Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Er ikke ute etter sympati med dette innlegget, fordi jeg veit livet er urettferdig, og at jeg sikkert kunne gjort ting annerledes. Tingen er at jeg er over 30 år og ser venn etter venn bytte ut leiligheten sin med hus. Selv sitter jeg i min leieleilighet, og begynner såvidt nærme meg sjanse til å få kjøpt meg en leilighet for første gang... Jeg har vokst opp med svært dårlig økonomi, og foreldrene mine har aldri eid eiendom, selv ikke i dag. Jeg har heller aldri blitt lært opp i hvordan spare, håndtere økonomi osv. Jeg har aldri hatt tilbud om noe som helst hjelp, men har skaffet meg en høy utdannelse, og etterhvert en god lønn (som kommer til å stige). Alikevel strever jeg med å komme meg inn på boligmarkedet (og tro meg, jeg sparer som en hund). Jeg tror ikke jeg har en venn som ikke har hatt leilighet allerede i flere år, og nå begynner folk å gå videre med rekkehus, enebolig osv.

Jeg lurer på om andre kan kjenne på det å bli forbigått, og isåfall hvordan best håndtere dette? Jeg synes det er ubehagelig å kjenne på klasseskiller i så stor grad, og kan av og til kjenne at jeg strever med å bli glad på andres vegne :( vil ikke ha det sånn...

Anonymkode: 11505...fe5

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva med å snu det og se på hvor flink du er, som på tross av din bakgrunn ser ut til å klare å kjøpe din egen bolig, noe dine foreldre aldri har klart.
Tenk på alt du har klart, når det gjerne ikke lå i kortene at det var den framtiden som var ment for deg.

Ja jeg forstår din tankegang, det er lett å se på de som har klart mer enn deg, men ser du de i din omgangskrets som ikke har klart seg så bra?

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Narad skrev (24 minutter siden):

Hva med å snu det og se på hvor flink du er, som på tross av din bakgrunn ser ut til å klare å kjøpe din egen bolig, noe dine foreldre aldri har klart.
Tenk på alt du har klart, når det gjerne ikke lå i kortene at det var den framtiden som var ment for deg.

Ja jeg forstår din tankegang, det er lett å se på de som har klart mer enn deg, men ser du de i din omgangskrets som ikke har klart seg så bra?

Det er nyttig! Takk ❤️

Anonymkode: 11505...fe5

AnonymBruker
Skrevet

Koser meg skikkelig som leieboer jeg, og vi har råd til å kjøpe. Delt på to er det ganske rimelig å leie for vår del. Men vi får alltid høre at vi burde kjøpe istedet, når skal dere kjøpe da, blabla. Da godter jeg meg litt når jeg hører om vannlekkasjene, hagearbeidet, hvor sykt dyrt det var med elektriker, hvor kjedelig det er å bruke hele sommerferien på å male, vaskemaskina som svikter, renta, alt sånt som jeg slipper å ofre en eneste tanke. En venn av meg betalte nesten like mye til eiendomsmegleren som jeg betaler i leie på et helt år, og solgte ikke med særlig gevinst heller.

Her var det vannlekkasje for litt siden og det kostet oss ikke et eneste høre. Å kjøpe frister meg faktisk ikke et sekund.

Anonymkode: 300ad...972

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kommer aldri til å få råd til å kjøpe, og dermed unngår jeg så godt jeg kan å tenke på hvordan det hadde vært hvis ditten og datten. Før ble jeg stressa av at folk pratet om leie av bolig er et enormt pengesluk. Vel, LIVET er et enormt pengesluk og jeg prøver å være glad jeg ikke bor på gata. Tenker jeg sånn så blir jeg mye mer rolig og mye mer lykkelig. Prøv å nyt nuet litt du også, i stedet for å jage så voldsomt etter alt dette som de andre har bankers. Men jeg vet det er vanskelig, jeg kjenner stressnivået øker når jeg snakker med enkelte venninner som har både hus og hytte og barn. På en annen side, hva hadde disse starusjegerne vært hvis vi tok fra de hus og hytte og fet bil? 

Anonymkode: 69495...06d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er feil å bruke ordet forbigått i denne settingen.

Du er skuffet, men jeg forstår ikke helt hvorfor. 

Det virker jo som om at du klarer deg betraktelig mye bedre, økonomisk sett, enn det dine foreldre gjorde, på tross av alt?

Det er sånn for mange av oss at vi må spare i ganske mange år for å kjøpe et bosted. 

Jeg synes det er fælt at man skal ha så høye krav til en, sosialt sett, at man ikke er "god nok" før man eier noe selv. 

Ting tar tid.

Vær glad for at du har venner. Ha fokuser der heller. Din tid kommer.

Anonymkode: 76270...a67

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...