Noen som ikke savner livet før corona?

[BellaMargitha]

Jeg savner ikke livet før corona- men jeg vil såklart at samfunnet åpnet igjen og at smitten går ned for økonomien, barn og unge og folks generelle psykiske helse sin skyld.

Men jeg trives, overasskende nok, godt med isolasjon. Og jeg var veldig aktiv sosial før corona. Flere som trives i isolasjon? 

[Gasellen]

Jeg gjør. Jeg er introvert og har endelig grunn til ikke å besøke alt og alle, få besøk eller føle at jeg må være med på ting hele tiden og sitte der som en idiot å glise og late som om jeg ikke egentlig bare vil hjem igjen.

Jeg handler på nettet. Har skole fra egen sofa og må jeg på butikken så er det nesten ingen der. Herlig. 

[EnKoppTe]

Jeg ønsker at samfunnet skal åpne igjen, aller mest av hensyn til unge og eldre men også økonomi. Men jeg må innrømme at jeg syns det er godt å endelig få være i fred. Jeg savner ikke det evinnelige maset om plikt-sosialisering etter jobb fra arbeidsgiver og kollegaer. Når jeg kommer tilbake på kontoret kommer jeg til å bli adskillig streng med tanke på skillet mellom arbeidstid og fritid, og privat/ansatt. Jeg har følt meg spist opp av arbeidslivet og trives ikke med det. 

[SagaP]

Det er mange (særlig ansatte i offentlig sektor og trygdede) som nyter livet inne i kohorten sin 🙂

[Million]

Jeg har det egentlig helt fint. Savner innimellom å treffe venninner oftere. Spesielt én venninne, som er helt nazi på å unngå smittekilder. Hun vil ikke treffes hjemme lenger, henne har jeg ikke sett siden september. Tror det er fordi jeg bor i et bydel/område med mye større smittetrykk enn hun gjør.

Uansett, jeg har det helt fint. Jeg trives i eget selskap, og jeg har en voksen sønn boende hjemme å prate med daglig. Uten han ville jeg nok følt mer på ensomheten. Jeg har også faren min i gangavstand herfra, så jeg tar en tur bortom han i ny og ne og prater. Han er i risikogruppen, men han vil heller ta den sjansen og få besøk av meg, enn å holde ut total ensomhet.

Jeg gleder meg til samfunnet åpner opp igjen og man f.eks kan gå på restaurant eller pub med venner igjen. Gå på kino og slippe munnbind (?) overalt kanskje?

[TinaChristina]

Jeg synes det er godt å slippe maset om å dra ut på fester på barnefri helger. Føler meg ganske ferdig med det, men har noen venner som har mast mye om det.

[prettylittlemisfit]

Jeg synes det er greit. Eneste at slekta fra Sverige og Tyskland ikke får reise og komme på besøk, og at man ikke får ha med følge til sykehus/lege. 

For meg spiller det ingen rolle om kafeer og restauranter og barer er stengt. Polet kunne også vært stengt.. 

Psykologer sier at mange av deres pasienter sier det samme.

Selfølgelig er dette en krise for samfunnet og økonomien. Vi må bare stå sammen, helst 1 eller 2 meter ifra hverandre.

[Fredelig]

For meg personlig er det fantastisk å ha hjemmekontor, jeg slipper å bruke tre timer til jobbreise! Men synes det er trist med tanke på våre tenåringer.

[Delfin82]

 Storkoser meg på hjemme kontor. Men håper jo samfunnet åpner opp igjen for økonomien sin skyld. Orker ikke tanken på hvordan pensjonen vår eller barna våres blir

 Men ellers så koser jeg meg med hyggelige kvelder på Teams. Ser film sammen med venner mens vi har på teams og vi sitter å fjåser og fjaser  Har det ganske enkelt helt topp.
 Savner jo det å kunne klemme folk i viktige anledninger osv. Men må si at jeg føler meg ikke mindre sosial nå (kun jobb messig) Er sosial på Teams hver uke og det holder for meg (enn så lenge) 

[Justlooking]

Stortrives med hjemmekontor. Slippe reiseveg og det er mye mer fleksibelt.  Ellers ønsker jeg normalen tilbake 😊

[tom1986]

Folk som ikke savner livet før Korona har enten psykiske problemer eller et jævlig trist og kjipt liv som ikke ble noe særlig verre med nedstengingen.

[Marsipanmor]

Jeg og trives!
Det vil si, jeg møter opp fysisk på jobb hver dag, så jeg treffer folk. Har datteren min, et hamster og kjæreste, så jeg klarer meg utmerket. Koser meg med å slippe tenke på at man burde gjort noe, trenger ikke møte opp på ting jeg egentlig ikke vil. Innimellom tenker jeg at det kunne vært gøy å ta en drinkkveld med venninner eller gå  på quiz, men jeg bruker ikke mye tid på å gruble over det. 
Det eneste jeg faktisk savner, er åpne butikker så jeg kan prøve sko og klær:) 
Ellers er jeg godt fornøyd med livet og trives med ro og mindre jag. 

[Alvario]

Savner å reise, men ellers stortrives jeg med livet slik det er nå😊

[Alvario]

tom1986 skrev (26 minutter siden):

Folk som ikke savner livet før Korona har enten psykiske problemer eller et jævlig trist og kjipt liv som ikke ble noe særlig verre med nedstengingen.

Eller folk som var fornøyd med å ikke være supersosiale eller klemme rundt på folk😂

Selv har jeg mann og 4 barn. En jobb hvor jeg ikke har hjemmekontor. Vi voksne har begge trygge jobber, og har ikke trengt å være redd for nedstengning. Ungene har det bra og vi bor i ett område med lite smitte og med det lite  nedstengning både på skole og butikker/restauranter og fritidsaktiviteter. Vi har kost oss med masse familietid og hatt noen få kontakter med familie og venner på tur ute eller på offentlige plasser, og for oss har det vært det av sosial kontakt vi har trengt. Det vi savner er som sagt ferieturer til utlandet som vi bruker å være på noen ganger i året, men er heldige å ha hytte hvor vi kan være på i feriene.

[Josefinen]

Tja, vanskelig spørsmål, for det er ikke helt sort hvitt.

Hadde det utelukkende handlet om meg selv, så hadde jeg kunnet si at jeg ikke savner livet før korona. Jeg personlig opplever denne hverdagen mye bedre enn hverdagen før korona. Men så er jeg introvert, og jeg trenger egentid for å få påfyll. Det å være sosial tapper meg for energi. Og det har vært visse forventninger i samfunnet om at man skal være utadvendt. Kollegaer har forventninger om at man skal være med på det sosiale. En barnløs tante forventer besøk. Foreldrekaffe i barnehagen. Og så videre.

Men siden det ikke bare handler om meg, så ønsker jeg ikke at situasjonen skal fortsette slik den er nå. Jeg ønsker ikke at folk skal bli syke og dø. Jeg ønsker ikke at andre skal være ensomme på grunn av isolasjon. Jeg ønsker at barna mine kan få leke sammen med nabobarna som er i en annen kohort. Jeg ønsker ikke at 3-åringen skal måtte huske på at når vi treffer bestefar, så kan hun ikke gi han en klem. Jeg ønsker ikke at folk skal miste jobbene sine. Jeg ønsker ikke at sykepleiere, barnehageansatte og mange fler sliter seg ut i perioder i sine jobber, mens jeg har gode dager på hjemmekontoret. Jeg ønsker ikke at barn og unge skal påtvinges hjemmeskole, og ikke få lov til å være sammen med venner. Jeg lar gladelig dagens unge voksne få vaksinen før meg hvis det lar seg gjøre.

Når vi etter hvert går tilbake til en ny normalhverdag, så håper jeg at vi også kan ta med oss de positive tingene fra koronaperioden.

[non_stop]

tom1986 skrev (45 minutter siden):

Folk som ikke savner livet før Korona har enten psykiske problemer eller et jævlig trist og kjipt liv som ikke ble noe særlig verre med nedstengingen.

Jeg er dessverre en av disse, og jeg er ikke stolt av det. 

Syntes det var helt topp når ting var på sitt verste i fjor og alle holdt seg unna alle. Etterhvert som ting gikk fra

"synd vi ikke kan møtes pga korona"

til

"jo men dersomatte hvissomatte vi gjør det sånn og slik og med god avstand så kan vi fint møtes😊!"

...så ble jeg egentlig bare sur og irritert. For jeg har egentlig mest lyst til å være hjemme, alene. 

Men jeg forstår jo at dette ikke er bra. Vi mennesker er jo flokkdyr og vi trives og lever generelt bedre av å ha folk rundt oss. Synes vi blir flere og flere som velger det motsatte, som er introverte og ikke hæler sosialt samvær(hvertfall her inne på KG) det er jo egentlig bare trist. 

[font]

Når det gjelder arbeidshverdagen, så stortrives jeg med hjemmekontor og kunne nesten ønsket at det var påbudt her jeg bor (satt på spissen) 😆 Jeg har noen over-sosiale kolleger som insiterer på fysiske møter iblant. Men jeg kunne jobbet hjemmefra hver dag jeg. Det beste er rolige morgener og å slippe reisevei. 

Når det gjelder fritiden savner jeg virkelig livet før korona. Jeg savner å kunne drive med fritidsaktiviteten min, og jeg savner venner jeg ikke har sett på lenge. Her om dagen fikk jeg akutt savn etter en skikkelig heisa-fest 😂

Endret 12. mars 2021 av font

[Enda en tulling]

Jeg frykter at mange sitter og heier fram tiltakene, bare fordi de passer dem selv så altfor godt.

Men vær så snill, prøv å se litt lenger enn nesetippen.
Tiltakene har en svært høy pris, og kostnadene vil til sjuende og sist også ramme dere. De som ikke er i jobb nå, har i praksis en lang ferie finansiert med lånte midler. Lånet skal imidlertid betales tilbake.

Hvis hjemmekontor er så stas, hva med å diskutere en ordning med arbeidsgiver, eller bytte jobb?

Hvis hjemmeskole er så stas, er det full anledning til å ta barna ut av skolen og undervise dem selv.

Hvis sosiale sammenkomster er et ork, hva med å si nei? Føler du at du må ha en unnnskyldning, så for all del, dikt i vei.

 

[tom1986]

Alvario skrev (57 minutter siden):

Eller folk som var fornøyd med å ikke være supersosiale eller klemme rundt på folk😂

Selv har jeg mann og 4 barn. En jobb hvor jeg ikke har hjemmekontor. Vi voksne har begge trygge jobber, og har ikke trengt å være redd for nedstengning. Ungene har det bra og vi bor i ett område med lite smitte og med det lite  nedstengning både på skole og butikker/restauranter og fritidsaktiviteter. Vi har kost oss med masse familietid og hatt noen få kontakter med familie og venner på tur ute eller på offentlige plasser, og for oss har det vært det av sosial kontakt vi har trengt. Det vi savner er som sagt ferieturer til utlandet som vi bruker å være på noen ganger i året, men er heldige å ha hytte hvor vi kan være på i feriene.

Jeg synes synd på barna dine. At du ikke liker folk og dermed "tvinger" barna dine til å vokse opp i samme snevre og begrensede omgangskrets er bare trist. Du fratar dem mange muligheter for å skape mening i livet og oppdage nye sider ved verden.

[Lønnesirup01]

Enda en tulling skrev (3 minutter siden):

Jeg frykter at mange sitter og heier fram tiltakene, bare fordi de passer dem selv så altfor godt.

Men vær så snill, prøv å se litt lenger enn nesetippen.
Tiltakene har en svært høy pris, og kostnadene vil til sjuende og sist også ramme dere. De som ikke er i jobb nå, har i praksis en lang ferie finansiert med lånte midler. Lånet skal imidlertid betales tilbake.

Hvis hjemmekontor er så stas, hva med å diskutere en ordning med arbeidsgiver, eller bytte jobb?

Hvis hjemmeskole er så stas, er det full anledning til å ta barna ut av skolen og undervise dem selv.

Hvis sosiale sammenkomster er et ork, hva med å si nei? Føler du at du må ha en unnnskyldning, så for all del, dikt i vei.

 

Jeg er så enig.

Vi har en stor offentlig sektor i Norge, mange på trygder og stønader og et veldig snilt arbeidsliv. Kort sagt er det mange som får penger på konto som før, og ikke føler pandemien på kroppen. I hvert fall ikke ennå. Det er ikke tilfeldig at opprørene mot koronatiltak hovedsakelig skjer der flere er selvstendig næringsdrivende, som i Nederland. Folk som tar risiko og sørger for seg selv, har tatt hele regningen. 

Hvis en pandemi gjør livet bedre så er det noe som skurrer.