Hva motiverte deg mest til livsendring? Og hva er det som gjør at du holder ut?

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 10 kg i fjor på streng diett. I noen selskaper + jul gikk alt galt. Er 6 kg tyngre nå. Og spiser på gammel vane.

Har fortsatt lyst å gå ned i vekt, og selv om jeg trodde jeg skulle sette støtet i januar, har det enda ikke blitt.

Tenker uansett å droppe streng diett, men spise normalt men innenfor 1500Kcal. Må veie og logge alt. Synes det er et veldig slit. Bruker lifesum. Har bmi på ca 24,5.

Hva er deres beste tips og råd for å få til dette?

Anonymkode: 20b69...a6a

[AnonymBruker]

Jeg syns det er motiverende å se at vekta går ned. Nå er jeg 105 kilo og har gått ned 8 hittil. Har et mål om 103 innen utgangen av mars. Nå har jeg en samboer som også holder på med livsstilsendring, så vi motiverer hverandre. Ellers trener jeg to ganger i uka, det startet jeg med for litt siden så jeg tar ikke helt av i starten for å unngå at det blir for stort «ork» å trene. Når jeg trener syns jeg også det er lettere å ikke overspise, jeg spiser helt vanlig mat men i mer moderate mengder. Venner meg rett og slett til at jeg ikke må spise meg stappmett. Tar en mindre porsjon, når jeg er ferdig med den så kjenner jeg på om jeg EGENTLIG har behov for noe mer, å det er sjeldent. 

Anonymkode: 80e1d...12c

[AnonymBruker]

Jeg skal gifte meg i august 2022, så målet er å komme ned til den vekta jeg ønsker innen da. 

Anonymkode: a4852...072

[AnonymBruker]

On 3/9/2021 at 11:41 AM, AnonymBruker said:

Jeg gikk ned 10 kg i fjor på streng diett. I noen selskaper + jul gikk alt galt. Er 6 kg tyngre nå. Og spiser på gammel vane.

Har fortsatt lyst å gå ned i vekt, og selv om jeg trodde jeg skulle sette støtet i januar, har det enda ikke blitt.

Tenker uansett å droppe streng diett, men spise normalt men innenfor 1500Kcal. Må veie og logge alt. Synes det er et veldig slit. Bruker lifesum. Har bmi på ca 24,5.

Hva er deres beste tips og råd for å få til dette?

Anonymkode: 20b69...a6a

Det som fikk meg til å bestemme meg for å legge om var at jeg begynte å bli tynnfeit. Det som motiverer meg er at jeg merker så godt forbedringene både kroppslig og mentalt. Begynte med periodisk faste, 16:8, det gikk veldig fint etter et par dagers tilvenning. Har eksperimentert litt med andre typer faste også. Men den største forskjellen kom nok da jeg kuttet ut først sukker i ukedagene, så alle karbohydrater. Har tatt det enda lenger og spiser nå nesten utelukkende kjøtt, egg og fisk, og har aldri i mitt liv følt meg bedre. Trener litt av og på. Teller ikke kalorier, spiser til jeg er stapp mett hver gang.

Man trenger ikke gjøre alt ekstremt, men jeg har stor tro på at både periodisk faste og minimalt med karbohydrater er en sunn og naturlig måte å gjøre det på, og noe du kan gjøre lenge.

Anonymkode: acc4d...09c

[AnonymBruker]

Åh jeg hadde akkurat tenkt til å lage en lignende tråd. 

Jeg har så lyst, men jeg er for lat og for glad i mat. Trenger å finne den ene tingen som gir meg motivasjon. 

Jeg klarer meg godt gjennom dagen, men så kommer kvelden og det er så sykt digg å ligge på sofaen meg sjokolade eller ostepop. 

Jeg logger også det jeg spiser på lifesum, men det er akkurat som om den ikke er gjeldene etter kl 20.

Shit. Jeg har gått ned 30 kg før så jeg vet jo hva som må gjøres, jeg bare får det ikke helt til. 

Anonymkode: a0362...35e

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig, overraske alle til sommeren. Jeg vil kunne trives i bikini, shorts og kjoler, uten å holde inn magen feks. Jeg skal ikke ned noe særlig i vekt, men bli sterkere (øke muskelmasse) og få lavere fettprosent. Det er nok svært få som har forventet dette. Men diettendringen er stor likevel, før jul spiste jeg omtrent sjokolade hver eneste dag, evt andre søtsaker. Fikk på langt nær i meg nok frukt og grønt, trent kun et par tre ganger i hele desember.

Anonymkode: 90da9...037

[AnonymBruker]

Det som motiverer meg nå og som ikke vipper meg av pinnen er:

Å passe alle de fine klærne jeg har, som jeg ikke lenger kan bruke. Må ned ca. 15 kg for å kunne passe de. 
Å føle meg vel i egen kropp, jeg trives ikke med å være sykelig overvektig. Har vært det i 3 år nå, og det blir aldri bedre. 
Å kunne bevege meg og gjøre vanlige aktiviteter uten å bli utslitt. 
Å kunne gå lange, flotte fjellturer uten at det gjør meg utslitt og støl i flere dager. 
Å kunne være aktiv og ha en sunn kropp. 
Å kle meg i de klærne jeg vil. Kan jo det nå også, men jeg syns ikke klærne er fine på meg nå. 
Å bli fysisk og psykisk sterk. 
Å kanskje kunne tørre å vise meg naken for en mann igjen og faktisk ha sex, men er mulig det ikke bare hjelper å gå ned i vekt siden jeg også har problemer med selvbildet. Savner sex og nærhet, men ikke sjans i havet for at jeg kler av meg foran noen nå. 

Anonymkode: 6c025...bba

[Annikken]

Det som motiverer meg: Lei av å være tung. Av klær som ikke passer. At det er resultat av å ikke bry meg.

Hva som gjør at jeg holder ut: Å føle at jeg har kontroll (teller kalorier) og at det funker! Og at det faktisk ikke er så ille å være sulten en og annen gang, så lenge man vet at det gir resultater i lengden.

[AnonymBruker]

Da jeg tenkte over hvor mye jeg sitter i løpet av en dag skjønte jeg at noe måtte gjøres. Da begynte jeg å trene. Og jo sterkere jeg blir, jo mer har jeg lyst på sunn mat og mindre lyst på sukker. Jeg har altså ikke hengt meg på en eller annen diett, fordi jeg vet at det er midlertidig. Jeg vil ha en endring for livet, og for meg er det å være i mer aktivitet. Og jaggu er det ikke gøy også! 

Anonymkode: 09fa2...e71

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å få så mye vondt. I knærne, i noen blodårer (åreknutertror jeg) i korsryggen, i fettet som disser og presser mot klærne og i hele kroppen som føles tung og svak og sliten hele tiden når jeg jobber. Er stiv og støl og det å bøye seg under bordet eller knyte skolisser er plutselig vanskelig. Pleide å klatre opp på fjelltopper og løpe i skogen som ingenting. Håper mye av dette vil forsvinne med kiloene, at det ikke er alder/noe annet galt. Er bare ca 10 kg jeg har gått opp. Men føler meg bedre og mer som meg selv ihvertfall nå som det går nedover og jeg trener. 

Anonymkode: dfc9e...850

[SPOCA]

Jeg ønsket å være lykkelig og ha det godt med meg selv. Det var det viktige.

Og for meg handler livsendring ikke om en diett, men nettopp en livsendring. Den skal vare evig. Så for meg har det vært viktig å gjøre det på en slik måte at det nettopp ikke handler om å "holde ut". Jeg skal rett og slett klare det uavhengig av dagsform eller hva jeg gjør den dagen. Måten jeg gjør det på er så enkelt å overholde at jeg får det til selv om jeg ligger med feber i senga.  Jeg nekter meg aldri noen ting, men jeg begrenser meg. 

Jeg har holdt på nå i mange år, og godt ned nesten 90 kg. Har noen kilo igjen, men det viser ihvertfall at det går an.

[cerruti]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det som fikk meg til å bestemme meg for å legge om var at jeg begynte å bli tynnfeit. Det som motiverer meg er at jeg merker så godt forbedringene både kroppslig og mentalt. Begynte med periodisk faste, 16:8, det gikk veldig fint etter et par dagers tilvenning. Har eksperimentert litt med andre typer faste også. Men den største forskjellen kom nok da jeg kuttet ut først sukker i ukedagene, så alle karbohydrater. Har tatt det enda lenger og spiser nå nesten utelukkende kjøtt, egg og fisk, og har aldri i mitt liv følt meg bedre. Trener litt av og på. Teller ikke kalorier, spiser til jeg er stapp mett hver gang.

Man trenger ikke gjøre alt ekstremt, men jeg har stor tro på at både periodisk faste og minimalt med karbohydrater er en sunn og naturlig måte å gjøre det på, og noe du kan gjøre lenge.

Anonymkode: acc4d...09c

Vil du utdype litt? Jeg har også gått ned i ketose, men fikk så mye hodepine, kvalme, forstoppelse osv i tillegg til at søtsuget aldri forsvant. Send gjerne motivasjon til å prøve igjen!

[AnonymBruker]

6 hours ago, cerruti said:

Vil du utdype litt? Jeg har også gått ned i ketose, men fikk så mye hodepine, kvalme, forstoppelse osv i tillegg til at søtsuget aldri forsvant. Send gjerne motivasjon til å prøve igjen!

Første gang jeg prøvde ketogen kost måtte jeg avbryte etter noen dager pga. det du nevner fordi jeg hadde noen sosiale forpliktelser og ikke ville sitte der helt tåkete i hodet. Men neste gang gikk det mye lettere, og jeg ser at det er mange som har den erfaringen. Man blir født i ketose, og så går det kanskje flere tiår før man går noen dager uten å forsyne kroppen med karbohydrater, så det ser til at den trenger litt trening for å klare overgangen. Så prøv igjen. Kanskje med å trappe gradvis ned, men jeg *tror* det beste og raskeste er å kutte tvert. Faste og litt tung/intens trening vil nok også hjelpe på for en raskere overgang.

Fordøyelsen endret seg ikke mye for meg på keto, jeg spiste fortsatt en del fiber. Men da jeg kuttet fiber helt fra den ene dagen til den andre (spiste bare kjøtt) ble det virkelig fart på sakene et par dager. Det gikk rett gjennom. Men nå er magen bedre enn noensinne, helt uten fiber. (Og jeg ante ikke at det var mulig å føle seg så stabil, robust og klar i toppen. For meg er det en *himmelvid* forskjell mentalt.)

Kjempet med søtsug den første uka. Det som hjalp meg var å tenke på at jeg har en "spisedag" i uka hvor jeg spiser det jeg vil, når jeg, så mye jeg vil. Men i praksis har jeg begynt å bli forsynt etter noen få biter sjokolade. Det smaker mye søtere nå.

En annen motivasjon i overgangen var å oppsøke nettsteder og fora for andre i samme situasjon, og lese om hvor bra folk føler seg når de er over kneika.

Anonymkode: acc4d...09c

[AnonymBruker]

Ønsket om å føle meg vel i egen kropp, kunne bevege meg slik jeg ønsker og i det tempoet jeg ønsker. Kunne løfte tungt og mestre det. Ha overskudd og energi til både det jeg må og det jeg vil uten at det ene er på bekostning av det andre.

Og rent overfladisk ønsker jeg jo å se bedre ut, kunne kjøpe de klærne jeg vil og fortsatt se godt ut.

Det er enkelt å fortsette når jeg ser endringene i kroppen og formen hele veien. 

Anonymkode: 24590...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

For å være helt ærlig, overraske alle til sommeren. Jeg vil kunne trives i bikini, shorts og kjoler, uten å holde inn magen feks. Jeg skal ikke ned noe særlig i vekt, men bli sterkere (øke muskelmasse) og få lavere fettprosent. Det er nok svært få som har forventet dette. Men diettendringen er stor likevel, før jul spiste jeg omtrent sjokolade hver eneste dag, evt andre søtsaker. Fikk på langt nær i meg nok frukt og grønt, trent kun et par tre ganger i hele desember.

Anonymkode: 90da9...037

Hvordan kan det være en motivasjon "å overraske alle"?. De fleste gir vel blaffen, kommer med noen floskler og strir videre med sitt?

Anonymkode: 6353a...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan kan det være en motivasjon "å overraske alle"?. De fleste gir vel blaffen, kommer med noen floskler og strir videre med sitt?

Anonymkode: 6353a...0c8

Tenkte det samme, men det er typisk logikk hos folk som bryr seg altfor mye om hva folk tenker. De overvurderer også sin egen betydning i andres liv. 

Anonymkode: 6c025...bba

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd så mange ganger, vet hva som må til, men den viljen... 

Denne gang var det bare en blanding av flere ting: besøk av familie, slanke, og jeg ser jo at de spiser mindre enn meg. OG drikker vann. De dro meg også med på en skogstur. Altså er det jo en grunn til at de er slanke. Jeg var hos kiropraktor. Det å kle av meg og skamme meg er jeg så LEI av. Klær: Jeg har så mange fine klær nedpakket. Som jeg ikke passer nå. 
1 mars bare dukket VILJEN endelig frem. Jeg har gått ned nå, og det er så motiverende. Ei uke til nå, om resultatene da fortsetter VET jeg at dette klarer jeg. Jeg måtte bare over den første kneika og se at det faktisk funker. Holder meg under 1570. Spiser «vanlig» mat, men veier alt. Spiser lite/ingenting pasta/ris, kaster ikke bort kalorier på det, heller mer grønnsaker.  2 skiver brød hver dag og pommes strips som kos. 

Anonymkode: 395db...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kan det være en motivasjon "å overraske alle"?. De fleste gir vel blaffen, kommer med noen floskler og strir videre med sitt?

Anonymkode: 6353a...0c8

Jeg tolket det heller som «overraske alle om at viljestyrken var der». Ikke sånn «surprise - jeg er tynn nå! Kjenner dere meg ikke igjen?» 

Anonymkode: 395db...d36

[veslemøy]

Kom igang med å starte å gå rolig kveldstur, før eg fann ut at dette kunne eg gjer kvar kveld. So hadde det vore artig å forbedra tida, og ein stund seinare joggar eg no kveldsturen. Når eg trener kjem det for meg naturleg å passe på kva kosthald ein har og. Registrerar no matinntak i Lifesum og aktivitet i Runkeeper. 

Motivasjonen min er å ha ei lita markering for kvar kg ein går ned, samt sette delmål. Neste delmål på 5 kg ned er å passe inn i dykkerdrakta so ein kan fridykke att. Blir berre umotivert å tenkje på totalen ein har lyst å gå ned, so sett heller pris på kvar kilo ned, nokre delmål og korleis kroppen har endra seg til no. 

[AnonymBruker]

Min motivasjon er enkel, å passe inn i favorittklærne Nå er jeg der, men skal ned 2-3 kg til for å ha litt å gå på.

For meg var det en operasjon og kronisk sykdom som gjorde at jeg ble stillesittende, før var jeg veldig aktiv. Fortsatte å spise som om jeg var aktiv, og da kom noen kilo på etterhvert (under 10). Jeg hadde ikke lyst til at den trenden skulle fortsette og tok tak før det ble verre.

Telte først litt kalorier, har også fulgt sultfølelsen og ikke tvunget i meg mat om jeg ikke hadde lyst på. Nå spiser jeg etter PF og kroppen trives med det. Er nærme målet og håper å klare det til sommeren, men det går sakte når det er så lite igjen. 

Jeg føler ikke at jeg "holder ut", jeg spiser helt normal mat. Jeg passer bare på porsjonsstørrelse, og prøver å holde godteri til kun helgen. 

Anonymkode: 48133...2af