Hjelp til eldre foreldre under korona

[AnonymBruker]

Hva gjør dere andre i disse pandemi-tider som har eldre og/eller syke (hjemmeboende) foreldre som innimellom trenger tilsyn?

Jeg føler det blir veldig mye fokus på selve besøket i seg selv.  Det er ikke det viktige her.  All den klemmingen klarer vi oss også fint uten.  Men vedhogst, husarbeid, snømåking, følge til lege - alt dette kan ikke ordnes på facetime (dersom mine foreldre hadde mestret dette, noe de er langt unna å gjøre).

Vi bor snaue halvannen time unna, begge kommunene har høyt smittetrykk.  De eldre forstår faren ved korona, men ønsker likevel besøk på grunn av hjelp.  Under den første nedstengningen var vi ikke der på to måneder.  Det var altfor lenge for de eldre på selvstyr og mye måtte ordnes i etterkant.  Under nedstenging i januar dro vi en kort tur innom, men følte oss nærmest som kriminelle (det var snakk om følge til lege).

Mannen og jeg har ikke barn.   Han er 100% på hjemmekontor, jeg er i et evig venteværelse i forhold til sykdomsbehandling som blir forsinket av viruset.  Så bortsett fra matbutikk, utendørs trening for ham og legetimer for meg, ser vi ingen.  Men helt, helt sikre kan vi aldri være.

Dette er noe som blir litt glemt når rådene gis, tenker jeg.  Hva gjør andre?

Anonymkode: ee004...f4a

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør dere andre i disse pandemi-tider som har eldre og/eller syke (hjemmeboende) foreldre som innimellom trenger tilsyn?

Jeg føler det blir veldig mye fokus på selve besøket i seg selv.  Det er ikke det viktige her.  All den klemmingen klarer vi oss også fint uten.  Men vedhogst, husarbeid, snømåking, følge til lege - alt dette kan ikke ordnes på facetime (dersom mine foreldre hadde mestret dette, noe de er langt unna å gjøre).

Vi bor snaue halvannen time unna, begge kommunene har høyt smittetrykk.  De eldre forstår faren ved korona, men ønsker likevel besøk på grunn av hjelp.  Under den første nedstengningen var vi ikke der på to måneder.  Det var altfor lenge for de eldre på selvstyr og mye måtte ordnes i etterkant.  Under nedstenging i januar dro vi en kort tur innom, men følte oss nærmest som kriminelle (det var snakk om følge til lege).

Mannen og jeg har ikke barn.   Han er 100% på hjemmekontor, jeg er i et evig venteværelse i forhold til sykdomsbehandling som blir forsinket av viruset.  Så bortsett fra matbutikk, utendørs trening for ham og legetimer for meg, ser vi ingen.  Men helt, helt sikre kan vi aldri være.

Dette er noe som blir litt glemt når rådene gis, tenker jeg.  Hva gjør andre?

Anonymkode: ee004...f4a

Men det er jo lov til å tenke selv da! Vi i familien har enten hjemmekontor eller er bare på butikken - har ingen nærkontakter bortsett fra min gamle mor på 80+. Vi har valgt å ikke ha andre nærkontakter fordi hun ikke skal bli sittende alene...

[AnonymBruker]

Er problemet at dere bor i ulike kommuner? 

Anonymkode: a9712...6c4