Småspiste barn

[AnonymBruker]

Barnet mitt er i perioder veldig småspist når det kommer til middag. Jeg får dårlig samvittighet når jeg må mase om at hun skal spise og det blir i det hele tatt dårlig stemning rundt bordet. Hvordan løser dere andre dette her når ungen er småspist? Lar dere bare barnet droppe middag? Nå skal det sies at datteren min spiser godt til frokost og lunsj, men jeg blir uansett redd for at det er "for lite" når hun ikke er så sulten til middag. Hvordan løser dere det? ❤️ Barnet er 2,5 år hvis det har noe å si  

Anonymkode: 07a55...a2a

[AnonymBruker]

Følger hun vektkurven sin? Med mindre helsesykepleier er bekymra så ville jeg gått ut fra at hun spiser nok, og bare forsøkt å skape en hyggelig ramme rundt måltidene. Og forsøke å ikke stresse med om hun spiser en bit eller en hel porsjon. 

Har selv en aktiv og småspist 1.5-åring som har flatet ut litt på kurven sin. Da fikk vi råd om å passe på at det hun faktisk spiser er så næringstett som mulig, gjerne tilsette litt ekstra fett i maten hennes, og at det er helt greit å tilby henne mat hun faktisk vil spise enn å insistere på at hun skal spise det samme som de voksne. (I praksis passer vi gjerne på at det er minst én ting hun vil spise som del av middag.) Men det høres ut som at du er mer bekymra over at hun ikke vil ha middag, ikke om hun faktisk får i seg nok mat, og det blir en litt annen problemstilling. 

Anonymkode: 51b98...43c

[Gjest Trynefaktor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Følger hun vektkurven sin? Med mindre helsesykepleier er bekymra så ville jeg gått ut fra at hun spiser nok, og bare forsøkt å skape en hyggelig ramme rundt måltidene. Og forsøke å ikke stresse med om hun spiser en bit eller en hel porsjon. 

Har selv en aktiv og småspist 1.5-åring som har flatet ut litt på kurven sin. Da fikk vi råd om å passe på at det hun faktisk spiser er så næringstett som mulig, gjerne tilsette litt ekstra fett i maten hennes, og at det er helt greit å tilby henne mat hun faktisk vil spise enn å insistere på at hun skal spise det samme som de voksne. (I praksis passer vi gjerne på at det er minst én ting hun vil spise som del av middag.) Men det høres ut som at du er mer bekymra over at hun ikke vil ha middag, ikke om hun faktisk får i seg nok mat, og det blir en litt annen problemstilling. 

Anonymkode: 51b98...43c

Gjør som deg, har hatt to som flatet ut på kurven da de var 2 ca. Fylte på med næringstett mat, ekstra smør på skiva, helmelk osv. Fikk råd av lege og på helsestasjonen. 

Om ungene ikke spiser middag stresser jeg ikke med det. De må smake, men ingen blir tvunget til å spise opp. 
 

Vi har ofte rå grønnsaker til middagen, små tomater, gulrotstaver, sukkererter osv. Alltid noe som frister. 

Endret 9. mars 2021 av Trynefaktor

[Boblerone]

Masing er jo det verste du kan gjøre...

Her snakker vi ikke om det men skryter veldig dersom barnet spiser.

[AnonymBruker]

Ikke mas. 
La ungen spise det av middagen hun ønsker og la resten ligge. Kanskje ta mindre på tallerkenen hennes. Barna er utrolig gode til å regulere inntaket sitt. 
 

Jeg maser ikke, men krever at datter sitter ved bordet til jeg også er ferdig. Det samme om hun har sagt nei til mat, må sitte ved bordet uansett. 
Det er kun oss to. 

Anonymkode: 29e10...fff

[Sirinna]

Datteren min på 2,5 er småspist, og har falt helt av kurven sin. Hun veier det samme nå som for ett år siden (10,2kg). Hun er ikke begeistret for typisk middagsmat, så vi serverer det vi vet hun liker - tilsetter meieresmør og olje i alt mulig, og tilbyr fete råvarer som snacks (avokado f eks). 
 

Hun spiser godt til frokost og kvelds, og vi prøver å ikke stresse rundt dette med mat og vektoppgang. Blodprøver viser at hun ikke har noen mangler eller allergier/intoleranse av noe slag, så vi har slått oss til ro med at hun rett og slett er litt småspist av seg. Stoler på at hun regulerer seg selv, spesielt fordi hun rett som det er sier fra at hun er sulten.

[AnonymBruker]

Det yngste barnet her er småspist, og vi lar henne bare spise uten å mase. Vi lar være å ha noe særlig oppmerksomhet på hvor mye barna spiser, og fokuserer på god stemning rundt matbordet. Yngstedatteren smaker egentlig på det meste, og er ikke så kresen, men spiser små mengder til alle måltider, og har flyttet seg ned flere kurver på persentilskjemaet over tid. Den eldste spiser mye av enkelte ting, og har helt gjennomsnittlig kroppsbygning, men har hatt perioder hvor hun spiste lite. Blant annet rundt to år, husker jeg. Da oppdaget hun at hun kunne si NEI til mat, og jeg mener også å ha lest at det skjer en utvikling i barnas smaksløker rundt den alderen slik at det er ganske vanlig at de blir mer kresne. 

Jeg er bare litt over 1.50 cm og tynn selv som voksen. Jeg spiser ikke så mye nå, spiste ikke så mye som barn og foreldrene mine var alltid bekymret. De maste mye, og jeg husker særlig middager som slitsomt og ukoselig, unntatt på lørdager da vi hadde grøt som jeg elsket og spiste mye av. Så lenge barna er aktive og i god form, er det derfor viktig for meg at det ikke skal bli mas rundt mat. 

Anonymkode: 4b95d...e85