Miste kontakt med søsken i voksen alder etter foreldre dør

[AnonymBruker]

Da vi mistet mamma i høst var jeg redd for at det skulle gå utover kontakten mellom oss halv-søsknene.

Ikke bare fordi det er korona, og vi bor i ulike byer... men fordi vår syke mor var den viktigste grunnen til at vi traff hverandre de siste årene. De siste månedene har det blitt veldig stille mellom oss, noe jeg syns er trist.

Er det noen her som deler en lignende erfaring? 

Er det noe å gjøre med det eller er det bare å akseptere den "noe normalen"?

 

Anonymkode: 4fbc9...d99

[AnonymBruker]

Ville tatt en samtale og sagt hvordan du føler. ❤️

Anonymkode: 9541a...5b7

[AnonymBruker]

Kanskje rart hvis dere vanligvis har hatt et greit forhold.

Nå lever mine foreldre i beste velgående,  men den dagen de ikke er mer, kommer det ikke til å være noe særlig kontakt mellom meg, min søster og bror.

Jeg bor på andre kanten av landet og har minimal kontakt med min bror siden han er alvorlig psykisk syk.

Min søster er en drittkjerring av en dramaqueen som slenger dritt til meg hver gang vi møtes hos våre foreldre, så dessverre er ikke hun en person jeg ønsker å ha i livet mitt.

Hun har vært kjip mot meg hele livet, men skjønner det ikke selv, så da er det vanskelig å ha kontakt.

 

Anonymkode: 425ee...7c1

[Zienna]

Hvis det kun var et fellesskap fordi moren deres var syk, så er det jo lite å bygge på når hun er død.  Det må være noe mer der som er felles, f.eks. barndomsminner (?)  

Jeg har et nært og godt forhold til broren min.  Vi snakker sammen ukentlig, og forteller hverandre om både gleder og bekymringer.  Vi har vokst opp sammen og deler alle barndomsminner.  Vi er midt i 60-årene nå, men slik har vi holdt kontakten siden foreldrene våre døde.  Like før moren vår døde sa hun at hun ønsket at vi to holdt kontakt og passet på hverandre.  

[AnonymBruker]

Det er dessverre ganske vanlig. Foreldrene er gjerne limet og der man besøker de sammen med søsken.  Når de går bort og barndomshjemmet selges har de fleste nok med sine egne travle liv. Og ber ikke inn til sammenkomster så møtene blir sjeldne.

Anonymkode: 1ab0a...9ab

[AnonymBruker]

Det er min store frykt også. Jeg bor på andre siden av landet og allerede nå føles det som om jeg er i utkanten,  i dobbel forstand.  Det kan gå ukesvis mellom jeg har kontakt med søsknene mine, men når vi først møtes er det som om tiden har stått stille og vi har et veldig nært og godt forhold når vi først treffes.Jeg har tenkt masse på hvordan det blir når mine foreldre faller fra.  Da mister jeg dessuten et overnattingsted over lengre tid og muligheten til å pleie søskenforholdene så tett 

Anonymkode: e0539...5bc

[laviniabcn79]

jeg har en bror som jeg ikke har en spesielt nær relasjon til.. jeg tror nok vår kontakt dabber ut. heldigvis har jeg investert mye i hans barn ( det har ikke han i mine) så jeg tror jeg kommer til å ha god kontakt med de.