«High need children»

[AnonymBruker]

Leser denne artikkelen; https://twincitiesmom.com/parenting-a-high-needs-child/ og kjenner meg godt igjen.

Jeg har et barn som krever mye oppmerksomhet, og det er igrunn aldri nok, og ingenting er bra nok iflg barnet. Etterhvert som barnet har blitt eldre så synes jeg dette er enda tydeligere. Barnet vil at leken skal foregå på barnets premisser, og i barnets ønsket lengde. Barnet er svært godt utviklet på det å lese andre, og igrunn litt manipulerende, ved å baksnakke den ene foreldren til den andre om ting vi foreldre vet ikke er sant. Barnet tar en offerrolle og bruker ord og virkemidler som «skal du virkelig tvinge meg til å dra i barnehagen?» «vil du virkelig at jeg skal leke ute, når det regner og jeg kan bli kald?» 

jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor dette barnet, samtidig som jeg jo gir barnet masse oppmerksomhet, opplevelser, benevner følelser og snakker mye med barnet om alt dette. Jeg setter også grenser for oppførselen, ved å forklare at vi kan ikke gjøre alle aktiviteter på barnets premisser- alle må få bestemme. 
jeg føler at barnet også muligens mangler empati, da barnet ikke ser ut til å trøste andre barn når de blir lei seg. Barnet er også ekstremt redd for å dumme seg ut, si takk, unnskyld og alle disse ordene som viser ydmykhet eller takknemlighet.

vi har ellers rolige forhold hjemme, vi foreldre samarbeider godt ilag og har et harmonisk forhold, har faste rutiner og er tydelige. Men jeg har igrunn blitt mer og mer bekymret for dette barnet, som fortsatt er i barnehagealder, men som viser disse tendensene tydeligere nå som barnet har blitt eldre. 

Anonymkode: 1e4b8...678

[AnonymBruker]

Kan også nevne at barnet arresterer meg hvis jeg er distrahert (f.eks med middag) og ikke svarer entusiastisk og genuint nok på tilsnakk, spørsmål, henvendelser eller samtale. 
a la typen «du må da svare mer ordentlig på spørsmålet. Ikke si at du er opptatt»

Anonymkode: 1e4b8...678

[AnonymBruker]

Må innrømme jeg aldri har hørt noe slikt fra foreldre før. Har selv et barn som var ekstremt krevende, og også god til å snakke for seg, men det stoppet der, han hadde store problemer med å lese situasjoner, kroppsspråk og hadde ikke mulighet til å manipulere andre barn slik.

Gjør rett og slett litt vondt å skrive dette, men du beskriver jo egentlig en såkalt "velfungerende narsissistist" i miniutgave. 

Det er jo en god grunn til at slike diagnoser ikke settes på barn, og veldig ofte er jo dette noe som vokser frem hos barn med dårlige forhold hjemme, som ikke stemmer hos dere.

Tror jeg ville oppsøkt psykolog selv, for å diskutere dette. Det er mulig at barnet har behov dere ikke ser, og at det tilpasser seg på denne måten. Og det kan sikkert være helt normalt, men hadde tatt en samtale/time hos psykolog med kompetanse på barn for sikkerhets skyld.

Kan legge til at jeg selv hadde mange symptomer på pf når jeg var liten, og tviler på helsepersonelloven ikke hadde oppdaget det. Men jeg var flink på skolen, hadde venner, og foreldrene avskrev oppførselen min som sta og vanskelig. Skulle virkelig ønske jeg hadde fått hjelp da jeg var barn.

Anonymkode: d503e...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Må innrømme jeg aldri har hørt noe slikt fra foreldre før. Har selv et barn som var ekstremt krevende, og også god til å snakke for seg, men det stoppet der, han hadde store problemer med å lese situasjoner, kroppsspråk og hadde ikke mulighet til å manipulere andre barn slik.

Gjør rett og slett litt vondt å skrive dette, men du beskriver jo egentlig en såkalt "velfungerende narsissistist" i miniutgave. 

Det er jo en god grunn til at slike diagnoser ikke settes på barn, og veldig ofte er jo dette noe som vokser frem hos barn med dårlige forhold hjemme, som ikke stemmer hos dere.

Tror jeg ville oppsøkt psykolog selv, for å diskutere dette. Det er mulig at barnet har behov dere ikke ser, og at det tilpasser seg på denne måten. Og det kan sikkert være helt normalt, men hadde tatt en samtale/time hos psykolog med kompetanse på barn for sikkerhets skyld.

Kan legge til at jeg selv hadde mange symptomer på pf når jeg var liten, og tviler på helsepersonelloven ikke hadde oppdaget det. Men jeg var flink på skolen, hadde venner, og foreldrene avskrev oppførselen min som sta og vanskelig. Skulle virkelig ønske jeg hadde fått hjelp da jeg var barn.

Anonymkode: d503e...96a

Takk for svar. Psykolog er definitivt steget å gå nå. Jeg synes det har blitt sterkere siste tiden, uten at noe har skjedd sånn spesifikt utenom covid-19. 

Jeg har dog en magefølelse på at det ikke er psykopati eller narsissisme, selv om barnet er selvopptatt og til en viss «veslevoksent» grad manipulerende er barnet også veldig kosete, sterkt knyttet til de barnet er glad i, og søker mye nærhet. Gir gjerne klemmer, er ikke slem mot mindre dyr som katter men motsatt- opptatt av at de også ikke skal tvinges til å være ute i regn/kulde, få mat, kos og stell. Også her blir jeg konfrontert på en veslevoksen måte om «har du husket å gi katten mat i dag?» og «Nå må du rope på katten, ellers blir den kald». 

Jeg er jo kjemperedd for at jeg har gjort noe, uten å vite det, feil et sted. Spesielt redd for å ikke ha vært nok til stede ifht barnets behov, selv om graden av tilstedeværelsen er advekat sånn generelt. Jeg føler f.eks på at jeg ikke bør gjøre husarbeid overhodet sålenge barnet er våkent, noe som resulterer i at jeg enten ikke får gjort alt jeg skal eller blir veldig sliten. Barnet bidrar gjerne på husarbeid dog, men da er det også disse diskusjonene om hvordan husarbeidet skal foregå, i hvilken rekkefølge og hva. Så det går f.eks ikke at barnet rydder egne leker mens jeg bretter tøy. Vi må rydde det samme, sammen. 
 

dette ble labgt. Men jeg synes nå egentlig at alt dette har akkumulert veldig etter røde nivåer og frem og tilbake. Kanskje barnet mistrives med de ulike endringene som skjer ofte.. 

Anonymkode: 1e4b8...678

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som om du har et barn med stort kontrollbehov, sånn først og fremst. Og som du selv er inne på så har nok ikke empatien og ydmykheten - eller kanskje generelt bare mentaliseringsevnen - vokst helt ut ennå, samtidig som barnet erlangt fremme både på å lese situasjoner og mennesker osv.

Det kan resultere i akkurat denne typen «små-psycho»-oppførsel. Og barnet kan helt fint vokse det av seg - spesielt med bevisste voksne rundt seg. 
 

Når det er sagt, så syns jeg det er lurt at du har blitt oppmerksom på disse problematiske sidene ved barnets oppførsel. Det er imponerende at du som forelder klarer å se dette her.

Mitt eget barn gikk i barnehagen med en unge som var ganske lik det du beskriver her - litt «Voldemort in spe» på den måten at hen kunne manipulere oss voksne (selv voksne hen ikke kjente godt), visste hvordan ting burde vinkles, imponerende tilforlatelig presenterte løgner; flere ting som ga oss små varselsignaler og en slags vemmelig følelse av at JØSS, HER ER DET NOE GALT. Da var hen 4 år.
 

Nå er hen 7, og det har ikke egentlig endret seg. Medelever begynner å merke at hen «ordner sånn at det blir som [hen] vil» osv, og ungen er ikke øverst på lista hos oss andre foreldre for si det diplomatisk... Grunnen til det er IKKE at vi tenker at utestenging løser noe som helst, men rett og slett at foreldrene til denne ungen overhodet ikke vil være med på at det er «noe» med barnet. Så situasjonen står i stampe; alle utenforstående merker raskt at dette barnet er «farlig» - altså ikke voldelig fysisk men VELDIG beregnende, iskald, manipulerende, og med en innsikt som gir hen mulighet til å være farlig gjennom relasjoner. 
 

Jeg er virkelig en sånn mamma som finner noe godt i «alle» unger som renner ned dørene her, men akkurat dette barnet gir meg frysninger, og en del av meg ønsker bare å få dette barnet lengst mulig unna mitt eget barn. Veldig, veldig vemmelige vibber, rett og slett, og jeg ser så utrolig tydelig at foreldrene til ungen ikke innser hvordan barnet deres er. 
 

All ære til deg som har oppdaget det så tidlig; ungen din har verdens beste utgangspunkt for å utvikle seg bort fra dette atferdsmønsteret! 

 

Anonymkode: 2c68c...746

[AnonymBruker]

Jeg skrev det første innlegget, men når jeg leser svaret ditt, så må jeg bare si meg enig med anonym over her, veldig bra skrevet. Og spesielt dette med dere foreldre, utrolig fint at du greier å virkelig SE barnet ditt, det er ikke lett for de fleste.

Anonymkode: d503e...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg synes det høres ut som om du har et barn med stort kontrollbehov, sånn først og fremst. Og som du selv er inne på så har nok ikke empatien og ydmykheten - eller kanskje generelt bare mentaliseringsevnen - vokst helt ut ennå, samtidig som barnet erlangt fremme både på å lese situasjoner og mennesker osv.

Det kan resultere i akkurat denne typen «små-psycho»-oppførsel. Og barnet kan helt fint vokse det av seg - spesielt med bevisste voksne rundt seg. 
 

Når det er sagt, så syns jeg det er lurt at du har blitt oppmerksom på disse problematiske sidene ved barnets oppførsel. Det er imponerende at du som forelder klarer å se dette her.

Mitt eget barn gikk i barnehagen med en unge som var ganske lik det du beskriver her - litt «Voldemort in spe» på den måten at hen kunne manipulere oss voksne (selv voksne hen ikke kjente godt), visste hvordan ting burde vinkles, imponerende tilforlatelig presenterte løgner; flere ting som ga oss små varselsignaler og en slags vemmelig følelse av at JØSS, HER ER DET NOE GALT. Da var hen 4 år.
 

Nå er hen 7, og det har ikke egentlig endret seg. Medelever begynner å merke at hen «ordner sånn at det blir som [hen] vil» osv, og ungen er ikke øverst på lista hos oss andre foreldre for si det diplomatisk... Grunnen til det er IKKE at vi tenker at utestenging løser noe som helst, men rett og slett at foreldrene til denne ungen overhodet ikke vil være med på at det er «noe» med barnet. Så situasjonen står i stampe; alle utenforstående merker raskt at dette barnet er «farlig» - altså ikke voldelig fysisk men VELDIG beregnende, iskald, manipulerende, og med en innsikt som gir hen mulighet til å være farlig gjennom relasjoner. 
 

Jeg er virkelig en sånn mamma som finner noe godt i «alle» unger som renner ned dørene her, men akkurat dette barnet gir meg frysninger, og en del av meg ønsker bare å få dette barnet lengst mulig unna mitt eget barn. Veldig, veldig vemmelige vibber, rett og slett, og jeg ser så utrolig tydelig at foreldrene til ungen ikke innser hvordan barnet deres er. 
 

All ære til deg som har oppdaget det så tidlig; ungen din har verdens beste utgangspunkt for å utvikle seg bort fra dette atferdsmønsteret! 

 

Anonymkode: 2c68c...746

Hei! Takk for svar! Nå er det slik at barnet oppfører seg ikke slik mot barna i barnehagen, men er heller den som kanskje blir litt overkjørt av andre. Ikke i noen kritisk grad, men litt var og forsiktig. Dette har vi blitt fortalt av ped leder. Samtidig «baksnakker» barnet også ped leder, sier slike ting som at ped leder ikke tar følelsene til barnet på alvor. Ikke på en sånn voksen måte dog, men det er budskapet. Barnet bebreider barnehagen for handlinger jeg vet de ikke gjør. Dette fordi barnet helst ikke vil være i barnehagen, men hjemme, hvor barnet da vil ha full oppmerksomhet. 

Anonymkode: 1e4b8...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skrev det første innlegget, men når jeg leser svaret ditt, så må jeg bare si meg enig med anonym over her, veldig bra skrevet. Og spesielt dette med dere foreldre, utrolig fint at du greier å virkelig SE barnet ditt, det er ikke lett for de fleste.

Anonymkode: d503e...96a

Takk for fin tilbakemelding! 
det er på en måte litt komplisert og. Fordi barnets oppførsel her ikke er konsekvent, men mye rettet mot oss voksne, og ikke andre barn. Barnet kommer med samme baksnakking ovenfor barnehage personalet, ting vi vet ikke er sant. Vi har en veldig god, konstruktiv og åpen kommunikasjon med ped leder og samkjører tiltak oss imellom

Anonymkode: 1e4b8...678

[Snabeltann]

Jeg kjenner at en uke i vårt lett kaotiske hjem, med to irettesettende storebrødre, to travle, men hyggelige voksne (som ikke gidder jatte med og dikkedille) kanskje hadde kunne funket? 😄

Ærlig talt, det er respektløst å manipulere og sjefe over voksne. Her hadde hun blitt møtt med tilsnakk, og hadde det blitt surk og sure miner så tror jeg hun hadde blitt ledd litt oppgitt over. Belønn skikkelig oppførsel, og ikke forklar ihjel ting. Hun kommer til å bli en uutholdelig diva når hun når skolealder om dette fortsetter. Far må også sette grenser, og ikke la seg lede. Stopp dette før det går for langt. Her kan dere gjøre en jobb, ikke alskens artikler om needy barn og psykologer! Vær voksen!

Verden innretter seg desverre ikke etter enkeltmennesker, men de mest tilpasningsdyktige er de som faktosk lykkes best.  

[AnonymBruker]

Snabeltann skrev (16 minutter siden):

Jeg kjenner at en uke i vårt lett kaotiske hjem, med to irettesettende storebrødre, to travle, men hyggelige voksne (som ikke gidder jatte med og dikkedille) kanskje hadde kunne funket? 😄

Ærlig talt, det er respektløst å manipulere og sjefe over voksne. Her hadde hun blitt møtt med tilsnakk, og hadde det blitt surk og sure miner så tror jeg hun hadde blitt ledd litt oppgitt over. Belønn skikkelig oppførsel, og ikke forklar ihjel ting. Hun kommer til å bli en uutholdelig diva når hun når skolealder om dette fortsetter. Far må også sette grenser, og ikke la seg lede. Stopp dette før det går for langt. Her kan dere gjøre en jobb, ikke alskens artikler om needy barn og psykologer! Vær voksen!

Verden innretter seg desverre ikke etter enkeltmennesker, men de mest tilpasningsdyktige er de som faktosk lykkes best.  

Jeg føler ikke at det er noe problem  å både være lyttende, forklare, ta barnet på alvor samtidig som man setter grenser.  Jeg er ganske tydelig ovenfor barnet, og jeg har også et barn til å ta hensyn til (som er rake motsetningen til dette barnet) og må fordele oppmerksomheten mellom begge. Så barnet er vant til å ikke få alt på sine premisser likevel, tross iherdig vilje til dette. 
jeg ønsker jo at barnet skal utvikle seg emosjonelt på en sunn måte, og da må barnet veiledes og snakkes med, og bli møtt og forklart. Jeg forklarer også for barnet det som skal skje den dagen, hvordan forløpet er «først kan vi leke litt- så lager vi middag- deretter kan vi leke en stund til- før vi rydder for kvelden»

Anonymkode: 1e4b8...678

[AnonymBruker]

Min første passet godt til beskrivelsen «High need baby», han kunne rett og slett ikke være alene de første to årene av sitt liv. Vi prøvde ALT, men han brølte så fort han ble lagt på gulvet/i vogna/i vippestolen/i senga/hos andre enn meg. Til nød var far ok, men besteforeldre, tanter, onkler, venner, andre babyer, bare å glemme. Ungen bare brølte! Han sov ikke alene, aldri! Jeg skjønte ingenting og trodde jeg var verdens verste mor.. 

Det ble mye bedre når språket kom, han var heldigvis tidlig ute der. Han løp så fort han slapp taket, og både var og er veldig aktiv. Siden jeg ikke hadde jobb var jeg hjemme med ham til han var 2, så han var mest rundt voksne (lite sted, få barn dessverre). Veldig voksent språk fort, utrolig flink til å uttrykke seg, lite interessert i barn på egen alder eller yngre, har alltid gått etter de som var minst et par år eldre. 
 

Nå er han 11. Han er smart og skoleflink, og fremdeles flink til å uttrykke seg. Han krever fremdeles mye av meg, for han kjeder seg lett siden han tar alt veldig lett, og han prøver å sno seg unna hvis han kan. Men han er en empatisk og trivelig fyr, og han kan utrolig mye! Som deg TS så blir jeg og «arrestert» hvis jeg ikke er nok til stede (syns han..) eller gir nok oppmerksomhet, og jeg får stadig høre det hvis han er uenig i noe. Men det enkelte andre i tråden her nevner, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Han manipulerer ikke alt og alle, og han er en snill og grei fyr, bare litt for smart føles det som. 

Anonymkode: cd916...4a2

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Leser denne artikkelen; https://twincitiesmom.com/parenting-a-high-needs-child/ og kjenner meg godt igjen.

Jeg har et barn som krever mye oppmerksomhet, og det er igrunn aldri nok, og ingenting er bra nok iflg barnet. Etterhvert som barnet har blitt eldre så synes jeg dette er enda tydeligere. Barnet vil at leken skal foregå på barnets premisser, og i barnets ønsket lengde. Barnet er svært godt utviklet på det å lese andre, og igrunn litt manipulerende, ved å baksnakke den ene foreldren til den andre om ting vi foreldre vet ikke er sant. Barnet tar en offerrolle og bruker ord og virkemidler som «skal du virkelig tvinge meg til å dra i barnehagen?» «vil du virkelig at jeg skal leke ute, når det regner og jeg kan bli kald?» 

jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor dette barnet, samtidig som jeg jo gir barnet masse oppmerksomhet, opplevelser, benevner følelser og snakker mye med barnet om alt dette. Jeg setter også grenser for oppførselen, ved å forklare at vi kan ikke gjøre alle aktiviteter på barnets premisser- alle må få bestemme. 
jeg føler at barnet også muligens mangler empati, da barnet ikke ser ut til å trøste andre barn når de blir lei seg. Barnet er også ekstremt redd for å dumme seg ut, si takk, unnskyld og alle disse ordene som viser ydmykhet eller takknemlighet.

vi har ellers rolige forhold hjemme, vi foreldre samarbeider godt ilag og har et harmonisk forhold, har faste rutiner og er tydelige. Men jeg har igrunn blitt mer og mer bekymret for dette barnet, som fortsatt er i barnehagealder, men som viser disse tendensene tydeligere nå som barnet har blitt eldre. 

Anonymkode: 1e4b8...678

Du har konstant dårlig samvittighet overfor en unge som du beskriver som manipulative og tar offerrollen for den minste ting? Wow, denne ungen har jo allerede klart å få deg dit den vil. 

[AnonymBruker]

Ved å ikke lære ungen at av og til kommer han i andre rekke, gjør du ham også en bjørnetjeneste for det videre liv.

En kan ikke drive å sette ungene opp på en pidestall hele tiden. De må lære å forstå at de er omgitt av andre individer, og at hensyn og empati mot disse er viktig, også voksne.

Anonymkode: da7fe...6bb

[AnonymBruker]

Et usikkert barn prøver og styre omgivelsene sine for og oppnå kontroll.

Øv på empati, bruk konkreter&bøker.

Anonymkode: 3d47f...8a6