Mor som ringer hele tiden

[AnonymBruker]

Hei, 

Det finnes nok utallige gamle tråder her inne om liknende temaer, men jeg må allikevel bare få dette ut. Jeg og min mor har siden jeg ble voksen sakte men sikkert fått et vanskeligere forhold. Mens hun føler alt er bra! Vi er helt forskjellige politisk (hun er radikalt høyrevridd og har sterke meninger om utlendinger/flyktninger/religion), mens jeg er langt mot venstre. Uansett så har jeg aldri hatt noen interesse av å vrenge over mine meninger på henne, mens hun selv skal gjerne ta opp sånne temaer hele tiden som vi ikke er enige i. Hun kaller venstresiden idioter og hjernedøde, men selv greier hun ikke gjøre enkle ting som å fylle ut et helt enkelt skjema hvor det for eksempel kan stå fyll ut navn, adresse , og så videre.  Når jeg møtte min mann så hadde hun sterke meninger om han også, og var negativ fordi jeg brukte mye tid med han. Og i det hele tatt, hun har negative ting å si om alle familiemedlemmer og venner hun har. Det er alltid noe drama på gang. Siden jeg har endret interesser siden jeg var 15 år gammel så mener hun at alle endringer er pga min mann, som om det er noe negativt å endre smak innenfor musikk, reise og så videre. Og jeg vet selv at de endringene som gjelder meg har ingenting med han å gjøre... Poenget er at hun har mange og sterke meninger om alt, alle og det er sjeldent at hun er positiv eller vil snakke om hyggelige ting, hun har for eksempel aldri vist noe glede over at jeg er i et forhold hvor vi har hatt det bra i over 10 år uten krangling og så videre. Hun har siden begynnelsen bare sagt at vi må bare vente til forelskelsen går over, bare vente til vi er gift, bare vente til 7 årskrisen kommer, bare vente til vi har vært 20 år i lag og så videre . Altså hun hadde nok frydet seg om vi kranglet og hadde et helvete, eller en stor krise hadde oppstått. Det vil si, ikke en normal kjærlig mor som ønsker barna sine det beste i livet. 

Så skal jeg komme til poenget. Jeg har en krevende jobb i form av mye kundekontakt. Jeg blir veldig sliten og har ingen lyst til å bruke fritiden min på å være "kundeservice" for moren min også. Hun kan finne på å ringe 5 ganger i løpet av en arbeidsdag og legge igjen beskjeder om å ringe, ring så snart som mulig. Hvis jeg skriver hva det gjelder og om det er noe viktig så svarer hun ikke. Det kan være ting som gjelder facebook eller helt meningsløse ting som hun kan finne ut med et google søk , og som ikke er viktig å forstyrre i arbeidsdagen for å få svar på. Hvis jeg hjelper henne så finner hun på mer ting å spørre om. Til slutt ender det opp med at jeg blir irritert og så blir historien at jeg ikke hjelper med noen ting, selv om jeg har brukt masse tid totalt på en filleting.  Problemet er også at hvis jeg først tar telefonen eller ringer, så kan hun ikke snakke 5 minutter. Det blir alltid 60 min pluss. Og jeg hater telefon og å prate i timesvis om alt som er dritt i verden og hvor jævlig alle er. Og når arbeidsdagen er over så har jeg ikke lyst å snakke med henne i 1-2 timer. Hvis jeg ikke svarer så ringer hun alltid rundt middagstider eller når jeg har lagt meg. Flere tapte anrop og meldinger om å ringe. Så er det ALDRI noe viktig. 

Jeg føler at jeg blir kvalt og at jeg aldri kan senke skuldrene å slappe av, selv om jeg lar være å svare eller ikke ringer opp så når hun meg i andre kanaler for å skrive RING RING MED EN GANG! Jeg opplever dette som stressende og føler meg nesten psykisk nedbrutt grunnet dette.  Er det noen andre som har liknende erfaringer med mødre? Eller fedre for den saks skyld.... 

Vil poengtere at moren min er en person som i hennes øyne er feilfri, og det er overhode ikke mulig å komme med kritikk eller si noe til henne som hun ikke er enig i.  Da er helvete løs...

Anonymkode: 32a44...1d9

[AnonymBruker]

Det første og enkleste du kan og bør gjøre er å fortelle henne at du ikke har tid til private samtaler på jobben. Og vis at du mener det. 

Litt verre er når hun ringer når du er hjemme. Prøv å være tøff og si at du er opptatt? At du holder på med noe som ikke kan vente? 

Anonymkode: f4bd5...5cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hei, 

Det finnes nok utallige gamle tråder her inne om liknende temaer, men jeg må allikevel bare få dette ut. Jeg og min mor har siden jeg ble voksen sakte men sikkert fått et vanskeligere forhold. Mens hun føler alt er bra! Vi er helt forskjellige politisk (hun er radikalt høyrevridd og har sterke meninger om utlendinger/flyktninger/religion), mens jeg er langt mot venstre. Uansett så har jeg aldri hatt noen interesse av å vrenge over mine meninger på henne, mens hun selv skal gjerne ta opp sånne temaer hele tiden som vi ikke er enige i. Hun kaller venstresiden idioter og hjernedøde, men selv greier hun ikke gjøre enkle ting som å fylle ut et helt enkelt skjema hvor det for eksempel kan stå fyll ut navn, adresse , og så videre.  Når jeg møtte min mann så hadde hun sterke meninger om han også, og var negativ fordi jeg brukte mye tid med han. Og i det hele tatt, hun har negative ting å si om alle familiemedlemmer og venner hun har. Det er alltid noe drama på gang. Siden jeg har endret interesser siden jeg var 15 år gammel så mener hun at alle endringer er pga min mann, som om det er noe negativt å endre smak innenfor musikk, reise og så videre. Og jeg vet selv at de endringene som gjelder meg har ingenting med han å gjøre... Poenget er at hun har mange og sterke meninger om alt, alle og det er sjeldent at hun er positiv eller vil snakke om hyggelige ting, hun har for eksempel aldri vist noe glede over at jeg er i et forhold hvor vi har hatt det bra i over 10 år uten krangling og så videre. Hun har siden begynnelsen bare sagt at vi må bare vente til forelskelsen går over, bare vente til vi er gift, bare vente til 7 årskrisen kommer, bare vente til vi har vært 20 år i lag og så videre . Altså hun hadde nok frydet seg om vi kranglet og hadde et helvete, eller en stor krise hadde oppstått. Det vil si, ikke en normal kjærlig mor som ønsker barna sine det beste i livet. 

Så skal jeg komme til poenget. Jeg har en krevende jobb i form av mye kundekontakt. Jeg blir veldig sliten og har ingen lyst til å bruke fritiden min på å være "kundeservice" for moren min også. Hun kan finne på å ringe 5 ganger i løpet av en arbeidsdag og legge igjen beskjeder om å ringe, ring så snart som mulig. Hvis jeg skriver hva det gjelder og om det er noe viktig så svarer hun ikke. Det kan være ting som gjelder facebook eller helt meningsløse ting som hun kan finne ut med et google søk , og som ikke er viktig å forstyrre i arbeidsdagen for å få svar på. Hvis jeg hjelper henne så finner hun på mer ting å spørre om. Til slutt ender det opp med at jeg blir irritert og så blir historien at jeg ikke hjelper med noen ting, selv om jeg har brukt masse tid totalt på en filleting.  Problemet er også at hvis jeg først tar telefonen eller ringer, så kan hun ikke snakke 5 minutter. Det blir alltid 60 min pluss. Og jeg hater telefon og å prate i timesvis om alt som er dritt i verden og hvor jævlig alle er. Og når arbeidsdagen er over så har jeg ikke lyst å snakke med henne i 1-2 timer. Hvis jeg ikke svarer så ringer hun alltid rundt middagstider eller når jeg har lagt meg. Flere tapte anrop og meldinger om å ringe. Så er det ALDRI noe viktig. 

Jeg føler at jeg blir kvalt og at jeg aldri kan senke skuldrene å slappe av, selv om jeg lar være å svare eller ikke ringer opp så når hun meg i andre kanaler for å skrive RING RING MED EN GANG! Jeg opplever dette som stressende og føler meg nesten psykisk nedbrutt grunnet dette.  Er det noen andre som har liknende erfaringer med mødre? Eller fedre for den saks skyld.... 

Vil poengtere at moren min er en person som i hennes øyne er feilfri, og det er overhode ikke mulig å komme med kritikk eller si noe til henne som hun ikke er enig i.  Da er helvete løs...

Anonymkode: 32a44...1d9

Du må ta konflikten. Det gjorde jeg .

 

Ble deilig stille i 6 mnd 

Anonymkode: 86ba8...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det første og enkleste du kan og bør gjøre er å fortelle henne at du ikke har tid til private samtaler på jobben. Og vis at du mener det. 

Litt verre er når hun ringer når du er hjemme. Prøv å være tøff og si at du er opptatt? At du holder på med noe som ikke kan vente? 

Anonymkode: f4bd5...5cd

Jeg kan si jeg er på jobb, men da er det bare at jeg må ringe med en gang jeg får tid. Og da forventer hun svar i løpet av dagen, Når en samtale vanligvis kan ta over en time så blir det nesten sånn plikt og da føler jeg at jeg må få det unna så jeg kan slappe av senere, men det er ingen garanti for at hun blir stille resten av kvelden av den grunn. 

 

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du må ta konflikten. Det gjorde jeg .

 

Ble deilig stille i 6 mnd 

Anonymkode: 86ba8...244

 

Jeg har vært i mange konflikter med min mor, men det blir vanligvis ikke stille mer enn noen uker så er det i gang igjen. Ikke noe unnskyldning for det hun eventuelt har sagt til meg, men hun fortrenger alt og later som det aldri har skjedd.  Og hun har null forståelse at man ikke liker å snakke i telefon, eller at man skulle bli sliten av henne fordi det skulle bare mangle at man som barn var pliktig å stille opp for sine foreldre resten av livet.. 

Anonymkode: 32a44...1d9

[AnonymBruker]

Det rådet jeg ville gitt en person i en normal situasjon ville vært å være tydelig på egne behov uten å bli sint eller klandre den andre. For eksempel sagt fra at du generelt ikke kan snakke i arbeidstida, samt om du kjenner du går lei midt i samtalen heller si fra at du må gå og at du heller får komme tilbake til å hjelpe henne med å logge inn på facebook en annen dag, men ikke kjefte på henne som ikke skjønner at du ikke kan snakke i arbeidstida, eller at det er slitsomt for deg å skulle hjelpe henne med innlogging hele tiden. Om du er tydelig på at du ikke kan snakke i arbeidstida eller at du vil avslutte samtalen og den andre ikke respekterer det, feks ved å insistere på å ringe eller at det bare var en liten ting til, så er det lov å rett og slett ignorere dem eller bare legge på, selv om det kanskje er greiere å bare gjenta det du sa, fortsatt uten å bli sint.

Det er ikke gitt at folk som din mor tar dette så pent, og det kan fort hende de blir sure på deg som ikke gjør det de anser som rimelig. Tror ikke det er så mye man får gjort med det, dessverre, men om man har gjort det man selv mener er rimelig, passer på å ha kommunisert egne grenser tydelig og ikke vært ufin mot dem når man nekter dem å overskride de grensene, så føles det hvertfall for meg mye enklere å ikke bry seg så mye når de klandrer deg for å være urimelig og ufin som legger på eller nekter å svare, samt å holde på egen mening om at du godt kan stille opp som tech support et kvarter i ny og ne, men ikke en time daglig. Blir også enklere for meg å slå meg litt til ro med at om de ikke synes det du kan tilby er godt nok, så er det dumt for dem - tilbudet ditt står ved lag, så får de selv vurdere om de helst vil ta det eller være foruretta over at du ikke gir mer.

Så kan det godt hende at forholdet mellom deg og moren din er betent nok og har historie som gjør at dette rådet ikke funker så greit - kanskje blir det kunstig følelsesløst å skulle unngå å være sint gitt dialogen dere allerede har. Jeg tror det kan funke da å innføre denne praksisen gradvis over tid, men er vanskelig å si uten å kjenne deg. Uansett lykke til!

Anonymkode: ff2c1...bb7

[AnonymBruker]

Virker som din mor har en del problemer med seg selv. Han står fast og kommer seg ikke videre. Du utvikler og vokser fra henne, noe som gjør noe med henne. Hun vil ikke at du skal ha egne meninger, hennes meninger er det riktige og hun mister kontrollen når du ikke er avhengig av henne, eller når du lever ditt eget liv, har dine verdier og meninger. 
 

du kan fint la være å ta tlf på jobb, si at du er på jobb og det passer ikke. Be henne send en sms om det er noe viktig. Ta tlf når det passer deg og blir hun sur kan du si du er opptatt. Etter hvert vil dette synke inn. Du kommer til å få motstand, men det går over. 
mest av alt er hun nok ensom og kanskje litt bitter. 
har du søken? Far? Eller er det bare dere to? 

Anonymkode: 959ca...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det rådet jeg ville gitt en person i en normal situasjon ville vært å være tydelig på egne behov uten å bli sint eller klandre den andre. For eksempel sagt fra at du generelt ikke kan snakke i arbeidstida, samt om du kjenner du går lei midt i samtalen heller si fra at du må gå og at du heller får komme tilbake til å hjelpe henne med å logge inn på facebook en annen dag, men ikke kjefte på henne som ikke skjønner at du ikke kan snakke i arbeidstida, eller at det er slitsomt for deg å skulle hjelpe henne med innlogging hele tiden. Om du er tydelig på at du ikke kan snakke i arbeidstida eller at du vil avslutte samtalen og den andre ikke respekterer det, feks ved å insistere på å ringe eller at det bare var en liten ting til, så er det lov å rett og slett ignorere dem eller bare legge på, selv om det kanskje er greiere å bare gjenta det du sa, fortsatt uten å bli sint.

Det er ikke gitt at folk som din mor tar dette så pent, og det kan fort hende de blir sure på deg som ikke gjør det de anser som rimelig. Tror ikke det er så mye man får gjort med det, dessverre, men om man har gjort det man selv mener er rimelig, passer på å ha kommunisert egne grenser tydelig og ikke vært ufin mot dem når man nekter dem å overskride de grensene, så føles det hvertfall for meg mye enklere å ikke bry seg så mye når de klandrer deg for å være urimelig og ufin som legger på eller nekter å svare, samt å holde på egen mening om at du godt kan stille opp som tech support et kvarter i ny og ne, men ikke en time daglig. Blir også enklere for meg å slå meg litt til ro med at om de ikke synes det du kan tilby er godt nok, så er det dumt for dem - tilbudet ditt står ved lag, så får de selv vurdere om de helst vil ta det eller være foruretta over at du ikke gir mer.

Så kan det godt hende at forholdet mellom deg og moren din er betent nok og har historie som gjør at dette rådet ikke funker så greit - kanskje blir det kunstig følelsesløst å skulle unngå å være sint gitt dialogen dere allerede har. Jeg tror det kan funke da å innføre denne praksisen gradvis over tid, men er vanskelig å si uten å kjenne deg. Uansett lykke til!

Anonymkode: ff2c1...bb7

Jeg tar sjeldent telefonen for å være ærlig men når hun ringer 10 ganger , så blir det jo at jeg må snakke med henne en eller annen gang. Jeg føler det blir nesten litt kontrollerende når man fortsetter å ringe når man ikke svarer telefonen. Det er jo ikke gitt at man er tilgjengelig hele tiden bare fordi man har telefon. Mange spørsmål kunne også vært stilt over melding men dette gidder hun ikke, fordi hun vil bare snakke.  Og det har faktisk hendt at hun ringer mannen min i stedet om jeg ikke svarer, mens hun kjefter han opp for at jeg er så umulig og ikke tar telefonen og han knapt vet hva han skal si. Jeg synes dette er ganske respektløst både ovenfor meg, og ovenfor min mann som ikke har noe med saken å gjøre. 

Og det er vanskelig å unngå å bli irritert dersom hun begynner å kjefte hvor vanskelig jeg er og lite hjelpsom bare fordi jeg ikke sitter tilgjengelig og klar til å besvare alt hun lurer på til enhver tid. 

Jeg kan også være blid og hyggelig, hjelpe til med alt hun lurer på, men til slutt så sier hun at man ikke har gjort noen ting og det er en selvfølge at man som barn skal gjøre sånne "små ting". Jeg har prøvd alle slags metoder, men føler jeg kommer ingen vei.  

Anonymkode: 32a44...1d9

[Gjest ti10]

Mulig det er å omgå problemet, men kan du ikke si at ikke kan snakke fordi du får kjeft av sjefen når du tar private samtaler på jobb? Sånn helt uavhengig av om det er sant eller ikke.

Og hvis hun fortsetter å mase, enten når du er på jobb eller hjemme, kan du kanskje sende en melding og si at du har ikke tid nå, men du kan ringe henne på torsdag eller en eller annen dag, så tar hun kanskje hintet om at dere skal snakkes da, men ikke før.

[AnonymBruker]

Du må bare lære deg å sette grenser, ts. 

Når hun starter med sine utgreiinger så avbryter du henne og sier "sånt vrøvl hører jeg ikke på. Enten så endrer du tema, eller så legger vi på" baksnakker hun noen så sier du bestemt "baksnakking er ikke ok. Det har vi snakket om før. Baksnakker du folk så legger vi på"

Nekter hun for at hun snakker vrøvl eller baksnakker? Da gjentar du EN gang at du legger på om hun fortsetter, og så legger du på. Etter at du har lagt på svarer du ikke på telefon på 1-2 uker, før du gjenopptar en distansert kontakt, med samme strenge regulering av samtaleemne.

Begynner hun å bli atal mot deg eller andre via sosiale medier? Informer henne om at mobbere/baksnakkere/rasister ikke er folk du er i familie med. Og så kutter du all kontakt frem til hun eventuelt endrer adferd OG ber om tilgivelse til alle hun har støtt.

Ringer hun mer ofte enn du synes er ok? Da sender du en sms med "er opptatt nå, ringer opp igjen på fredag om det ikke er noe spesielt" Synes du hver 2. uke er nok? Ok, send sms om at dere snakkes fredag neste uke. 

At hun styrer seg og baksnakker deg og blir sur har du alt å vinne og intet å tape på. Hele poenget er at hun har to valg: regulere oppførsel eller forsvinne ut av livet ditt. Begge deler er til din fordel. 

Anonymkode: 7b007...320

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

(...)  Og det har faktisk hendt at hun ringer mannen min i stedet om jeg ikke svarer, mens hun kjefter han opp for at jeg er så umulig og ikke tar telefonen og han knapt vet hva han skal si.

Anonymkode: 32a44...1d9

Han kan bare si "Dette angår ikke meg" og legge på. Og deretter blokkere nummeret.  

Anonymkode: 0f40a...b60

[AnonymBruker]

Åååå, jeg syns skikkelig synd på deg.  Høres ut som du har en skikkelig Karen som mor, og så jobber du med kundeservice i tillegg...

Anonymkode: 0332f...9e4

[AnonymBruker]

Kanskje hun er ensom, men du må sette noen grenser. Har du ikke en funksjon på mobilen som gjør at når det ringer trykker du bare på en knapp der du kan velge mellom flere svaralternativer som Jeg er opptatt, Ringer deg senere, Sitter i et møte? 

Du trenger ikke snakke i en time. Si at det er hyggelig å prate, men at en time blir for lenge og at du har andre ting å gjøre. Har hun problemer på pc-en kan du installere et program som lar deg fjernstyre hennes pc hjemmefra. 

Anonymkode: fb5e2...5b8

[AnonymBruker]

Hun er ensom og har ikke sosial trening. Jeg regner med at hun er alene? Er du enebarn?

Det er trist når det blir slik, men hennes ulykke kan ikke bli din. Du må ta konfrontasjonen. Og så bli enige om at dere kan snakkes en spesifikk dag, f.eks. søndag, i en time. 

Anonymkode: 528cd...fea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Åååå, jeg syns skikkelig synd på deg.  Høres ut som du har en skikkelig Karen som mor, og så jobber du med kundeservice i tillegg...

Anonymkode: 0332f...9e4

Helt off topic, men gudbedre så møkk lei jeg er alle som kaster seg over nye ord og bruker dem i hytt og vær.

Anonymkode: e75de...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt off topic, men gudbedre så møkk lei jeg er alle som kaster seg over nye ord og bruker dem i hytt og vær.

Anonymkode: e75de...0fb

"Gudbedre".  Født på 70-tallet?

Anonymkode: 0332f...9e4

[AnonymBruker]

Min svigermor er akkurat sånn som din mor. Det er utmattende. Min mann har rett og slett ghostet henne litt. Hun snakker dritt om myndigheter, nav, uføre, muslimer, de med for mange barn, politikere, blah, blah..

Anonymkode: 693db...d5a

[AnonymBruker]

Takk for mange tips her og tilbakemeldinger. 

Jeg har lagt på til min mor mange ganger når hun begynner å hisse seg opp å snakke dritt om andre eller meg selv. Særlig hvis jeg faktisk begynner å skal forklare hvordan jeg føler meg så begynner hun bare å rope og skrike og hører ikke hva jeg sier i det hele tatt, hun tåler ikke at man skal si imot henne. Jeg er en helt annen personlighet som vanligvis er rolig og behersket, bruker ikke krangle høylytt med noen andre enn min mor og det er kun fordi hun trigger konflikter.  I går så valgte jeg faktisk å skrive melding som svar, fordi jeg hadde migrene etter jobb og la meg ned. Da jeg sjekket telefonen var det x-antall nye ubesvarte anrop inkludert meldinger om at jeg snarest måtte kontakte henne. Jeg skrev at hun måtte respektere at når jeg var på jobb så var jeg ikke tilgjengelig, og nå hadde jeg migrene så kunne ikke snakke. Jo, jeg måtte ringe fordi det var noe hun MÅTTE fortelle. Jeg svarte ikke mer, og det ble heldigvis stille. Var skikkelig dårlig i går, og oppførselen hennes gjør bare at eventuell hodepine blir verre. 

Jeg er ikke enebarn, hun har flere barn (med anspent forhold til ) og barnebarn, venninner, mann og familie hun kan snakke med.  Så det er ikke som hun har kun meg i hele verden selv om det av og til føles sånn ut. 

Så noen nevnte remote desktop her - nei hun vil ikke ha noen snokende inne på hennes FB profil. Hun er paranoid på den måten selv om jeg sier jeg ser kun det hun ser på skjermen sin. Feks med skjemautfylling har jeg en gang skrevet alt som skulle fylles ut og sendt henne det, alt hun trengte gjøre var å skrive det ut og signere det. Hun lagde et helvete hele dagen for meg fordi at jeg heller ikke ville gå gjennom skjemaet manuelt med henne på telefonen så hun kunne fylle ut alt med penn. Hun greide liksom ikke skjønne at hun kun skulle signere skjemaet og så var det klart. Selv om jeg skrev 10 meldinger der jeg skrev hun trengte printe og signere. Så til slutt ringte hun mannnen min som måtte forklare henne det , ja du må bare signere det . Signere hvor??  Blir bare litt oppgitt noen ganger..... og den dagen var jeg dårlig slik som i går, og hun respekterte ikke det. Endte opp med at jeg ble syk 3 dager. 

Anonymkode: 32a44...1d9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

(...)  Blir bare litt oppgitt noen ganger..... og den dagen var jeg dårlig slik som i går, og hun respekterte ikke det. Endte opp med at jeg ble syk 3 dager. 

Anonymkode: 32a44...1d9

Når du først har sagt "Jeg kan ikke hjelpe deg/snakke med deg i dag, jeg har migrene" så må du være fullstendig konsekvent og ikke svare på flere meldinger/anrop den dagen. Uansett om hun sender 100 meldinger om livsviktige hastesaker. (For øvrig, for din egen skyld: la være med å sjekke hele tiden). Ellers lærer hun bare at det bare tomme ord når du påstår du er for syk til å snakke. Og mannen din må ha mer ryggrad og avvise henne når hun forsøker å gå gjennom ham, alternativt bare blokkere henne. 

 

Anonymkode: 0f40a...b60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når du først har sagt "Jeg kan ikke hjelpe deg/snakke med deg i dag, jeg har migrene" så må du være fullstendig konsekvent og ikke svare på flere meldinger/anrop den dagen. Uansett om hun sender 100 meldinger om livsviktige hastesaker. (For øvrig, for din egen skyld: la være med å sjekke hele tiden). Ellers lærer hun bare at det bare tomme ord når du påstår du er for syk til å snakke. Og mannen din må ha mer ryggrad og avvise henne når hun forsøker å gå gjennom ham, alternativt bare blokkere henne. 

 

Anonymkode: 0f40a...b60

 

Ja, jeg skrev ingenting mer etter den meldingen hvor jeg sa jeg har migrene selv om hun forsøkte å få meg til å ringe allikevel. Hun blir stille, men så kan det være i gang igjen når som helst. Mannen min har en bakgrunn der de respektere de eldre uansett hvor "jævlige" de er. Og han vet hun er en person som aldri kommer til å forandre seg så han mener jeg bare må godta at hun er som hun er. Han kan godt begi seg ut på diskusjoner om forskjellige temaer hvor de ikke er enige, og han bryr seg ikke noe om hennes synspunkter (selv om hun er svært ekstrem ). Jeg blir mer provosert av hennes ytringer og orker ikke høre på det, og vet hun endrer ikke mening uansett hvor mye jeg skulle sagt.  Om hun ringer han så hjelper han bare og så ferdig med det, og sier hun noe om meg så sier han bare at det er noe mellom meg og henne så det må hun snakke med meg om ikke han. Hvis han skulle si noe mot henne så kommer han bare på listen over alle hun hater, og det er ganske mange.  Hun er selvfølgelig perfekt og feilfri, det har hun sagt mange ganger. 

Anonymkode: 32a44...1d9

[AnonymBruker]

Det virker ikke som din mor er frisk rent psykisk. Stakkars deg. Du virker som en veldig tålmodig og fin person - kan det være derfor hun eter deg opp? At du ikke greier å sette klare grenser for henne. Det fins kanskje ingen god løsning da hun ikke lytter, så kanskje du bare skal gjenta og gjenta at du kun har tid til et par samtaler i uka? Og bestemme fast tidspunkt, og ignorere det som velter inn på tlf. 

Anonymkode: ae37b...7d6