfunnet. Men det er ikke de som er ydmyket. 

Noen i samme situasjon? Noen råd for å komme seg over dette? 

 

 

 

Anonymkode: e1321...f9f

[AnonymBruker]

Skolen er pliktig å melde. De har ikke ansvar for å avgjøre hva some raskt eller usant av røverhistorie eller ekte rop om hjelp. Dere ble sjekket ut av saken så all is good. Når det er sagt så skjønner jeg godt at dette var skummelt, ekkelt og veldig vanskelig. Men velg å gå videre☺️ dette gikk jo bra for alle☀️

Anonymkode: a92e3...018

[AnonymBruker]

Some raskt= som er sant😅

Anonymkode: a92e3...018

[AnonymBruker]

Du har ingenting å frykte. De gjør det fordi det er jobben dems og sjekker for sikkerhets skyld. De får nok ofte mange sånne meldinger om barn som tøffer seg. Og hvis du hadde fått høre sånt selv om andre sine barn så ville du også kanskje meldt for å være på den sikre siden. Skjønner at det er ubehagelig.. Men man skal melde fra om man hører eller ser noe som ikke høres riktig/bra ut

Anonymkode: 7bfe2...0c7

[AnonymBruker]

Jeg syns melder gjorde rett. Det er sikkert utrolig mange bekymringsmeldinger som er ubegrunnet, men heller en for mye enn en for lite. Selv om jeg skjønner at det er kjempekjipt for deg.

Anonymkode: 925bf...8ad

[AnonymBruker]

Tror heller du bør fokusere hvor BRA det er at barnevernet undersøker dette. Hva om tilfellet hadde vært misbruk av sønnen din? Barnevernet vet barn sier mye rart, men de har en plikt til å undersøke. 
 

Selv om det i 9/10 tilfeller er bare barnslig prat/lek fra barnet, så er det plutselig den 1/10 som avdekkes som trenger hjelp.

Anonymkode: 57f55...cba

[sirenas]

Men herregud. Dette har jo løst seg kjempe fint! Melder var bekymret, bv kom - gjorde en undersøkelse, de finner ingenting bekymringsverdig og avslutter saken. Du har fått bekreftet at du er en god mor som bv ikke har noe å utsette på. Ferdig. 

Dette er en ikke sak og noe du aldeles ikke skal føle på skam over!

Sønnen din høres forresten ut som en herlig gutt! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg syns melder gjorde rett. Det er sikkert utrolig mange bekymringsmeldinger som er ubegrunnet, men heller en for mye enn en for lite. Selv om jeg skjønner at det er kjempekjipt for deg.

Anonymkode: 925bf...8ad

Helt enig. Melder gjorde alt riktig her. Og uansett om hun hadde fortalt det til skolen, ville skolen vært pliktig til å sende bekymringsmelding når et barn har fortalt om kyssing på tiss/rompe til foreldrene. Uten å si i fra til foreldrene først. Så du ville vært like langt.

Skjønner at det er ubehagelig, særlig med denne type bekymringsmelding. Det ville jeg også følt på selv. Men så lenge det ikke stemmer har du ingenting å frykte. 

Anonymkode: 88b99...6f1

[Cleo88]

.

 

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Vi fikk nylig et sjokk da barnevernet ute av det blå ringte meg og min mann og fortalte de hadde vært på skolen til vår 8 år gamle sønn for å høre hva han hadde å si om hva en anonym melder hadde sendt inn bekymringsmelding om. Ifølge melder hadde dens barn kommet hjem og fortalt at min sønn hadde sagt han hadde kysset mors munn, tiss og rumpe. 

Min sønn er en pratsom kar og satt pris på å få besøk av noen trivelige damer fra bv som ville ta seg tid til å bli kjent med han, slippe skoletime var også et pluss. De pratet om hobbyene hans, alle hans tre storebrødre, hvor plagsomme en av dem spesielt er og om jenta i klassen han vil så gjerne imponere. De kom inn på utsagnet han hadde sagt til noen om hvor han hadde kysset mor, han bekreftet dette. Men kom med et tydelig «VENT nå litt, jeg har ikke kysset mamma på tissen» Når de spurte om rumpa sa han at han hadde løftet dyna og kysset rumpa mi og sneket ut igjen. (Aldri jeg merket, må sies jeg sover med truse). 

Denne samtalen ble jeg og min mann presentert for, og bv sier de ikke ser denne bekymringsmeldingen som alarmerende etter å ha pratet med vår sønn og oss, men de er pliktige til å gjøre ferdig sine undersøkelser med hjemmebesøk og spørreskjema til skolen. 

Vår sønn er som sagt pratsom, sliter med å fokusere på skolen og sier mye rart for å tøffe seg. Da hans storebrødre på 11 år hadde om pubertet ville han høre mye om dette. Dette var rundt tiden melder sendte bekymringsmeldingen. Han er utrolig glad i meg, kjærlighetserklæring kommer titt og ofte og han elsker å ligge tett i tett med meg om natta, kysse meg på skuldre, hals og når vi sier hadet til hverandre får jeg ofte et lett kyss på munnen. Han er minstemann i familien, litt liten av vekst og jeg har nok gått i fella med å behandle han som babyen i familien og verdsatt at jeg fremdeles har en liten en som vil være nær mammaen sin. 

Nå er alt det der knust føler jeg. Jeg forstår godt melder at det er urovekkende når barnet deres kommer hjem og sier at en klassekamerat sier dette. For tenk om det var sant? Men kunne ikke melder varslet skolen, de kjenner gutten min og vet om hvordan han har en tendens til å tøffe seg og kunne snakket med han om hans utsagn? 

Jeg føler meg ødelagt, og det er så lett for mine nærmeste å si nå at jeg må komme over det. Melderen vil jo se at det var en ikke sak når de ser meg være med sønnen min på skolen og i lokalsamfunnet. Men det er ikke de som er ydmyket. 

Noen i samme situasjon? Noen råd for å komme seg over dette? 

 

 

 

Anonymkode: e1321...f9f

Forstår deg veldig godt.Ble selv meldt av svigermor med løgner og tull. Det er tungt. Selv om du vet det ikke stemmernog vet selv hva som er sant.Du føler deg som den verste foreldreren.Og føler hele skolen og alle ser på deg.Og iaktar deg. Jeg susser og klemmer på barna mine. Men hadde ikke gjort det om de ikke ville.Hva andre mener er deres problem.Har masse kjærlighet og gi. Minstemann kommer opp i sengen enda om han er redd.Har alltid en armkrok. Forstår beskymringen til den som meldte i forhold til det som ble sagt. Og sånne ting skal gå rett videre.Så riktig var det vel. Selv om det ikke stemte. Det blir bedre etterhvert.Se framover! Og ingen som ikke har vært i dine sko no vet hvordan det føles.Det er mye tyngre enn folk flest tror!Verst når det er dine nærmeste kanskje og de stiller deg i ett lys som overhode ikke stemmer for å ødelegge forholdet ditt. Men der går over det og!

Anonymkode: ab15b...3bf

[AnonymBruker]

Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at det er noen på kg som ikke liker bv. Du ser dem i andre tråder her om bv. Så det kan komme svar som kan skremme og gi deg økt frykt. Jeg håper du i så fall ikke blir berørt om det skjer. Når bv allerede har uttrykt at de ikke ble bekymret, så er det slik og dette kommer til å gå helt fint.

Skjønner imidlertid veldig godt det du skriver. Det er veldig inngripende og vondt. Jeg håper du fortsetter å vøre nær ham, lar ham sove inntil og kose som før. Husk han er et lite barn som ikke helt vet hva han gjør og som trenger deg like mye som før💛

Anonymkode: be377...de9

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Dere har ingen anelse hvor mye det betyr for meg de svarene dere gir. Det å få høre fra andre enn mine nærmeste.

Det har vært vanskelig for meg å være nær både barna mine og mannen min etter dette hendte. Men jeg må bare komme over det, tiden leger. 

Jeg snakket om det å være synlig med sønnen i lokalsamfunnet for å vise melderen. Det jeg er redd for er om melderen babler rundt da jeg jobber i en barnehage og det kan ramme meg i mitt yrke. Min nærmeste leder vet alle detaljer, kjenner til min sønn og hvordan han er så jeg blir støttet der.

Så det at melder faktisk meldte er ikke det som er vanskelig for meg, heller ikke at sønnen min er som han er,  det er ydmykelsen og hva det gjør mot meg som menneske som er det vanskelige. 

Håper flere som har opplevd noe lignende kan komme her å fortelle om deres opplevelse. Jeg har følt meg som eneste som har opplevd noe slik. 

Jeg fikk veldig vondt av deg som opplevde det var svigermor som meldte.❤️ 

Anonymkode: e1321...f9f

[AnonymBruker]

Det går over ts. Jeg følte akkurat det samme. Min sønns barnehage meldte til bv fordi han hadde sagt pappa slå. Han var en sen tre åring som slet med språket. Vi hadde terpet ikke slå ikke slå, veldig lenge da det var noen gutter som slo han i barnehagen. Jeg ble så dårlig av hele meldingen ble helt fra meg psykisk. Men de har vert på hjemme besøk og møte i barnehagen. Snakket med barna og ingen var bekymret for vold i familien. Vi har ikke fått slutt svaret ennå men bv selv sa at vi ikke trengte å bekymre oss og at pappa/sønn har veldig bra samspill

Anonymkode: 8bdfb...55b

[AnonymBruker]

Det er helt riktig å melde i fra til barnevernet om man er bekymret for et barn. Det er deres jobb å undersøke bekymringsmeldingen for å se om det er grunnlag for bekymring. Noe som her har blitt gjort, og løsnet opp i. De fant ingen grunn til å være bekymret. Problem ute av verden. Forstår ikke helt hvorfor du skal blande inn andre, og lage en mye større greie ut av det enn det er. Skjønner ikke hvorfor du har fortalt om dette på jobb. Nå er det jo du som legger opp til at det kan bli mere rykter her. Ut av en fillesak. Legg dette bak deg, og gå videre med livet! 

Anonymkode: 34042...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Skolen er pliktig å melde. De har ikke ansvar for å avgjøre hva some raskt eller usant av røverhistorie eller ekte rop om hjelp. Dere ble sjekket ut av saken så all is good. Når det er sagt så skjønner jeg godt at dette var skummelt, ekkelt og veldig vanskelig. Men velg å gå videre☺️ dette gikk jo bra for alle☀️

Anonymkode: a92e3...018

Skolen melder ikke anonymt, så det er noen andre som har meldt dette til bv. Sikkert noen av vennenes foreldre.

Anonymkode: 2c0cb...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er helt riktig å melde i fra til barnevernet om man er bekymret for et barn. Det er deres jobb å undersøke bekymringsmeldingen for å se om det er grunnlag for bekymring. Noe som her har blitt gjort, og løsnet opp i. De fant ingen grunn til å være bekymret. Problem ute av verden. Forstår ikke helt hvorfor du skal blande inn andre, og lage en mye større greie ut av det enn det er. Skjønner ikke hvorfor du har fortalt om dette på jobb. Nå er det jo du som legger opp til at det kan bli mere rykter her. Ut av en fillesak. Legg dette bak deg, og gå videre med livet! 

Anonymkode: 34042...610

Ts her: Bare lederen min som vet utenom mine foreldre og mann. Lederen var fordi vi hadde akkurat vært i et møte med en mor som ville fortelle om far som hadde meldt henne til barnevernet da han blir nektet å være med barna sine på grunn av rus. Og under møtet ringte telefonen min to ganger, etter møtet leste jeg SMS der det sto at det var bv og at det hastet at jeg ringte. Vi trodde jo da at det var angående saken vi var i, lederen gikk ut for å la meg snakke og kom inn til meg i full sammenbrudd. 

Anonymkode: e1321...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skolen melder ikke anonymt, så det er noen andre som har meldt dette til bv. Sikkert noen av vennenes foreldre.

Anonymkode: 2c0cb...da6

Ts: Det var foreldre til klassekamerat som meldte ja. 

Anonymkode: e1321...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er helt riktig å melde i fra til barnevernet om man er bekymret for et barn. Det er deres jobb å undersøke bekymringsmeldingen for å se om det er grunnlag for bekymring. Noe som her har blitt gjort, og løsnet opp i. De fant ingen grunn til å være bekymret. Problem ute av verden. Forstår ikke helt hvorfor du skal blande inn andre, og lage en mye større greie ut av det enn det er. Skjønner ikke hvorfor du har fortalt om dette på jobb. Nå er det jo du som legger opp til at det kan bli mere rykter her. Ut av en fillesak. Legg dette bak deg, og gå videre med livet! 

Anonymkode: 34042...610

Vet ikke om du noen gang er blitt meldt men fy så vondt det er! Jeg husker jeg sa til mannen min at det er som å bli voldtatt i sjelen. 

Anonymkode: 8bdfb...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts: Det var foreldre til klassekamerat som meldte ja. 

Anonymkode: e1321...f9f

Ts: Må nevne at vi kjenner ingen foreldre i den klassen, er noe med minstemann syndromet med at man har full kontroll hvem folk er rundt eldste og når minste kommer så vet man lite. Men vi er i samme Facebook foreldregruppe. 

Anonymkode: e1321...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Trådstarter her. Dere har ingen anelse hvor mye det betyr for meg de svarene dere gir. Det å få høre fra andre enn mine nærmeste.

Det har vært vanskelig for meg å være nær både barna mine og mannen min etter dette hendte. Men jeg må bare komme over det, tiden leger. 

Jeg snakket om det å være synlig med sønnen i lokalsamfunnet for å vise melderen. Det jeg er redd for er om melderen babler rundt da jeg jobber i en barnehage og det kan ramme meg i mitt yrke. Min nærmeste leder vet alle detaljer, kjenner til min sønn og hvordan han er så jeg blir støttet der.

Så det at melder faktisk meldte er ikke det som er vanskelig for meg, heller ikke at sønnen min er som han er,  det er ydmykelsen og hva det gjør mot meg som menneske som er det vanskelige. 

Håper flere som har opplevd noe lignende kan komme her å fortelle om deres opplevelse. Jeg har følt meg som eneste som har opplevd noe slik. 

Jeg fikk veldig vondt av deg som opplevde det var svigermor som meldte.❤️ 

Anonymkode: e1321...f9f

Det forstår jeg godt. Akkurat no er det verst.Men litt og litt framover så blir det bedre. Bare tenk at du er en flink mor og at dette går fint. De som kjenner deg vet nok det! 

Ja det var tøft. Men mannen vet at jeg er flink og at alt var løgn.Så han valgte meg og kuttet ut sin mor. Hun gjorde det flere ganger og vi kommer aldri til å tilgi hun eller stole på hun igjen!

Men sammen er vi sterkere

Fortell mannen din hvordan du har det og hva du føler.De overtenker ikke alltid så mye som vi og forstår ikke helt hvor mye det faktisk går innpå oss. Støtt deg på han. Dette går fint

Anonymkode: ab15b...3bf