Sykmeldt, men ingen bryr seg

[AnonymBruker]

Jeg er sykmeldt og har vært det ganske lenge. I den periode har kun 1 kollega tatt kontakt for å spørre åssen det går. Det er ganske trist.  

Anonymkode: e37f3...48d

[Flamme]

Det er desverre ganske vanlig. Folk ønsker ikke å forstyrre noen som er sykemeldt. Vet kollegaene dine hvorfor du er sykemeldt?

[AnonymBruker]

Ganske trist og ganske vanlig. Dessverre. 

Anonymkode: bf2ce...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er sykmeldt og har vært det ganske lenge. I den periode har kun 1 kollega tatt kontakt for å spørre åssen det går. Det er ganske trist.  

Anonymkode: e37f3...48d

Jepp. Men slik er det overalt og hos alle. Jeg hadde det helt likens. Fra 100% jobb til frisk var det ingen som tok kontakt. Var som å slå av en sosial bryter. Du må rett og slett ikke forvente noe heller, for da blir du mer trist. Det blir nok ikke bedre etter hvert som tiden går heller!

Anonymkode: d70d7...da9

[Flamme]

Og stikker du innom for å si hei og å snakke med kollegaene?

[Gjest AthenaRavenLuna]

Det er veldig vanlig, så det er ikke bare deg det gjelder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er sykmeldt og har vært det ganske lenge. I den periode har kun 1 kollega tatt kontakt for å spørre åssen det går. Det er ganske trist.  

Anonymkode: e37f3...48d

Det er endel folk som har en tendens til å sitte hjemme og føle at de har rett til å være snurte fordi andre ikke tar kontakt med dem.

Og da er kontrollspørsmålet veldig enkelt: hvor mange av de du er snurte på har du ringt/sendt sms/snakket med eller på annet vis kontaktet? Å ta kontakt er ikke noen "andres" ansvar. Det er vårt ansvar. Når "noen" burde gjøre noe? Da er det sånn at den "noen" ofte bør være deg selv. 

de som sitter og er misfornøyde fordi "noen"  burde tatt seg på tak har jeg lite sympati med. De burde jo tatt seg på tak, fordi de er "noen".  

Anonymkode: ffcb4...c30

[AnonymBruker]

Det er desverre ganske vanlig. På jobben våres er vi fler som 'liksom' er så gode venner, og flere av oss har funnet på ting på fritiden og. 

Men omtrendt ingen snakker med hverandre nå som vi er permitterte. Så så gode venner var visst ikke kollegaene oss i mellom allikvel. 

Anonymkode: 2da9d...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er desverre ganske vanlig. På jobben våres er vi fler som 'liksom' er så gode venner, og flere av oss har funnet på ting på fritiden og. 

Men omtrendt ingen snakker med hverandre nå som vi er permitterte. Så så gode venner var visst ikke kollegaene oss i mellom allikvel. 

Anonymkode: 2da9d...2c4

Ps; ja, vi er et par tre stykker som prøver å holde liv i samtaler og diverse, men de fleste er ikke interesserte, så det dabbet bare av til slutt. 

Anonymkode: 2da9d...2c4

[AnonymBruker]

Jeg har selv en kollega som er sykemeldt men jeg er redd for å mase, så har ikke skrevet til henne ennå. Husker selv når jeg var utbrent, så ville jeg ikke at noen fra jobb skulle ta kontakt,  jeg hadde nok med meg selv.

De mener det nok i beste mening.

Anonymkode: 0f0e4...b24

[AnonymBruker]

Dette hørtes veldig trist ut. Hva med din leder - har han/hun tatt kontakt? 

Anonymkode: abb8e...51c

[AnonymBruker]

Jøss, jar aldri spurt sykemeldte kollegaer hvordan de har det, har aldri blitt spurt selv, aldri tenkt over det. Men ja, egentlig ganske rart. Man tilbringer jo mye tid med dem. Men er også ganske få kollegaer man savner om de eller en selv bytter jobb, så kanskje det ikke er rare relasjonen? 

Anonymkode: a5248...bdf

[AnonymBruker]

Det er jeg glad for. Verste er kolleger og sjefer som kontakter meg bare fordi de egentlig lurer på når man kommer tilbake. Ikke fordi de viser omtanke. Det betyr at din arbeidsplass klarer seg fint uten deg.

Arbeidsplassen er der så folk kan tjene penger. Man er nøtt til å være hyggelig og inkluderende. For de alle fleste betyr det sosiale på jobben null nåda utenfor jobbens vegger. Du har altså helt normale kolleger. 

Harde ord, men det er sannheten 

Anonymkode: d8459...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har selv en kollega som er sykemeldt men jeg er redd for å mase, så har ikke skrevet til henne ennå. Husker selv når jeg var utbrent, så ville jeg ikke at noen fra jobb skulle ta kontakt,  jeg hadde nok med meg selv.

De mener det nok i beste mening.

Anonymkode: 0f0e4...b24

Komplett uenig. Hadde dem ment det i beste mening så hadde dem vist at dem brydde seg, og ønsket kontakt. Initiativet ligger hos kollegene, som er friske og som er i jobb. Ikke motsatt! 

Å skrive én melding er IKKE å mase! 

Anonymkode: d70d7...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er sykmeldt og har vært det ganske lenge. I den periode har kun 1 kollega tatt kontakt for å spørre åssen det går. Det er ganske trist.  

Anonymkode: e37f3...48d

Det første man lærer i arbeidslivet, er at uansett hvor hardt du står på og yter, er du ingenting verdt den dagen du blir syk. Det er en skikkelig realitysjekk. Om flere hadde skjønt det, hadde folk sluttet å slite seg ut. Du er ingenting verdt som syk i arbeidslivet. Det gjelder å finne det arbeidsstedet som tar godt vare på de syke, men de er det desverre få av.

Anonymkode: 03bb6...ff5

[AnonymBruker]

Det er nok ganske vanlig ja, men forstår at du tenker på det, for man tilbringer mye tid på jobb.

Jeg både sender mld til andre sykemeldte og får det tilbake. Typ tenker på deg og ta den tiden du trenger osv. Mye god støtte hos oss, tror det kommer litt av at vi har en ledelse som ikke er så god på det...Men vi har et veldig støttende miljø. Må også legge til at jeg er veldig åpen om det som er utfordrende for meg (psykisk), så da er det kanskje lettere å støtte/ta kontakt også. 

God bedring! 

Anonymkode: b8848...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jeg glad for. Verste er kolleger og sjefer som kontakter meg bare fordi de egentlig lurer på når man kommer tilbake. Ikke fordi de viser omtanke. Det betyr at din arbeidsplass klarer seg fint uten deg.

Arbeidsplassen er der så folk kan tjene penger. Man er nøtt til å være hyggelig og inkluderende. For de alle fleste betyr det sosiale på jobben null nåda utenfor jobbens vegger. Du har altså helt normale kolleger. 

Harde ord, men det er sannheten 

Anonymkode: d8459...40a

Ts: Dessverre har du nok rett. Og dette er de eneste sosiale relasjonene jeg har.  😥

Anonymkode: e37f3...48d

[AnonymBruker]

Dette er en uting. Jeg er flink til å sende ei melding og spør hvordan de har det om noen er syk, og det blir satt pris på vet jeg. 
blir selv skuffet når ikke folk gjør det samme. Jeg har nå vært sykmeldt i 2 uker og har da sendt en oppdatering om hvordan det går, og fått svar. 
vi har hatt kurs med NAV på jobben vår, og de sier at en melding eller en tlf til den som er syk vil kunne redusere sykefraværet og oppfordrer til å sende en liten melding. Men ingen som gidder å gjøre det 

Anonymkode: 958d6...4b2

[AnonymBruker]

Jeg skrur av alle notifications fra jobben når jeg er syk. Det siste jeg trenger er å høre fra jobben da, og å høre fra kolleger er jo som å høre fra jobben. Jeg ønsker heller ikke oppmerksomhet rundt det at jeg er borte, jeg føler det blir ekstra tydelig når folk tar kontakt og at de merker mitt fravær.

Jeg tar heller ikke kontakt med andre som er sykmeldt. Jeg regner med at de stenger jobben ute i den perioden.

Anonymkode: ada88...c40

[AnonymBruker]

Jeg har pleid å sende/ringe til den som er sykmeldt av og til sende blomster, men har fått høre at det ikke passer seg å «forstyrre» den syke. 
 

Så jeg har sluttet med det. Men venner og familie får besøk av meg. 

Anonymkode: dbf10...743