Utroskap

[Ottine]

Noen av dere her inne som har opplevd at partneren har vært utro? Og i så tilfelle; hva slags løsninger valgte dere?

Noen som har tilgitt og fått det til å fungere?

[Gjest Gjest]

Tenkte å dele litt av mine erfaringer rundt dette.

Min samboer gjennom 8 år fortalte for 1 måned siden at han hadde hatt en flørt på jobben. Flørten bestod i heftig kommuniksjon på mail og msn. Samt berøring av hverandre. Dette skjedde i fjor høst og varte en måneds tid.

Hun hadde vært veldig pågående til tross for at hun har familie og flere barn. Han hadde latt seg forlede/forføre til å bli med på leken.

Så hva sier man eller gjør man med dette da? Min samboer og jeg har et nært og godt forhold. Jeg ville fortsatt ikke vært en dag uten han disse 8 årene vi har vært sammen. De første dagene etter at han fortalte dette var et helvete. Med anger og gråt fra hans side. For min del var det sinne, gråt og fortvilelse.

Det er der ennå og vil nok gå lang tid før vi kan legge dette bak oss.

En trøst for meg er at det ikke er noen følelser med i bildet, de har ikke hatt sex sammen. Og han angrer og angrer og viser med hele seg at han elsker meg.

Men jeg er selvfølgelig blitt usikker på han og tenker noen ganger at dette kan jo skje igjen. Det finnes ingen unnskyldning og han kan heller ikke forklare hvorfor dette skjedde.

Så får tiden vise hvor dype sår dette har satt. Jeg er innstillt på å prøve å legge dette bak meg, da han på tross av dette har så mange gode kvaliteter som mann.

[Gjest porselen]

I mitt første samboerforhold så var kjæresten min konstant utro, og det viste seg også at han hadde vært det før jeg flyttet inn. Et par ganger jeg hadde vært borte en helg så fant jeg andre damers ørepynt i min seng. Det samboerforholdet varte i 3 mnd, vi hadde vært sammen nesten to år før flyttet sammen. Egentlig skulle det ringt store bjeller lenge før for ut fra det han fortalte om tidligere forhold så hadde han alltid vært utro - men døv som jeg var i forelskelsens rus så trodde jeg at dette ikke kom til å skje når han var sammen med meg - for dette var ekte kjærlighet.

Forholdet vårt tok iallfall slutt og jeg har aldri hatt behov for å ta opp kontakten igjen.

Men det er jo en forskjell på en gang utro og alltid utro. Jeg må si at jeg liker ikke den tankegangen at mannen lar seg forlede eller blir forført, at det kun er kvinnen som er den store stygge ulvinnen, mennene vet utmerket godt hva de bedriver og har ikke noe behov for å unnskylde dem.

[Gjest Gjest_ første innlegg]

Jeg må si at jeg liker ikke den tankegangen at mannen lar seg forlede eller blir forført, at det kun er kvinnen som er den store stygge ulvinnen, mennene vet utmerket godt hva de bedriver og har ikke noe behov for å unnskylde dem.

Jeg unnskylder han ikke på noen måte. Men jeg tror også det er slik at menn som møter en pågående kvinne lettere blir smigret enn kvinner. Vi kvinner opplever oftere å få komplimenter fra menn i hverdagen. Iallefall har jeg den erfaringen. Jeg vet at det finnes mannlige kollegaer som kunne tenke seg et eventyr med meg, men slik er det jo ofte hvis du er en normalt attraktiv kvinne.

Men som sagt dette er uannsett ingen unnskyldning.

Nå det er sagt hører det med til historien at hennes mann har ringt min samboer mange ganger, samt sendt mailer der han skal ha detaljert beskrivelse på hva som har skjedd mellom dem for så å sammenligne det med hva hans kone har sagt.

Jeg kunne aldri tenkt meg å ringe denne kvinnen angående dette. Det er min samboer jeg må forholde meg til, ikke henne.

[Gjest gjest1]

Min ex var en person med høy risiko for utroskap, en av de mennene som har liten motstandskraft og null evne til å avvise en flott jente som prøvde seg på ham.

Selv om han visste det var galt.

Der var det flørting på e-post, sms og i RL med hans mange jentevenninner.

Det ble slutt, men seløvfølgelig alt for sent. Jeg ville så gjerne tro at han kunne forandre seg, men det var helt håpløst. Heldigvis var det ikke barn i bildet!

Nå sliter jeg litt med å tro at menn har evne til å være monogame, etter de mange samtalene jeg og exen hadde (vi pratet MYE om det) der han forklarte hvordan det var med menn og deres konstante behov for beundring og aksept hos jentene, og at hodet ikke klarer å si stopp når p*kken har tatt over kontrollen.

[Nabodama]

Min ex var en person med høy risiko for utroskap, en av de mennene som har liten motstandskraft og null evne til å avvise en flott jente som prøvde seg på ham.

Selv om han visste det var galt.

Der var det flørting på e-post, sms og i RL med hans mange jentevenninner.

Det ble slutt, men seløvfølgelig alt for sent. Jeg ville så gjerne tro at han kunne forandre seg, men det var helt håpløst. Heldigvis var det ikke barn i bildet!

Nå sliter jeg litt med å tro at menn har evne til å være monogame, etter de mange samtalene jeg og exen hadde (vi pratet MYE om det) der han forklarte hvordan det var med menn og deres konstante behov for beundring og aksept hos jentene, og at hodet ikke klarer å si stopp når p*kken har tatt over kontrollen.

←

Akkurat det med behov for beundring og aksept er høyst indiviuelt, sånn som det er blant oss kvinner også.

Noen er omtrent avhengig av det, andre er trygge nok på seg selv til at det ikke er så viktig.

[Gjest Hmmm]

Min ex var utro ja. Med flere, men jeg kunne bare bevise en. En i omgangskretsen vår. I et år holdt de på. Tekstmeldinger, hvisking og tisking bak dørene, hun kom og satt oppe med ham til langt på natt (de var jo så gode venner...) Jeg og mine mistanker ble stemplet som gal, sjalu, kontrollerende, you name it.

Bobla sprakk. Helt ok det. Jeg slapp fri om man kan si det slik. Og ting ville gått seg til, om ikke de to hadde fortsatt det tåpelig spillet sitt. Nå kunne de "vise hele verden" sin kjærlighet. Og det var om å gjøre å GNI det inn, hovere, triumfere og det som var. Uten å ta inn over seg at jeg faktisk rusla videre og var interessert i å fortsette livet mitt, finne kjærligheten igjen. ALT jeg gjorde og sa (med hensyn til barn og alt) ble tatt opp som "hun er bare sjalu og vil ødelegge". Han kunne ikke snakke normalt to setninger til meg uten at hun skulle ha rede på ALT og kontrollere alt. Han hadde lullet seg så inn i historier om min galskap, at om han hadde plutselig kunnet bli venner med meg og behandlet meg ordentlig og realt, så ville HUN laget et helvete for ham. Barna våre har blitt prioritert vekk for at de to skulle bygge familie, ha kjæresteturer.

De levde av og for "historien om seg selv som offer for meg og hennes eks, som var fæle, kontrollerende, sjalu, ondskapsfulle". Ikke noe av det var sant.

Stakkars mann. Tenk å være så lite selvstendig.

[Gjest Martin]

Jeg er mann. Min samboer var utro i nesten et år bak min rygg. Handlet om SMS-sex, telefon-sex og følelser for fyren. Altså ikke noe fysisk (det har jeg fått visshet for).

Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet (selvsagt), jeg kom inn på en logg på internett der hun hadde sendt SMS. Der lå vel 200 SMSer sendt i løpet av tre uker, jeg fikk altså utroskapen servert på et fat.

Det ble en sterk krise i livet rett og slett. Kunne like gjerne opplevd at et nært familiemedlem døde, jeg kunne ikke fått sterkere sorg og sjokk, I tillegg kom jo et veldig raseri.

Vi klarte å komme oss over krisen - som tok nesten to år. Det var først og fremst mulig fordi hun viste EKTE og intens anger. Hun bokstavelig talt krøp for meg for å la henne få en sjanse. Og hun gjorde noe annet utrolig viktig (ser jeg i etterkant): Hun svarte igjen og igjen og igjen på de samme spørsmålene tusenvis av gang. Hadde hun vist noe utålmodighet med det, hadde dette krasjet.

Dessuten hadde utroskapen en forklaring og jeg visste at hun elsket meg - også mens utroskapen pågikk.

Men det har vært utrolig tøft. Jeg følte meg utlevert til dette krypet av en mann, som jeg kjente veldig godt. Og vårt forhold hadde mistet sin uskyld på en måte.

Heldigvis fikk jeg en sterk hevn over krypdyret hun hadde et forhold til, samtidig som jeg fortsatt har taket på ham fordi hans kone ikke vet om dette. Han vet aldri når jeg kan finne på å avsløre dette. Dette elementet - HEVNEN - har vært en viktig bearbeidelse av sjokket og sorgen.

I dag har vi det bedre enn noen gang, jeg og samboeren.

[Gjest GreenSky]

Jepp. Jeg dumpa han.

[Lina]

min sambo var utro gang på gang, klarte å tilgi det en del ganger, helt til jeg nådde en grense, og ikke kunne leve med det lenger, og det ble momentant slutt!!

[Ottine]

Jeg er mann. Min samboer var utro i nesten et år bak min rygg. Handlet om SMS-sex, telefon-sex og følelser for fyren. Altså ikke noe fysisk (det har jeg fått visshet for).

Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet (selvsagt), jeg kom inn på en logg på internett der hun hadde sendt SMS. Der lå vel 200 SMSer sendt i løpet av tre uker, jeg fikk altså utroskapen servert på et fat.

Det ble en sterk krise i livet rett og slett. Kunne like gjerne opplevd at et nært familiemedlem døde, jeg kunne ikke fått sterkere sorg og sjokk, I tillegg kom jo et veldig raseri.

Vi klarte å komme oss over krisen - som tok nesten to år. Det var først og fremst mulig fordi hun viste EKTE og intens anger. Hun bokstavelig talt krøp for meg for å la henne få en sjanse. Og hun gjorde noe annet utrolig viktig (ser jeg i etterkant): Hun svarte igjen og igjen og igjen på de samme spørsmålene tusenvis av gang. Hadde hun vist noe utålmodighet med det, hadde dette krasjet.

Dessuten hadde utroskapen en forklaring og jeg visste at hun elsket meg - også mens utroskapen pågikk.

Men det har vært utrolig tøft. Jeg følte meg utlevert til dette krypet av en mann, som jeg kjente veldig godt. Og vårt forhold hadde mistet sin uskyld på en måte.

Heldigvis fikk jeg en sterk hevn over krypdyret hun hadde et forhold til, samtidig som jeg fortsatt har taket på ham fordi hans kone ikke vet om dette. Han vet aldri når jeg kan finne på å avsløre dette. Dette elementet - HEVNEN - har vært en viktig bearbeidelse av sjokket og sorgen.

I dag har vi det bedre enn noen gang, jeg og samboeren.

←

Håper også at det skal ende slik for oss... At det tross alt kan komme noe bra ut av noe som oppleves så jævlig - at ved å jobbe skikkelig med forholdet KAN det bli bedre... Men jeg synes prosessen er vanskelig. Jeg opplever det også slik at det letter noe ved at han gang på gang svarer på de spørsmålene jeg måtte ha, og at han faktisk er villig til å gå inn i samtale om det og ikke skyver det vekk. Han angrer veldig, da. Men kan jeg spørre; hvordan jobbet du med den biten angående det å stole fullstendig på partneren igjen?

Jeg VIL jo så gjerne stole på ham, ser at han sliter hver gang jeg tviler på noe, for han kan jo nesten ikke få gjort noe annet enn å si at jeg KAN stole på ham...

Det er blant annet dette jeg synes er vanskelig...

[Hu i Svingen]

Ja. Jeg gikk.

[Gjest Gitte]

ja, x-typen var utro mot meg, og fortalte meg det. det var ingen formildende omstendigheter at han var full, at han angra eller at han fortalte meg det. jeg hater utroskap. han trygla meg om å ikke slå opp, jeg gikk med på en "pause" hvor jeg ikke snakket med han i 3 uker, hvorpå jeg gjorde det slutt. barnslig.. men all tillit var borte.

[Gjest bedradd]

ja min exs. Uansett var forholdet dårlig, så denne utroskapen var det som skulle til.

Jeg unnet han denne damen. Hun var overvektig,lite pen, 3 unger med tre ulike fedre....

EN FESTBLANKETT......Så da skillsmissen var i orden, så var det ikke moro for henne lengre. Det ble slutt mellom de.

[Gjest 1111]

Min eks presterte å være utro med to jenter på en kveld, og det hele resulterte i at jeg dumpet han og aldri snakket med han igjen.

[Gjest Gjest]

ja.først kom raseriet og fortvilelsen,så så kastet jeg ham ut,gråt flere dager,oppsøkte dama han overnatta hos den skjebnenatta,hun påsto at de ikke hadde hatt sex.

dum som jeg var,tok jeg ham tilbake og prøvde å tilgi.

det hanglet et år,og jeg tenkte på sviket hans hver dag.

men nå forrige måned kastet jeg ham ut for godt,han er kjempefortvilt,men jeg tar ham aldri tilbake nå.

all tillit er borte,

[Gjest Isabellas]

Jeg tror samboeren min er utro. Jeg var på besøk til foreldrene et par dager, og når jeg kom hjem så fant jeg en mascara under sofaen som ikke var min... Han påsto at en kompis av han hadde tatt inn dame her i leiligheten mens han selv var borte i en times tid og visste ingenting om det... Aner ikke hva jeg skal tro, han er jo nesten aldri hjemme for tiden... Exer av meg har også vært utro, men det var lettere å finne ut. Nå lever jeg i uvisshet og det tærer skikkelig... Får hverken spist eller sovet ordentlig.

[Gjest Gjest]

Ja, har opplevd det.

Jeg gikk, mye p.g.a. utroskapen, men det var også andre faktorer som innvirka på bruddet....

[Lillie]

Gjest over er meg

[Gjest Milah]

Ja, og jeg gikk! Utroskap er for meg det ultimate sviket, og jeg tviler sterkt på at jeg noen gang kan tilgi noe slik!

Det kan henda at jeg ønsker og tilgi, men jeg vil aldri greie å gi slipp på det, aldri greie å stole på han igjen, derfor er det best for begge parter å bryte!