Forvirret om væremåte på intervju

[marsvin]

Jeg synes det er vanskelig å forvirrende hva som er korrekt væremåte på jobbintervju. 
Var nettopp på et jobbintervju til en Trainee-stilling, og jeg spurte bedriften om hvorfor de ønsket å ta inn en trainee. De hadde syntes at det spørsmålet var for direkte. Jeg er en som møter blikket, er hyggelig, og virker selvsikker, men uten å være høy på meg selv. Jeg har hørt fra "karriere-eksperter" at man skal være ydmyk, blid og underdanig. Samtidig skal man utstråle selvtillit, selge seg selv inn, og ha en holdning som at arbeidsgiver er heldig hvis de får deg, og at "janteloven må du bare kaste fra deg" når man søker. Synes denne balansen er veldig vanskelig, og litt selvmotsigende! 

Hva er deres tanker/erfaringer rundt dette? 

[Summeer]

Det spørs helt på setting, tonefall og hva slags kjemi du har med de som intevjuer deg. I utgangspunktet høres det ut som et veldig legitimt spørsmål, men det spørs hvordan du pakket det inn, og om du hadde noen refleksjoner sammen rundt firmaet og hvordan du ser på det når du avleverte spørsmålet. 

[AnonymBruker]

Intervjuer er en forbanna parodi på seg selv.
Jeg har hatt noen intervjuer med ansatte tidligere sammen med sjefen og alle de generiske spørsmålene med de generiske svarene er jo helt tåpelige!

"Hva er dine svake sider"
"-At jeg ikke klarer stoppe når jeg først jobber, jeg..."
Tror tilogmed jeg hørte den i en sketch en gang, haha

Jeg ville heller ansatt noen som bydde litt på seg selv, så jeg fikk inntrykk av hvem dette mennesket var.
Ikke en som svarer selvfølgeligheter på selvfølgelige spørsmål

Anonymkode: b783f...2b8

[AnonymBruker]

Jeg spør aldri om svak side når jeg intervjuer, jeg spør om eksempel på en feil man har gjort i jobben man har og hva som ble konsekvensene av den. Så prater vi om hva man kan gjøre for å forhindre at det skjer igjen, og hvordan man reagerte der og da, og hvordan man fikset feilen. Hvis man ikke finner noe eksempel på en feil, eller klarer å reflektere rundt konsekvensene eller forhindring så lukes kandidaten fort ut...

Anonymkode: e6ff5...dff

[AnonymBruker]

marsvin skrev (4 timer siden):

Jeg har hørt fra "karriere-eksperter" at man skal være ydmyk, blid og underdanig. Samtidig skal man utstråle selvtillit, selge seg selv inn, og ha en holdning som at arbeidsgiver er heldig hvis de får deg, og at "janteloven må du bare kaste fra deg" når man søker.

Hva er deres tanker/erfaringer rundt dette? 

Du må jo bare være deg selv. Hvis du er ydmyk og blid, vær det. Hvis du har masse selvtillit, vis det. Hvis du er underdanig så ville jeg kanskje ikke søkt på lederstillinger eller stillinger som krever en annen personlighetstype. Osv. osv.

Anonymkode: 2f290...a6b

[AnonymBruker]

marsvin skrev (4 timer siden):

Hva er deres tanker/erfaringer rundt dette? 

Synes rådet om ydmyk, blid og underdanig var et ekstremt dårlig råd. Du må heller aldri være deg selv på intervju.

Du må prøve å speile intervjuerne. Du må være mest mulig som dem. Er dem uhøytidelig, lett og løs i tonen, så må du også være det. Er dem høytidelig, stram i maska og seriøs, så må du også være det. Så enkelt og så vanskelig er det. 

Er dem uhøytidelig og kanskje uerfarne intervjuere så må du ikke bombardere dem med seriøse spørsmål, ettersom dette setter dem i en knipe dem ikke ønsker å være i, og du skaper et negativt inntrykk. Er dem høytidelig så må du bombardere dem med seriøse spørsmål, og gjerne sette dem i en knipe, for det skaper et positivt inntrykk. 

Igjen, drit i alle råd og balanser og vær deg selv og underdanig og ditt og datt. Vær den intervjuerne ønsker å møte ut ifra hvordan dem selv er. Så forbanna tragikomisk er intervjuene. 

Anonymkode: 5fd1e...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg spør aldri om svak side når jeg intervjuer, jeg spør om eksempel på en feil man har gjort i jobben man har og hva som ble konsekvensene av den. Så prater vi om hva man kan gjøre for å forhindre at det skjer igjen, og hvordan man reagerte der og da, og hvordan man fikset feilen. Hvis man ikke finner noe eksempel på en feil, eller klarer å reflektere rundt konsekvensene eller forhindring så lukes kandidaten fort ut...

Anonymkode: e6ff5...dff

Men jeg lurer oppriktig på hva du får ut av å spørre etter gamle feil i tidligere jobber? Synes det er et fullstendig unødvendig spørsmål, akkurat på linje med "hva er dine svake sider", ettersom svaret du får nesten alltid er oppkonstruert eller tillaget for øyeblikket. Jeg ville aldri fortalt om mine virkelige feil på et intervju. Jeg ville konstruert opp en bagatellfeil for å svare på det unødvendige spørsmålet ditt. Dessuten at du blir manglende svar kan jo skyldes at du stiller et spørsmål som tar kandidaten fullstendig på senga, hvorav at eksemplene uteblir fordi man får hjerneteppe. Rart at dere luker bort gode kandidater på et slikt pisspreik-spørsmål. I teorien så gir det deg ingenting.

Du får heller komme med et case-problem som kan skje i bedriften deres, og gi kandidaten litt tid til å tenke over hvordan hen ville løst problemet, for så prøve å svare deg på det. 

Anonymkode: 5fd1e...fd8

[marsvin]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg spør aldri om svak side når jeg intervjuer, jeg spør om eksempel på en feil man har gjort i jobben man har og hva som ble konsekvensene av den. Så prater vi om hva man kan gjøre for å forhindre at det skjer igjen, og hvordan man reagerte der og da, og hvordan man fikset feilen. Hvis man ikke finner noe eksempel på en feil, eller klarer å reflektere rundt konsekvensene eller forhindring så lukes kandidaten fort ut...

Anonymkode: e6ff5...dff

Jeg har faktisk fått det spørsmålet en gang ; p intervjuet spurte «hva er det værste du har gjort som gikk skikkelig dårlig og hvordan løste du det, samt hva lærte du?» 

Synes det var et fullstendig unødvendig spørsmål. For det første, ble jeg satt ut, for det andre så er nok det værste jeg har gjort/opplevd noe i privatlivet som ikke intervjuer har noe med. For det tredje kom jeg ikke på noe som har gått SKIKKELIG dårlig som fikk konsekvenser i jobbsammenheng. Og det burde vel bare være positivt. Grunnen til at man spør om «svake sider» eller forbedringspotensial, er vel bare for å finne ut om kandidaten har selvinnsikt. Selv har jeg svart ærlig på dette, men det er sider som ikke vil hindre meg i å gjøre en god jobb/er relevant for jobben.

[AnonymBruker]

Jeg var på trainee-intervju for ikke mange ukene og spurte om akkurat det samme. Fikk et veldig godt svar tilbake og det ble en interessant samtale om det og noe annet vi kom innpå i forlengelsen av det. 

Kan det kanskje ha noe å si hva slags trainee-intervju/bransje det er? Jeg var hos et advokatfirma.

Anonymkode: 2ab73...a1d

[AnonymBruker]

Kommer vel mye an på hvor "desperat" du er.

Om det er vanskelig å få jobb må du nok jenke deg litt, være lydhør, høfflig, "underdannig" uten å bli selvutslettende. Fornuftige sjefer vil helst ha folk som tør å si fra om feil også, ikke bare stille nikkedukker, alt med måte såklart. Og hvis du har vært deg selv 110% i ørten intervjuer uten å få napp, så er det kanskje på tide å være noen andre? Hvis du vasser i jobbtilbud kan du jo koste på deg å spørre og grave litt ekstra på intervjuet for å finne ut hvilken jobb du skal velge. Intervjuet er ikke bare til for de som skal ansette, det er også til for deg. Men lønn bør du la være å spørre om før helt til du har tilbudet i lomma, da kan du si nei eller prøve å forhandle om du ikke er fornøyd, de fleste annonser gir hint om hva lønnen ca blir. De fleste intervjuere misliker om lønn er første spørsmål, det tyder på en som ikke egentlig er interessert i faget og i å forbedre bedriften, bare i å gjøre akkurat passe til å heve lønn.

Anonymkode: 0ba66...767

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men jeg lurer oppriktig på hva du får ut av å spørre etter gamle feil i tidligere jobber? Synes det er et fullstendig unødvendig spørsmål, akkurat på linje med "hva er dine svake sider", ettersom svaret du får nesten alltid er oppkonstruert eller tillaget for øyeblikket. Jeg ville aldri fortalt om mine virkelige feil på et intervju. Jeg ville konstruert opp en bagatellfeil for å svare på det unødvendige spørsmålet ditt. Dessuten at du blir manglende svar kan jo skyldes at du stiller et spørsmål som tar kandidaten fullstendig på senga, hvorav at eksemplene uteblir fordi man får hjerneteppe. Rart at dere luker bort gode kandidater på et slikt pisspreik-spørsmål. I teorien så gir det deg ingenting.

Anonymkode: 5fd1e...fd8

Jeg har selv stilt slike spørsmål, og for oss gir det ganske mye.

Vi er klar over at det er ekle spørsmål, og kan sette ut kandidaten. Men i vår bransje er vi veldig interessert i hvordan kandidatene jobber under press, hvordan de henter seg inn igjen om de blir satt ut eller stressa. Det er vanskelig for mange å finne opp en slik episode på sparket, og det er gjerne gjennomskuelig om de forsøker. Noen kommer på en reell situasjon og forteller om den. Noen kommer ikke på noen situasjon, eller har faktisk ikke vært i en slik situasjon. Da forteller de gjerne generelt om hva som er best å gjøre om man gjør en feil, f.eks. Og det er helt flott. Noen blir satt ut og kommer ikke med noe godt svar. Ikke fullt så flott....  

Anonymkode: 15613...87a

[AnonymBruker]

Veldig spesielt at de syns det er et for direkte spørsmål. Er da helt normalt å spørre om noe sånt og jeg tenker det viser en interesse.

Når jeg har vært i intervjuprosesser og de spør om jeg har noen spørsmål, så syns jeg det hadde virket rart om man ikke hadde NOEN spørsmål til en stilling man søker. Så syns det var et fint spørsmål av deg og noe jeg også ville spurt om  

Sa de virkelig i tilbakemeldingen til deg at det var et for direkte spørsmål? 

Anonymkode: b0c97...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men jeg lurer oppriktig på hva du får ut av å spørre etter gamle feil i tidligere jobber? Synes det er et fullstendig unødvendig spørsmål, akkurat på linje med "hva er dine svake sider", ettersom svaret du får nesten alltid er oppkonstruert eller tillaget for øyeblikket. Jeg ville aldri fortalt om mine virkelige feil på et intervju. Jeg ville konstruert opp en bagatellfeil for å svare på det unødvendige spørsmålet ditt. Dessuten at du blir manglende svar kan jo skyldes at du stiller et spørsmål som tar kandidaten fullstendig på senga, hvorav at eksemplene uteblir fordi man får hjerneteppe. Rart at dere luker bort gode kandidater på et slikt pisspreik-spørsmål. I teorien så gir det deg ingenting.

Du får heller komme med et case-problem som kan skje i bedriften deres, og gi kandidaten litt tid til å tenke over hvordan hen ville løst problemet, for så prøve å svare deg på det. 

Anonymkode: 5fd1e...fd8

Nuvel, hvis kandidaten blir fullstendig tatt på senga, har han ikke forberedt seg godt nok til intervjuer. Svake sider og hvordan man har håndtert en vanskelig situasjon på jobb er helt standard intervjuspørsmål. Man må forvente at kandidaten har forberedt seg før intervju.

Svaret viser om kandidaten har selvinnsikt og evnen til å reflektere. Alle har dårlige sider, og alle har opplevd en vanskelig situasjon på jobb.

Svaret skal være ærlig, men selvfølgelig tilpasset arbeidsplassen. Du forteller ikke at du synes presentasjoner er ubehagelig på intervju som selger, men det går helt fint i en stilling som saksbehandler. Da kan du fortelle at du løser utfordringen med å stille godt forberedt, og at det således ikke vil bli et problem i arbeidet. Den svake siden skal ikke gjøre deg uaktuell, bare vise at du evner å reflektere over sider du har som ikke nødvendigvis er optimale.

Det samme gjelder spørsmålet om en utfordrende situasjon, for det skal bare vise hva du tenker om din egen rolle i situasjonen, og hvordan du velger å gå frem i en slik situasjon. Med andre ord, hvordan du vil takle en dårlig situasjon på jobben, og hvordan du vil passe inn i gjengen. Klarer du ikke komme med et eksempel, så kan det også tyde på at du selv er problemet. 

I tillegg kan svaret på de to spørsmålet si mye om hvordan du vil takle en gitt situasjon på jobben, uten behovet for å konkretisere episoden. De fleste som er kvalifisert vil beherske jobben, og utfordringen med intervju er å finne en kandidat som faktisk passer inn på arbeidsplassen. 

Anonymkode: 746fd...378

[AnonymBruker]

Når man er på intervju, så vil du som oftest bli vurdert utifra hvor godt intervjueren liker deg. Er det ikke god kjemi, vel... 

Jeg tilpasser meg intervjueren. Møter jeg på en middelaldrende mann med rak holdning og fast no-nonsens håndtrykk som gjerne går rett på sak, så viser jeg selvtillit og er langt mer formell i både kropp og toneleie. 

Møter jeg en middelaldrende mann med et varmt håndtrykk som smiler og gjerne spør litt om jeg fant frem greit, så slapper jeg mer av i kroppen, smiler mer og er litt mer uformell.

Trikset er å speile intervjueren: kroppsspråk, toneleie og fremtoning. Da vil de føle at dere er på bølgelengde og at du vil være enkel å jobbe med. 

Anonymkode: a66f8...b24

[marsvin]

Ja, det var et godt tips  takk! 
jeg gjør jo dette jeg også når jeg er på intervju, eller i settinger hvor man generelt vil gi et godt inntrykk. Det kalles vel bare sosial intelligens. Det er bare så forvirrende når de som gir råd om karriere o.l er så selvmotsigende og kommer med så ulike råd. Men med det til side, så må jeg si at jeg synes det er utrolig utfordrende å ha intervju på teams, skype osv, som er den eneste formen for intervju jeg har hatt det siste året. Det er stivt, rart, og man får ikke sett kroppsspråk, kjent ordentlig på noen stemning, man får ikke øyekontakt heller. Jeg får ikke "brukt" den energien som vanligvis oppstår i rommet, og jeg som er en åpen og sprudlende person blir mer stille og kjenner jeg kommer til kort når man skal intervjues gjennom en skjerm..  Det blir bare spekulasjoner, men jeg tror det er meget mulig jeg hadde hatt jobb i dag hvis fysiske intervjuer var praksisen. 
 

[marsvin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man er på intervju, så vil du som oftest bli vurdert ut ifra hvor godt intervjueren liker deg. Er det ikke god kjemi, vel... 

Jeg tilpasser meg intervjueren. Møter jeg på en middelaldrende mann med rak holdning og fast no-nonsens håndtrykk som gjerne går rett på sak, så viser jeg selvtillit og er langt mer formell i både kropp og toneleie. 

Møter jeg en middelaldrende mann med et varmt håndtrykk som smiler og gjerne spør litt om jeg fant frem greit, så slapper jeg mer av i kroppen, smiler mer og er litt mer uformell.

Trikset er å speile intervjueren: kroppsspråk, toneleie og fremtoning. Da vil de føle at dere er på bølgelengde og at du vil være enkel å jobbe med. 

Anonymkode: a66f8...b24

Ja, det var et godt tips  takk! 
jeg gjør jo dette jeg også når jeg er på intervju, eller i settinger hvor man generelt vil gi et godt inntrykk. Det kalles vel bare sosial intelligens. Det er bare så forvirrende når de som gir råd om karriere o.l er så selvmotsigende og kommer med så ulike råd. Men med det til side, så må jeg si at jeg synes det er utrolig utfordrende å ha intervju på teams, skype osv, som er den eneste formen for intervju jeg har hatt det siste året. Det er stivt, rart, og man får ikke sett kroppsspråk, kjent ordentlig på noen stemning, man får ikke øyekontakt heller. Jeg får ikke "brukt" den energien som vanligvis oppstår i rommet, og jeg som er en åpen og sprudlende person blir mer stille og kjenner jeg kommer til kort når man skal intervjues gjennom en skjerm..  Det blir bare spekulasjoner, men jeg tror det er meget mulig jeg hadde hatt jobb i dag hvis fysiske intervjuer var praksisen. 
 

[marsvin]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Veldig spesielt at de syns det er et for direkte spørsmål. Er da helt normalt å spørre om noe sånt og jeg tenker det viser en interesse.

Når jeg har vært i intervjuprosesser og de spør om jeg har noen spørsmål, så syns jeg det hadde virket rart om man ikke hadde NOEN spørsmål til en stilling man søker. Så syns det var et fint spørsmål av deg og noe jeg også ville spurt om  

Sa de virkelig i tilbakemeldingen til deg at det var et for direkte spørsmål? 

Anonymkode: b0c97...950

haha, ja det sa de! Men jeg fikk også et annet svar enn det jeg hadde ønsket. De sa at de hadde en trainee nå som skulle flytte,og at de var veldig fornøyd med han. Og at jobben blir jo gjort, og de betaler mindre for det. såå... ingenting om å gi noen en mulighet, eller noe slikt. De spurte om jeg hadde lappen også, enda det ikke sto som et krav eller kvalifikasjon. Og lurte på når jeg skulle ta den, som om det var så viktig. Mon tro om trainee-en vanligvis kjører å henter lunsj til dem eller noe : P ikke vet jeg. 

Endret 11. mars 2021 av marsvin
korrektur

[AnonymBruker]

I hvert eneste intervju jeg har vært i, så har potensiell arbeidsgiver alltid spurt på slutten: "Har du noen spørsmål til meg angående bedriften?" 
Da har jeg spurt om hvorfor de ønsker å ta inn lærling/trainee eller hva det nå er, hvordan er arbeidsmiljøet, hva kan jeg forvente av arbeidstid og om det er muligheter for overtidsjobbing (med mindre det står spesifisert i jobbannonsen), evt. dresskode/uniforms krav og slike ting. 

Jeg fikk jo jobb "selv om" jeg stilte slike spørsmål, men sjefen lurte i ettertid på hvorfor jeg stilte "kritiske spørsmål" som h*en kalte det. Svaret er jo enkelt og greit at jeg vil vite hva jeg som ansatt kan forvente. Man skal jo tross alt bruke mange timer der, så interesse for egen trivsel er jo viktig. Da bør man kunne stille "kritiske" spørsmål, selv om det er intervju. 

Anonymkode: e4c42...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nuvel, hvis kandidaten blir fullstendig tatt på senga, har han ikke forberedt seg godt nok til intervjuer. Svake sider og hvordan man har håndtert en vanskelig situasjon på jobb er helt standard intervjuspørsmål. Man må forvente at kandidaten har forberedt seg før intervju.

Svaret viser om kandidaten har selvinnsikt og evnen til å reflektere. Alle har dårlige sider, og alle har opplevd en vanskelig situasjon på jobb.

Svaret skal være ærlig, men selvfølgelig tilpasset arbeidsplassen. Du forteller ikke at du synes presentasjoner er ubehagelig på intervju som selger, men det går helt fint i en stilling som saksbehandler. Da kan du fortelle at du løser utfordringen med å stille godt forberedt, og at det således ikke vil bli et problem i arbeidet. Den svake siden skal ikke gjøre deg uaktuell, bare vise at du evner å reflektere over sider du har som ikke nødvendigvis er optimale.

Det samme gjelder spørsmålet om en utfordrende situasjon, for det skal bare vise hva du tenker om din egen rolle i situasjonen, og hvordan du velger å gå frem i en slik situasjon. Med andre ord, hvordan du vil takle en dårlig situasjon på jobben, og hvordan du vil passe inn i gjengen. Klarer du ikke komme med et eksempel, så kan det også tyde på at du selv er problemet. 

I tillegg kan svaret på de to spørsmålet si mye om hvordan du vil takle en gitt situasjon på jobben, uten behovet for å konkretisere episoden. De fleste som er kvalifisert vil beherske jobben, og utfordringen med intervju er å finne en kandidat som faktisk passer inn på arbeidsplassen. 

Anonymkode: 746fd...378

Det handler ikke om å være forberedt eller ikke. Når jeg går på intervju så dreier mine forberedelser og mitt fokus om å vise dere hvem jeg er, hva jeg kan tilby og hvorfor dere bør velge meg. Jeg kan ha forberedt meg godt, men når dere plukker fram typiske grille-spørsmål bare for å sette kandidaten ut av spill, så sier det mer om dere enn kandidaten. 

Selvinnsikt har ingenting med dette å gjøre. Ingen dveler på sine gamle feil inn i evigheten. Dere kan rett og slett ikke forvente at et slik spørsmål får et godt svar. Og dere er regelrett naiv hvis dere tror at det svaret dere får handler om ærlighet. Aldri verden om det er, og jeg hadde lett jugd dere i hjel gjennom mine forberedelser. Og det er det som er cluet mitt, det er ingen vits i å være ærlig på dette heller. 

Det du skal vite er at 70% av intervjuet er ofte løgn, tatt ut av kontekst, oppdiktet og tilsminket. En som har forberedt seg godt har også forberedt sine "løgner". Er dere gode intervjuere så vet dere dette på forhånd, og ikke gjemmer dere bak naivitet. Å pepre kandidater med spørsmål som rett og slett er unødvendig og som legger opp til at kandidaten kan få sitte der å juge dere i hjel gjør det kun verre for dere selv. Og dere får ingenting ut av det.

Et jobbintervju vil ALDRI speile en stresset situasjon i arbeidslivssammenheng. Aldri. Det er som å tro at det man leverer på eksamen speiler deg i en jobbsituasjon. Det stemmer ikke. I arbeidslivet jobber du mye mer konsentrert, du jobber i en helt annen kontekst, du har betenkningstid og du har hjelpemidler. Ærlig talt, hvis dere forventer at den nervøse og anstrengte jobbintervjusituasjonen skal speile folk i arbeidslivet, så tar du feil der også. 

Jeg skal fortelle deg om det beste intervjuet jeg noensinne har vært i. Jeg hadde forberedt meg grønn på forhånd på alle mulige "grille"-spørsmål, og stilte opp med notatbok og en haug med gode spørsmål. Intervjueren var en eldre mann, og hadde med seg fagforeningsrepresentant. Han hadde ingen spørsmål med seg, han hadde ikke engang penn med seg. Han stilte meg 5 spørsmål på 1,5 time. Resten av tiden satt han og pratet om seg selv, sin oppvekst, sine døgnrutiner, sin familiesituasjon, hans karriere og om vær og vind og bosted. 95% av tiden så pratet han. Ellers så var spørsmålene: "Hvordan har du det?", "trives du der du bor?", "har du partner?", "hva tenker du om livet ditt?" og "hvor har du kjøpt den skjorten?". På slutten spurte han meg om jeg hadde noen spørsmål til han, jeg stilte 2 spørsmål bare for å gjøre det, av disse 13 jeg hadde tenkt å stille. Så avsluttet vi, og jeg skjønte ikke bæret av hva som hadde truffet meg. Alt jeg hadde forberedt meg på var fullstendig bortkastet.... for at sjefen skulle jappe meg ihjel om sitt liv. Helt surrealistisk. 

Jeg forventet grilling, og ble møtt med... ingenting? Det rareste intervjuet jeg hadde vært borti. Og jeg fikk jobben. Etter 3 måneder i jobben så tenkte jeg at jeg skulle spørre fagforeningsrepresentanten hva i all verden det var med dette "intervjuet". Hun sa:

"Vet du, denne intervjumetoden er gjennomført genial. Alle som blir intervjuet har allerede bestått kompetansekravene, og sjefen vet at svarene under vanlige intervjuer er arrangerte og gir lite vurderingsgrunnlag. Intervjuet vårt handlet om å finne ut hvem folkene bak CV'en var. Hva slags sosial intelligens dem sitter med, hvordan dem lytter, kommuniserer, bryr seg, samhandler, responderer, grad av humor og de emosjonelle bølgelengdene. Alt sjefen hadde sagt var nøye gjennomtenkt. Det handler om følelser, kjemi og respons på tvers av ulike hendelser. Og alle kandidatene blir grundig vurdert etter intervjuet. Sjefen hadde også lagt inn en åpenbar faktafeil som han forventet at kandidaten reagerte på og korrigerte han på. Det gjorde du, men det gjorde ikke alle, og det veier veldig negativt at man ikke gjør det. Du var den som ble veid best. Om dine tilbakemeldinger, om ditt kroppsspråk, din evne til å supplere setninger, din måte å vise empati på, om å eksemplifisere, le og ta ordet basert på det han sier. Humor og seriøsitet på tvers av hverandre var også viktig. Gratulerer, du var best." 

Så tenk igjennom dette. Drit i grilling, finn heller andre og bedre metoder for å finne ut hvem dere ansetter! 

Anonymkode: 5fd1e...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har selv stilt slike spørsmål, og for oss gir det ganske mye.

Vi er klar over at det er ekle spørsmål, og kan sette ut kandidaten. Men i vår bransje er vi veldig interessert i hvordan kandidatene jobber under press, hvordan de henter seg inn igjen om de blir satt ut eller stressa. Det er vanskelig for mange å finne opp en slik episode på sparket, og det er gjerne gjennomskuelig om de forsøker. Noen kommer på en reell situasjon og forteller om den. Noen kommer ikke på noen situasjon, eller har faktisk ikke vært i en slik situasjon. Da forteller de gjerne generelt om hva som er best å gjøre om man gjør en feil, f.eks. Og det er helt flott. Noen blir satt ut og kommer ikke med noe godt svar. Ikke fullt så flott....  

Anonymkode: 15613...87a

Svaret mitt ovenfor gjelder også ditt motsvar. 

Anonymkode: 5fd1e...fd8