Min datter på 6 mister fullstendig beherskelsen over den minste ting

[AnonymBruker]

For å si litt om situasjonen. Vi har en datter på 6 år som begynner å utvikle en skikkelig dårlig adferd. Dersom noe går henne i mot så er hele verden rast i sammen. Han kan ligge å hylskrike på gulvet for den minste ting (ala osten ligger feil vei på skiven) og kan lage et helvete på skolen dersom hun ikke får viljen sin. 

Vi har hatt noen samtaler med lærer for å samarbeide for å prøve å luke vekk denne adferden men det er veldig vanskelig. Når ting er fint så er hun elskverdig, morsom, kreativ og søt. Imidlertid så føler vi at hun er en tikkende bombe for det dukker opp noe som som hun føler er urettferdig og da er det på ann igjen.

Hun er den datteren som de fleste takker sin skaper for ikke er sin egen. 

Hun klarer ikke å beherske seg eller å ta seg inn når det skjer noe og har egentlig vært slik siden 2 års alderen. Det bare øker på. 
Vi funderer på om hun må til utredning eller kan ha en diagnose. 

Noen som har lignende erfaringer? Er helt forferdelig noen ganger når vi er med andre foreldre og så ender hun hylskrikende på bakken fordi hun så en annen unge få ett eller annet som hun ikke fikk. Og det er ingenting man kan gjøre med det. Slik som det er nå så gruer vi oss til å være sammen med andre når hun er med. Hun kan bli skikkelig frekk og uforskammet og ender ofte med at jeg bare må ta henne med hjem hylende og skrikende.

Anonymkode: 7d6f4...3a3

[AnonymBruker]

Lav impulskontroll? Fått viljen sin hele livet og mammas prinsesse? 

Her må rutiner på plass. Lag ukeplan. Barnet er forvirret og trenger nok forberedelser. F.eks si lørdag er godteridag og da kan hun få kjøpe lørdagsgodt. Søvn, mat, skole og lekser er viktige ting å ha rutinert. Vær på forkant og forbered besøkene der skal til. Ikke si nei nei og så ja. Nei er nei og ikke gi dere. Lykke til.

Anonymkode: 596ea...290

[AnonymBruker]

Da må dere jobbe sammen i lag forelder og datter, fattet og behersket. Øve, øve for å trene på et bedre reaksjonsmønster.. 😔

Finnes mange bøker for sånt, og du kan ringe kommunen å spørre om hjelp hvis du syns det er vanskelig på egenhånd. 

Anonymkode: 7491a...08d

[MiniUngen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For å si litt om situasjonen. Vi har en datter på 6 år som begynner å utvikle en skikkelig dårlig adferd. Dersom noe går henne i mot så er hele verden rast i sammen. Han kan ligge å hylskrike på gulvet for den minste ting (ala osten ligger feil vei på skiven) og kan lage et helvete på skolen dersom hun ikke får viljen sin. 

Vi har hatt noen samtaler med lærer for å samarbeide for å prøve å luke vekk denne adferden men det er veldig vanskelig. Når ting er fint så er hun elskverdig, morsom, kreativ og søt. Imidlertid så føler vi at hun er en tikkende bombe for det dukker opp noe som som hun føler er urettferdig og da er det på ann igjen.

Hun er den datteren som de fleste takker sin skaper for ikke er sin egen. 

Hun klarer ikke å beherske seg eller å ta seg inn når det skjer noe og har egentlig vært slik siden 2 års alderen. Det bare øker på. 
Vi funderer på om hun må til utredning eller kan ha en diagnose. 

Noen som har lignende erfaringer? Er helt forferdelig noen ganger når vi er med andre foreldre og så ender hun hylskrikende på bakken fordi hun så en annen unge få ett eller annet som hun ikke fikk. Og det er ingenting man kan gjøre med det. Slik som det er nå så gruer vi oss til å være sammen med andre når hun er med. Hun kan bli skikkelig frekk og uforskammet og ender ofte med at jeg bare må ta henne med hjem hylende og skrikende.

Anonymkode: 7d6f4...3a3

Høres ut som datteren din har lært av andres oppførsel, og gjort den fire ganger så ille! Jeg har to lillesøsken på åtte år, som begge ligner litt på den datteren du beskriver. Forskjellen er egentlig bare at søstrene mine ikke skriker, men heller krangler, slår, blir sur, eller begynner å grine. De kan rope av og til, men det er sjeldent. Det jeg ser, er at de lærer det fra vennne sine, som ofte oppfører seg dårlig, og gjør det verre. Om de ikke får det de vil ha, går det utover alle andre. 

Noe som kan hjelpe, er at når den datteren ikke får det hun vil ha, så tar du henne med inn på et rom, der Hun kan skrike seg ferdig. Etterpå kan du snakke med henne, og fortelle henne hvordan hun skal greie seg i fremtiden uten å skrike. Og det jeg også har sett, er at det går over, litt etter litt. Det kan ta år, eller bare uker. Men det går over, heldigvis

[AnonymBruker]

Just now, MiniUngen said:

Høres ut som datteren din har lært av andres oppførsel, og gjort den fire ganger så ille! Jeg har to lillesøsken på åtte år, som begge ligner litt på den datteren du beskriver. Forskjellen er egentlig bare at søstrene mine ikke skriker, men heller krangler, slår, blir sur, eller begynner å grine. De kan rope av og til, men det er sjeldent. Det jeg ser, er at de lærer det fra vennne sine, som ofte oppfører seg dårlig, og gjør det verre. Om de ikke får det de vil ha, går det utover alle andre. 

Noe som kan hjelpe, er at når den datteren ikke får det hun vil ha, så tar du henne med inn på et rom, der Hun kan skrike seg ferdig. Etterpå kan du snakke med henne, og fortelle henne hvordan hun skal greie seg i fremtiden uten å skrike. Og det jeg også har sett, er at det går over, litt etter litt. Det kan ta år, eller bare uker. Men det går over, heldigvis

Når man er hjemme så er det greit. Da bærer jeg henne opp på rommet, men må sitte der til hun roer seg ned. Hun er helt krakilsk, roper, sparker, og slår! Når det gir seg så nekter hun å snakke om det. De gangene jeg tvinger henne til å prate om det så blir det kun ja nei svar.

Det er verre når vi er i butikken, på lekeplassen i skogen på tur etc...

 

Anonymkode: 7d6f4...3a3

[AnonymBruker]

Kan se for meg at min treåring blir slik, han blir også helt krakilsk for den minste ting😕

ingen har fasit her, mem jeg vil på det varmeste anbefale deg å lese Foreldremagi av Hedvig Montgomery. Det har hjulpet meg å bedre forstå tankegang og behov hos barn🥰

Anonymkode: e85a3...afd

[MiniUngen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når man er hjemme så er det greit. Da bærer jeg henne opp på rommet, men må sitte der til hun roer seg ned. Hun er helt krakilsk, roper, sparker, og slår! Når det gir seg så nekter hun å snakke om det. De gangene jeg tvinger henne til å prate om det så blir det kun ja nei svar.

Det er verre når vi er i butikken, på lekeplassen i skogen på tur etc...

 

Anonymkode: 7d6f4...3a3

Åjaa... Men kanskje du burde da begynne å si nei til alt? Går det? For hvis du sier nei til alt, venner barnet seg til at det ikke får, og da blir det ikke så ille når barnet får nei etterhvert. (I begynnelsen vil barnet skrike ofte, men etter noen uker venner det seg til det). Husk å bare si nei til tingene det er greit å si nei til

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Lav impulskontroll? Fått viljen sin hele livet og mammas prinsesse? 

Her må rutiner på plass. Lag ukeplan. Barnet er forvirret og trenger nok forberedelser. F.eks si lørdag er godteridag og da kan hun få kjøpe lørdagsgodt. Søvn, mat, skole og lekser er viktige ting å ha rutinert. Vær på forkant og forbered besøkene der skal til. Ikke si nei nei og så ja. Nei er nei og ikke gi dere. Lykke til.

Anonymkode: 596ea...290

Vi er ikke de strengeste eller de mest ettergivende. Har absolutt ikke fått viljen sin nei, men at vi gjør noe feil er jeg enig i. Jeg sliter bare med å sette fingen på hva vi kan gjøre. Det er vanskelig å ha rutiner på noen som ikke vil følge dem. Det er ikke slik at når man sier "Lekser!" så kommer hun løpende med lekseboka! 

Hva er det folk truer/belønner med for å få ungene til å høre etter?

Anonymkode: 7d6f4...3a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan se for meg at min treåring blir slik, han blir også helt krakilsk for den minste ting😕

ingen har fasit her, mem jeg vil på det varmeste anbefale deg å lese Foreldremagi av Hedvig Montgomery. Det har hjulpet meg å bedre forstå tankegang og behov hos barn🥰

Anonymkode: e85a3...afd

Kan se på den. Har lest tre bøker nå men ingen av dem tar for seg hva man skal gjøre når ungen slår seg helt vrang. Virker som at dem kun orienterer seg om eksemplariske barn som ivrer etter å lystre ditt minste vink.

Anonymkode: 7d6f4...3a3

[AnonymBruker]

Kan hun være høysensitiv?

Anonymkode: f6fa8...b2b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kan hun være høysensitiv?

Anonymkode: f6fa8...b2b

Hmm......Har ikke tenkt tanken. Skal lese meg litt opp på det. Takker for tips

Anonymkode: 7d6f4...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Lav impulskontroll? Fått viljen sin hele livet og mammas prinsesse? 

Her må rutiner på plass. Lag ukeplan. Barnet er forvirret og trenger nok forberedelser. F.eks si lørdag er godteridag og da kan hun få kjøpe lørdagsgodt. Søvn, mat, skole og lekser er viktige ting å ha rutinert. Vær på forkant og forbered besøkene der skal til. Ikke si nei nei og så ja. Nei er nei og ikke gi dere. Lykke til.

Anonymkode: 596ea...290

Enig. Jeg hadde inkonsekvente foreldre og jeg var et sånt barn. Jeg vet 100 % det var årsaken. De fikk også store problemer da jeg ble tenåring. Og relasjonen til dem har alltid vært dårlig og nå er jeg over 30 år.

I tillegg til å være inkonsekvente var det andre ting også som selvsagt bidro. Som at de aldri verdsatte mine meninger/tanker om ting. De hadde ALLTID rett. 
 

Alt er ikke en diagnose. Se på egen oppdragelse først og fremst. Viktig med gode rutiner og HOLDE seg til dem. Nei betyr nei og ja betyr ja. Selv om dere angrer. Og FORKLAR hvorfor om barnet lurer på det. Sier du nei og barnet spør «hvorfor» og dere kun sier «jo, fordi det er nei nå» eller «ikke mas, nei betyr nei». Da blir det ENDA verre. Barn forstår mer enn dere tror. Så forklar hva årsaken til hvorfor svaret er som det er.

Anonymkode: 6c7e9...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi er ikke de strengeste eller de mest ettergivende. Har absolutt ikke fått viljen sin nei, men at vi gjør noe feil er jeg enig i. Jeg sliter bare med å sette fingen på hva vi kan gjøre. Det er vanskelig å ha rutiner på noen som ikke vil følge dem. Det er ikke slik at når man sier "Lekser!" så kommer hun løpende med lekseboka! 

Hva er det folk truer/belønner med for å få ungene til å høre etter?

Anonymkode: 7d6f4...3a3

Ikke hun som bestemmer om de skal følges eller ikke. Men, skjønner det er vanskelig å få det til. Belønning er definitivt det som funker best og er sunnest i følge forskning. Vi brukte begge deler. Enkelte ganger funka det ikke med belønning og da måtte vi sette hardt mot hardt. Som feks, vill h*n ikke gjøre lekser , da ble TV/mobil mm tatt vekk. Finn ut hva barnet ditt liker best og ta det vekk når hun ikke hører etter. Vær konsekvent på dette selv om hun gråter/hyler. Har dere planlagt en morsom utflukt dagen etter? Og barnet har oppført seg veldig dårlig dagen før. Ja, så si til henne da om du ikke slutter nå så blir det ikke noe av. Fortsetter hun så avlyser dere og holder dere til det. Vi måtte gjøre det en gang og det skjedde ALDRI igjen. 
 

Når barn vet hvem som er sjefen og at dere mener alvor, så er min erfaring at de etter hvert begynner å høre etter. Ikke med en gang, men det tar ikke lang tid om dere står i det. Og gi alltid positiv oppmerksomhet når de gjør noe bra!! Super viktig! 

Anonymkode: 6c7e9...e70

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig. Jeg hadde inkonsekvente foreldre og jeg var et sånt barn. Jeg vet 100 % det var årsaken. De fikk også store problemer da jeg ble tenåring. Og relasjonen til dem har alltid vært dårlig og nå er jeg over 30 år.

I tillegg til å være inkonsekvente var det andre ting også som selvsagt bidro. Som at de aldri verdsatte mine meninger/tanker om ting. De hadde ALLTID rett. 
 

Alt er ikke en diagnose. Se på egen oppdragelse først og fremst. Viktig med gode rutiner og HOLDE seg til dem. Nei betyr nei og ja betyr ja. Selv om dere angrer. Og FORKLAR hvorfor om barnet lurer på det. Sier du nei og barnet spør «hvorfor» og dere kun sier «jo, fordi det er nei nå» eller «ikke mas, nei betyr nei». Da blir det ENDA verre. Barn forstår mer enn dere tror. Så forklar hva årsaken til hvorfor svaret er som det er.

Anonymkode: 6c7e9...e70

Jeg føler vi har rimelig gode rutiner, om ikke akkurat militær struktur. 

Hva ville du gjort dersom du hadde datteren din med deg og hun plutselig la seg ned og hylskreik og gråter fordi hun synes det er urettferdig at noen andre fikk noe som hun ikke får? 

Anonymkode: 7d6f4...3a3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke hun som bestemmer om de skal følges eller ikke. Men, skjønner det er vanskelig å få det til. Belønning er definitivt det som funker best og er sunnest i følge forskning. Vi brukte begge deler. Enkelte ganger funka det ikke med belønning og da måtte vi sette hardt mot hardt. Som feks, vill h*n ikke gjøre lekser , da ble TV/mobil mm tatt vekk. Finn ut hva barnet ditt liker best og ta det vekk når hun ikke hører etter. Vær konsekvent på dette selv om hun gråter/hyler. Har dere planlagt en morsom utflukt dagen etter? Og barnet har oppført seg veldig dårlig dagen før. Ja, så si til henne da om du ikke slutter nå så blir det ikke noe av. Fortsetter hun så avlyser dere og holder dere til det. Vi måtte gjøre det en gang og det skjedde ALDRI igjen. 
 

Når barn vet hvem som er sjefen og at dere mener alvor, så er min erfaring at de etter hvert begynner å høre etter. Ikke med en gang, men det tar ikke lang tid om dere står i det. Og gi alltid positiv oppmerksomhet når de gjør noe bra!! Super viktig! 

Anonymkode: 6c7e9...e70

Det er der vi er. Slik som det er nå så er det slutt på TV, turer, handling, lekeplass, frukt, youghurt.....vet ikke hva mer vi skal ta vekk???

Mat? Klær? 

Hun er sur hele dagene og det er rett og slett bare kjipt. Skal vi bare satse på at hun en dag bryter sammen og så er alt ok?

Anonymkode: 7d6f4...3a3

[AnonymBruker]

Jeg tror dere skal få hjelp utenfra! 

Snakk med legen om en henvisning til BUP. Alt trenger ikke være en diagnose, men bup kan hjelpe til med å løse opp i dårlige reaksjonsmønstre hos både voksne og barn. 

Jeg skjønner godt at det er slitsomt når datteren deres holder på sånn, håper at dere får hjelp til å finne gode løsninger som kan fungere for dere som familie! 

Anonymkode: f417e...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er der vi er. Slik som det er nå så er det slutt på TV, turer, handling, lekeplass, frukt, youghurt.....vet ikke hva mer vi skal ta vekk???

Mat? Klær? 

Hun er sur hele dagene og det er rett og slett bare kjipt. Skal vi bare satse på at hun en dag bryter sammen og så er alt ok?

Anonymkode: 7d6f4...3a3

Det har også litt med hvordan slike ting blir gjennomført. Om hun ALDRI nå får tilgang til noe av dette, så har hun heller ikke noe å se frem til. Så hvorfor skal hun da endre seg? 
 

Prøv litt belønning nå i det små for å bygge det opp igjen for eksempel? 
  
I de fleste tilfeller så handler det om hvordan ting blir gjennomført. Jeg har ikke fasiten på alt. Så kan godt være dere må ha hjelp utenfra. Er ikke alltid man klarer selv å se hva man gjør feil. Hvis du tolket mitt innlegg som om at hun skal bryte sammen, så er ikke det tilfellet.

Vi hadde mange kamper før det funket. Når h*n ikke ville legge seg. Så sa vi første gang han kom ut «nå er det leggetid» Fulgte barnet tilbake til rommet. Og hver gang barnet kom ut tok vi med barnet tilbake til senga. Det innebar hyling, sparking å alt som var. Men vi snakket ikke til barnet på noen av de rundene da det er oppmerksomhet barnet vil ha. Sovnet til slutt. Etter minst 3-4 timer. Barnet var da 5-6 år. På andre områder tok det MYE lengre tid før barnet skjønte at det ikke kom noen vei. Men, vi var alltid konsekvente. Bar barnet ut hylende av en butikk en gang også fordi det maste om godis på en onsdag. Vi sa fra før vi gikk inn at det ikke skulle handles inn godis før på lørdag, da var h*n 2-3 år. Aldri mast på samme nivå om godis etter det. Konsekvent oppdragelse funker på de fleste barn, men noen har kanskje andre utfordringer (diagnoser). Kan godt være dere bør få oppfølging på både det og oppdragelse :):) Og det er ingenting i veien med det, mange som trenger hjelp.

Anonymkode: 6c7e9...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg føler vi har rimelig gode rutiner, om ikke akkurat militær struktur. 

Hva ville du gjort dersom du hadde datteren din med deg og hun plutselig la seg ned og hylskreik og gråter fordi hun synes det er urettferdig at noen andre fikk noe som hun ikke får? 

Anonymkode: 7d6f4...3a3

Hadde løftete henne vekk fra situasjonen og tatt med henne hjem...Om prat til henne ikke funka.

Anonymkode: 6c7e9...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde løftete henne vekk fra situasjonen og tatt med henne hjem...Om prat til henne ikke funka.

Anonymkode: 6c7e9...e70

Helt ærlig prøver å hjelpe. Og dette funka for oss. Kan ikke tillate at barnet oppfører seg sånn. Så til de andre rundt da så hadde jeg sagt «beklager, vi må gå nå fordi hun ikke hører på meg. Hyggelig å være her, men kan ikke la henne oppføre seg sånn». Deretter hadde jeg sagt «om du ikke slutter så drar vi hjem med en eneste gang». Slutter hun ikke så hadde løftet henne opp, bært henne ut og satt henne i bilen å kjørt hjem». 

Anonymkode: 6c7e9...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det har også litt med hvordan slike ting blir gjennomført. Om hun ALDRI nå får tilgang til noe av dette, så har hun heller ikke noe å se frem til. Så hvorfor skal hun da endre seg? 
 

Prøv litt belønning nå i det små for å bygge det opp igjen for eksempel? 
  
I de fleste tilfeller så handler det om hvordan ting blir gjennomført. Jeg har ikke fasiten på alt. Så kan godt være dere må ha hjelp utenfra. Er ikke alltid man klarer selv å se hva man gjør feil. Hvis du tolket mitt innlegg som om at hun skal bryte sammen, så er ikke det tilfellet.

Vi hadde mange kamper før det funket. Når h*n ikke ville legge seg. Så sa vi første gang han kom ut «nå er det leggetid» Fulgte barnet tilbake til rommet. Og hver gang barnet kom ut tok vi med barnet tilbake til senga. Det innebar hyling, sparking å alt som var. Men vi snakket ikke til barnet på noen av de rundene da det er oppmerksomhet barnet vil ha. Sovnet til slutt. Etter minst 3-4 timer. Barnet var da 5-6 år. På andre områder tok det MYE lengre tid før barnet skjønte at det ikke kom noen vei. Men, vi var alltid konsekvente. Bar barnet ut hylende av en butikk en gang også fordi det maste om godis på en onsdag. Vi sa fra før vi gikk inn at det ikke skulle handles inn godis før på lørdag, da var h*n 2-3 år. Aldri mast på samme nivå om godis etter det. Konsekvent oppdragelse funker på de fleste barn, men noen har kanskje andre utfordringer (diagnoser). Kan godt være dere bør få oppfølging på både det og oppdragelse :):) Og det er ingenting i veien med det, mange som trenger hjelp.

Anonymkode: 6c7e9...e70

Helt enig i alt du skriver, bare litt morsomt at du skriver h*n når du allerede har skrevet han 😅 Da kan du jo skrive han resten av innlegget. Avsporing, jeg vet! 

Anonymkode: 8ca7d...abd