Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg tror jeg har vært så heldig å finne drømmemannen min, er helt fortapt liksom. Men så er det noen skjær i sjøen da, alle andre jeg kjenner synes han er en stor dust. Jeg skjønner jo selvfølgelig hva de mener, ser jo det samme selv, men jeg liker ham bare så utrolig godt allikevel.

Han sliter litt med de sosiale antenner, og kan være nærmest arrogant mot andre mennesker om han ikke får det som han vil. Men det er ikke noe problem når det er bare oss, da er han selveste drømmen å være sammens med. Go, skjønn, snill, morsom, kosen og kjærlig.

Savner han hele tiden, føler meg ikke hel uten ham, men er det mulig å få et forhold til å fungere over tid når han er så sær som han jo er innimellom. For min del gjør det ikke så mye, men ser jo på andres reaksjoner at han er tidvis helt fjern og langt fra helt normal. Han er ikke slem og ondsakpsfull på noen måte, bare litt annerledes enn "vanlige" A4 mennesker.

Kan nok bli mer slitsomt å forholde seg til med tida, men akkurat nå så er jeg bare lei meg for at ikke andre ser, eller vil se, de gode sidene som jeg er blitt så glad i ved ham. Sukk, er dette håpløst da? :cry:

Bør jeg høre på velmente råd og hint eller følge mitt hjerte....

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Jeg tror jeg har vært så heldig å finne drømmemannen min, er helt fortapt liksom. Men så er det noen skjær i sjøen da, alle andre jeg kjenner synes han er en stor dust. Jeg skjønner jo selvfølgelig hva de mener, ser jo det samme selv, men jeg liker ham bare så utrolig godt allikevel.

Han sliter litt med de sosiale antenner, og kan være nærmest arrogant mot andre mennesker om han ikke får det som han vil. Men det er ikke noe problem når det er bare oss, da er han selveste drømmen å være sammens med. Go, skjønn, snill, morsom, kosen og kjærlig.

Savner han hele tiden, føler meg ikke hel uten ham, men er det mulig å få et forhold til å fungere over tid når han er så sær som han jo er innimellom. For min del gjør det ikke så mye, men ser jo på andres reaksjoner at han er tidvis helt fjern og langt fra helt normal. Han er ikke slem og ondsakpsfull på noen måte, bare litt annerledes enn "vanlige" A4 mennesker.

Kan nok bli mer slitsomt å forholde seg til med tida, men akkurat nå så er jeg bare lei meg for at ikke andre ser, eller vil se, de gode sidene som jeg er blitt så glad i ved ham. Sukk, er dette håpløst da?  :cry:

Bør jeg høre på velmente råd og hint eller følge mitt hjerte....

Er det du eller vennene dine som skal være sammen med han? Først og fremst så skal du høre på deg selv og følge hjertet ditt som du sier. Vi blir ikke lykkelige av å gjøre hva andre vil. Men det høres jo ut som ugler i mosen om de syns han er en stor dust også da. Hva er så dust med han?

Skrevet

Selvom det er du som skal være sammen med han, så må dere jo også omgås andre mennesker da...så om han ikke går overens med andre enn deg...så kan det jo bli ganske ensomt og trist i lengden.

Men selvsagt - ingen kan jo bestemme om dere skal være sammen eller ikke, det må dere finne ut av sjøl.

K

Skrevet

Vel, han tar en del risker i livet sitt, søker spenning, ikke kriminell, men balanserer noen ganger på grensa. Videre kan han være høyrøstet og komme med kommentarer som ikke er helt "passende". Han er ikke typen en velger for å få økt sin status i samfunnet, tenker da sosialt ikke materielt, for der er alt på stell. Jobber gjør han også. Så det er vel bare andres kommentarer som plager meg egentlig, men også frykten for at de skal ha rett selvfølgelig.....

Skrevet
Jeg tror jeg har vært så heldig å finne drømmemannen min, er helt fortapt liksom. Men så er det noen skjær i sjøen da, alle andre jeg kjenner synes han er en stor dust. Jeg skjønner jo selvfølgelig hva de mener, ser jo det samme selv, men jeg liker ham bare så utrolig godt allikevel.

Du ser at han er en stor dust selv, men han er alikevel drømmemannen? :klø:

Det er du som skal være sammen med han! Føer du at han er den rette for deg, så hopp i det!

Skrevet
ikke kriminell, men balanserer noen ganger på grensa.

Glem alt. Dropp han.

Skrevet

Uff, synes selvfølgelig ikke en som er helt dust er drømmemannen. Det er ihvertfall ikke det jeg ønsker meg.

Det er vel derfor jeg skriver dette her, for å finne ut av om jeg kan være sammens med en som jeg under andre omstendigheter ville skygget unna. Men nå har jeg altså gått hen å blitt forelska og gla i en som er slik da......... :roll:

Skrevet
Uff, synes selvfølgelig ikke en som er helt dust er drømmemannen. Det er ihvertfall ikke det jeg ønsker meg.

Det er vel derfor jeg skriver dette her, for å finne ut av om jeg kan være sammens med en som jeg under andre omstendigheter ville skygget unna. Men nå har jeg altså gått hen å blitt forelska og gla i en som er slik da......... :roll:

Du ønsker ikke en som ballanserer på grensa til å være kriminell. Har du lyst til å bli gravid og få barn og dele en fremtid med en som balanserer på grensa til å være kriminell?

Skrevet

Han er ikke kriminell bare så det er sagt, men han tøyer grenser litt langt enkelte ganger.

"My heart is on fire and i don`t know what to do ........"

Skrevet

En jeg kjenner hadde også funnet drømmemannen, og giftet seg med ham - selv om vi andre syntes fyren var sær, usosial og tildels svært ufin.

Dessverre så begynte han etterhvert å oppføre seg sånn overfor henne også - det ble stadig mer gjennomtrengende egoisme som viste seg å ligge bak . Han var overhodet ikke interessert i å tilpasse seg noen, eller ofre noe av sine nykker - verken for andre eller for henne.

De ble skilt før det var gått ett år.

Skrevet

Ja det nok en slik fremtid som skissert ovenfor jeg er redd for å møte sammens med denne mannen.....

Er allikevel en ganske fjern tanke for meg å skulle avslutte forholdet på nåværende tidspunkt med ordene; beklager kjære, jeg elsker deg, men nå har jeg elsket deg lenge nok............? :forvirret:

Skrevet
En jeg kjenner hadde også funnet drømmemannen, og giftet seg med ham  - selv om vi andre syntes fyren var sær, usosial og tildels svært ufin.

Dessverre så begynte han etterhvert å oppføre seg sånn overfor henne også - det ble stadig mer gjennomtrengende egoisme som viste seg å ligge bak . Han var overhodet ikke interessert i å tilpasse seg noen, eller ofre noe av sine nykker - verken for andre eller for henne.

De ble skilt før det var gått ett år.

Synes du skal se litt på det Twigi skriver her.

Nå er han forelsket i deg, og viser reklamesiden sin overfor deg. Det gjør han ikke overfor andre.

Han vil nok komme til å vise deg de samme sidene også etterhvert, når hverdagen innfinner seg.

Gjest Gjest nå
Skrevet

Enig med Twigi

Det er som å lese om min eks.Jeg merket det egentlig tidli, men han var god å skjule sin egoisme. Til slutt gikk det over alle støvleskaft og jeg "mistet" meg selv til slutt.

Nå er vi separert og jeg er utslitt . Ser jo at jeg aldri helt slappet av i hele forholdet. Og at han aldri gav alt i hele forholdet.

Så vær opps på disse dårlige antennene han har du ..

Ønsker deg alt godt.

Skrevet

oiida... Høres nesten ut som en type jeg var sammen med i nesten et år... han var intelligent, snill og absolutt ikke noe A4 menneske. Var veldig forelska i han og han i meg... Han er ganske kjent, så vil ikke beskrive han noe særlig... Ballansering på grensen til det kriminelle stemmer også veldig godt på han.

Problemet er at de som ballanserer på grensen har en tendens til å tråkke over noen ganger, men det fikk ikke jeg vite før det var godt en stund... og etter en stund så kom det flere krav og han prøvde å ta styringa. -MEN det var etter en stund, når han trodde han kunne kontrollere meg mer.

Kanskje lurt å bruke tid og ikke binde seg så veldig hardt (det er jo vanskelig da...), ihvertfall ikke økonomisk og sånn. Du må være veldig tøff for å ha det fint i et sånt forhold. Jeg var ikke så tøff, til slutt så såret han meg sånn og jeg orker ikke noe forhold hvor vi står og kjefter på hverandre, så grinte litt mens jeg sa "ha det fint og ta vare på deg selv", orket ikke å spille hans spill.

Hilsen

A

Skrevet

Hmm... takker for alle svar, dere har gitt meg noe å tenke på. Må bare si at jeg er så forelska som jeg aldri har vært før. Er en voksen jente som har rundet de tredve, og regner meg som rimelig oppegående og i stand til å ta vare på meg selv. Men nå er jeg rimelig i villrede angående det valg jeg står overfor.

Han er jo så sosial og omgjengelig av seg, men samtidig veldig sær, nærmest eksentrisk. Tror nok jeg kan leve med de sidene jeg har sett sålangt, men spørsmålet er jo bare om der finnes skyggesider som ikke har kommet fram sålangt i forholdet. Vanskelig valg å ta, det må jeg si...

Huff, nå skal jeg ikke plage dere med mitt følelsesliv lengre, takk igjen for alle svar. :)

Skrevet
Hmm... takker for alle svar, dere har gitt meg noe å tenke på. Må bare si at jeg er så forelska som jeg aldri har vært før. Er en voksen jente som har rundet de tredve, og regner meg som rimelig oppegående og i stand til å ta vare på meg selv. Men nå er jeg rimelig i villrede angående det valg jeg står overfor.

Han er jo så sosial og omgjengelig av seg, men samtidig veldig sær, nærmest eksentrisk. Tror nok jeg kan leve med de sidene jeg har sett sålangt, men spørsmålet er jo bare om der finnes skyggesider som ikke har kommet fram sålangt i forholdet. Vanskelig valg å ta, det må jeg si...

Huff, nå skal jeg ikke plage dere med mitt følelsesliv lengre, takk igjen for alle svar.  :)

Det er ikke problematisk at han er sær og eksentrisk. Men du sier han balanserer på kanten til kriminel og det er det noe galt i!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...