Distansert forhold mellom far og barn

[AnonymBruker]

Kjæresten har tre voksne barn. 
Det jeg reagerer på er at de har så distansert forhold til hverandre. Når de er her så er det ingen latter eller moro. Kun overfladisk prat om jobb og dagligdagse ting. Har aldri sett de le, tøyse eller f.eks mimre om noe. Vet barna var mye hos barnevakt (familien) i barndommen pga foreldrene reiste mye uten dem. Ingen av barna har partner selv om de er voksne (ikke at det har noe betydning altså). 
De ringer/ mld aldri sin far. En kort Gratulerer med dagen melding på bursdagen. 

Syntes det er litt trist å se på, virker ikke som om det er noe samhørighet på noe vis. Lurer på om det er blitt slik pga fraværende foreldre i oppveksten? 

Anonymkode: 67725...13b

[AnonymBruker]

Jeg har det nesten sånn med min far. Også mine søsken. Vi er i 30-åra. Grunnen er at vår far har vist svært lite interesse for oss etter vi flyttet ut. Regner med forholdet blir tettere den dagen han blir bestefar.

Anonymkode: d3ca7...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har det nesten sånn med min far. Også mine søsken. Vi er i 30-åra. Grunnen er at vår far har vist svært lite interesse for oss etter vi flyttet ut. Regner med forholdet blir tettere den dagen han blir bestefar.

Anonymkode: d3ca7...c31

Hvordan var han i oppveksten din? 
Var han tilstede og fulgte opp? 

Anonymkode: 67725...13b