Svangerskapsdepresjon

[AnonymBruker]

Hei! 
Hadde aldri trodd jeg skulle skrive sånn om dette her i forum, men føler meg desperat. Er gravid i uke 8+6, har en datter fra før på 15 måneder. Jeg er kjempeglad for graviditeten og samboeren og jeg har alt på stell.

Problemet er at jeg den siste måneden har følt meg fryktelig tiltaksløs, mangler initiativ og er nedfor/flat i humøret hele tiden. Føler meg aldri glad, og føler at den eneste meningen med at jeg står opp er for å være mamma for datteren min. Jeg ønsker ikke, og kommer ikke til å ta selvmord, men det har blitt så ille at jeg iblant tenker at det ville vært like så greit. Jeg og mannen har et relativt kjærlighetsfattig samliv og kommuniserer dårlig, men vi har det greit ilag og hverdagen går fint. Jeg er veldig kvalm og trett og har ikke overskudd til å være sosial eller gjøre noe som helst på ettermiddagene, og bruker all min ekstra tid til å sove. Pga korona har jeg ikke sett venninnene mine på månedsvis, men har uansett ikke en veldig stor vennekrets, noe jeg i utgangspunktet synes er helt ok. 

Jeg har time hos fastlegen på mandag og skal selvsagt søke hjelp, men jeg lurer på om noen har erfaring med svangerskapsdepresjon og kan fortelle hvordan du løste det/noe som hjalp? Erfaringer med sykemelding i en slik situasjon? 
Jeg har vært deprimert tidligere i livet, men dette her er i en annen skala enn noe jeg har kjent på før. Jobber forøvrig i helsevesenet og er orientert om hjelpen som finnes der ute, tenker mest på personlige erfaringer. 
 

På forhånd tusen takk for hjelp

Anonymkode: 5a509...4c5

[AnonymBruker]

Jeg har svangerskapsdepresjon. Førstegangsgravid. Sykemeldt fra uke 30 og er nå i uke 34. Har slitt hele svangerskapet med depresjon, angst og uro. Har kommet frem til at svangerskap er veldig krevende, spesielt hvis man er ekstra følsom fra før.  Jeg har på en måte akseptert det,ser på det som en unntakstilstand.

Alt jeg hadde drømt om i forhold til å være gravid og gledet meg til, viste seg å ikke finnes. Jeg synes å gå gravid er helt grusomt. For mye bekymring, plager og uro. Vil bare ha babyen  ut av meg nå. Er lei hele greia, og mest lei av å grue meg til fødsel.

Lei alle plagene.

Lei svangerskapskontroller.

Lei tester og ekstrasjekker som aldri viser seg å være no alvorlig uansett, bare gi masse uro.

Lei alle begrensningene jeg har som gravid.

Lei av å føle meg feit og stygg.

Lei av lite overskudd.

Du har sikkert dine grunner.

For meg hjalp det med sykemelding. Prøver slappe av, fokusere positivt og kjenne på at det eneste jeg trenger tenke på nå fremover er å lade opp til fødsel og tiden etterpå. Kanskje du trenger en 100% sykemelding også, og bare ta det helt chill? Det hjalp meg litt, er ikke umulig å leve med lenger. Samboer flyttet nesten ut. Nå er jeg et menneske igjen. 

Anonymkode: fd41a...89c