Mor som ringer hele tiden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det virker ikke som din mor er frisk rent psykisk. Stakkars deg. Du virker som en veldig tålmodig og fin person - kan det være derfor hun eter deg opp? At du ikke greier å sette klare grenser for henne. Det fins kanskje ingen god løsning da hun ikke lytter, så kanskje du bare skal gjenta og gjenta at du kun har tid til et par samtaler i uka? Og bestemme fast tidspunkt, og ignorere det som velter inn på tlf. 

Anonymkode: ae37b...7d6

Nei jeg føler hun har en eller annen diagnose, i alle fall så passer hun godt innenfor kategorien narsissister. Det at jeg ikke går overens med henne mener hun ikke er hennes feil, men hun har flere ganger sagt det er mannen min sin feil . Hun mener jeg har forandret meg etter jeg møtte han, og ikke at det har noe med den jobben jeg har som er krevende og ikke gir mer overskudd til å takle henne i tillegg. Hun sier ikke jeg er en tålmodig og fin person, men sur og grinete, vanskelig, sær, spesiell og hun sa vel i julen at jeg måtte ha asberger fordi jeg løper fra henne om hun skal begynne å slenge dritt om meg eller andre personen i familien/hennes omgangskrets.  Jeg forsøker å kutte ned kontakt, kunne godt sendt meldinger men da skriver hun ring med en gang så da blir det at jeg ikke orker sende meldinger heller. Så jeg kan hale det ut en stund, før jeg føler jeg må svare eller hun finner noe påskudd at det er noe livsviktig som også gjelder meg og at jeg MÅ kontakte henne. Hun spiller mye på offerrollen. At folk behandler henne urettferdig. Hun snakker alltid om hvor lite folk/familie gjør for henne, og hvor mye hun mener hun har gjort for andre. Bare fordi hun er ærlig (dvs sier det hun mener er sant, mannen din er en kontrollfrik,psykopat, osv osv, altså ting man vet selv som kjenner personen vet ikke er sant) så blir hun stakkars en syndebukk, mens andre som er falske og jævlige (sånn som meg som ikke er i konflikter med alle) blir likt av andre. 

Jeg har forresten mobilen min alltid på lydløs, og det er takket være henne som ringer når som helst på døgnet og ikke tar et hint om man ikke svarer. 

Anonymkode: 32a44...1d9

[AnonymBruker]

Gjør som meg. Steng moren din ute av livet ditt på ordentlig. Jeg har ikke snakket med min mor på 14 år, og det har vært 14 deilige år uten det spetakkelet hennes. Hun var også sånn som var negativ og snakket dritt om alt og alle. Tjukke folk vi passerte på gata kunne hun hviske akkurat høyt nok til at de hørte det "å gud hjelpes meg så tjukk han var. Så du det flesket disset?" Jeg ble så flau av henne noen ganger at jeg kunne gravd meg ned.

Det er også en oppvekst med enorm forskjellsbehandling mellom meg og mine brødre. Guttene ble favorisert i ett og alt, mens jeg ble tuktet til å gjøre husarbeid og lage mat. De gutta slapp unna. "Du vet jo hvordan gutter er!" svarte min mor da jeg klagde til henne på forskjellsbehandlingen som tenåring.

Nei, det ble et bedre liv da jeg kuttet ut den grinete kjerringa for godt. Jeg sluttet ganske enkelt å ta telefonen når hun ringte, og svarte nei til alle familiesamlinger der jeg visste at hun ville være. Jeg vil ikke ha noe med henne å gjøre!!

Det jeg har strukket meg til, er å sende to tekstmeldinger i året; en til jul og en til bursdagen hennes. Det er alt.

Anonymkode: 85e1c...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Gjør som meg. Steng moren din ute av livet ditt på ordentlig. Jeg har ikke snakket med min mor på 14 år, og det har vært 14 deilige år uten det spetakkelet hennes. Hun var også sånn som var negativ og snakket dritt om alt og alle. Tjukke folk vi passerte på gata kunne hun hviske akkurat høyt nok til at de hørte det "å gud hjelpes meg så tjukk han var. Så du det flesket disset?" Jeg ble så flau av henne noen ganger at jeg kunne gravd meg ned.

Det er også en oppvekst med enorm forskjellsbehandling mellom meg og mine brødre. Guttene ble favorisert i ett og alt, mens jeg ble tuktet til å gjøre husarbeid og lage mat. De gutta slapp unna. "Du vet jo hvordan gutter er!" svarte min mor da jeg klagde til henne på forskjellsbehandlingen som tenåring.

Nei, det ble et bedre liv da jeg kuttet ut den grinete kjerringa for godt. Jeg sluttet ganske enkelt å ta telefonen når hun ringte, og svarte nei til alle familiesamlinger der jeg visste at hun ville være. Jeg vil ikke ha noe med henne å gjøre!!

Det jeg har strukket meg til, er å sende to tekstmeldinger i året; en til jul og en til bursdagen hennes. Det er alt.

Anonymkode: 85e1c...c85

 

I mitt tilfelle så sitter jeg litt i saksa, fordi vi må samarbeide om en eiendom vi har i lag. Men hun finner bare påskudd for ting som ikke haster, og nei av sentimentale årsaker så vil jeg ikke selge. Føler hun utnytter dette bare for å snakke med meg. Ikke bare det men når jeg reiser dit er jeg nødt til å forholde meg til henne også. Og jeg kan ikke kutte henne, uten å kutte x-antall andre familiemedlemmer også. Så det skrittet er jeg ikke villig til å gå. Men på et mentalt plan så hadde jeg nok hatt det bedre med minimal kontakt, selv om hun har sine lyse stunder så drukner de dessverre i alt det andre. Hun er en energivampyr og jeg blir helt utmattet av henne, samt føler hun får fram det verste i meg som person. Samme om hun tenker å komme på besøk til oss så må vi bare innfinne oss med at hun kommer uten å gi beskjed når eller hvor lenge hun blir, hun har derimot kommet mindre fordi hun mener vi må invitere henne. Men jeg orker aldri invitere henne fordi etter et møte med henne så er jeg utslitt i lengre tid.  Det er jo godt mulig at hun kommer uansett om vi ikke inviterer, men det vil tiden vise.  Du er heldig som kunne kutte ut din mor, og at det fungerer for deg. Det er den verste følelsen i verden av å være fanget i et "forhold" man ikke slipper unna. 

Anonymkode: 32a44...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 

I mitt tilfelle så sitter jeg litt i saksa, fordi vi må samarbeide om en eiendom vi har i lag. Men hun finner bare påskudd for ting som ikke haster, og nei av sentimentale årsaker så vil jeg ikke selge. Føler hun utnytter dette bare for å snakke med meg. Ikke bare det men når jeg reiser dit er jeg nødt til å forholde meg til henne også. Og jeg kan ikke kutte henne, uten å kutte x-antall andre familiemedlemmer også. Så det skrittet er jeg ikke villig til å gå. Men på et mentalt plan så hadde jeg nok hatt det bedre med minimal kontakt, selv om hun har sine lyse stunder så drukner de dessverre i alt det andre. Hun er en energivampyr og jeg blir helt utmattet av henne, samt føler hun får fram det verste i meg som person. Samme om hun tenker å komme på besøk til oss så må vi bare innfinne oss med at hun kommer uten å gi beskjed når eller hvor lenge hun blir, hun har derimot kommet mindre fordi hun mener vi må invitere henne. Men jeg orker aldri invitere henne fordi etter et møte med henne så er jeg utslitt i lengre tid.  Det er jo godt mulig at hun kommer uansett om vi ikke inviterer, men det vil tiden vise.  Du er heldig som kunne kutte ut din mor, og at det fungerer for deg. Det er den verste følelsen i verden av å være fanget i et "forhold" man ikke slipper unna. 

Anonymkode: 32a44...1d9

Regner med at du har sagt fra at du mener det blir for mange telefoner og meldinger? 

Si at om hun ikke klarer å roe seg vil du blokkere henne på telefonen mesteparten av døgnet og uka. 

Anonymkode: fb5e2...5b8

[Sucky Supply]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Nei jeg føler hun har en eller annen diagnose, i alle fall så passer hun godt innenfor kategorien narsissister.

Ja. Det gjør hun. 
Du beskriver en mor og datter som minner meg mye om meg og min egen. 
En mor jeg ikke har noe problem å sette så masse N-lapper på at det begynner å samle seg opp til PD, men den siste lappen er din å klistre på hennes munn. 

Jeg kan ikke gi deg svaret på ringe-problemet. 
Jeg var så heldig at når jeg var i situasjonen, hun var mellom menn,  så var jeg enslig, mobiltelefon var kontantkort til krisebruk, jeg sa jeg ikke hadde råd til hustelefonen lengre og hun ville ikke betale, når hun kunne nå meg hele dagen på kontoret. 
Det blokkerte jeg simpelthen  ved å oppfinne ny sur kontorsjef som ikke likte at ansatte tok private telefoner, lot som om jeg sneik meg til allikevel, men og slang på i hytt og pine med ett "nå kommer hun". Etter en liten stund til hun ble lei av det.

Jeg var uansett aldri en god kilde til supply. Ny mann og jeg hadde aldri problemet igjen. 

Du høres oppegående og avansert allerede nok til å finne frem. Dr. Karyl McBride er jo en jeg går god for. 
4 år etter har jeg ikke snakket til/med henne på 1 år.  Det har vært en kamp. Jeg er sliten, men trygg. 

Håper du finner din vei ut slik det passer deg. 



 


 

[AnonymBruker]

Har selv måttet begrense kontakten med en psykisk syk forelder. Har ikke sagt det til personen, men svarer kort at jeg har mye å gjør for tiden, det passer ikke nå, jeg har planer osv. Fortsettes det å mase så ignorerer jeg det. Prøver å unngå å gå inn i diskusjoner. 
 

Ta en ordentlig, rolig prat og si at du er nødt til å jobbe når du er på jobb, og at hun må finne andre måter å finne ut av ting på selv.
Du har mer enn nok med dine egne ting i livet. Og det har du jo. Hun får Google, eller spørre andre. Prøv å ta det opp på en ikke anklagende måte. Det er ikke alle som selv ser hvordan de påvirker andre. Kan hende hun bare ønsker kontakt med deg. Men det blir jo veldig feil. Ikke alle takler at barna blir voksne og ikke trenger dem lenger. 
 

Tenk at hun er et barn du må sette grenser for. Det gjør jeg, og da går det ikke like mye inn på meg lenger. «Nå er jeg opptatt, så det må du nesten finne ut av selv. Det tror jeg du greier. Lykke til, og ha en fin dag🙂». Du er rett og slett bare nødt til å sette grenser. Ellers blir man ødelagt. 

Anonymkode: fb509...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei jeg føler hun har en eller annen diagnose, i alle fall så passer hun godt innenfor kategorien narsissister. Det at jeg ikke går overens med henne mener hun ikke er hennes feil, men hun har flere ganger sagt det er mannen min sin feil . Hun mener jeg har forandret meg etter jeg møtte han, og ikke at det har noe med den jobben jeg har som er krevende og ikke gir mer overskudd til å takle henne i tillegg. Hun sier ikke jeg er en tålmodig og fin person, men sur og grinete, vanskelig, sær, spesiell og hun sa vel i julen at jeg måtte ha asberger fordi jeg løper fra henne om hun skal begynne å slenge dritt om meg eller andre personen i familien/hennes omgangskrets.  Jeg forsøker å kutte ned kontakt, kunne godt sendt meldinger men da skriver hun ring med en gang så da blir det at jeg ikke orker sende meldinger heller. Så jeg kan hale det ut en stund, før jeg føler jeg må svare eller hun finner noe påskudd at det er noe livsviktig som også gjelder meg og at jeg MÅ kontakte henne. Hun spiller mye på offerrollen. At folk behandler henne urettferdig. Hun snakker alltid om hvor lite folk/familie gjør for henne, og hvor mye hun mener hun har gjort for andre. Bare fordi hun er ærlig (dvs sier det hun mener er sant, mannen din er en kontrollfrik,psykopat, osv osv, altså ting man vet selv som kjenner personen vet ikke er sant) så blir hun stakkars en syndebukk, mens andre som er falske og jævlige (sånn som meg som ikke er i konflikter med alle) blir likt av andre. 

Jeg har forresten mobilen min alltid på lydløs, og det er takket være henne som ringer når som helst på døgnet og ikke tar et hint om man ikke svarer. 

Anonymkode: 32a44...1d9

Dette er ikke greit,og gir hun seg ikke etter at du har prøvd de rådene du har fått her inne hadde jeg rett og slett blokkert nummeret hennes og forklart henne klart og tydelig hvorfor. For sånn som dette kan du ikke ha det. Jeg lurer litt på hvordan relasjonen mellom dere i barndommen din var? Med tanke på de trekkene du forklarer at hun har nå i dag. Bare det at hun ikke har samvittighet, tenker kun på seg selv, innser ikke sine egne feil osv. Virker som din mor mangler empati. Altså når du har migrene og er syk, viser hun i det hele tatt noen form for medfølelse? 

Anonymkode: c518a...c79

[MLy92]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

 

I mitt tilfelle så sitter jeg litt i saksa, fordi vi må samarbeide om en eiendom vi har i lag. Men hun finner bare påskudd for ting som ikke haster, og nei av sentimentale årsaker så vil jeg ikke selge. Føler hun utnytter dette bare for å snakke med meg. Ikke bare det men når jeg reiser dit er jeg nødt til å forholde meg til henne også. Og jeg kan ikke kutte henne, uten å kutte x-antall andre familiemedlemmer også. Så det skrittet er jeg ikke villig til å gå. Men på et mentalt plan så hadde jeg nok hatt det bedre med minimal kontakt, selv om hun har sine lyse stunder så drukner de dessverre i alt det andre. Hun er en energivampyr og jeg blir helt utmattet av henne, samt føler hun får fram det verste i meg som person. Samme om hun tenker å komme på besøk til oss så må vi bare innfinne oss med at hun kommer uten å gi beskjed når eller hvor lenge hun blir, hun har derimot kommet mindre fordi hun mener vi må invitere henne. Men jeg orker aldri invitere henne fordi etter et møte med henne så er jeg utslitt i lengre tid.  Det er jo godt mulig at hun kommer uansett om vi ikke inviterer, men det vil tiden vise.  Du er heldig som kunne kutte ut din mor, og at det fungerer for deg. Det er den verste følelsen i verden av å være fanget i et "forhold" man ikke slipper unna. 

Anonymkode: 32a44...1d9

Hva slags type eiendom er dette snakk om? 

[AnonymBruker]

Ser du blir syk av henne og. Ble det av forelderen min selv. Hun har alltid påstått at det er noe psykisk galt med meg. Siden jeg har blitt sint og reagert på oppførselen osv. Men så er det jo hun som er syk. Du må nesten bare prøve å ta emosjonelt avstand. Du er voksen nå, hun bestemmer ikke over deg. Du er ikke moren hennes. Blir hun sur så blir hun sur. Du er ikke ansvarlig for andres følelser og liv. Bra du satt grenser da du hadde migrene! Fortsett sånn. Vær voksen, kort og saklig. Man behøver ikke å synke ned på samme nivå. Og man kan ikke endre andre mennesker. Men man kan endre hvordan man håndterer det, og hvordan man tar det. 

Anonymkode: fb509...fbe

[Hactar]

Kan du dempe bare hennes nummer på telefonen din, så du ikke blir gående å sjekke hele tiden om noen andre har ringt?
 

Ellers tenker jeg det eneste du kan gjøre er å sette grenser for deg selv. Kanskje kan du besvare oppringing med en sms hvor du spør hva det gjelder. Og så svarer du ikke mer før hun forteller hva det gjelder. Evt gi henne en melding første gang om at hvis hun ikke vil skrive hva det gjelder, kan du ikke hjelpe henne.

Og så får hun bare bruke seg og baksnakke deg og skylde på mannen din og whatnot. Ikke forsvar deg, hun får bare mene hva hun vil. Dem hun måtte lage sin nød til, kjenner henne vel etter hvert såpass at de vet hun er intens, og om ikke, så får de også bare mene hva de vil.  

Kommer hun opp med et gjøremål hun bare må ha hjelp til, er det fortsatt du som styrer når det passer å hjelpe. Trøbbel med Facebook? Vi kan se på det på søndag. Klarer hun seg ikke uten Facebook til søndag, får hun prøve å fikse det selv eller finne noen andre som kan hjelpe. 

Om hun ringer din mann for å klage på deg, får han sette grenser for seg selv, han også. Du trenger ikke forsøke blidgjøre henne for å skåne andre voksne. 

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med søsknene dine og finne en felles strategi for deres mor? Eller lemper de bare ansvaret over på deg?

Anonymkode: 10cdd...147

[Dise]

Huff, hun høres veldig ensom ut. Kan hun få en privat trygghetsalarm? Si at du trenger avlasting og hjelp med henne, men at det fortsatt er viktig for deg at hun er trygg og har det bra. Med 100 tapte anrop er jo ikke rart du blir engstelig og får dårlig samvittighet, men med en slik ulv-ulvmetode aner man jo ikke om det er en reell krise på gang eller ei. Kanskje hun skjønner poenget?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2021 den 9.40):

Det virker ikke som din mor er frisk rent psykisk. Stakkars deg. Du virker som en veldig tålmodig og fin person - kan det være derfor hun eter deg opp? At du ikke greier å sette klare grenser for henne. Det fins kanskje ingen god løsning da hun ikke lytter, så kanskje du bare skal gjenta og gjenta at du kun har tid til et par samtaler i uka? Og bestemme fast tidspunkt, og ignorere det som velter inn på tlf. 

Anonymkode: ae37b...7d6

Snakket med henne i går etter flere dager, fordi hun bare fortsatte å ringe sent på lørdag kveld samt meldinger om jeg ikke hadde tenkt å snakke med henne snart om alt det viktige hun skulle ta opp med meg. Det var selvfølgelig verken noe som hastet, eller noe som ikke kunne vært sagt med en enkel melding. Hun tok mer den stakkarslige tonen og begynte å trekke inn hvor fantastiske barn alle andre hun kjenner har som ordner opp alt uten noe om og men, jeg sa sorry men når jeg har migrene så orker jeg ikke snakke i telefonen. Hun visste ikke helt hva hun skulle si da, så hun må jo vite innerst inne at det er logisk at man ikke har ork til å diskutere ting når man har migrene.  Uansett, hun skal hele tiden vinkle det at jeg ikke har overskudd til å snakke med henne at det er noe feil med meg, at jeg oppfører meg dårlig, er vanskelig mens hun er bare hyggelig og grei og en fantastisk mor som bare gjør sitt beste mens alle andre er imot henne. Hun eier verken empati eller omsorg, men forventer at man skal stå på pinne for henne, hoppe når hun sier hopp.  Selv om man gjør alt hun ber om og mer til, så har man aldri gjort noe for henne (det blir historien i etterkant).. 

Anonymkode: 32a44...1d9

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Snakket med henne i går etter flere dager, fordi hun bare fortsatte å ringe sent på lørdag kveld samt meldinger om jeg ikke hadde tenkt å snakke med henne snart om alt det viktige hun skulle ta opp med meg. Det var selvfølgelig verken noe som hastet, eller noe som ikke kunne vært sagt med en enkel melding. Hun tok mer den stakkarslige tonen og begynte å trekke inn hvor fantastiske barn alle andre hun kjenner har som ordner opp alt uten noe om og men, jeg sa sorry men når jeg har migrene så orker jeg ikke snakke i telefonen. Hun visste ikke helt hva hun skulle si da, så hun må jo vite innerst inne at det er logisk at man ikke har ork til å diskutere ting når man har migrene.  Uansett, hun skal hele tiden vinkle det at jeg ikke har overskudd til å snakke med henne at det er noe feil med meg, at jeg oppfører meg dårlig, er vanskelig mens hun er bare hyggelig og grei og en fantastisk mor som bare gjør sitt beste mens alle andre er imot henne. Hun eier verken empati eller omsorg, men forventer at man skal stå på pinne for henne, hoppe når hun sier hopp.  Selv om man gjør alt hun ber om og mer til, så har man aldri gjort noe for henne (det blir historien i etterkant).. 

Anonymkode: 32a44...1d9

Hun minner meg om min mor. Jeg var innlagt på sykehuset noen dager for et inngrep. Pratet med henne rett før jeg ble skrevet ut og sa at jeg kom hjem den kvelden, men at jeg da nok ikke orket å prate i telefonen så jeg lovet jeg skulle ringe henne dagen etter.

Da jeg våknet dagen etter hadde jeg allerede fire ubesvarte anrop fra henne. Og etter dusj, frokost og kaffe så hadde jeg to ubesvarte anrop til + en melding.  

En annen gang ringte hun fire ganger på en time for å fortelle meg at hun hadde endelig funnet en bøtte i butikken hun hadde lett etter i det siste. Da sa jeg tydelig fra, men det går ikke inn. Hun er også slik at alt er alltid min feil, slik har det vært i hele oppveksten. Jeg er vanskelig, misforstår, melodramatisk osv.

Vi kan ikke endre dem, så vi må finne en måte å leve med dem på som fungerer best for oss. Jeg har fortsatt ikke helt funnet ut hvordan.

Anonymkode: 1b2af...35d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

(...) Hun eier verken empati eller omsorg, men forventer at man skal stå på pinne for henne, hoppe når hun sier hopp.  Selv om man gjør alt hun ber om og mer til, så har man aldri gjort noe for henne (det blir historien i etterkant).. 

Anonymkode: 32a44...1d9

Hvorfor gjør du 'alt hun ber om og mer til' når hun oppfører seg som du beskriver? Hvis hun uansett hyler opp om at du ikke gjør noe for henne, kan det vel like godt være sant. Altså, hun er så føkkings slitsom at jeg knapp orker lese om henne, så aldri om jeg frivillig ville hjelpe henne med noen verdens ting. 

Anonymkode: 0f40a...b60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun minner meg om min mor. Jeg var innlagt på sykehuset noen dager for et inngrep. Pratet med henne rett før jeg ble skrevet ut og sa at jeg kom hjem den kvelden, men at jeg da nok ikke orket å prate i telefonen så jeg lovet jeg skulle ringe henne dagen etter.

Da jeg våknet dagen etter hadde jeg allerede fire ubesvarte anrop fra henne. Og etter dusj, frokost og kaffe så hadde jeg to ubesvarte anrop til + en melding.  

En annen gang ringte hun fire ganger på en time for å fortelle meg at hun hadde endelig funnet en bøtte i butikken hun hadde lett etter i det siste. Da sa jeg tydelig fra, men det går ikke inn. Hun er også slik at alt er alltid min feil, slik har det vært i hele oppveksten. Jeg er vanskelig, misforstår, melodramatisk osv.

Vi kan ikke endre dem, så vi må finne en måte å leve med dem på som fungerer best for oss. Jeg har fortsatt ikke helt funnet ut hvordan.

Anonymkode: 1b2af...35d

 

Nei, jeg har det på samme måten. Jeg føler meg tvunget til å ha kontakt, og samtidig at hun har makt nok over meg til å bare fortsette og fortsette å "presse meg". Det var liksom ok i barndommen på en måte, selv om hun behandlet meg mer som en voksen venninne som skulle høre på hennes problemer og involverte meg i masse personlige ting som hun burde forstått at et barn ikke var rette person å snakke med om.  Etter jeg ble voksen har jeg sakte men sikkert funnet meg selv og sett hvilken stor innflytelse og makt hun har over meg , men hun takler overhodet ikke denne løsrivelsen og tviholder på meg. Føler jeg nesten er den siste i familien som har holdt ut.. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor gjør du 'alt hun ber om og mer til' når hun oppfører seg som du beskriver? Hvis hun uansett hyler opp om at du ikke gjør noe for henne, kan det vel like godt være sant. Altså, hun er så føkkings slitsom at jeg knapp orker lese om henne, så aldri om jeg frivillig ville hjelpe henne med noen verdens ting. 

Anonymkode: 0f40a...b60

Ja, slitsom, masete, krevende og vanskelig er det hun er. Som jeg svarte ovenfor så har hun en makt over meg, vanskelig å forklare men er vel sånn det blir etter så mange år. Hun er vant til å styre på som hun vil, hun vet jeg kan blir ekstremt sur og legge på og slutte å snakke med henne på noen uker/måneder men så er det i gang igjen. Jeg kan liksom ikke kutte ut hele familien bare fordi jeg og mamma ikke går overens. Hun går for så vidt ikke overens med noen, hun er alltid ute å slenger dritt til noen.. Og hun er skummel også, fordi hun forteller andre løgnhistorier som ikke er sanne, hun splitter familiemedlemmer og lager drama.  Jeg skulle gjerne kuttet ut permanent, men slik jeg ser det er det umulig uten å vende hele familien ryggen.   Men ja jeg forsøker desperat å begrense kontakten noe som hun fanger opp og gjør henne mer desperat. 

Anonymkode: 32a44...1d9

[AnonymBruker]

Men TS, hvordan er forholdet hennes til søsknene dine? Kan du alliere deg med dem? 

Anonymkode: 10cdd...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men TS, hvordan er forholdet hennes til søsknene dine? Kan du alliere deg med dem? 

Anonymkode: 10cdd...147

De har like anstrengt forhold, men minimal kontakt med min mor. I de tilfellene er det så ekstremt at de kan så vidt være i samme hus før det er full krig. På grunn av diverse omstendigheter så er det altså jeg per nå som bærer hovedbyrden av å ha kontakt med mamma. På grunn av den personen mamma er så spiller hun alle oss søsken opp mot hverandre, sprer løgner om at den og den har sagt det, ingen vet hva som er sant eller ikke sant. Så noe allianse utover det vi allerede har er nok ikke mulig. 

Anonymkode: 32a44...1d9

[MLy92]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2021 den 14.12):

De har like anstrengt forhold, men minimal kontakt med min mor. I de tilfellene er det så ekstremt at de kan så vidt være i samme hus før det er full krig. På grunn av diverse omstendigheter så er det altså jeg per nå som bærer hovedbyrden av å ha kontakt med mamma. På grunn av den personen mamma er så spiller hun alle oss søsken opp mot hverandre, sprer løgner om at den og den har sagt det, ingen vet hva som er sant eller ikke sant. Så noe allianse utover det vi allerede har er nok ikke mulig. 

Anonymkode: 32a44...1d9

Det beste her må jo være at alle søsken kutter kontakten med mor, for dette går jo ikke an!!  Ikke la henne ha mer makt over deg 

[AnonymBruker]

On 3/15/2021 at 2:12 PM, AnonymBruker said:

De har like anstrengt forhold, men minimal kontakt med min mor. I de tilfellene er det så ekstremt at de kan så vidt være i samme hus før det er full krig. På grunn av diverse omstendigheter så er det altså jeg per nå som bærer hovedbyrden av å ha kontakt med mamma. På grunn av den personen mamma er så spiller hun alle oss søsken opp mot hverandre, sprer løgner om at den og den har sagt det, ingen vet hva som er sant eller ikke sant. Så noe allianse utover det vi allerede har er nok ikke mulig. 

Anonymkode: 32a44...1d9

Dette er feil måte å tenke på. Beste måte å kontre hennes manipulasjon på er å alltid kontakte søsken/familie for å faktasjekke. "Hey, mamma sa XYZ... det høres helt utrolig ut, stemmer det?!?" Det gjør, for det første, at folk skjønner at andre også forstår hun driver med løgner. I tillegg er det greit for folk å vite hvilke løgner hun sprer om dem. 

Anonymkode: 0f40a...b60