Får lyst til å gi blaffen i alle menn

[AnonymBruker]

Jeg betegner meg selv som en selvstendig dame, og har vel egentlig alltid vært det. Har høyere utdanning, godt betalt jobb, økonomisk uavhengighet, er trygg og selvsikker i mitt eget skinn. Fikser ting hjemme og tør å si min egen mening høyt. Har samtidig alltid vært ganske sosial, og fått mye oppmerksomhet fra menn. Har flere lengre forhold bak meg, inkl det jeg er i nå, som samboer. 

Men lenge har jeg følt at jeg ikke trenger en mann. Alle jeg har vært sammen med har vært gode menn sånn i utgangspunktet, snille, med stabil jobb, normal og fin oppvekst og i den forstand "normale" om man kan kalle det det. Jeg har avsluttet alle forhold på bakgrunn av følgende:

- Jeg har følt vi har hatt litt for ulike interesser og fremtidsønsker

- Jeg i all hovedsak har måtte gjøre husarbeid, de har motvillig gjort det jeg har bedt dem om, men det er alltid en diskusjon om noe er "nødvendig". Ingen av dem har vært griser eller noe, men overlater jobben med å holde orden og vaske mer og mer til meg. Jeg har feks aldri noen gang opplevd å komme hjem til nyvasket hus, selv om jeg har gjort det for mine ekser flere ganger. 

Nå er jeg på samme problem med nåværende samboer og kjenner jeg bare har fått nok av menn punktum. Når jeg leste denne artikkelen "fripass for ubrukelige menn" så traff den midt i blinken for mine erfaringer. 

Samtidig føler jeg at de jeg har vært sammen med ikke har vært definert som ubrukelige annet enn når de har vært i parforhold med meg, og spesielt dette med å klare å SE SELV hva som må gjøres i et hjem... Jeg har diskutert saken med min mor og hun mener det ligger biologisk for menn at de ikke ser det samme som vi kvinner gjør i et hjem når det gjelder behov for å støvsuge feks. Evt at det stammer fra at mødre ikke lærer sønner å hjelpe til med husarbeid også. Og at man til en viss grad må klare å se litt forbi dette om man skal leve lykkelig i et parforhold. Gi og ta. Men hvorfor skal man gidde det egentlig når den ene automatisk bare tar mer og mer jo lengre tid som går? 

Jeg føler absolutt at min samboer har størst utbytte av å være nettopp samboere. Vi har det litt romsligere økonomisk begge to ved at vi deler utgifter, det er greit, men utenom det så er det faktisk svært lite som gir meg noe i et samboerskap når arbeidsfordelingen er så ulik i hjemmet. Samtidig som jeg irriterer meg over at samboer heller vil stirre i TVen enn å sitte og kose seg ute i solen på en finværsdag... 

Flere som føler det sånn? Jeg lurer rett og slett på om jeg bare skal hive han ut, kanskje finne meg en ny kjæreste med like interesser på sikt - som ikke vil bli samboer noen gang - og leve livet mitt fritt slik jeg liker det... Og ikke trenge å rydde etter noen andre enn meg selv. 

Anonymkode: 532a0...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har diskutert saken med min mor og hun mener det ligger biologisk for menn at de ikke ser det samme som vi kvinner gjør i et hjem når det gjelder behov for å støvsuge feks. Evt at det stammer fra at mødre ikke lærer sønner å hjelpe til med husarbeid også. Og at man til en viss grad må klare å se litt forbi dette om man skal leve lykkelig i et parforhold. Gi og ta. Men hvorfor skal man gidde det egentlig når den ene automatisk bare tar mer og mer jo lengre tid som går? 

Hun (og du) tar feil. Ikke alle menn er sånn. Jeg kjenner kun de som er driftige, og kjenner meg ikke igjen i artikkelen eller historiene her inne.

Jeg tror det har noe med innstilling å gjøre. Hvis du forventer en biologisk forskjell, da er det det du får. Hvis du ikke gjør det, da er det det du får. 

Anonymkode: 003f4...bee

[AnonymBruker]

KG er et ekkokammer for kvinner som hater menn. Så du vil antakeligvis få bekreftelse her på at alle menn er fæle og ubrukelige. Men slik er ikke virkeligheten. 

Anonymkode: 75a7c...8a8

[AnonymBruker]

Og forresten, hvorfor skal mødrene lære sine sønner dette?

Hvorfor ikke fedrene?

Dette med at mødrene må lære sønnene sine hvordan de skal oppføre seg, er et argument jeg ser gå igjen, hver gang kvinner opplever at menn ikke gjør det de skal. Det er fedrene guttene tar etter. Det hjelper ikke om mor lærer sønnen ting, dersom far ikke gjør disse tingene. 

Anonymkode: 003f4...bee

[AnonymBruker]

Så gi blaffen.

Anonymkode: a0e29...907

[AnonymBruker]

lykkelig singel dame. Men.. det er forskjellig hva folk syns er nødvendig ang rengjøring. Her er det nok jeg som ville blitt kasta ut. Ikke er jeg en gris, syns jeg, men jeg har nok ett meget avslappe forhold til bra-nok ang husarbeid. Kanskje en må finne en som ser det likt som en selv om en syns dette er viktig at det blir som en selv tenker. Gjøre det til en ting en legger vekt på under utvelgelse ved dating. 

 Prøvde bare tilføre ett perspektiv.

Ellers virker det jo som endel menn fortsatt "hjelper til" i forhold til hjem og barn. ja utifra hva damer forteller. Det må da finnes noe hard statestikk ?

Anonymkode: 7cc2c...7ea

[Eeemil]

Hva med å teste ut særbo? Da får du selskapet med en mann og friheten til å bo alene. Funker kanskje ikke så godt om det blir barn da.

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør du ikke bare det da? Skjønner ikke hvorfor uavhengige og selvstendige kvinner gidder å lete etter menn. Det finnes dessverre kvinner som tror at de ikke klarer seg selv, men når man skjønner at man ikke trenger dem, hva skal man egentlig med dem da? Vaske klærne og rydde etter dem? Slutte å gjøre enkle ting som å skifte lyspærer og skru sammen møbler fordi mannen skal gjøre det? 🙄

Anonymkode: 19b88...709

[Perleugla]

Ikke alle menn er sånn. Min mann er mer opptatt av at det er rent enn meg og vet hvordan både støvsuger og vaskemaskin fungerer og er oppbevart.

Nå er ikke det grunnen til at jeg er sammen med ham. Han er min kjæreste og beste venn. Jeg er en heldig dame og tror også min mann er heldig som har meg.

[AnonymBruker]

Så hold deg singel da vel.

Anonymkode: f1543...251

[Hippogriff]

Forstår godt hva du mener. Kjenner selv at det fort kan bli alt for behagelig å være singel og aleneboende. Sex og mannlig oppmerksomhet er det jo uansett ikke vanskelig å få tilgang på, så det er utrolig behagelig å kunne bestemme alt selv, og ikke minst slippe å ha en mann å ta seg av.

For ja, min erfaring er også at de tar mer enn de gir. Og den ubalansen gjør det definitivt mindre attraktivt å gå inn i noe nytt fast forhold og samboerskap. 

[AnonymBruker]

Eeemil skrev (2 minutter siden):

Hva med å teste ut særbo? Da får du selskapet med en mann og friheten til å bo alene. Funker kanskje ikke så godt om det blir barn da.

Ja det blir eneste alternativet for min del. Skal ikke ha barn, så delen bekymrer jeg meg ikke for.

Ts

Anonymkode: 532a0...bb4

[AnonymBruker]

Har samme erfaringen selv også. Påtar meg min del av skylden for at fordelingen blir som den blir, siden tross alt så er jo jeg fellesnevneren i alle mine forhold 🙈

Men er uten mann i huset nå, og det er faktisk en befrielse 😃

Anonymkode: 8e81f...a76

[AnonymBruker]

Virker som du kun tenker nytteverdi i forholdet. Det skal gjerne være mer enn det. Følelser for mannen. Romantikk. 
Tror du har det bedre alene.

Anonymkode: 6a314...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Virker som du kun tenker nytteverdi i forholdet. Det skal gjerne være mer enn det. Følelser for mannen. Romantikk. 
Tror du har det bedre alene.

Anonymkode: 6a314...758

Joda, men alt dette forsvinner jo også til en viss grad, når forelskelsen dabber av. Jeg greier hvert fall ikke elske en mann i lengden som overlater alt i huset til meg. 

Ts

Anonymkode: 532a0...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har samme erfaringen selv også. Påtar meg min del av skylden for at fordelingen blir som den blir, siden tross alt så er jo jeg fellesnevneren i alle mine forhold 🙈

Men er uten mann i huset nå, og det er faktisk en befrielse 😃

Anonymkode: 8e81f...a76

Kjekt at man er flere som har det sånn! 

Godt mulig jeg gjør mange feil også, jeg prøver jo å ta opp tema på en ordentlig måte og forklare hvordan dette påvirker forholdet. Og samtalen i seg selv kan være bra. Men det følges aldri opp over tid. Og jeg orker ikke prøve å forandre noen som ikke ønsker forandring selv...

Ts

Anonymkode: 532a0...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor gjør du ikke bare det da? Skjønner ikke hvorfor uavhengige og selvstendige kvinner gidder å lete etter menn. Det finnes dessverre kvinner som tror at de ikke klarer seg selv, men når man skjønner at man ikke trenger dem, hva skal man egentlig med dem da? Vaske klærne og rydde etter dem? Slutte å gjøre enkle ting som å skifte lyspærer og skru sammen møbler fordi mannen skal gjøre det? 🙄

Anonymkode: 19b88...709

Til mitt forsvar så har jeg vel egentlig aldri lett etter dem, de bare dukker opp 😅

Ts

Anonymkode: 532a0...bb4

[AnonymBruker]

Jeg føler det likt som deg. Vi er gift og har et barn.. derfor holder jeg ut. Men hver gang jeg vasker eller lager mat så drømmer jeg alltid om å bo alene for å slippe å irritere meg over mannen. Sånn har det vært med de andre mannfolkene jeg har bodd sammen med også. Så ja -hvorfor gidde? Føles mer fristende ut å bo alene og heller ha noen løse bekjentskaper. 

Anonymkode: 8a6b8...bc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja det blir eneste alternativet for min del. Skal ikke ha barn, så delen bekymrer jeg meg ikke for.

Ts

Anonymkode: 532a0...bb4

Vi er særboere, uten barn, og skal aldri flytte sammen. Helt supert!

Jeg har, som deg, hatt min del av samboere som forventer jeg gjør mest hjemme, inkludert «det tredje skiftet. Gidder ikke det der mer. 

Anonymkode: 8620d...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Virker som du kun tenker nytteverdi i forholdet. Det skal gjerne være mer enn det. Følelser for mannen. Romantikk. 
Tror du har det bedre alene.

Anonymkode: 6a314...758

Disse følelsene vil forsvinne når man irriterer seg over noen som ikke bidrar. Han sitter og glor på tv imens hun steller hjemme. 

Anonymkode: 8a6b8...bc0