Diaréproblem (langt)

[Gjest hjertesukk]

Jeg har et skikkelig flaut problem.

Jeg sliter med at så fort jeg skal bort, så må jeg på toalettet. Setter jeg meg på bussen, så må jeg på do. Venter jeg på toget eller trikken etc. så må jeg på do. Ut på en lengre kjøretur, så må jeg på do, veldig redd for å bli stående fast i bilkø i tilfelle jeg må på do. Har som regel 5 minutter på meg.

Det skjer ikke hver gang heldigvis, men ofte, og redselen for at jeg ikke skal rekke å komme meg til et toalett gjør meg stresset. Jeg gruer meg til å måtte sette meg selv i en situasjon hvor jeg ikke har et toalett i rimelig nærhet, og unngår helst å sette meg i den situasjonen. Rett og slett angst har jeg.

Marerittet er å sitte på toget, siden togene som går til der hvor jeg bor ikke har toalett. Jeg prøver å slappe av som best jeg kan, leser en bok, gjør pusteøvelser, hører på musikk, men det funker som regel dårlig hvis jeg først har kjent antydning til at jeg må på toalettet. Hender ofte at jeg må hoppe av toget på feil holdeplass. Hvis det er toalett på toget, så går det mye bedre, da roer både jeg og magen min seg ned.

Enden på visa er at jeg ikke har lyst til å dra noe sted, føler meg invalidisert, har ikke lyst til å dra på skolen, ikke ut på byen og så videre. Hjemme går det jo greit, da er jeg jo mer i ro også. Sosial angst tror jeg derimot ikke det er, jeg har ikke noe problem med å snakke med og være sammen med mennesker.

Jeg vet ikke helt når det startet, kan derfor ikke komme med en psykologisk forklaring på dette kinkige problemet. Har vært sånn et par år nå. Må legge til at det aldri har gått "galt", så det er heller ikke selve problemet, er mer redd for å ikke rekke det.

I tilfelle det var noe fysisk galt med meg, dro jeg til legen. Depresjon sa han, og gav meg antidepressiva. Det har selvfølgelig ikke hjulpet, og jeg har sluttet på de nå, et halvt år senere. Har hørt om noe som heter Irritabel Tarm Syndrom eller noe liknende, men det trodde legen ikke at det var. Jeg har forsøkt å kutte ut melk også, uten resultat.

Jeg skjønner at det antakeligvis er noe psykisk som ligger bak, men jeg har like fordømt diaré uansett hvor mye man forklarer det ihjel. Så jeg spiser vel et brett med Imodium i uken, som hjelper litt på "magepresset", tar det før jeg drar, så går det litt bedre. Vet at Imodium kun fjerner symptomer og ikke årsakene, symptomene er uansett plagsomme.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, kanskje kun et hjertesukk. Regner egentlig med at det ikke er så mye hjelp å få fra andre, men kanskje noen som leser dette har liknende erfaringer?

ikke vet jeg. sukk.

[Gjest Gjest]

Høres for meg ut som om du har et "ordentlig" problem med magen/tarmen din, og at det ikke er psykisk.

Slet litt med den samme angsten selv for en stund siden, var også veldig plaget av diare.

Fikk forrige uke beskjed om at jeg har cøliaki, og etter at jeg sluttet med glutenholdige varer er jeg helt fin igjen i magen!

Har du testet deg for det? Eller andre allergier?

Tror nok du burde gå til legen din igjen (evnt en annen lege enn han du nevnte), og få undersøkt både om det kan være cøliaki/allergi, eller evnt få henvisning til flere undersøkelser av mage/tarm.

Så fort magen stabiliserer seg blir nok angsten for ikke å rekke frem borte også.

Imodium hjelper deg nok nå, men tar du den for lenge mister den visstnok effekten (sa legen min når jeg spiste flere brett i uken tidligere), så vær forsiktig.

Lykke til!

[Mrs. K]

Gå til legen og krev en skikkelig utredning. Hvis alle bilder/prøver viser at det ikke er noe galt så kan legen begynne med sine andre teorier.

[Gjest Gjest]

Gå til legen og krev en skikkelig utredning. Hvis alle bilder/prøver viser at det ikke er noe galt så kan legen begynne med sine andre teorier.

←

Godt noen kan si i klartekst det jeg brukte en evighet på å få frem. Takk Trille!

[Gjest Mio i.i.]

Hva med homøpat/akupunktur? Min datter har nervøs mage, og hun forsøkte akupunktur med godt resultat.

[Gjest 1111]

Min venninne har Irritable Bowl Syndrom, og hun har det akkurat som deg. Vi kan ikke oppholde oss et sted uten at det er toalett i nærheten, og kjører vi f.eks bil så må hun ofte stoppe på bensinstasjoner. Hun får litt angst også, hvis vi ender opp et sted hvor det er langt til toalett eller det rett og slett ikke er noen mulighet for henne å gjort sitt fornødne.

Jeg vil tro at angsten du sliter med når det gjelder toaletter osv, bidrar til problemet, men er nok ikke hovedårsaken. Tror du skal kreve full utredning jeg, for legen kan ikke si at du ikke har det hvis han ikke har undersøkt deg ordentlig.

[Gjest Anki]

Det er som om jeg hadde skrevet dette innlegget selv! har slitt med nøyaktig samme problem i mange år. Jeg husker første gang jeg tenkte at nå må jeg på do med diare, og at jeg følte det var flaut å være borte på do, samt måtte masse folk reise seg for at jeg skulle komme meg på do. Det var på kino. Så først ble det til at jeg alltid måtte sitte ytterst på kino.

Men så ble det flere situasjoner jeg ble redd for, og til slutt blir det som du beskriver - egentlig alle situasjoner hvor man ikke har kontroll over toallett situasjonen. Og jeg hadde diare, føyk på do opptil 5-6 ganger daglig.

Jeg endte med å grue meg for å gå på jobb - for alt egentlig. Har heller aldri skjedd noen ulykker med meg, men var konstant redd for at det skulle skje.

I alle fall, til slutt endte det jo med regelrette angstanfall, så legen min anbefalte meg å gå til psykolog, da hun var veldig imot å medisinere for noe slikt. Jeg ble også testet på alle mulige måter- gastroskopi, endoskopi, røntgen av tynntarmen etc. Alle sykdommer i tarmen ble utelukket.

Hos psykologen fikk jeg hjelp til å takle tankene mine. Styre de på en måte. Det var veldig hjelpsomt. Selv om magen ikke ble veldig mye bedre av det, så var jeg ikke lenger så redd for den på en måte. Ville absolutt anbefale deg det.

I fjor sommer fant jeg et fantastisk middel for magen som het Silicea. Det er en slags gele man blander ut i vann og som fyller ut tarmen og gjør tarmmassen mer fast. Det roer ned magen og får den til å bli mye mindre krampaktig.

Jeg har brukt dette siden, og det har hatt en helt utrolig virkning på meg. Selv om jeg fortsatt tenker på toalettsituasjonen daglig, så er jeg ikke redd for at jeg ikke skal klare å holde meg lenger. Jeg har mange dager i uken hvor jeg ikke har diare engang, og ikke vondt i magen. Vet ikke om det hjelper for deg, men kan være verd å prøve? Du får kjøpt det på alle helsekost forretninger.

Lykke til!

[Ling]

Prøv homeopat eller akupunktør.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det akkurat som deg. Til slutt gikk jeg til legen, de tok endoskopi. Jeg grudde meg veldig, men det var kommet til det punktet da det ikke kunne bli verre enn det var.

Jeg hadde betennelse i tarmen. Jeg fikk gode medesiner og ble mye bedre. Jo det kommer igjen men da er det bare å begynne med medesiner igjen.

Imodium kjenner jeg til, men det ødlegger mer på sikt enn det hjelper.

Min diett i dårlig periode bestod av ristet brød med skinke. kylling uten skinn og kokt ris. Bannan og revet eple.

Mitt råd. Gå til legen for en utredning. Det er det eneste som kan hjelpe. Dersom det er psykisk, så kan du få hjelp til det også. Ingenting er verre en å være redd for å gå ut fordi magen kan eksplodere