Dårlig samvittighet ovenfor mannen pga egen utilstrekkelighet

[AnonymBruker]

Etter vi fikk barn har jeg blitt kronisk syk. Mannen min har vært den som har har hatt hovedansvaret for ungene. Hans ansvar å ordne dem på morgenen og å aktivisere de i løpet av dagen. Ta de med på turer i helgene. Gå på ski, slalom etc. Jeg gjør det meste av husarbeidet når jeg er i god form, men i periode forfaller det hjemme mens han driver brannslukking. Jeg ordner middag og handler, som regel. Om jeg ikke er veldig dårlig. Jeg bidrar jo mye, men er liksom hele tiden veldig fra og til. Siden vi aldri vet hvordan dagen min blir. Han kan liksom ikke bare avtale med en kompis at han skal komme å se fotball. Det må han ta på sparken om jeg skulle ha en god dag. 

De siste to årene har det eskaleret og det er akkurat som om kroppen min er så tvers gjennom dårlig at jeg ender opp med de merkeligste tilleggssykdommer. Sist uken har jeg hatt nyrebekkenbetennelse og vært innlagt på sykehuset et par dager for å få intravenøst antibiotika. Det er ikke det at nyrebekkenbetennelse er så sjeldent. Men av en eller annen grunn er jeg tydeligvis lett mottakelig for alt av andre sykdommer. I høst lå jeg med lungebetennelse. Bihulebetennelse i jula. Og sånn går tiden. Da blir det enda mer på han i perioder. Og hver gang jeg har en bra dag eller god uke, tenke jeg at jeg må ta ungene mer. Jeg må ta de med på overnatting hos mamma så han skal få slappet av og hatt litt fri fra meg og barna. Men samtidig er jeg litt trist og sint på han. For jeg har heller ikke "fri". Jeg ligger riktignok i senga eller sitter på sofaen, men det er jo ikke akkurat som at det er det jeg hadde valgt å bruke en dag på om jeg hadde hatt valgt. Jeg ville mye heller vært ute med ungene å gått på ski. Laget middag. Hentet og kjørt. Det er ofte jeg sitter hjemme og gråter når de tre drar på tur, fordi jeg jo mye heller skulle vært med. Og om jeg ikke skulle vært med barna er det jo ikke sånn at jeg hadde lagt meg i senga eller sett på Netflix hele kvelden. Jeg ser jo omentrent andre folk enn han og barna.

Så hvorfor går jeg rundt med dårlig samvittighet ovenfor ham?? Jeg tror det har noe med kjønn å gjøre. Vi kvinner skal jo ta oss av mennene våren og familien. Når brått rollene er snudd er det som at han ofrer så mye. Han skulle omentrent hatt en gullmedalje. Mens i andre hjem er det dama som gjør alt dette i tillegg til å jobbe, selv om hun skulle ha en frisk samboer. Denne tankegangen får jeg hele tiden bekreftet fra foreldre mine, som jo roser han opp i skyene. Han er så suveren at det er nesten så mamma går rundt med hjerter øynene når mannen min tar frem støvsugeren eller tar med barna alene på hyttetur. Og jeg får høre at jeg må ta godt vare på han. Og de er helt enige når jeg sier jeg skal komme på overnatting med barna så han får seg "pause". De er så gamle at de ikke klarere å ta ungene alene og jeg klarere heller ikke å ha ungene alene på hytta f.eks. Men når jeg er i god form, og overnatter hos mamma og pappa er vibjo tre som kan dele på det, så da går det. Men det er tungt.

Det er ikke sånn at han klager. Det har han aldri gjort! Men jeg gir ofte utrykk for at han er en superpappa og at vi ikke hadde klart oss uten han. At jeg er så heldig som har han. Og jeg prøver som sagt å ordne slik at han får seg noen frikvelder med kompiser. Aldri har han sagt eller gjort noe lignende andre veien. Altså han drar jo på hytta med ungene i blant. Men er jeg for dårlig til å bli med, klarere jeg naturligvis heller ikke møte venninner den kvelden. Skulle ønske han en helg hadde sagt, at siden jeg er i god form han ta ungene på hytta også kunne jeg gått ut å spist eller fått noen venninner på besøk. Men aldri har han sagt slikt. 

Jeg tenker mange ganger at jeg tror jeg på enkelte måter hadde hatt det bedre uten han. Jeg hadde bare kunne hatt ungene sporadisk men jeg hadde i alle fall ikke trengt å ha konstant dårlig samvittighet ovenfor han. Og bruke de gode dagene på å ordne for han. Hadde jeg kunne bodd nær han kunne ungene gått i mellom og jo eldre de blir jo mer kunne de vært hos meg siden de ikke trenger hjelp med stell, henting og kjøring i bhg. og skole etc. Når jeg hadde hatt gode dager kunne jeg nytt de, uten å tenke på at jeg må hente meg inn litt i forhold til husarbeidet (hva så om skittentøy hoper seg opp og det er rotete 🤷‍♀️) og jeg kunne brukt dagen mer på meg og kvalitetstid med ungene.

Men dum som jeg er, har jeg gradvis redusert stillingen min i helsevesenet fordi jeg ikke har klart å jobbe så mye. Og dermed også mistet mye av min rett på aap og ufør. Jeg har hele tiden tenkt at det bare er midlertidig og at jeg snart blir bedre så jeg kan jobbe mer igjen. Men nå ser det ut som det får mot ufør likevel og jeg vil ende opp med minstesatsen til tross for at jeg har høyere utdanning og har jobbet fult i nesten 15 år. Så jeg er med andre ord også økonomisk avhengig av han. 

Til deg som har orket lese til slutt. Jeg vil gjerne høre dine tanker rundt dette. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

[AnonymBruker]

Synes dessverre det høres naivt ut å se for seg at livet skulle blitt noe lettere om dere gikk fra hverandre om jeg ikke misforstår. Om du går fra ham mister du inntekten hans, og må klare deg på det du selv beskriver som en relativt stusselig uføretrygd, og du mister husarbeidskapasiteten hans, som du ikke ser ut til å ha planlagt annen løsning for enn at det sikkert går fint å bare ikke gjøre det. Så selv om du blir i stand til å bruke de gode dagene på deg selv har du heller ingen som kan fikse ting for deg på de dårlige dagene, eller noen som kan dekke noe mer enn et liv på minstetrygd for deg.

Helt separat fra dette blir du også avhengig av å si fra deg alt forelderansvaret for ungene også, og selv om det nok stemmer at barn trenger mindre akutt pleie med årene tror jeg de lenge trenger nok pass til at det ikke blir så lett for deg å kunne avtale å ha dem regelmessig. Det er jo også vanskelig å si hvor interesserte ungene dine kommer til å være i å tilbringe så mye tid med deg dersom de mer eller mindre kun er med faren inntil de snuser på ungdomsskolen - tida der de blir uavhengige er jo nettopp en tid der de er mer interesserte å finne på ting med andre enn foreldrene. Det er helt ok for deg å si at det er en pris verdt å betale for et litt mer selvstendig liv, og jeg mener ikke at som kvinne er du nødt til å prioritere morsrollen, jeg bare tror det blir litt utopisk å se for seg at du kan la ham ha fullt ansvar for ungene inntil de blir gamle nok til at det ikke lenger er jobb å ta dem, og så kan dere begynne å være sammen, selv om han skulle ha gått med på det.

Jeg skjønner godt at du er lei deg og frustrert over at kroppen din svikter deg, og at det er utrolig kjipt å leve med kronisk sykdom. Kan også godt forstå at du ønsker å bruke noe av "godtida" di på å treffe venner. Men det tipper jeg kanskje mannen din også kan ha forståelse for om du snakker med ham om det? Tror det er lurere å heller ta en prat med ham og si at du gjerne vil bruke litt tid med venninnene dine heller enn å gå fra ham for å få ordna det. Om man nekter og insisterer på at du bruker alt overskuddet ditt på husarbeid får du vel vurdere hva du helst vil, men det er nok lurere å heller si fra om det du har lyst på heller enn å håpe at han skal skjønne av seg selv hva du vil.

Kanskje har du også rett i at han får uforholdsmessig mye ros i forhold til en kvinne som hadde måttet ta over mye av husarbeidet. Må dog si at personene som kan føle seg foruretta for det nok er kvinner som faktisk tar over mye av husarbeidet, og selv om du deler kjønn med dem er du ikke dem, så det å dra inn dette i din sak fremstår for meg som litt snodig.

Anonymkode: 5b231...8cd

[AnonymBruker]

Jeg er også kronisk syk med mann og små barn. Og jeg kjenner meg igjen i den dårlige samvittigheten, som gnager så mye at jeg nesten bebreider han for det. Du har rett i at det ligger mye kjønnsroller i det. Og for min del, jeg er fortsatt organisatoren av oss, jeg ser alt som må gjøres, husker alt som skal huskes på, men klarer ikke ordne alt selv. 
 

Men du, drit nå i ryddinga og prioriter tiden med ungene dine. Rotet går ingen steder, men det gjør barna dine. 

Anonymkode: c9909...f2d

[AnonymBruker]

Gå fra han du. Når han gjør en så god jobb (uavhengig om han er mann!), du er sutrete fordi sykdommen tar over og bearbeider han, og du er så avhengig av hans inntekt så fortjener han mye bedre. Hadde jeg vært din mann og lest dette hadde hjertet mitt knust i biter. Tenk å stå på slik som du beskriver, for å avlaste deg og gi ungene det de trenger, også får han en så egoistisk utakknemlighet tilbake. Du har ikke valgt å få en sykdom, men det har fader meg ikke han valgt heller. Du burde faktisk skamme deg.

Anonymkode: e2792...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er også kronisk syk med mann og små barn. Og jeg kjenner meg igjen i den dårlige samvittigheten, som gnager så mye at jeg nesten bebreider han for det. Du har rett i at det ligger mye kjønnsroller i det. Og for min del, jeg er fortsatt organisatoren av oss, jeg ser alt som må gjøres, husker alt som skal huskes på, men klarer ikke ordne alt selv. 
 

Men du, drit nå i ryddinga og prioriter tiden med ungene dine. Rotet går ingen steder, men det gjør barna dine. 

Anonymkode: c9909...f2d

Ja sånn er der her også. Jeg er organisator. Men han er oftes den som gjennomfører. 

Egentlig tror jeg ikke han hadde hatt noe imot at jeg hadde prioritert meg selv mer når jeg har gode dager, men det er akkurat som om det sitter i ryggmargen. Og han sier heller aldri noe. Jeg syns også det er tungt å aldri få anerkjennelse. Alle trenger vi å føle at vi mestrer noe. Han har aldri vært god på å gi ros, men før følte jeg i alle fall at jeg mestret jobben min og fikk god feedback der. Nå klarere jeg jo ingenting, satt på spissen. Og ingen lovpriser meg for å sortere klær, bruke tid på å legge ut avlagte klær etter ungene på finn, organisere bilder e.a. Jeg føler meg tvert imot mislykket som som kvinne, siden jeg ikke klarer alle disse oppgavene som forventes av oss og at jeg da skal bruke tid på å besøke venninner eller gå på kafe føles feil. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gå fra han du. Når han gjør en så god jobb (uavhengig om han er mann!), du er sutrete fordi sykdommen tar over og bearbeider han, og du er så avhengig av hans inntekt så fortjener han mye bedre. Hadde jeg vært din mann og lest dette hadde hjertet mitt knust i biter. Tenk å stå på slik som du beskriver, for å avlaste deg og gi ungene det de trenger, også får han en så egoistisk utakknemlighet tilbake. Du har ikke valgt å få en sykdom, men det har fader meg ikke han valgt heller. Du burde faktisk skamme deg.

Anonymkode: e2792...d55

Vet du, jeg har ikke høye tanker om meg selv. Men denne kommentaren går ikke litt inn på meg engang. Men forventet noen slike her på KG. 

At jeg tenker på om jeg hadde hatt det bedre alene skyldes ikke utaknemlighet ovenfor han, men mine egne forskrudde tanker om hva jeg bør klare og hva som forventes av meg. Skal jeg være sammen med han utifra takknemlighet fordi han gjør det som de fleste enslige kvinner med barn gjør daglig? Og mange med partner også for den del. Ja han gjør mye mer enn de fleste, men hadde han vært alene med barna hadde han tross alt måtte gape over enda mer. 

Jeg elsker han, og ser aldri for meg at jeg skulle fått meg en ny mann. Men kjenner på så mye dårlig samvittighet overfor han for ting jeg ikke kan noe for. Skal jeg gå rundt å føle meg som en dritt resten av livet fordi jeg har hatt uflaks? Barna var nå tross alt en ting vi begge ønsket oss. Og nå er det ikke sånn at menn kan bære frem barn, men det er jeg må leve med konsekvensene resten av livet. Men han skal berømme for å være så suveren. Det er ikke hans feil. Men kulturen vår slik det e bygd opp med forventinger til menn og kvinner. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta en runde hos psykolog for å få hjelp med å samvittighet, prioriteringer og å takle situasjonen din. Det vil nok også hjelpe deg med forhold til mann og kommunikasjon dere mellom. 

Han sier ikke noe om at du burde kose deg gode dager, men sier du at du trenger det? Menn er ikke tankelesere, og han stoler nok på at du prioriterer det du ønsker å prioritere. Han bør ikke få skylden for hva du velger å prioritere. 

Ellers reagerer jeg på at du ikke skriver noe om deres forhold, tid med hverandre og følelser. Dere bør jo også være et par oppi utfordringer. 

Jeg har selv kronisk sykdom, og fikk god hjelp av psykolog for å takle situasjonen bedre. Fikk 8 timer på DPS. Ikke mye tenkte jeg, men det var akkurat hva jeg trengte. Var fokus på å akseptere, og hva jeg måtte endre for å kunne leve greiere med situasjonen. 

Legen henviste meg, da jeg var ærlig om at jeg hadde gått meg helt vill i vonde tanker og følelser. Som du tydeligvis har også. 

Anonymkode: 422cb...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes dessverre det høres naivt ut å se for seg at livet skulle blitt noe lettere om dere gikk fra hverandre om jeg ikke misforstår. Om du går fra ham mister du inntekten hans, og må klare deg på det du selv beskriver som en relativt stusselig uføretrygd, og du mister husarbeidskapasiteten hans, som du ikke ser ut til å ha planlagt annen løsning for enn at det sikkert går fint å bare ikke gjøre det. Så selv om du blir i stand til å bruke de gode dagene på deg selv har du heller ingen som kan fikse ting for deg på de dårlige dagene, eller noen som kan dekke noe mer enn et liv på minstetrygd for deg.

Helt separat fra dette blir du også avhengig av å si fra deg alt forelderansvaret for ungene også, og selv om det nok stemmer at barn trenger mindre akutt pleie med årene tror jeg de lenge trenger nok pass til at det ikke blir så lett for deg å kunne avtale å ha dem regelmessig. Det er jo også vanskelig å si hvor interesserte ungene dine kommer til å være i å tilbringe så mye tid med deg dersom de mer eller mindre kun er med faren inntil de snuser på ungdomsskolen - tida der de blir uavhengige er jo nettopp en tid der de er mer interesserte å finne på ting med andre enn foreldrene. Det er helt ok for deg å si at det er en pris verdt å betale for et litt mer selvstendig liv, og jeg mener ikke at som kvinne er du nødt til å prioritere morsrollen, jeg bare tror det blir litt utopisk å se for seg at du kan la ham ha fullt ansvar for ungene inntil de blir gamle nok til at det ikke lenger er jobb å ta dem, og så kan dere begynne å være sammen, selv om han skulle ha gått med på det.

Jeg skjønner godt at du er lei deg og frustrert over at kroppen din svikter deg, og at det er utrolig kjipt å leve med kronisk sykdom. Kan også godt forstå at du ønsker å bruke noe av "godtida" di på å treffe venner. Men det tipper jeg kanskje mannen din også kan ha forståelse for om du snakker med ham om det? Tror det er lurere å heller ta en prat med ham og si at du gjerne vil bruke litt tid med venninnene dine heller enn å gå fra ham for å få ordna det. Om man nekter og insisterer på at du bruker alt overskuddet ditt på husarbeid får du vel vurdere hva du helst vil, men det er nok lurere å heller si fra om det du har lyst på heller enn å håpe at han skal skjønne av seg selv hva du vil.

Kanskje har du også rett i at han får uforholdsmessig mye ros i forhold til en kvinne som hadde måttet ta over mye av husarbeidet. Må dog si at personene som kan føle seg foruretta for det nok er kvinner som faktisk tar over mye av husarbeidet, og selv om du deler kjønn med dem er du ikke dem, så det å dra inn dette i din sak fremstår for meg som litt snodig.

Anonymkode: 5b231...8cd

Grunnen til at jeg drar kjønn inn i det hele er at jeg tror den dårlige samvittighet jeg konstant går med, skyldes de forventingene man har til hva en dame skal være og hva en mann skal være. 

Mine foreldre hadde ganske sikkert ikke hatt lite høye tanker om deres svigerbarn om kjønnene var reversert. Men det at han er mann gjør det liksom til en mye større greie at han må ta mer ansvar hjemme enn mange andre menn gjør. Og det sitter i ryggmargen min også. I tillegg til at jeg hele tiden blir minnet på det av andre, hvor flink mannen min er. Når han gjør ting ingen kvinne ville fått ros for. Det gjør at samvittighet min for å ikke klare å bidra mer, enda dårligere. 

Men du har nok rett i at det neppe gjør ting bedre for meg om jeg gikk fra han. Tanke på å ikke skulle få se ungene daglig er også uutholdelig. Men samtidig kunne han fått seg nye dame som kunne bidrat på en helt annen måte i livene deres enn der jeg kan eller noen gang ville kunne. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

[AnonymBruker]

Dette med forventninger til deg som kvinne, vs ham som mann er det også tydelig at det i stor grad er deg selv som har. Du må jobbe med det synet. Ditt syn på det. 

Hva andre mener er mindre viktig. 

Anonymkode: 422cb...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Anbefaler deg å ta en runde hos psykolog for å få hjelp med å samvittighet, prioriteringer og å takle situasjonen din. Det vil nok også hjelpe deg med forhold til mann og kommunikasjon dere mellom. 

Han sier ikke noe om at du burde kose deg gode dager, men sier du at du trenger det? Menn er ikke tankelesere, og han stoler nok på at du prioriterer det du ønsker å prioritere. Han bør ikke få skylden for hva du velger å prioritere. 

Ellers reagerer jeg på at du ikke skriver noe om deres forhold, tid med hverandre og følelser. Dere bør jo også være et par oppi utfordringer. 

Jeg har selv kronisk sykdom, og fikk god hjelp av psykolog for å takle situasjonen bedre. Fikk 8 timer på DPS. Ikke mye tenkte jeg, men det var akkurat hva jeg trengte. Var fokus på å akseptere, og hva jeg måtte endre for å kunne leve greiere med situasjonen. 

Legen henviste meg, da jeg var ærlig om at jeg hadde gått meg helt vill i vonde tanker og følelser. Som du tydeligvis har også. 

Anonymkode: 422cb...43f

Ja har tenkt på det. Tror du at min situasjon er noe som ville blitt prioriter på dps? 

Vi har engentlig lite tid til hverandre så akkurat nå er det lite "oss to". Men det vil jo kunne endre seg når ungene blir litt større. Når vi først finner tid (og jeg er frisk nok) til en middag ut eller bare å dele en flaske vin hjemme, har vi det veldig fint sammen. Og hverdagen er også ganske knirkefri. Men vi snakker nok veldig lite samen om de dype tingene. Men sånn har det alltid vært og det kjennes nesten umulig å starte nå. Og nei, jeg er nok ikke så god på å si hva jeg trenger. Vil ikke være krevende. Tenker at han hadde forslått det om han hadde syntes jeg fortjente det, akkurat som jeg foreslår for han at han kan ta en kveld med gutta når jeg føler meg bra og tenker jeg klarer ungene en ettermiddag/kveld. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

[AnonymBruker]

Prøv å la husarbeidet ligge litt og bare vær sammen med barna isteden. Hushjelp? Ikke tenk på å gå fra han. Det er best for ungene og familien AS at dere er sammen. Du kan ikke bryte opp dette fordi du føler deg tilsidesatt. Sykdom kan hverken du, mannen eller ungene noe for. Gå tur hvis du kan ❤

Anonymkode: 8b07a...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja har tenkt på det. Tror du at min situasjon er noe som ville blitt prioriter på dps? 

Vi har engentlig lite tid til hverandre så akkurat nå er det lite "oss to". Men det vil jo kunne endre seg når ungene blir litt større. Når vi først finner tid (og jeg er frisk nok) til en middag ut eller bare å dele en flaske vin hjemme, har vi det veldig fint sammen. Og hverdagen er også ganske knirkefri. Men vi snakker nok veldig lite samen om de dype tingene. Men sånn har det alltid vært og det kjennes nesten umulig å starte nå. Og nei, jeg er nok ikke så god på å si hva jeg trenger. Vil ikke være krevende. Tenker at han hadde forslått det om han hadde syntes jeg fortjente det, akkurat som jeg foreslår for han at han kan ta en kveld med gutta når jeg føler meg bra og tenker jeg klarer ungene en ettermiddag/kveld. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

Etter et langt samliv har jeg et godt råd til deg; Aldri anta at mannen burde tenke seg hva du trenger, men si hva du ønsker og trenger. 

Menn er pragmatiske, og de går ikke rundt og tolker og tenker seg til.

Husker du på det, og bruker ord istedenfor å ønske og forvente at han skal skjønne ting uten, så vil du straks få det enklere angående å leve med en mann. 

Ja, du er i en livskrise, og om du er tydelig på at du går i spinn på alt nå er det ikke usannsynlig at du kan få noen timer på DPS. Du må isåfall være helt ærlig om hvor tøft du har det. At du er på nippet til å flytte fra familien på grunn av det blant annet. 

Jeg husker dessverre ikke hva den terapi jeg fikk het. Det er en spesiell type terapi som går på å akseptere egentlig,  og det var fokus på hvordan jeg til da hadde tenkt og taklet ulikt, for så å finne ut hvordan jeg burde tenke og takle for å ikke bli stående i en negativ loop, der alt gikk i ball for meg og føltes vondt og vanskelig. 

Veldig effektivt, og 8 timer var faktisk tilstrekkelig. Måtte da jobbe litt på egenhånd med diverse mellom timene. 

Det er veldig tydelig i alt du skriver at ting har gått i ball for deg også, og at du spinner rundt i kaotiske tanker, og står fast. 

Be om hjelp. Det finnes. 

 

Anonymkode: 422cb...43f

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i denne situasjonen, ikke fra ditt sitt ståsted men fra hans ståsted. Du har sikkert en mann som holder sine ord om og stå ved dine side på tross av at han ikke lenger har en dame ved sin side. Tro hvor my han lengter etter en partner som kan være med han på ting, være der for barna, være en hel familie. Han håper sikkert hver dag at du skal bli som før igjen, regner med du ikke var sånn når du traff han.

Men du ymter frempå om å gå fra han, ikke for hans del, men faktisk for din egen del, les over det du skriver en gang til. Men det som holder deg igjen er at du ikke vil gå glipp av den økonomiske tryggheten han gir deg. 

Hvor mange ganger har ikke jeg unnskyldt mamma ovenfor barna mine, hun har en av de sykdommene som oftest rammer kvinner, de litt diffuse som vi ikke helt klarer å sette diagnose på, men går under betegnelsen utmattelse. Det har ingen ytre symptomer, men ungene ser at mor ligger på sofaen mesteparten av dagen og ofte så hysjer hun på ungene. Hun kan også bli smågretten, jeg som far prøver å kompensere og prøver å skjerme ungene så godt som mulig. Jeg prøver å normalisere situasjonen så mye som mulig, jeg prøver også å skjerme mor fra å bli mislikt av ungene. Kan merke at ungene av og til synes synd på meg og kan spørre om hvorfor det alltid er jeg som må lage mat og ordne ting og mamma ikke gjør noe. Jeg svarer at pappa elsker å lage mat han og liker å styre med ting, så det skal dere ikke tenke på. Jeg tar med barna på alt som er, ofte for å få de med ut av huset så mor får være i fred og ungene får mindre eksponeringstid for den litt betente atmosfæren i huset. 

Du sier at mannen gir deg dårlig samvittighet, igjen så har du feil fokus. Du gir han skylden for hva du føler, du sier ikke at det er du som har dårlig samvittighet, men at det er han som gir deg dårlig samvittighet. Selv kan jeg si at jeg har gått rundt med dårlig samvittighet, men det er for ungene, og det er i hvert fall ikke ungene som påfører meg dårlig samvittighet. Nei det er for at de er i den situasjonen som de er og kan ingenting for det. Unger har en egen hengivenhet ovenfor foreldre, men uansett så blir deg lei seg. Det verste er visst de skal begynne å skjule at de er lei seg for å skåne foreldrene, det er å stjele barndommen fra barna som skal være bekymringsfri.

Det jeg kan si er, bruk den energien du besitter og se det fra den mest positive vinklingen du kan. det vil hjelpe mannen din og det aller viktigste barna dine. Barna er det viktigste her, så prøv og fokuser på deres lykke og se det med barns øyne. Prøv å være oppriktig positiv, du kan si at du er syk og du kan si at du ikke klarer og være med på alt, du vil møte forståelse og alle vil være glade for og hjelpe visst du klarer både å vise litt galgenhumor og spre litt glede. Tenk hvor deilig det er å observere at barna blir ivaretatt selv om du selv ikke fungerer optimalt, se gleden i deg og sett pris på det.

Det er litt stygt og si det, men menn som er i samme situasjon har det faktisk mye verre. De blir sett på som udugelige visst kona jobber og de selv ikke jobber og går hjemme uten å gjøre noe, spesielt visst de har en sykdom som ikke er synlig utenpå. Da vil som regel venninnene oppfordre til å gå fra han med begrunnelsen at hun må tenke på seg selv. Men venner av mannen vil se på det som et svik visst han skulle forlate konen i en sårbar situasjon, ja det har noe med kjønnsmønsteret å gjøre, menn har fortsatt forsørger instinktet intakt.

Selv om det kanskje var tøff lesing så håper jeg at du kunne få noen tips....lykke til og tenk positivt og se at det smitter og at det vil lette byrden for alle, også deg selv.

Anonymkode: dc2b8...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjenner meg litt igjen i denne situasjonen, ikke fra ditt sitt ståsted men fra hans ståsted. Du har sikkert en mann som holder sine ord om og stå ved dine side på tross av at han ikke lenger har en dame ved sin side. Tro hvor my han lengter etter en partner som kan være med han på ting, være der for barna, være en hel familie. Han håper sikkert hver dag at du skal bli som før igjen, regner med du ikke var sånn når du traff han.

Men du ymter frempå om å gå fra han, ikke for hans del, men faktisk for din egen del, les over det du skriver en gang til. Men det som holder deg igjen er at du ikke vil gå glipp av den økonomiske tryggheten han gir deg. 

Hvor mange ganger har ikke jeg unnskyldt mamma ovenfor barna mine, hun har en av de sykdommene som oftest rammer kvinner, de litt diffuse som vi ikke helt klarer å sette diagnose på, men går under betegnelsen utmattelse. Det har ingen ytre symptomer, men ungene ser at mor ligger på sofaen mesteparten av dagen og ofte så hysjer hun på ungene. Hun kan også bli smågretten, jeg som far prøver å kompensere og prøver å skjerme ungene så godt som mulig. Jeg prøver å normalisere situasjonen så mye som mulig, jeg prøver også å skjerme mor fra å bli mislikt av ungene. Kan merke at ungene av og til synes synd på meg og kan spørre om hvorfor det alltid er jeg som må lage mat og ordne ting og mamma ikke gjør noe. Jeg svarer at pappa elsker å lage mat han og liker å styre med ting, så det skal dere ikke tenke på. Jeg tar med barna på alt som er, ofte for å få de med ut av huset så mor får være i fred og ungene får mindre eksponeringstid for den litt betente atmosfæren i huset. 

Du sier at mannen gir deg dårlig samvittighet, igjen så har du feil fokus. Du gir han skylden for hva du føler, du sier ikke at det er du som har dårlig samvittighet, men at det er han som gir deg dårlig samvittighet. Selv kan jeg si at jeg har gått rundt med dårlig samvittighet, men det er for ungene, og det er i hvert fall ikke ungene som påfører meg dårlig samvittighet. Nei det er for at de er i den situasjonen som de er og kan ingenting for det. Unger har en egen hengivenhet ovenfor foreldre, men uansett så blir deg lei seg. Det verste er visst de skal begynne å skjule at de er lei seg for å skåne foreldrene, det er å stjele barndommen fra barna som skal være bekymringsfri.

Det jeg kan si er, bruk den energien du besitter og se det fra den mest positive vinklingen du kan. det vil hjelpe mannen din og det aller viktigste barna dine. Barna er det viktigste her, så prøv og fokuser på deres lykke og se det med barns øyne. Prøv å være oppriktig positiv, du kan si at du er syk og du kan si at du ikke klarer og være med på alt, du vil møte forståelse og alle vil være glade for og hjelpe visst du klarer både å vise litt galgenhumor og spre litt glede. Tenk hvor deilig det er å observere at barna blir ivaretatt selv om du selv ikke fungerer optimalt, se gleden i deg og sett pris på det.

Det er litt stygt og si det, men menn som er i samme situasjon har det faktisk mye verre. De blir sett på som udugelige visst kona jobber og de selv ikke jobber og går hjemme uten å gjøre noe, spesielt visst de har en sykdom som ikke er synlig utenpå. Da vil som regel venninnene oppfordre til å gå fra han med begrunnelsen at hun må tenke på seg selv. Men venner av mannen vil se på det som et svik visst han skulle forlate konen i en sårbar situasjon, ja det har noe med kjønnsmønsteret å gjøre, menn har fortsatt forsørger instinktet intakt.

Selv om det kanskje var tøff lesing så håper jeg at du kunne få noen tips....lykke til og tenk positivt og se at det smitter og at det vil lette byrden for alle, også deg selv.

Anonymkode: dc2b8...a9d

Mye å tenke på i det du skriver. Men du leste kanskje ikke alt jeg skrev videre i tråden? Hvor skriver jeg at han GIR meg dårlig samvittighet? Jeg skriver flere steder at jeg har dårlig samvittighet ovenfor han. Det blir selvsagt noe helt annet når du snur på det på denne måten ja.

Ja jeg tenker på å forlate han, for min egen del. Men også fordi han da kunne fått seg en ny dame som kunne bidrat på en måte jeg ikke kan. Både ovenfor barna og ham. Grunnene som holder meg igjen, er ikke økonomi, men ville få frem at jeg vurderte det tross den økonomiske ulempen det er for meg. Om jeg hadde valgt å gå, hadde jeg sittet igjen som taperen på alle måter, mens han kunne levd et normalt liv med ungene, som jeg har båret frem og "ofret" helsa for. Jeg kunne ikke tatt ungene så mye, jeg hadde måtte innstille meg på et helt annet liv økonomisk og jeg er innstilt på at jeg ville blitt alene resten av livet da jeg ikke ser for meg at det er sannsynlig å finne noen som hadde ønsket å gå inn i et fohold med "dette her".  

Hva ønsker du egentlig å oppnå med denne kommentaren? At jeg skal skjønner at jeg er et skikkelig utakknemlig krek som gjør livet kipt for han og ungene? At jeg bare er lat og tafatt? Sammeligner med dine kone som kanskje er det? Alt du skriver har jeg tenkt på før. Jeg har forøvrig ikke noen uspesifisert sykdom, men utviklet en alvorlig lungeembolig under siste graviditet, som resulterte i svært nedsatt lungefunksjon. I tillegg har jeg fått posttrombotisk syndrom, som en følge av dette, som gir mye smerter, sår og hevelse i det ene beinet. Det må jeg bare leve med, da det ikke er noen behandling (båre symptomatisk) for dette og noe som blir verre med alderen. 

Anngåend menn i samme situasjon. Om du henviser til menn med uspesifikke sykdommer eller vondt i viljen som jeg får inntrykk av at du egentlig mener. Ja vi damer hadde da rådet våre venninner til å forlate slike menn, det samme hadde vi sagt til kamerat med damer som tar mer enn de gir, når det ikke er noen god grunn for at det skulle være slik. Men når det gjelder reel sykdom har du det faktisk helt bakvendt. Statistisk er det mye større sjanse for at menn forklarer konene sine om de blir alvorlig syk, enn omvendt. I USA går nesten 90% av alle menn fra sine syke damer, mot rundt 40% av damene, når det er omvendt. Forsørgertrang? Nei, her viser det seg at menn er mer egoistisk og har mindre kvaler når det gjelder å dumpe en syk kone. Mens kvinner som fra barneårene er oppdratt til at de skal være empatisk og omsorggivere, i MYE større grad blir hos sine syke menn. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mye å tenke på i det du skriver. Men du leste kanskje ikke alt jeg skrev videre i tråden? Hvor skriver jeg at han GIR meg dårlig samvittighet? Jeg skriver flere steder at jeg har dårlig samvittighet ovenfor han. Det blir selvsagt noe helt annet når du snur på det på denne måten ja.

Ja jeg tenker på å forlate han, for min egen del. Men også fordi han da kunne fått seg en ny dame som kunne bidrat på en måte jeg ikke kan. Både ovenfor barna og ham. Grunnene som holder meg igjen, er ikke økonomi, men ville få frem at jeg vurderte det tross den økonomiske ulempen det er for meg. Om jeg hadde valgt å gå, hadde jeg sittet igjen som taperen på alle måter, mens han kunne levd et normalt liv med ungene, som jeg har båret frem og "ofret" helsa for. Jeg kunne ikke tatt ungene så mye, jeg hadde måtte innstille meg på et helt annet liv økonomisk og jeg er innstilt på at jeg ville blitt alene resten av livet da jeg ikke ser for meg at det er sannsynlig å finne noen som hadde ønsket å gå inn i et fohold med "dette her".  

Hva ønsker du egentlig å oppnå med denne kommentaren? At jeg skal skjønner at jeg er et skikkelig utakknemlig krek som gjør livet kipt for han og ungene? At jeg bare er lat og tafatt? Sammeligner med dine kone som kanskje er det? Alt du skriver har jeg tenkt på før. Jeg har forøvrig ikke noen uspesifisert sykdom, men utviklet en alvorlig lungeembolig under siste graviditet, som resulterte i svært nedsatt lungefunksjon. I tillegg har jeg fått posttrombotisk syndrom, som en følge av dette, som gir mye smerter, sår og hevelse i det ene beinet. Det må jeg bare leve med, da det ikke er noen behandling (båre symptomatisk) for dette og noe som blir verre med alderen. 

Anngåend menn i samme situasjon. Om du henviser til menn med uspesifikke sykdommer eller vondt i viljen som jeg får inntrykk av at du egentlig mener. Ja vi damer hadde da rådet våre venninner til å forlate slike menn, det samme hadde vi sagt til kamerat med damer som tar mer enn de gir, når det ikke er noen god grunn for at det skulle være slik. Men når det gjelder reel sykdom har du det faktisk helt bakvendt. Statistisk er det mye større sjanse for at menn forklarer konene sine om de blir alvorlig syk, enn omvendt. I USA går nesten 90% av alle menn fra sine syke damer, mot rundt 40% av damene, når det er omvendt. Forsørgertrang? Nei, her viser det seg at menn er mer egoistisk og har mindre kvaler når det gjelder å dumpe en syk kone. Mens kvinner som fra barneårene er oppdratt til at de skal være empatisk og omsorggivere, i MYE større grad blir hos sine syke menn. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

For meg så var det opplysende og få vite at der var en klar diagnose, det gjør det enklere å forstå situasjonen og begrensingene. Men uansett så er mitt råd det samme, og det er som nedenfor.

Det jeg kan si er, bruk den energien du besitter og se det fra den mest positive vinklingen du kan. det vil hjelpe mannen din og det aller viktigste barna dine. Barna er det viktigste her, så prøv og fokuser på deres lykke og se det med barns øyne. Prøv å være oppriktig positiv, du kan si at du er syk og du kan si at du ikke klarer og være med på alt, du vil møte forståelse og alle vil være glade for og hjelpe visst du klarer både å vise litt galgenhumor og spre litt glede. Tenk hvor deilig det er å observere at barna blir ivaretatt selv om du selv ikke fungerer optimalt, se gleden i det og sett pris på det.

 

 

Anonymkode: dc2b8...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

...Jeg syns også det er tungt å aldri få anerkjennelse. Alle trenger vi å føle at vi mestrer noe. Han har aldri vært god på å gi ros, men før følte jeg i alle fall at jeg mestret jobben min og fikk god feedback der. Nå klarere jeg jo ingenting, satt på spissen. Og ingen lovpriser meg for å sortere klær, bruke tid på å legge ut avlagte klær etter ungene på finn, organisere bilder e.a. 

Anonymkode: 7ceeb...a25

Det blir ikke så mye bedre når man evt er blitt frisk heller 😄

Forholdet til eksen gikk i oppløsning, jeg måtte ta videreutdanning for å ha sjans til å få jobb, og er så fersk i utdanningsgruppa at jeg må livnære meg på flere deltidsjobber. Jeg rakk ikke å få unger heller, og nå må jeg jobbe ræva av meg for å få fast jobb og en ok nok økonomi til å få barn med den nye kjæresten før det er for seint. 

Jeg går til en coach og snakker om ting der. Har tidligere gått til psykolog. Vil anbefale det for alle kronisk syke. Og at du oppsøker pasientforeninger og får delt erfaringer med andre i samme båt. 

Anonymkode: 5255a...7d7

[Gjest Råååsa]

Som kroniker anbefaler jeg deg å få en ergoterapeut til å se på hva du trenger av hjelpemidler. Så ville jeg ha hatt en time eller to hos psykolog for å rydde opp i alle de vanskelige følelsene. Deretter ville jeg ha snakket med en sosionom om hvilke muligheter dere har for hjelp i hjemmet - kanskje en avlastningsfamilie for ungene i blant. 

Og hva med vaskehjelp? Bestille matkasse? 

Du bruker sikkert masse energi på å tenke negative tanker. Bruk energien på å legge til rette for deg selv og familien. 

Dette er ikke ei kjønnsgreie, men ei kronikergreie. 

[Eneri]

Jeg syns forslaget om coach eller psykolog er godt. Det er en sorg og en omstilling å miste sin arbeidshelse og fysiske helse. Høres ut som du trenger å rydde litt i et kaos av følelser. 

Kanskje kan coach hjelpe deg til å snu fokuset over på hva du fremdeles kan få til, ikke bare alt du har mistet. (Og jeg mener ikke med dette å påstå at du sutrer, men du har det vondt og trenger verktøy for å få det psykisk bedre). 

Mannen din kommer ikke til å forstå av seg selv at du ønsker tid med venninner. Det må du si til ham. 

Kan dere gjøre grep hjemme som letter ting for Familien AS? Du planlegger menyer og bestiller matvarer levert hjem, vaskehjelp, robotstøvsuger som også kan vaske gulv, du lærer deg om matprepping slik at du på litt gode dager kan forberede endel ting som gjør matlaging ellers enklere osv. Kan du tenke ut rolige aktiviteter med barna som du klarer alene? Kosestund med film, perling, enkel baking/ steke vafler med miks fra Toropose, hobbyaktivitet ved spisebordet. Kan ungene sitte i badekaret med skum og leker mens du sitter på en stol på badet? Da tar du grep og inviterer barna til aktivitet sammen med deg, selv om du ikke makter den skituren. 

[AnonymBruker]

Eneri skrev (2 timer siden):

Jeg syns forslaget om coach eller psykolog er godt. Det er en sorg og en omstilling å miste sin arbeidshelse og fysiske helse. Høres ut som du trenger å rydde litt i et kaos av følelser. 

Kanskje kan coach hjelpe deg til å snu fokuset over på hva du fremdeles kan få til, ikke bare alt du har mistet. (Og jeg mener ikke med dette å påstå at du sutrer, men du har det vondt og trenger verktøy for å få det psykisk bedre). 

Mannen din kommer ikke til å forstå av seg selv at du ønsker tid med venninner. Det må du si til ham. 

Kan dere gjøre grep hjemme som letter ting for Familien AS? Du planlegger menyer og bestiller matvarer levert hjem, vaskehjelp, robotstøvsuger som også kan vaske gulv, du lærer deg om matprepping slik at du på litt gode dager kan forberede endel ting som gjør matlaging ellers enklere osv. Kan du tenke ut rolige aktiviteter med barna som du klarer alene? Kosestund med film, perling, enkel baking/ steke vafler med miks fra Toropose, hobbyaktivitet ved spisebordet. Kan ungene sitte i badekaret med skum og leker mens du sitter på en stol på badet? Da tar du grep og inviterer barna til aktivitet sammen med deg, selv om du ikke makter den skituren. 

Takk for konrekte forslag. Ser det er mye vi kan forsøke for å gjøre hverdagen enklere for oss begge ❤️

Anonymkode: 7ceeb...a25

[AnonymBruker]

Råååsa skrev (5 timer siden):

Som kroniker anbefaler jeg deg å få en ergoterapeut til å se på hva du trenger av hjelpemidler. Så ville jeg ha hatt en time eller to hos psykolog for å rydde opp i alle de vanskelige følelsene. Deretter ville jeg ha snakket med en sosionom om hvilke muligheter dere har for hjelp i hjemmet - kanskje en avlastningsfamilie for ungene i blant. 

Og hva med vaskehjelp? Bestille matkasse? 

Du bruker sikkert masse energi på å tenke negative tanker. Bruk energien på å legge til rette for deg selv og familien. 

Dette er ikke ei kjønnsgreie, men ei kronikergreie. 

Mulig det nok mest er en kronikgreie. Men jeg klarere likevel ikke befri meg fra tankene om at det er ulike forventinger til oss. Jeg tror at om jeg hadde klart å befri meg fra tanken om at jeg som dame bør gjøre disse tingene og at det er så ekstraordinært at han gjør de, hadde jeg klart å senke skuldrene mere og innfunnet med meg situasjonen. Mye energi går nok med til å gruble og tenken ja 🥴 

Jeg skal ta kontakt med fastlege og høre om mulighet for å henvises til dps og om hvilke andre muligheter for hjelp vi kan få. 

Takk for svar. 

Anonymkode: 7ceeb...a25