Jeg ønsker faktisk ikke å jobbe 100 %..

[AnonymBruker]

Vi har tre små barn og jeg har de siste tre årene jobbet 60%. Vi har mulighet til det økonomisk, men har ikke sjangs i havet til å spare (har en liten buffer hvis det skulle skje noe uforutsett med huset etc.). Jeg får altså så mye tyn for alle og enhver fordi jeg/vi har valgt dette. Jeg VET at vi bør spare til min pensjon, men det har vi ikke råd til. Derimot har vi råd til råd til hyggelige frokoster sammen, henting tidlig i barnehagen, middager uten stress og en mamma med overskudd. For meg teller dette 100 ganger mere nå, enn pensjon ved et senere tidspunkt. Jeg har planer om å ta opp pensjonssparinga igjen mer intensivt når minstemann begynner på skolen og jeg kan gå opp i stilling igjen. Er det flere som har gått for denne løsningen? Jeg føler jeg får så sinnsykt mye igjen for å jobbe redusert. Både i form av kvalitetstid både med mann og barn og litt tid til meg selv. Jeg har en utdannselse hvor jeg fint kunne hatt en lederjobb, men det frister overhodet ikke i denne perioden av livet.

Anonymkode: df7c4...24d

[AnonymBruker]

Skjønner at dere får mye tyn for dette. Det er noe av det dummeste du kan gjøre. Har du en plan for hva du gjør om din mann dør tidlig eller dere blir skilt? 

Anonymkode: 1ac1b...1fc

[AnonymBruker]

Ja, tiden med ungene er gull verdt, og den får du ikke tilbake. Vi også valgte det. Og så kom skilsmissen. Og da var det å finne en 100% stilling i hui og hast, for nye dama fant seg ikke i at eksen min skulle betale noe bidrag til meg fordi han tjente mer 😛 Jaja. Var verdt det uansett, selv om det ble trangt. Fikk litt stønader i overgangsfasen, og jeg har heldigvis alltid hatt et sparsomt forbruk. Men ha det i bakhodet, at greit å tenke litt på sparing og fremtiden med øking av jobbprosent og muligheter etterhvert som de vokser til.

Anonymkode: 56c6c...46e

[Gjest Smeltemann]

Det er ditt valg. Å det må de andre godta.   Du får dom du sier dårlig pensjon, men den straffen får du ta når den tiden kommer.

[AnonymBruker]

Gjør mannen tilsvarende ofre? Hvorfor kan ikke dere begge jobbe 80% i stedet for at det er du som tar hele den økonomiske støyten?? 
 

Håper du har en god uførforsikring om ikke annet. 

Anonymkode: 5d5e9...328

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi har tre små barn og jeg har de siste tre årene jobbet 60%. Vi har mulighet til det økonomisk, men har ikke sjangs i havet til å spare (har en liten buffer hvis det skulle skje noe uforutsett med huset etc.). Jeg får altså så mye tyn for alle og enhver fordi jeg/vi har valgt dette. Jeg VET at vi bør spare til min pensjon, men det har vi ikke råd til. Derimot har vi råd til råd til hyggelige frokoster sammen, henting tidlig i barnehagen, middager uten stress og en mamma med overskudd. For meg teller dette 100 ganger mere nå, enn pensjon ved et senere tidspunkt. Jeg har planer om å ta opp pensjonssparinga igjen mer intensivt når minstemann begynner på skolen og jeg kan gå opp i stilling igjen. Er det flere som har gått for denne løsningen? Jeg føler jeg får så sinnsykt mye igjen for å jobbe redusert. Både i form av kvalitetstid både med mann og barn og litt tid til meg selv. Jeg har en utdannselse hvor jeg fint kunne hatt en lederjobb, men det frister overhodet ikke i denne perioden av livet.

Anonymkode: df7c4...24d

Bra valg! Dårlig samvittighet og alltid energiunderskudd kan kjøre forholdet ditt og deg selv hardt ned. Da er pensjonskroner i ensomhet en mager trøst.  

Anonymkode: cb3ee...b86

[kaleidoskop]

Tiden med barna får du aldri igjen. Pensjonen kommer og kan bli kjip. Men kanskje ikke. Heller sitte med gode minner og opplevelser, en penger på bok. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner at dere får mye tyn for dette. Det er noe av det dummeste du kan gjøre. Har du en plan for hva du gjør om din mann dør tidlig eller dere blir skilt? 

Anonymkode: 1ac1b...1fc

Øker stillingsprosent? 

Anonymkode: cb3ee...b86

[AnonymBruker]

Hva skal man med en god pensjon om man sitter å angrer på at man ikke fikk så mye tid med unger og resten av familien? Man skal ha et liv utenom jobb og, penger er ikke alt. Det er ikke sikker du har helse til å nyte din store pensjon engang. Ingen garanti man lever til man er pensjonist heller. 

Selv jobber jeg 70 % o det er mer enn nok, jeg vil ha et liv utenom jobb og. Det er det viktigste for meg! 

Anonymkode: 4740a...3d5

[AnonymBruker]

Du må bare kjøre på hvis du og dere er fornøyd med det. Jeg tok et lignende valg - begynte tilbake i arbeid igjen rett før eldstemann begynte på skolen. Setter så stor pris på at vi fikk mye tid sammen, men nå er det utrolig gøy å gå på jobb igjen også. 

Anonymkode: 68db1...c84

[Nonym]

Det er lett å si nå at dette teller 100 ganger mer enn pensjonisttilværelsen senere. Du har jo ikke vært der, så det vet du ingenting om. 
Det sagt så forstår jeg deg, og jeg mener vi burde være litt flinkere til å leve her og nå, og ikke alltid tenke så langsiktig. Det er nå barna er små, og man skal overleve den perioden også. Livet er her og nå, og det burde man kjenne på. Innenfor rimelighetens grenser

[AnonymBruker]

Vi har ingen garanti her i livet så vi vet ikke om vi lever til vi blir pensjonister. Det vi vet er at denne tiden får du aldri igjen. Kos deg med familien din.  

Anonymkode: 35228...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vi har tre små barn og jeg har de siste tre årene jobbet 60%. Vi har mulighet til det økonomisk, men har ikke sjangs i havet til å spare (har en liten buffer hvis det skulle skje noe uforutsett med huset etc.). Jeg får altså så mye tyn for alle og enhver fordi jeg/vi har valgt dette. Jeg VET at vi bør spare til min pensjon, men det har vi ikke råd til. Derimot har vi råd til råd til hyggelige frokoster sammen, henting tidlig i barnehagen, middager uten stress og en mamma med overskudd. For meg teller dette 100 ganger mere nå, enn pensjon ved et senere tidspunkt. Jeg har planer om å ta opp pensjonssparinga igjen mer intensivt når minstemann begynner på skolen og jeg kan gå opp i stilling igjen. Er det flere som har gått for denne løsningen? Jeg føler jeg får så sinnsykt mye igjen for å jobbe redusert. Både i form av kvalitetstid både med mann og barn og litt tid til meg selv. Jeg har en utdannselse hvor jeg fint kunne hatt en lederjobb, men det frister overhodet ikke i denne perioden av livet.

Anonymkode: df7c4...24d

Datteren min gjør akkurat det samme. Og når hun blir pensjonist, har jeg nok til å gi henne forskudd på arv, så da trenger hun ikke tenke på dette nå som hun er ung og hjemmeværende. 

Anonymkode: 4a251...12b

[AnonymBruker]

Man får ekstra uttelling for å ha barn under 6 år med tanke på pensjon. Jeg har 25% ulønnet permisjon pga jeg ønsker å ha mest mulig overskudd til mine barn. Jobber 75%. 

Jeg sparer også i privat pensjonssparing, nettopp begynt med det. Er i de travle 30-årene.

Anonymkode: 4fa1e...a68

[AnonymBruker]

Gjør det som er best for deg. Morgendagen har vi ingen oversikt over ❤️

Anonymkode: 3126e...aff

[Kosemose]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Gjør mannen tilsvarende ofre? Hvorfor kan ikke dere begge jobbe 80% i stedet for at det er du som tar hele den økonomiske støyten?? 
 

Håper du har en god uførforsikring om ikke annet. 

Anonymkode: 5d5e9...328

Hvorfor kaller du det et offer? Slik TS legger det fram høres det ikke ut som et offer. 

[AnonymBruker]

Dette er et toegget sverd. Barna er viktigst, og tiden sammen med de får du aldri igjen. Samtidig setter du deg selv i en sårbar posisjon med tanke på et eventuelt fremtidig brudd, så lenge dere ikke sparer til pensjon for deg. Dersom dere holder sammen og er vant til å leve sparsommelig så kan dere jo spare mer enn dere ellers ville ha gjort når barna blir større og du igjen jobber fulltid. Men vær dog obs på å ikke falle for fristelsen til å øke forbruket, samt at ekstra felles sparing må tilfalle deg. Ha tydelige avtaler på dette allerede nå. 

 

Anonymkode: f8727...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Gjør mannen tilsvarende ofre? Hvorfor kan ikke dere begge jobbe 80% i stedet for at det er du som tar hele den økonomiske støyten?? 
 

Håper du har en god uførforsikring om ikke annet. 

Anonymkode: 5d5e9...328

80% stillinger vokser altså ikke på trær... ja, man har rett til det med barn under 10 år (?) eller hva det er, men ikke nødvendigvis samme stilling. 

Til TS: dumt med pensjonen, men det kan dere forhåpentligvis ta igjen senere. Synes du skal være stolt av at du har valgt det som passer for din familie og prøve og overse kommentarene du har fått. Jeg har valgt helt motsatt (tidlig tilbake på jobb), og får tyn for det. Folk skal bare alltid blande seg. 

Anonymkode: 07400...b61

[AnonymBruker]

Altså, jeg skjønner at det er viktig og lurt å jobbe 100% for å spare til pensjon. Men jeg begynte på høyskole rett etter vgs, og begynte å jobbe med en gang jeg var ferdig med bachelorgraden. Om jeg i noen få år mens barna er små jobber litt redusert (feks 60% en stund og 80%noen få år) er det virkelig så ille? Det er jo mange som studerer enda lenger, eller feks bruker et år på å reise, folkehøyskole etc i tillegg til en bachelorgrad/mastergrad? Men det er det ingen som sier noe om? 

Anonymkode: d5dce...d2b

[Frøkenfryd30]

Gjør det som er best for deg og dine! ❤

Jeg jobber kun 50 % tar aldri noe ekstra. Dårlig med pensjon av slikt, men tiden med barnet mitt er viktigere enn penger

Startet forøvrig opp nettbutikk for noen år siden, så tjener jo mer enn 50 %, men sjeldent jeg tar ut lønn.