Jeg trenger tips og råd

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år har et barn på et halvt år. Er sammen med barnefaren som jeg vurderer å gå ifra. 

Både jeg og samboeren er ungufør pga. Sykdom måle er å komme seg ut i jobb når lille begynner i barnehagen.

Samboeren sier ofte at han skal ta lappen noe jeg selv ser at han ikke er interessert i! Det er jeg som kjører og han sitter i baksetet med barnet, synes det er så kleint ihvertfall når vi skal på besøk hos noen. 

Han er med på et slags jobb team som skal hjelpe han med å komme seg ut i jobb. Men følges ut som han latter som han vil ut i arbeid.. Han har hvert på det temaet i et år nå men pga corona så går ting veldig tregt. han er veldig heldig som kan velge ut en jobb han har lyst til å drive med også prøver han seg ut men nei da så interessert er han heler ikke i det. 

Vi gjorde det slutt en periode og jeg hjalp han med å kjøpe seg et lite hus for seg selv. Jeg skulle flytte til en annen by og starte en nytt liv vi har hvert sammen i 10 år. 

Men så ble jeg gravid 🤰 vi begge ønsket oss barn og ville beholde så da endte vi opp sammen igjen og jeg bor nå i det lille huset med han. 

Vi vil egentlig flytte eller jeg vil flytte, her er det et lite soverom og jeg ønsker å gi barne mitt et eget rom. Og større plass.

Han sier at han ønsker det samme, men gjør ingenting.. 

Han elsker barnet vår det vet jeg,men han duler ikke med Bby. Han sier at han ikke er flink med små Bby og kommer til å gi alt sin tid når Bby kan begynne å snakke å gå 🤦‍♀️ så feil!! Uff

Samboeren tar alldri Bby om natten jeg gjør alt! Alt ifra husarbeid, regninger, stell, lek, mat handling... Osv. Vil ikke kalle meg alene mor for det er sikkert hardt men det følges ut som jeg er helt alene. 

Han oppfører seg som et lite barn og sover langt ut på dagen hverdag! Selv om jeg truer han og sier at det ikke er greit og jeg vil gå ifra han.. Så er det ikke en dag der han står opp med meg og barnet. Og han vil ut i arbeid og greier.. 

Jeg vil gjøre det slutt! Men samboeren ønsker seg et barn nr 2 for at lille skal ha søskend. 

Er det dumt av meg å bli til vi for et barn nr 2? Eller skal jeg bare gå ifra han.. 

Han har sove problemer men lengdene vet ikke hvorfor... Men jeg synes det ikke er så rart når man legger seg så seint og står opp seint. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre og hvem jeg skal ta kontakt med. jeg vil bare det beste for barne mitt. 

 

 

 

 

Anonymkode: 80e40...059

[AnonymBruker]

Hei. Det høres vanskelig ut. Jeg synes du skal flytte ut, slik at dere kan modnes på hver deres kant. Så kan dere heller finne tilbake til hverandre senere hvis livet vil det. Dere er unge, og statistikken taler mot dere. Mannen din har dessuten egne hjelpebehov som ikke er helt forenlig med å være voksen og ta ansvar. Ville flyttet nærmere egne foreldre var jeg deg, så kan dere evt fortsette å være kjærester uten å bo sammen. Han må ha skikk på livet sitt først, og du også høres det ut til. Hva dere enn gjør, må dere ikke finne på å få et nytt barn nå. Tenk om dere får et barn med hjelpebehov? Eller et barn med kolikk? Du kommer til å slite deg ut, og mannen din rekker ikke å bli voksen. Du er tvunget inn i en voksenrolle du antagelig ikke er klar for, men det er ditt ansvar å gjøre det beste ut av det. Her må du være den voksne. Og få familie til å avlaste deg. 

Anonymkode: 5a277...671

[Blue81]

Du vil kanskje få det vanskeligere akkurat i overgangen med brudd/flytting osv. Men etter en tid vil det faktisk bli lettere,ihvertfall i forhold til sånn som du har det nå. Nå er du jo mamma til to. Vil råde deg til å flytte ut og lage et liv for deg og den lille,ikke finn på å få et barn til med den mannen du bor med nå. Hvordan tror du det blir når du skal ta ansvaret for en liten baby i tillegg til det barnet du har nå,uten noe som helst hjelp fra mannen?