Spørsmål om aap

[AnonymBruker]

Jeg har hatt aap nå fra juni 2020, som går ut nå i mai. Jeg har vært til behandling hos dps, men jeg takket nei til kognitiv terapi, da jeg vet at de skal grave så dypt, at de umulig kan få meg ut av det igjen. Jeg sliter med Derealisasjon/depersonalisering. Noe som er helt forferdelig å slite med på daglig basis, dette kommer først, deretter kommer angstanfallene. Jeg ble diagnotisert med uspesifikk angstlidelse og OCD, ettersom jeg har hatt ocd siden jeg var rundt 10, og den verste angsten fra jeg var 13-14, selvom angsten har vært siden jeg var liten, så kom derealisasjonen den gang. Hva er mulighetene mine fremover? Jeg trenger en jobb uten stress, en jobb jeg kan trives i og livnære meg på. Jeg har ingen behov for å bli absolutt rik eller ha masse penger. Jeg nøyer meg med lite, noe jeg alltid har gjort. Jeg trives med å studere, men jeg klarer ikke å jobbe i vanlige jobber. Tar matte ved siden av aap nå for å ta eksamen i mai, da jeg mangler matten fra påbygg for å komme inn på høyskole evt.

Aner ikke hvordan det er å få aap iforhold til lånekassa, for jeg vil jo gjerne inn på boligmarkedet etter utdanning. Lånekassa har vel en grense for hva de gir deg om du går på aap? Om utdanning er din aktivitet da med andre ord. Jeg vil heller leve i en pappboks enn å jobbe, da det ødelegger meg helt. Det er ikke noe liv for meg verdt å leve, når jeg har det som jeg har det. Jeg blir aldri frisk, for jeg har hatt disse lidelsene i 16 år nå, og det tar minst 15 år å bli frisk, da er halve livet ferdig. Jeg får ofte selvmordstanker når jeg tenker på alt av krav samfunnet har, og hvor vanskelig det er å få hjelp for ting. Dps har bare vært et idiotisk opplegg for meg, og de kunne tydligvis ikke hjelpe meg om jeg ikke godtok å bli 10 ganger verre, før de "kanskje" får meg på beina igjen lol. Tåpelig. Gir opp alt snart, er så lei av livet, for mange traumer og drittlei av å høre om at alle mener jobb er så lett, at man er lat osv. Skulle gjerne bare vært ufør, men enda vanskeligere det nå å.

Anonymkode: c743b...abc

[Mariell1995]

Jeg har også OCD, og studerer nå. Det er en gruppe på Facebook for voksne med OCD. Ta gjerne kontakt hvis du trenger noen å prate med - kunne i hvert fall jeg trengt til tider.
 

Når det gjelder AAP og Lånekassa, så hadde jeg ringt både NAV og Lånekassa angående dette i morgen eller noe. Da får du nok svar fort!

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke helt få tak i hva du lurer på, men jeg kan i hvert fall si at da jeg studerte på AAP noen år tilbake, fikk jeg like mye fra lånekassen som medstudenter - men jeg hadde jo da for høy inntekt til at det ble gjort om til stipend slik det blir for de som ikke jobber/ikke har inntekt.

Til dette med DPS og behandling, ser du kaller det et idiotisk opplegg, men det er nok dessverre slik det må skje, for å få bukt med problemene. Jeg har vært igjennom tilsvarende, selv om jeg har andre problemstillinger og diagnoser. Det blir verre før det blir bedre, men jeg har opplevd at det var det verdt, særlig når jeg sitter her i ettertid med både god utdanning og en jobb jeg trives godt med.

Håper du kan gi behandling en sjanse senere, og at du får noe støtte likevel. Jeg ville henvendt meg til det kommunale psykisk helse-tilbudet for støttesamtaler - ikke direkte behandling, men likevel en god støtte i hverdagen, og som kan hjelpe med å ta tak i ulike problemstillinger som å bli med i NAV-møter, kontakte ulike instanser og prate igjennom problemer som dukker opp i hverdagen. 

Det er ofte godt bare å få pratet litt, selv om det ikke er behandling per definisjon.

Anonymkode: 45c05...520

[marsvin]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ville henvendt meg til det kommunale psykisk helse-tilbudet for støttesamtaler - ikke direkte behandling,

Hva er dette kommunale psykisk-helse tilbudet? eneste jeg har fått vite om er listen jeg måtte finne på nett med psykologer med kommunal avtale, ventetid : 8 mnd. Eller ikke plass. orker ikke mer.. hvis det er det som heter «raskere psykisk helsehjelp» så får man ikke plass der hvis man har vært hos DPS o.l, fordi det er de som har lettere plager og bare trenger noen å snakke med. F.eks etter et brudd eller noe som har skjedd. ikke psykiske lidelser og plager, moderate til tunge. Det var det de sa på tlf til meg. 

[AnonymBruker]

AAP og Lånekassen er som beskrevet over. 

Når det gjelder OCD finnes det god behandling for det, som funker rimelig raskt. Det du bør gjøre er å ta kontakt med privatpraktiserende behandlere for å få hjelp der. Det er synd å si det, men dps skaper bare svingdørspasienter. Du får ikke tiden du trenger til å bli noe bedre. 

Anonymkode: 9ab05...5de

[AnonymBruker]

1 hour ago, marsvin said:

Hva er dette kommunale psykisk-helse tilbudet? eneste jeg har fått vite om er listen jeg måtte finne på nett med psykologer med kommunal avtale, ventetid : 8 mnd. Eller ikke plass. orker ikke mer.. hvis det er det som heter «raskere psykisk helsehjelp» så får man ikke plass der hvis man har vært hos DPS o.l, fordi det er de som har lettere plager og bare trenger noen å snakke med. F.eks etter et brudd eller noe som har skjedd. ikke psykiske lidelser og plager, moderate til tunge. Det var det de sa på tlf til meg. 

Det varierer nok fra kommune til kommune, her jeg bor har vi et relativt omfattende tilbud for både rus og psykisk helse. Jeg ble selv henvist dit etter en innleggelse på DPS, for støttesamtaler, mens jeg samtidig gikk poliklinisk på DPS. Jeg vet ventetiden er lang nå, pga. svært redusert tilbud grunnet korona og uegnede lokaler mtp. smittevern.

De har en del ulike tilbud, som noe av det som er nevnt på lenken under. Bor i ganske stor kommune, som nok er en fordel i denne sammenhengen.

https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helsehjelp-for-voksne/#psykisk-helsehjelp-i-kommunen-din

Anonymkode: 45c05...520

[AnonymBruker]

1 hour ago, marsvin said:

Hva er dette kommunale psykisk-helse tilbudet? eneste jeg har fått vite om er listen jeg måtte finne på nett med psykologer med kommunal avtale, ventetid : 8 mnd. Eller ikke plass. orker ikke mer.. hvis det er det som heter «raskere psykisk helsehjelp» så får man ikke plass der hvis man har vært hos DPS o.l, fordi det er de som har lettere plager og bare trenger noen å snakke med. F.eks etter et brudd eller noe som har skjedd. ikke psykiske lidelser og plager, moderate til tunge. Det var det de sa på tlf til meg. 

Glemte å si, men i det kommunale tilbudet er det blant annet psykiatriske sykepleiere, som også driver lettere behandling. Det er absolutt pasienter/brukere der med tunge diagnoser, som benytter tilbudet som et supplement til DPS.

Fastlege kan henvise dit, det kan også DPS. 

Vedr. privatpraktiserende psykolog med offentlig ordning, så har jeg hatt det også. Da var det DPS som vurderte at de ikke hadde tilbud til meg, og henviste meg til denne psykologen, siden han var psyk. spes. med fokus på traumer.

Anonymkode: 45c05...520

[AnonymBruker]

Jeg har også slitt med noe av det samme som deg TS, men har ikke hatt OCD i noe særlig grad. Slet med det i 10 år ca, og begynte å gå gradvis bort for 10 år siden. 

Det som til slutt skulle hjelpe meg å komme på beina igjen var å akseptere situasjonen, tankene, følelsene og bare være ærlig med dem. En ting som er med oss som har opplevd slikt er at vi alltid vil være mer sensitiv for løgn og usannheter. Det er faktisk bra, men kan være utrolig slitsomt hvis man er midt oppi infernoet selv.

Høres kanskje dumt ut, men vil anbefale deg å be en bønn og fortelle vår skaper hva du har på hjerte og hva du ønsker. 

Anonymkode: f5ead...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har hatt aap nå fra juni 2020, som går ut nå i mai. Jeg har vært til behandling hos dps, men jeg takket nei til kognitiv terapi, da jeg vet at de skal grave så dypt, at de umulig kan få meg ut av det igjen. Jeg sliter med Derealisasjon/depersonalisering. Noe som er helt forferdelig å slite med på daglig basis, dette kommer først, deretter kommer angstanfallene. Jeg ble diagnotisert med uspesifikk angstlidelse og OCD, ettersom jeg har hatt ocd siden jeg var rundt 10, og den verste angsten fra jeg var 13-14, selvom angsten har vært siden jeg var liten, så kom derealisasjonen den gang. Hva er mulighetene mine fremover? Jeg trenger en jobb uten stress, en jobb jeg kan trives i og livnære meg på. Jeg har ingen behov for å bli absolutt rik eller ha masse penger. Jeg nøyer meg med lite, noe jeg alltid har gjort. Jeg trives med å studere, men jeg klarer ikke å jobbe i vanlige jobber. Tar matte ved siden av aap nå for å ta eksamen i mai, da jeg mangler matten fra påbygg for å komme inn på høyskole evt.

Aner ikke hvordan det er å få aap iforhold til lånekassa, for jeg vil jo gjerne inn på boligmarkedet etter utdanning. Lånekassa har vel en grense for hva de gir deg om du går på aap? Om utdanning er din aktivitet da med andre ord. Jeg vil heller leve i en pappboks enn å jobbe, da det ødelegger meg helt. Det er ikke noe liv for meg verdt å leve, når jeg har det som jeg har det. Jeg blir aldri frisk, for jeg har hatt disse lidelsene i 16 år nå, og det tar minst 15 år å bli frisk, da er halve livet ferdig. Jeg får ofte selvmordstanker når jeg tenker på alt av krav samfunnet har, og hvor vanskelig det er å få hjelp for ting. Dps har bare vært et idiotisk opplegg for meg, og de kunne tydligvis ikke hjelpe meg om jeg ikke godtok å bli 10 ganger verre, før de "kanskje" får meg på beina igjen lol. Tåpelig. Gir opp alt snart, er så lei av livet, for mange traumer og drittlei av å høre om at alle mener jobb er så lett, at man er lat osv. Skulle gjerne bare vært ufør, men enda vanskeligere det nå å.

Anonymkode: c743b...abc

Du har jo helt feil innstilling her, ikke rart du ikke lykkes da. Du vil ikke legge ned det arbeidet som kreves i terapi. Du velger å si nei til behandling! Det vil ikke NAV like så særlig godt. 
Generelt sett så er reglene slik at om du har rettigheter hos lånekassen, så får du ikke AAP. Men det er kun generelt sett, så du kan få hvis du søker. 
Så klart blir du som oftest verre før du blir bedre! Det er en del av behandling. Så her er du tåpelig, ikke DPS. 
Det eneste som høres logisk ut for deg uti fra det du skriver her. Er å prøve praksis i skjermet bedrift og prøv deg uti jobb. Du får ikke ufør fordi du ikke gidder å finne riktig yrke for din helse eller ikke gidder behandling. Et av kravene for uføretrygd, er at man har prøvd all behandling og virkelig prøvd! Ikke meldt deg opp og ikke møtt opp fordi du ikke orker og "angsten er for sterk, jeg klarer ikke å møte opp". 

Anonymkode: 4c9b0...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Generelt sett så er reglene slik at om du har rettigheter hos lånekassen, så får du ikke AAP. Men det er kun generelt sett, så du kan få hvis du søker. 
 

Anonymkode: 4c9b0...123

Du må slutte å uttale deg om ting du ikke kan. De "reglene" er bare oppe i hodet ditt. Det er problemet her med KG - de liker ikke en ordning, så uttaler de seg på bakgrunn av hvordan de skulle likt at det "skulle ha vært". 

Hvis man er på AAP og tar noen fag / studerer, så er det absolutt ingenting i veien med å supplere det med Lånekassen sitt beløp. Det eneste er at TS får mest sannsynlig mindre stipend, fordi Lånekassen opererer med to "kvoter". 

Den ene kvoten heter - jobbinntekt, der kan du ha høyere inntekt før de avkorter stipendet.

Så har du den andre kvoten, der TS havner, nemlig "Trygd" kvoten, som har lavere satser før man begynner å miste stipendet. MERK: Man mister uansett IKKE lånet, det kan man få uansett sammen med AAP. Men stipend også, avhengig av om TS låner for ett semester eller to semestre PER ÅR. For der er det også to kvoter: Den som heter "Lån inntil 7 måneder" og den over 7 måneder. Den under 7 måneder er et semester. 

Det er altså IKKE noe problem å få både AAP og ellers lån / noe stipend fra Lånekassen.

https://www.ung.no/oss/stipend/179571.html

https://www.ung.no/oss/stipend/347961.html

Anonymkode: f5bc7...707

[AnonymBruker]

Vil bare si at kognitiv behandling ikke trenger og være negativt hele tiden. Jeg måtte grave dypt og det var vondt men nødvendig for at jeg skulle kunne gå videre. Fikk flashback fra ting da jeg var yngre som jeg ikke hadde tenkt på på flere år. Fikk bedre forståelse for ting og lære og leve med traumer. Dvs man kan få et bra liv selv om fæle ting har skjedd. Man lærer mange teknikker for og komme gjennom ting. 

Anonymkode: aadb3...2aa

[AnonymBruker]

angående aap og lånekassen. Du kan få stipend og lån også. Men inntektsgrensen i forhold til omgjøring av lån er mye lavere for trygdeytelser enn arbeidsinntekt, jeg tror det kanskje ligger på rundt 90-100.000kr året nå. Det vil i stor grad innebære at du ikke får omgjort 40% av lånet til stipend og at du ender opp med mye lån. På en side vil du kanskje kunne spare noe til egenkapital alt etter hvor mye aap du får og hvor store utgifter du har, men på den andre siden så vil banken trekke fra studielånet ditt i forhold til hvor mye du får lov til å låne. 

Anonymkode: 7b8a7...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

angående aap og lånekassen. Du kan få stipend og lån også. Men inntektsgrensen i forhold til omgjøring av lån er mye lavere for trygdeytelser enn arbeidsinntekt, jeg tror det kanskje ligger på rundt 90-100.000kr året nå. Det vil i stor grad innebære at du ikke får omgjort 40% av lånet til stipend og at du ender opp med mye lån. På en side vil du kanskje kunne spare noe til egenkapital alt etter hvor mye aap du får og hvor store utgifter du har, men på den andre siden så vil banken trekke fra studielånet ditt i forhold til hvor mye du får lov til å låne. 

Anonymkode: 7b8a7...680

Formulerte meg kanskje litt dårlig, men jeg fikk altså full dekning av lånekassen med litt over 8000kr i måneden utenom storstipendene i jan, august og juni, men eneste forskjellen var at jeg ikke fikk omgjort 40% av lånet til stipend når jeg besto fagene, slik at jeg rett og slett fikk mye lån til slutt, pga den lave grensen for trygdeytelser der.

Anonymkode: 7b8a7...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2021 den 21.12):

Jeg klarer ikke helt få tak i hva du lurer på, men jeg kan i hvert fall si at da jeg studerte på AAP noen år tilbake, fikk jeg like mye fra lånekassen som medstudenter - men jeg hadde jo da for høy inntekt til at det ble gjort om til stipend slik det blir for de som ikke jobber/ikke har inntekt.

Til dette med DPS og behandling, ser du kaller det et idiotisk opplegg, men det er nok dessverre slik det må skje, for å få bukt med problemene. Jeg har vært igjennom tilsvarende, selv om jeg har andre problemstillinger og diagnoser. Det blir verre før det blir bedre, men jeg har opplevd at det var det verdt, særlig når jeg sitter her i ettertid med både god utdanning og en jobb jeg trives godt med.

Håper du kan gi behandling en sjanse senere, og at du får noe støtte likevel. Jeg ville henvendt meg til det kommunale psykisk helse-tilbudet for støttesamtaler - ikke direkte behandling, men likevel en god støtte i hverdagen, og som kan hjelpe med å ta tak i ulike problemstillinger som å bli med i NAV-møter, kontakte ulike instanser og prate igjennom problemer som dukker opp i hverdagen. 

Det er ofte godt bare å få pratet litt, selv om det ikke er behandling per definisjon.

Anonymkode: 45c05...520

Min erfaring med dps har vært bare idioti, og en merkelig behandler. Jeg kunne gjerne fått kognitiv terapi for angsten min, men om de skal få meg ned i derealisasjons helvete igjen, så vet jeg at jeg kanskje ikke lever lengre enn det. Det blir såpass mørkt for meg, og er som en slags psykose, en uvirkelighet og et mareritt jeg ikke klarer å våkne fra. Litt som sånn ut av kroppen/søvnparalyse x 24/7, noe ala sånt, selvom det er stor forskjell såklart, så er det like jævlig. Jeg klarer ikke forstå at de skal få meg ut av det igjen. Jeg legger ikke liv og død i en behandlers hender, for det er nettopp så ille det er for meg. Jeg var 14 år når jeg fikk det, og tenkte fra starten, at hvis dette er fremtiden min, så ønsker jeg den ikke. Jeg er ikke suicidal, men et liv mer den type derealisasjon jeg hadde, er ikke for meg et liv verdt å leve. Jeg mister det helt, jeg mister meg helt. Jeg har vært sterk og kommet meg ut av verste perioden med det, når jeg kun var 15 åe gammel. Siden har jeg hatt det ved angstanfall, men det kommer når jeg prater om det. Det skremmer meg hvor ille jeg hadde det på ungdomskolen, uten noen form for hjelp, da jeg gikk med det her og depresjon i skjul hele 10.klasse. Jeg er ikke i stand til å jobbe med alt mulig, enkelte yrker kanskje, men da må jeg ha utdanning. Jeg vet jeg skal drive selvstendig en dag, men trenger fortsatt utdanning. Derfor denne tråden..❤️Takk for gode råd

Anonymkode: c743b...abc

[AnonymBruker]

Får du ikke aap lenger enn ett år? Jeg har også aap og tenker det vil utvides om jeg ikke er tilbake i jobben når det går ut?? 

Etter kun halvannet års "karriere" med diverse tilbud fra dps, psykolog, psykiatri etc., har jeg sett meg lei. De hjelper deg ikke når det virkelig brenner - men de dokumenterer gjerne prosessen 🙄🧐 Det er opp til deg selv å finne veien videre. Og det er jo sant og 😐

Holder ikke samtaler med psykolog som aktivitet/behandling mtp nav??? 

Anonymkode: 86c91...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2021 den 22.45):

Jeg har også slitt med noe av det samme som deg TS, men har ikke hatt OCD i noe særlig grad. Slet med det i 10 år ca, og begynte å gå gradvis bort for 10 år siden. 

Det som til slutt skulle hjelpe meg å komme på beina igjen var å akseptere situasjonen, tankene, følelsene og bare være ærlig med dem. En ting som er med oss som har opplevd slikt er at vi alltid vil være mer sensitiv for løgn og usannheter. Det er faktisk bra, men kan være utrolig slitsomt hvis man er midt oppi infernoet selv.

Høres kanskje dumt ut, men vil anbefale deg å be en bønn og fortelle vår skaper hva du har på hjerte og hva du ønsker. 

Anonymkode: f5ead...047

Jeg husker jeg ba så mye når jeg fikk dette som 14 åring, men derealisasjonen gjorde at alt som var overnaturlig, utenfor min forstand, ble til mer angst. Å kjære vene som jeg har bedt for meg selv, og familien for meg. Jeg lærte etter et halvt år med dette, å ikke frykte det lenger. Og da gikk det verste sakte men sikkert bort.. OCD har jeg hatt i så mange år at det er en så stor del av meg, samme med klaustrofobi/agorafobi og angsten. Jeg har lært å kontrollere det meste. Men senest idag var jeg 4t sosial med to venninner, og tappet fullstendig for energi, har ikke vært så sliten på 1 år😅Bra med litt utfordring da!

Anonymkode: c743b...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Får du ikke aap lenger enn ett år? Jeg har også aap og tenker det vil utvides om jeg ikke er tilbake i jobben når det går ut?? 

Etter kun halvannet års "karriere" med diverse tilbud fra dps, psykolog, psykiatri etc., har jeg sett meg lei. De hjelper deg ikke når det virkelig brenner - men de dokumenterer gjerne prosessen 🙄🧐 Det er opp til deg selv å finne veien videre. Og det er jo sant og 😐

Holder ikke samtaler med psykolog som aktivitet/behandling mtp nav??? 

Anonymkode: 86c91...abd

Jeg har kun fått aap i et år først, og jeg merker de er litt vanskelige og strenge på det. Jeg har blitt fortalt at jeg skal inn til samtale nå i februar, men har ikke blitt kalt inn. Skikkelig useriøst, men får se da. Jeg håper på å få aap et år til, slik at jeg kommer meg ut av gjeld osv, da kan jeg få lån av lånekassen, og kan betale ned kredittgjeld + spare til egenkapital. Men jeg er usikker på hva som skal til nå som jeg ikke går på dps, men fortsatt er syk. Om det holder med studie som aktivitet? Evt psykolog via noe annet enn dps, jeg synes det er veldig vanskelig for jeg fikk en dansk behandler som jeg ikke trivdes med at all. Jeg har liksom uspesifikk angst, altså er den innom både sosial angst, panikkangst, generalisert angst osv..

Jeg klarer meg uten aap videre også så lenge jeg får lånekassen, for da søker jeg bare om nedsatt funksjonsevne stipend, da får man ca 4-5.000 ekstra i mnd, som stipend, hvis man ikke kan jobbe.

Anonymkode: c743b...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har kun fått aap i et år først, og jeg merker de er litt vanskelige og strenge på det. Jeg har blitt fortalt at jeg skal inn til samtale nå i februar, men har ikke blitt kalt inn. Skikkelig useriøst, men får se da. Jeg håper på å få aap et år til, slik at jeg kommer meg ut av gjeld osv, da kan jeg få lån av lånekassen, og kan betale ned kredittgjeld + spare til egenkapital. Men jeg er usikker på hva som skal til nå som jeg ikke går på dps, men fortsatt er syk. Om det holder med studie som aktivitet? Evt psykolog via noe annet enn dps, jeg synes det er veldig vanskelig for jeg fikk en dansk behandler som jeg ikke trivdes med at all. Jeg har liksom uspesifikk angst, altså er den innom både sosial angst, panikkangst, generalisert angst osv..

Jeg klarer meg uten aap videre også så lenge jeg får lånekassen, for da søker jeg bare om nedsatt funksjonsevne stipend, da får man ca 4-5.000 ekstra i mnd, som stipend, hvis man ikke kan jobbe.

Anonymkode: c743b...abc

Det er helt normalt at man gir ut vedtak på AAP i ca ett år om gangen. Det blir normalt forlenget automatisk. Det er kun hvis veilederen din melder inn at du ikke lenger oppfyller kravene at du ikke får automatisk forlengelse.

Du skulle kanskje ha hatt en samtale i februar, men vet du hva? Du har også et ansvar her. Du skal være delaktig i din egen sak. Stå på og be om en samtale. Veilederen din har kanskje mellom 80 og 100 på sin liste, så du må faktisk rope litt høyt innimellom. Sånn er det dessverre. 

Anonymkode: b889a...062