Overgangen fra forelskelse til "bare" kjærlighet - hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart halvannet år, og vi er veldig lykkelige sammen. I hele denne tiden har jeg vært stormforelsket, som kan være både deilig og stressende. Har aldri opplevd å være så forelsket noengang, og har heller aldri hatt det så bra med en mann tidligere. Bare vet inni meg at han er den store kjærligheten.

Men, nå i det siste har jeg kjent på at jeg ikke er like forelsket lenger. Vet at en forelskelse, både heldigvis og uheldigvis, som regel er tidsavgrenset. Og det er bra for meg å ikke ha så intense, altoppslukende følelser hele tiden.

Så nå merker jeg mer at følelsene mine for kjæresten er mer "bare" kjærlighet. Er kjempeglad i ham, elsker han, men likevel litt bekymret for at forelskelsen ikke er like intens lenger.

Hva gjør eller tenker dere andre når dette punktet kommer? Vet at noen påstår de er kjempeforelsket i flere tiår, men det synes jeg virker litt urealistisk og ønsker vel svar fra noen som kanskje har opplevd noe lignende som jeg gjør nå?

Det er overhodet ikke slik at jeg ønsker eller vurderer å gjøre det slutt, jeg bare lurer på hvordan andre har taklet denne overgangen fra intens, altoppslukende forelskelse hvor det omtrent er vondt å være fra kjæresten, til en mer rolig og trygg kjærlighetsfølelse/stadie?

Anonymkode: 041f8...113

[AnonymBruker]

Etter min erfaring så kommer og går forelskelsesfølelsen litt. Hilsen kvinne 40, som har vært i forhold i 7 år.

Anonymkode: 99e98...7e6

[AnonymBruker]

Du burde slutte og tenke på det og heller fokusere på hvor heldig du er som ikke er alene. Du har en du elsker og som elsker deg og det er det alle ensomme single ønsker seg. 

Anonymkode: aec40...c0c

[AnonymBruker]

Jeg sier som hun over at det kommer og går litt. Men fikk vel kanskje en liten "støkk" da jeg først merket at jeg ikke var stormende forelsket lenger, slik du beskriver. Jeg synes nå likevel at tryggheten og samholdet vi har er mye viktigere, og har lært meg å synes at det er deilig å ikke være så oppildnet hele tiden.

Anonymkode: ff4c2...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Etter min erfaring så kommer og går forelskelsesfølelsen litt. Hilsen kvinne 40, som har vært i forhold i 7 år.

Anonymkode: 99e98...7e6

Jeg har lest om det, altså at forelsken kan komme på nytt innimellom. Håper det kan bli sånn for meg også.:) Men det er jo ikke trist uansett, jeg elsker kjæresten min veldig. Og jeg merker at det er øyeblikk hvor jeg fremdeles får sommerfugler i magen av han, men ikke "hele tiden" slik som for noen mnd. siden lenger.

Anonymkode: 041f8...113

[AnonymBruker]

Senk forventningene til livet, og vær glad for det du har

Anonymkode: 7cbe9...b92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du burde slutte og tenke på det og heller fokusere på hvor heldig du er som ikke er alene. Du har en du elsker og som elsker deg og det er det alle ensomme single ønsker seg. 

Anonymkode: aec40...c0c

Takk, ja, er det jeg prøver å tenke. Men vil samtidig ikke fortelle kjæresten at jeg ikke er stormforelsket lenger, men samtidig er det jo vanskelig å opprettholde den forelsket-oppførselen når jeg ikke er helt der lenger.

Anonymkode: 041f8...113

[AnonymBruker]

Forelskelsen går opp og ned. Snakker om erfaring. Har også likt en annen midt oppi dette. Har vært i sammen i 12 år. Dette er helt naturlig, men det kan være skremmende. 

Anonymkode: 10cc8...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg sier som hun over at det kommer og går litt. Men fikk vel kanskje en liten "støkk" da jeg først merket at jeg ikke var stormende forelsket lenger, slik du beskriver. Jeg synes nå likevel at tryggheten og samholdet vi har er mye viktigere, og har lært meg å synes at det er deilig å ikke være så oppildnet hele tiden.

Anonymkode: ff4c2...88d

Ja, det er det jeg kjente - en slags "støkk" som du sier. Jeg har tilbrakt mer enn ett år med å være stormforelsket, intenst forelsket. Hopper nærmest av glede hver gang vi møtes, om jeg våkner først har jeg knapt klart å vente til han våkner, må bare se på han, kysse litt på, beundre. Og nå....ikke så intenst lenger. På en måte er det litt deilig å ikke være så oppslukt av han hele tiden, men håper at han ikke blir lei seg om han merker at forelskelsen min er mindre intens eller snart borte.

Anonymkode: 041f8...113

[AnonymBruker]

Du kan ikke være stormforelsket hele tiden 😂 Da er du i et ganske merkelig forhold. Og ikke minst tenker du meget rart på hva grunnen til at man ønsker å være sammen med et annet menneske er. Men du nevner jo at forelskelse ikke bare er positivt, så noe innsikt må du da ha. 

Du må slutte å tro på alt fra ukeblader og blogger om at de er stormforelsket i 10 år. Isåfall er det noe som ikke stemmer i forholdet, eller så kaller de kjærligheten for å være forelsket. Det ene utelukker ikke det andre, men å gå konstant å være forelsket ville neppe vært bra for forholdet, og det ville gått i stykker etterhvert.

Anonymkode: c200c...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forelskelsen går opp og ned. Snakker om erfaring. Har også likt en annen midt oppi dette. Har vært i sammen i 12 år. Dette er helt naturlig, men det kan være skremmende. 

Anonymkode: 10cc8...e70

Enig, det kan være skremmende. Og jeg er litt ambivalent -det er både deilig og stressende å være forelsket. Så på en måte er jeg glad at forelskelsen har roet seg, men samtidig savner jeg litt den deilige følelsen.

Anonymkode: 041f8...113

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig, det kan være skremmende. Og jeg er litt ambivalent -det er både deilig og stressende å være forelsket. Så på en måte er jeg glad at forelskelsen har roet seg, men samtidig savner jeg litt den deilige følelsen.

Anonymkode: 041f8...113

Er det følelsen eller er det mennesket som er viktig for deg?

Anonymkode: c200c...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det følelsen eller er det mennesket som er viktig for deg?

Anonymkode: c200c...af8

Det sier seg vel selv

Anonymkode: 041f8...113

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en misforståelse at «forelskelse» er noe som over mange år kan gå «opp og ned». Forelskelse er et biokjemisk/psykologisk fenomen med begrenset varighet - normalt varer tilstanden maksimalt et par år. At kjærlige følelser for en partner kan fluktuere over lang tid, er det imidlertid liten tvil om.

Anonymkode: 5c807...b85

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har lest om det, altså at forelsken kan komme på nytt innimellom. Håper det kan bli sånn for meg også.:) Men det er jo ikke trist uansett, jeg elsker kjæresten min veldig. Og jeg merker at det er øyeblikk hvor jeg fremdeles får sommerfugler i magen av han, men ikke "hele tiden" slik som for noen mnd. siden lenger.

Anonymkode: 041f8...113

De sommerfuglene er mye deiligere, og mye mindre slitsomme, når de bare kommer av og til. Jeg har vært gift i 20 år, og mesteparten av tiden nyter jeg tryggheten og den rolige kjærligheten og samholdet i forholdet. For meg er disse tingene så mye mer verdt enn sommerfugler i magen. Men en sjelden gang dukker de opp fremdeles. Og da er alt bare herlig. Også slipper jeg at det er blandet med den redselen for å miste ham som jeg hadde i starten.

Anonymkode: 29d51...a36

[AnonymBruker]

Jeg tenker du får en liten "dipp" når du innser at du er blitt mer komfortabel, og så henter du deg inn igjen. Du må bare bli komfortabel med at forelskelsen ikke varer evig, og kjenne mer på de gode kjæreste-følelsene.

Du skal ikke "fake" noen forelsket oppførsel, og det skal ikke han heller. Men jeg tenker at man høster som man sår, og det er godt for forholdet å være kosete og fysisk også når forelskelsen har lagt seg.

Anonymkode: d7872...5d7

[CorvusCorax]

Jeg tror man kan bevare forelskelsen så lenge man ønsker det. Men for å bevare den må du jo være litt oppslukt. Gled deg til du hører fra ham, fantaser om ham, forfør ham, se ham inn i øynene, lek med hverandre, tull og tøys, finn på noe nytt sammen, del gode minner, vær sjarmerende... Så skal du se han ser på deg slik han gjorde i starten - og du kommer til å smelte av blikket hans. For å bevare den må man gi masse - slik at man får tilbake. Blir alt en rutine og tar du ham forgitt så forsvinner den forelskelsen raskt. 

Forelskelse er en slags illusjon. Det er en form for psykose. Litt narsissistisk egentlig. For det handler om å bli sett og få oppmerksomhet av den man elsker. Det kan gå over til dyp varig kjærlighet eller følelsene kan forsvinne like raskt som de oppstod. 

Men dere må være på bølgelengde. Dere må forstå den dynamikken som gjør at forelskelsen varer. Snakke samme kjærlighetsspråk. Om du gir og gir og aldri får noe tilbake så går du fort lei. 

Jeg tror noen par kan være forelsket i mange år. Synes ikke det er rart å høre om par som er like forelsket etter ti år. De er bare en god match som vekker positivitet, lyst og glede i hverandre. 

[AnonymBruker]

For meg var det egentlig en liten lettelse da den mest altoppslukende forelskelsen lettet litt. 

Jeg vet jo at en forelskelse er en "unntakstilstand" i hjerne og kropp, og at man ikke er ved sine fulle fem. Det var deilig å "lande" litt, og kjenne at jeg fortsatt elsker ham. At selv om jeg ikke er stormende forelsket, så gjorde jeg rett i å satse på denne mannen. Det var som om støvet la seg, og jeg så verden tydeligere. Mannen var fortsatt fantastisk, selv uten de rosa brillene. Frykten jeg hadde for at jeg plutselig skulle begynne å irritere meg over ham, var ubegrunnet. 

Jeg er glad for at vi fikk den stormende forelskelsen. Men vi har det enda bedre nå. Det føles mer ekte, mindre som en rus. Etter 10 år går jeg fortsatt og gleder meg til han kommer fra jobb. Jeg kan kjenne at det bobler i magen når han ser meg i øynene og drar meg mot seg. Jeg får fortsatt ikke nok av ham, men lengselen når vi er fra hverandre er ikke ødeleggende selv om den er vond. Vi sender meldinger gjennom dagen, og snakker gjerne i telefonen også, men jeger ikke så oppslukt av ham at jeg ikke har plass i hodet til andre ting. 

Anonymkode: 23632...8dd

[AnonymBruker]

Problemene starter vel først hvis du fortsetter å lete etter den forelskelsen resten av livet.
Det viktige er jo å elske hverandre. Det å konstatere at man har funnet en trygghet i hverdagen man vil leve med.
Tillit til hverandre. Hvis du lar deg bli avhengi av den forelskelsen kommer du til å lete til din siste dag, og da neppe med samme mann over lenger tid. Da vil du jo på en eller annen måte leve konstant i usikkerhet. Alltid tenke på om det "varer" denne gangen. 

Forelskelsen er veldig god, men det å kunne lene seg godt tilbake og puste lett ut når man vet man kan våkne til en ny dag i morgen hvor ting er trygt godt og stabilt bør jo være mer enn godt nok   Så kommer forelskelsen innom med jevne mellomrom og feier deg av bena når du minst venter det  

Og du... ikke fortell han at du ikke er forelsket lenger... fortell han heller hvor mye du elsker han, det gir mer trygghet  

Anonymkode: ee3c8...d46

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (2 timer siden):

Jeg tror man kan bevare forelskelsen så lenge man ønsker det. Men for å bevare den må du jo være litt oppslukt. Gled deg til du hører fra ham, fantaser om ham, forfør ham, se ham inn i øynene, lek med hverandre, tull og tøys, finn på noe nytt sammen, del gode minner, vær sjarmerende... Så skal du se han ser på deg slik han gjorde i starten - og du kommer til å smelte av blikket hans. For å bevare den må man gi masse - slik at man får tilbake. Blir alt en rutine og tar du ham forgitt så forsvinner den forelskelsen raskt. 

Forelskelse er en slags illusjon. Det er en form for psykose. Litt narsissistisk egentlig. For det handler om å bli sett og få oppmerksomhet av den man elsker. Det kan gå over til dyp varig kjærlighet eller følelsene kan forsvinne like raskt som de oppstod. 

Men dere må være på bølgelengde. Dere må forstå den dynamikken som gjør at forelskelsen varer. Snakke samme kjærlighetsspråk. Om du gir og gir og aldri får noe tilbake så går du fort lei. 

Jeg tror noen par kan være forelsket i mange år. Synes ikke det er rart å høre om par som er like forelsket etter ti år. De er bare en god match som vekker positivitet, lyst og glede i hverandre. 

Jeg har vært/delvis er veldig oppslukt, men likevel tror jeg ikke helt på det at man kan bevare forelskelsen så lenge man ønsker det. Det virker ikke realistisk for meg, selv om jeg er en håpløs romantiker.:) Vi har ikke snakket om at jeg ikke er forelsket lenger, og jeg vil nok ikke si det heller. Han har alltid vært mer rasjonell enn meg i forholdet, f.eks. når jeg har sagt at jeg savner han så det gjør vondt, så har han sagt at jeg skal fokusere på gleden av å vite at vi skal møtes igjen neste dag, eller om noen timer. Så jeg tenker at hans forelskelse har vært/er annerledes enn min, kanskje ikke like intens, og at det kan være bra for meg å føle noe lignende, mer på hans "nivå."

Han gir meg oppmerksomhet, og jeg gir ham det også. Vi har egentlig et helt fantastisk forhold. Vi kan gå en rolig, fin tur sammen og snakke om hverdagslige ting, for så å ha lidenskapelig magisk sex når vi kommer på soverommet igjen. Det er det som gir meg håp; at vi trives i både hverdagslige og intense situasjoner sammen.

 

Anonymkode: 041f8...113