Sønnen min liker ikke kjæresten min

[AnonymBruker]

Har et lite, eller stort, problem i disse tider. Sønnen min, som er 13, liker ikke kjæresten min. Han sier også at han ikke liker meg når kjæresten er på besøk. At jeg er "falsk" når han er her, fordi jeg visstnok da er ekstra glad. Og det er jeg jo, ser det, og jeg har prøvd å forklare at slik er det når man er forelska. Men blir ikke trodd/hørt på dette.

Har også en datter, 11 år, som liker kjæresten min og snakker helt normalt og hyggelig med han.

Ble skilt fra barnefar da barna var så små (1 og 3) at de ikke husker noe av det ekteskapet. Og det er ikke noen egentlige konflikter mellom meg og barnefar nå.

Men det gjør meg trist og stresset at sønnen min ikke liker kjæresten min. Det er veldig anstrengende for meg at sønnen min f.eks. knapt svarer når kjæresten min sier god morgen til han f.eks., eller når han sier høyt at han ikke vil spise middag sammen med oss ved middagsbordet, at det er mer "gøy" å spise mens han kan se på TV istedet.

Når jeg sier at kjæresten min skal komme og overnatte, sier sønnen min ofte "ånei, du ødelegger kvelden og morgenen for meg om du lar han komme hit!" En annen gang slo han seg vrang og var kjempesur fordi kjæresten min skulle komme på en lørdag og overnatte til søndag. Da ødela jeg visst hele helgen til sønnen min.

Kjæresten min har ikke gjort noe galt, han er hyggelig og har sagt masse fint om begge barna mine. Jeg har ikke turt eller ønsket å fortelle ham at sønnen min er så negativt innstilt til ham, for han har jo ikke gjort noe for å fortjene å bli mislikt sånn. Så det er ikke noen løsning å involvere kjæresten min i det sønnen min har sagt.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Sammen med kjæresten min er jeg lykkeligere enn jeg trodde det var mulig å bli, men det er veldig vondt, anstrengende og stressende når han kommer hit fordi jeg aldri vet hvordan sønnen min kommer til å oppføre seg. Noen ganger har jeg følt meg så sint og desperat, at jeg har truet med at han ikke får bursdagsselskap om han ikke tar seg sammen og er hyggelig, eller at han ikke får bruke tlf, pc eller ipad på noen dager om han ikke kutter ut å være frekk, ikke svare normalt hyggelig etc. Blir så mye krangling, og veldig anstrengende å skulle holde dette skjult for kjæresten min også.

Er det noen som har opplevd lignende og har fått til en løsning? Hvordan kan noe sånt som dette løses? Skal sies at jeg i de sju årene siden skilsmissen, aldri har tatt med en eneste mann jeg har datet hjem til barna, så dette er første gangen i deres liv at barna mine har sett meg klemme og kysse en mann f.eks., første gangen de har opplevd å være på biltur og telttur, spise middag etc. hvor jeg har hatt en kjæreste sammen med oss. De har liksom vært vant med å ha meg helt for dem selv, helt til nå.

Kan dette løses?

Anonymkode: 45794...9c7

[AnonymBruker]

For meg hadde det ikke vært noe grunn til å fortsette hvis noen av barna ikke likte den jeg var sammen med. 

Anonymkode: aa8c5...ab5

[AnonymBruker]

Kan være at sønnen din sanser at noe er galt med kjæresten din. Har du noen gang spurt han hva det er han reagerer på?

Anonymkode: a131d...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg hadde det ikke vært noe grunn til å fortsette hvis noen av barna ikke likte den jeg var sammen med. 

Anonymkode: aa8c5...ab5

Så du mener jeg skal gjøre det slutt med den store kjærligheten fordi sønnen min ikke liker han?

Anonymkode: 45794...9c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan være at sønnen din sanser at noe er galt med kjæresten din. Har du noen gang spurt han hva det er han reagerer på?

Anonymkode: a131d...1f2

Mange ganger har jeg spurt, aldri fått noe klart svar. De fleste gangene klager han på at jeg er "falsk" og ler for mye når han er her. Føles som om han hater at jeg er forelsket.

Anonymkode: 45794...9c7

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg hadde det ikke vært noe grunn til å fortsette hvis noen av barna ikke likte den jeg var sammen med. 

Anonymkode: aa8c5...ab5

Så hvis tenåringen "ikke liker" noen av mors kjærester, så skal mor være alene resten av livet? 

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg hadde det ikke vært noe grunn til å fortsette hvis noen av barna ikke likte den jeg var sammen med. 

Anonymkode: aa8c5...ab5

Det er jeg enig i men nå er jo barna så store at de kan ha forståelse for at mor ønsker å ha en mann i livet sitt. Helt på tur kan jo ikke mannen være når dattera liker han.

Jeg tenker det er sjalusi og at han er redd han skal komme inn å ta over. Du for forsikre han om at ingen mann er verdt halvparten så mye som han og at du elsker han over alt på jord. Du får være direkte å spør om han vil du skal sitte alene resten av livet? Han er jo så stor nå, er ikke mange årene før han begynner sitt liv for seg selv. Du får prøve å snakke fornuft med gutten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så du mener jeg skal gjøre det slutt med den store kjærligheten fordi sønnen min ikke liker han?

Anonymkode: 45794...9c7

Nå kjenner ikke jeg deg. Men for meg har alltid barna mine vært den STORE KJÆRLIGHETEN. Alt og alle kommer etter de!!

Anonymkode: aa8c5...ab5

[Vera]

Hvor lenge har dere vært sammen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For meg hadde det ikke vært noe grunn til å fortsette hvis noen av barna ikke likte den jeg var sammen med. 

Anonymkode: aa8c5...ab5

Skulle ønske flere foreldre tenkte sånn som deg. Min mor har dessverre alltid valgt kjæresten framfor barna. Hver eneste kjæreste var viktigere enn oss. 

Anonymkode: cff93...1f1

[AnonymBruker]

Kanskje du kan vente med å være sammen med, i alle fall flytte sammen med, denne nye mannen til sønnen din er litt eldre og kan flytte ut? Faren min ble sammen med en dame jeg ikke likte da jeg var 13, og jeg skulle ønske han ikke hadde gjort det. Men det gikk jo greit, men det var slitsomt å bo sammen med en dame jeg ikke likte.

Anonymkode: fd707...f44

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå kjenner ikke jeg deg. Men for meg har alltid barna mine vært den STORE KJÆRLIGHETEN. Alt og alle kommer etter de!!

Anonymkode: aa8c5...ab5

Det hørtes ikke særlig sunt ut..

[AnonymBruker]

Han er nok bare i en vanskelig alder. Spør om han syns det er ok om du nekter ham å være sammen med jenter du ikke liker om et par år 😉. Men sikkert lurt om du og kjæresten venter med å bli samboere til sønnen din flytter ut om 5 års tid. 

Anonymkode: d22e8...567

[isbre]

Nå er jeg barnløs for øyeblikket, men skulle jeg hatt barn som ikke trivdes med kjæresten min ville jeg for det første finne ut grunnen til at barnet ikke trives eller liker vedkommende, og går det ikke for barnet og kjæresten å omgås ville jeg forblitt singel til barnet er stor nok til å ha mulighet til å være selvstendig (16-18).

Men som 11 åring har ikke barnet noe valg enn å være hjemme, og jeg ville aldri gjøre livet surere for barnet og potensielt ha dårlig mor-barn forhold som kan beklageligvis bli varende pga en kjæreste. 

[cmd]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan dette løses?

 

Det løser sikkert etterhvert. Han er sikkert kanskje sjalu for at det er en annen gutt/mann i familien. Kanskje han trodde at han var den eneste gutt i familien?

[AnonymBruker]

Han forteller deg jo faktisk hva som er problemet. Problemet er ikke kjæresten din, men hvordan du blir når han er der. Det tenker jeg at du kan jobbe med. Forsøk å være den samme både når kjæresten er der og når han ikke er der. 

Anonymkode: 5ba16...2cb

[AnonymBruker]

Det kan være oppførselen din har endret seg mer enn du tror/innser. Endringer i foreldres oppførsel utenfor "normalen" kan oppleves svært vanskelig og sårt for barn.

Anonymkode: 2f6cd...803

[AnonymBruker]

Kan tenke meg at grunnen bare er at han synes du er annerledes. Husker min datter alltid sa hvis jeg pratet med noen på tlf, nå hørte jeg du pratet med noen du ikke kjenner så godt, for nå var du sånn falskt blid. Så barn er var på hvordan vi oppfører og tydeligvis forandrer oss. Jeg mener at hvis kjæresten er den store kjærligheten, og du ikke er av de som får en ny stor kjærlighet hvert år, så bør du beholde kjæresten og prøve snakke med sønnen igjen. Synes kanskje kjæresten din bør få vite sannheten også, sånn at du ikke går og er redd for hva sønnen din skal si eller gjøre.

Anonymkode: 436be...805

[AnonymBruker]

Om du er helt fjåsete forelsket når han er der så skjønner jeg at sønnen din syns du er ubehagelig. Det er jo måten du oppfører deg på som ser ut til å Være vanskelig. Kanskje du er mer ekstrem en du tror selv? 

Anonymkode: 7777a...da9

[AnonymBruker]

Jeg tror det går seg til. Fortsett å snakk med han om det. Vær litt mindre klissete når kjæresten er der, og prioriter å se kjæresten når barna ikke er der en periode til.

Min eldste likte ikke så godt at min kjæreste kom på besøk til oss, og det gikk primært på at det var flaut at den gamle mora var fnisete og forelsket. Så jeg tonet ned forelskelsen og besøkene og etter hvert gikk det så meget bedre, særlig når det viste seg at kjæresten var en kul kis som ville spille spill med han mens jeg la småsøsken og slikt.

Anonymkode: f5011...83b