Kusinen min er overvektig, føler meg hjelpesløs og kan ikke gjøre noe...

[AnonymBruker]

Jeg er 18 år og har en kusine som er 8 år gammel. Hun er veldig tydelig overvektig og jeg vil si mot fedme... jeg vet ikke hvor høy hun er eller hvor mye hun veier, men hun er 3 ganger så brei enn sine venninner som er normal vektige. For å beskrive mer så ser det ut som hun har pupper, selv om hun ikke enda er i puberteten. 

Når jeg er på besøk der så spiser hun hele tiden, typ 4-5 brødskiver med nugatti og hel melk til frokost, samme til lunsj og kveldsmat, + 2 store middags tallerkner. 

Familien min bortforklarer det med at kraftig benbygning går i familien. Noe den IKKE gjør. Vi er helt normale mennesker. 

Jeg har tatt opp dette med mamma, men hun vil ikke legge seg opp i hvordan søsteren hennes oppdrar ungen sin. Jeg tørr heller ikke si noe... og jeg tørr hvertfall ikke si noe til kusinen min, for jeg er redd for at da utfallet kan bli spiseforstyrrelser. 

Hva kan man gjøre? 😕 hun blir allerede mobbet mye pga vekta på skolen... det er veldig synd, for hvis man ser bort i fra vekta, er hun bare en helt fantastisk og vanlig jente om man blir kjent med henne! 

Anonymkode: 3a471...262

[AnonymBruker]

Hun er så heldig som har deg som bryr deg sånn for jeg er helt enig. Jeg forstår ikke at voksne kan la være å gripe inn når det ikke kommer av sykdom, men av for mye mat eller lite aktivitet. Spesielt når hun mobbes. Da jeg var overvektig mistrivdes jeg ekstremt og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme ut av det. En åtteåring vet ikke bedre og hvis foreldrene ikke hjelper til blir det vanskelig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at du må komme som en løsning og støtte, ikke bebreidelse. Men det tror jeg ikke du ville gjort heller. Kanskje bare bli bedre kjent med kusinen din, sånn at hun åpner seg om det som er vanskelig. Og nei, jeg vet ikke, det er et minefelt. På en måte har hun jo en spiseforstyrrelse allerede. Hvorfor spiser hun med følelsene? Sannsynligvis en selvforsterkende ond sirkel ettersom hun går opp i vekt, men kanskje man kan begynne med å snakke med henne mer.

Anonymkode: 53d2e...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun er så heldig som har deg som bryr deg sånn for jeg er helt enig. Jeg forstår ikke at voksne kan la være å gripe inn når det ikke kommer av sykdom, men av for mye mat eller lite aktivitet. Spesielt når hun mobbes. Da jeg var overvektig mistrivdes jeg ekstremt og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme ut av det. En åtteåring vet ikke bedre og hvis foreldrene ikke hjelper til blir det vanskelig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at du må komme som en løsning og støtte, ikke bebreidelse. Men det tror jeg ikke du ville gjort heller. Kanskje bare bli bedre kjent med kusinen din, sånn at hun åpner seg om det som er vanskelig. Og nei, jeg vet ikke, det er et minefelt. På en måte har hun jo en spiseforstyrrelse allerede. Hvorfor spiser hun med følelsene? Sannsynligvis en selvforsterkende ond sirkel ettersom hun går opp i vekt, men kanskje man kan begynne med å snakke med henne mer.

Anonymkode: 53d2e...f2f

Så fint svar! Men jeg tror ikke hun spiser med følelsene 😕 Når jeg er på besøk der og vi er ute, så roper moren hennes oss inn for lunsj og der står det 4-5 brødskiver klart med nugatti.. hun spiser bare det hun får servert. Så jeg tror moren hennes bare har vendt henne til å spise mye.. eneste gangen hun selv bestemmer hvor mye hun skal spise er under middagen, for da tar hun på tallerkenen sin selv. På kvelden om vi ser på film så kommer moren hennes og serverer oss masse godteri, uansett hvilken dag det er i uka 🙈
 

Det er et minefelt ja 😩 Men jeg er helt enig, jeg skal være der for henne og om hun noen gang tar det opp så skal jeg støtte hun og være der for hun. Kan jeg da vise henne alternative produkter å spise? Eller er det for langt ut på minefeltet igjen? 😰 Eller burde jeg bare holde meg til emosjonell støtte? Jeg går mye turer og kan godt også ta med henne så hun får beveget seg mer, men igjen, jeg vet ikke om det også er for langt ut på minefeltet

ts

Anonymkode: 3a471...262

[AnonymBruker]

Med det kostholdet, så skal dere jammen løpe lange turer for å forbrenne det bort. Reagerer ikke helsesøster?

Husker ikke når de blir veid, men de kan gjerne nekte også?

Er moren overvektig også?

 

Anonymkode: 96a62...6d6

[AnonymBruker]

Kusinen din kommer snart til å vokse i høyden, så jeg ville ikke brydd meg!

 

Anonymkode: 78fd3...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kusinen din kommer snart til å vokse i høyden, så jeg ville ikke brydd meg!

 

Anonymkode: 78fd3...3cc

Med det kostholdet der i gården er det ikke bare i høyden det kommer til å vokse...

Anonymkode: c352b...411

[AnonymBruker]

Jeg var selv overvektig som barn. Spiste sunt, men for mye. Med lengdevekst og porsjonkontroll (selvregulert) ble jeg undervektig på ungdomstrinnet. Tenker at du kan ta kontakt med helsesøster som videre kan ta tak i saken med mor, for som du sier er jo hennes valg de viktigste på denne alderen. Jeg trnker også at gåtur bare for å forbrenne fett for en 8-åring er helt tullete - gjør heller aktiviteter som innebærer bevegelse slik at det blir gøy og gode minner! dra i en klatrepark, badehall, trampolinepark, evt topptur istedet for bare veier... sykle, gå til et fiskevann etc.

Anonymkode: 191a1...8f6

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet helsesøster. Og skjer det ikke noe da, ville jeg sendt en anonym bekymringsmelding til barnevernet. De vil ikke ta ungen, men gi foreldrene råd og veiledning. Det er skadelig å la ungen bli så overvektig. 

Anonymkode: a5f27...3d0