Noen andre som har mistet kontakt med søster/bror

[AnonymBruker]

Pga deres ektefelle? Jeg har ikke kontakt med min bror pga svigerinna. Hun har rett og slett alltid laget faenskap og snakket dritt om oss og han hører på det hun sier og vi har ingen kontakt idag. Jeg savner han veldig mye. Hvordan takler dere dette? Jeg føler jeg er i en slags depresjon at alt er bare likegyldig. Jeg savner han noen ganger,men så tenker jeg på henne hvor mye ondskap hun har brakt inni vårt liv så vil jeg ikke ha han i livet likevel.

Anonymkode: e7b46...ac2

[AnonymBruker]

Ingen mennesker er håpløse/slemme hele tiden! Hva med å forsøke å se denne svigerinnen i ett litt annet lys? 
hvis broren din har valgt å dele livet med henne har hun nok noen gode kvaliteter? 
 

du kan jo også omgås broren din uten at svigerinnen må være med! Det er jo ikke sikkert hun ønsker å treffe deg heller, så kanskje hun bare er glad til om dere kan ha kontakt uten henne? 

Anonymkode: 9aa74...3f5

[AnonymBruker]

Dette er typisk dritkjip svigerfamilie som skylder alt på den inngifte greier.. tipper du og moren din er et monster av et svigermor og legger all skylden over på dama hans fordi han også endelig ser hvilke gærninger dere er..

Ingen dame ønsker å ikke ha svigerfamileien i livet alle vil helst komme overens hvis det ikke er umulig. Og din bror har tross alt valgt denne damen og støtter hun, da har nok sine grunner ellers hadde han nok ikke vært sammen med henne..

Foreslår du tar en hard titt i speilet på deg selv og er heeelt sikker på at du har en grusom mor (svigermor) som har bidratt til det hele

Anonymkode: 40e4a...0ac

[AnonymBruker]

Ja, ektefellen er sosiopat og søsteren min er fanget i hans verden. Hun får ikke lov til å kontakte oss lengre😥

Anonymkode: 3b703...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er typisk dritkjip svigerfamilie som skylder alt på den inngifte greier.. tipper du og moren din er et monster av et svigermor og legger all skylden over på dama hans fordi han også endelig ser hvilke gærninger dere er..

Ingen dame ønsker å ikke ha svigerfamileien i livet alle vil helst komme overens hvis det ikke er umulig. Og din bror har tross alt valgt denne damen og støtter hun, da har nok sine grunner ellers hadde han nok ikke vært sammen med henne..

Foreslår du tar en hard titt i speilet på deg selv og er heeelt sikker på at du har en grusom mor (svigermor) som har bidratt til det hele

Anonymkode: 40e4a...0ac

Fy fader for en ond person du er. 

Anonymkode: e7b46...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, ektefellen er sosiopat og søsteren min er fanget i hans verden. Hun får ikke lov til å kontakte oss lengre😥

Anonymkode: 3b703...fd7

Takk for svar. Jeg mistenker hun er psykopat også. Har flere episoder med henne hvor hun viser tegn til det. Han er også fanget i denne verden av og til i det siste har han kommer ut og sagt til mor at han ikke orker mer at han ville skille seg,men så er alt plutselig bra.

Anonymkode: e7b46...ac2

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen.Har dog kontakt med broren min, men det blir veldig lite da jeg ønsker ikke å tilbringe tid med ektefellen hans. Har ingen gode råd dessverre.

Anonymkode: 0a865...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Fy fader for en ond person du er. 

Anonymkode: e7b46...ac2

Det er nok DU som er problemet som kaller alle rundt deg som ikke er enig med deg for "ond"

Anonymkode: 40e4a...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er nok DU som er problemet som kaller alle rundt deg som ikke er enig med deg for "ond"

Anonymkode: 40e4a...0ac

Enig er en ting,men å kalle noen for monstre uten at du aner historien bak.

Anonymkode: e7b46...ac2

[Gjest Timeplan]

Jeg kan skjønne hvor du kommer fra. 

Svigerinnen min er fullstendig narsissist, jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte. Hun har sakte men sikkert isolert broren min mer og mer fra øvrig familie. Han klaget flere ganger til meg om hvordan hun behandlet han, men han har alltid vært en tøffel så han har ikke klart å bryte ut, og nå har de barn sammen. Meg var hun drithyggelig med, helt til jeg sa at jeg ikke syntes noe om måten hun behandlet min nærmeste familie på. Det gjorde at hun klikket fullstendig, og nå er det bare isfront fra den kanten. 

Moren min og bestemoren min har fortsatt kontakt med dem, men jeg mistenker at det først og fremst skyldes at de er praktiske å bruke som barnevakt flere ganger i uken. Dessuten er de veldig forsiktig med hva de sier, da de er redde for å aldri få se barnebarnet/oldebarnet igjen. Men jeg tror ikke de heller like situasjonen. Alt av høytider blir feiret med hennes familie, og ungen bruker ingen av klærne som kommer fra farssiden. 

Det er en skikkelig drttsituasjon, men jeg klarte ikke å late som om alt var greit. Jeg taklet ikke å snakke med det mennesket der om pynteputer og hårfrisyrer når jeg visste at hun flere ganger i uken sendte faren min lange sms'er der hun skjelte han ut for alt mellom himmel og jord. Jeg kunne ikke late som om vi var venninner når broren min fortalte at hun tok opp dyre kredittlån i hans navn for å kjøpe seg klær.

Nå må de selge huset og bo i en campingvogn i hagen til mamma fordi de er blakke. Hadde det ikke vært så tragisk hadde jeg ledd.

Det eneste positive er vel at jeg i utgangspunktet ikke hadde et spesielt godt forhold til broren min, han har alltid vært veik og unnvikende. Men jeg var alltid på hans side, og det var jeg egentlig denne gangen også. Jeg synes det er trist, og det har uten tvil påvirket hele familien og min relasjon til dem. Jeg prøver å fokusere på det jeg har. Gode venner, en samboer med en stor og fantastisk søskenflokk, en svigermor jeg digger, og en far som heldigvis skjønner akkurat hvor fucka situasjonen er. I en periode var jeg faktisk redd for at det var jeg som var gal. 

Sorry at dette ble langt, det er lenge siden jeg har snakket om dette med noen.

[AnonymBruker]

Timeplan skrev (1 time siden):

Jeg kan skjønne hvor du kommer fra. 

Svigerinnen min er fullstendig narsissist, jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte. Hun har sakte men sikkert isolert broren min mer og mer fra øvrig familie. Han klaget flere ganger til meg om hvordan hun behandlet han, men han har alltid vært en tøffel så han har ikke klart å bryte ut, og nå har de barn sammen. Meg var hun drithyggelig med, helt til jeg sa at jeg ikke syntes noe om måten hun behandlet min nærmeste familie på. Det gjorde at hun klikket fullstendig, og nå er det bare isfront fra den kanten. 

Moren min og bestemoren min har fortsatt kontakt med dem, men jeg mistenker at det først og fremst skyldes at de er praktiske å bruke som barnevakt flere ganger i uken. Dessuten er de veldig forsiktig med hva de sier, da de er redde for å aldri få se barnebarnet/oldebarnet igjen. Men jeg tror ikke de heller like situasjonen. Alt av høytider blir feiret med hennes familie, og ungen bruker ingen av klærne som kommer fra farssiden. 

Det er en skikkelig drttsituasjon, men jeg klarte ikke å late som om alt var greit. Jeg taklet ikke å snakke med det mennesket der om pynteputer og hårfrisyrer når jeg visste at hun flere ganger i uken sendte faren min lange sms'er der hun skjelte han ut for alt mellom himmel og jord. Jeg kunne ikke late som om vi var venninner når broren min fortalte at hun tok opp dyre kredittlån i hans navn for å kjøpe seg klær.

Nå må de selge huset og bo i en campingvogn i hagen til mamma fordi de er blakke. Hadde det ikke vært så tragisk hadde jeg ledd.

Det eneste positive er vel at jeg i utgangspunktet ikke hadde et spesielt godt forhold til broren min, han har alltid vært veik og unnvikende. Men jeg var alltid på hans side, og det var jeg egentlig denne gangen også. Jeg synes det er trist, og det har uten tvil påvirket hele familien og min relasjon til dem. Jeg prøver å fokusere på det jeg har. Gode venner, en samboer med en stor og fantastisk søskenflokk, en svigermor jeg digger, og en far som heldigvis skjønner akkurat hvor fucka situasjonen er. I en periode var jeg faktisk redd for at det var jeg som var gal. 

Sorry at dette ble langt, det er lenge siden jeg har snakket om dette med noen.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Jeg forstår deg så utrolig godt da jeg også var venn med henne,men det ble så mye sjalusi og hun kunne finne på å sende mannen min meldinger og skjelle han ut over noe han sa i en random samtale. Jeg kunne skrevet en bok om dette. Jeg holdt kjeft hver gang og lot det gå bare for å beholde freden,men det gikk ikke i lengden hun bare provoserte mer og mer.

Anonymkode: e7b46...ac2

[MiniUngen]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Pga deres ektefelle? Jeg har ikke kontakt med min bror pga svigerinna. Hun har rett og slett alltid laget faenskap og snakket dritt om oss og han hører på det hun sier og vi har ingen kontakt idag. Jeg savner han veldig mye. Hvordan takler dere dette? Jeg føler jeg er i en slags depresjon at alt er bare likegyldig. Jeg savner han noen ganger,men så tenker jeg på henne hvor mye ondskap hun har brakt inni vårt liv så vil jeg ikke ha han i livet likevel.

Anonymkode: e7b46...ac2

Jeg har mistet litt kontakt med ene broren og ene søsteren min, men av litt andre grunner. Søsteren min går på skole, så hun har ikke mye tid til å komme hjem. Hun er også nesten 10 år eldre enn meg, og vi driver kanskje ikke med de samme tingene lenger. 

Broren min går også på skole, men kommer hjem av og til. Men han er veldig bilintressert, så når han kommer hjem, driver han bare å kjører bil med vennene eller kjæresten. På den måten er det sjelden jeg snakker med ham. Han er dessuten 6 år eldre enn meg. Og jeg har ikke bilinteresse, fordi jeg aldri får lov til å drive på med bil.