Telefonskrekk og nav

[AnonymBruker]

Her er det flere som ikke helt forstår hva som ligger i telefonskrekk. Det er ikke viljen det står på.

For min del kan telefonskrekken gjøre at jeg ikke tenker klart mens jeg snakker i telefonen. På mitt verste kan jeg kanskje ikke svare på de enkleste spørsmål. Etterpå kan jeg ikke huske om det jeg sa var fornuftig, eller om det var relevant. Jeg husker rett og slett ikke hva jeg sa og hva motparten sa. Så en telefonsamtale i slike tilfeller er lite hensiktsmessig.

Hvis TS sin gjengivelse av det NAV har lagt igjen på svareren er riktig så synes jeg at det virker som den NAV-ansatte heller ikke er så stødig på telefonisk kommunikasjon.

TS, hvis det er et sted hvor du kan skrive til NAV, så skriv noe sånt som:

Jeg har blitt oppringt av dere. Jeg har telefonskrekk, og ønsker derfor at korrespondanse skjer skriftlig. Deres melding på telefonsvareren min: "Jeg ser at du har sendt søknad om dagpenger her, men jeg skjønner ikke greia di" (prøv å gjengi det han sa så korrekt som mulig). Kan dere gi en litt bedre tilbakemelding om hva som er mangelfullt/feil med søknaden min?

Anonymkode: 71b86...f3d

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Hmmm. Kaste opp når man blir bedt om å fylle ut skjema...

Har vedkommende noen vonde opplevelser knyttet til skjemaer? 

Anonymkode: 19914...eab

Om jeg MÅ ta en telefon, selv om det bare er for å si "ja, det er greit" på spørsmål om jeg kan la noen andre snakke for meg, så har jeg 150-160 i puls, blir klissvåt av svette på sekundet, blir kvalm/magen knyter seg, hele kroppen skjelver, og ikke minst hodet og tankene føles ut som de stopper helt opp. Jeg blir på mange måter tom i hodet, og enkle spørsmål blir vanskelig å svare på.

I ettertid husker jeg som oftest veldig lite av hva som har blitt sagt i en stund under og etter samtalen.

Det er rett og slett håpløst for meg. Eksponeringstrening har ikke gjort nytta for meg, jeg kom opp på et nivå hvor jeg kunne ta telefonen fra den som øvde med meg (øvde daglig i rundt to år). Men jeg fikk ikke den tryggheten til å spre seg over til andre mennesker/samtaler, og hvis vi fikk et opphold på noen uker (som for eks. i sommerferien), så var det nesten som å starte på nytt når vi fortsatte øvingen.

Nei, jeg har ingen vonde minner eller opplevelser knyttet til telefoner.

Anonymkode: 8426e...ccc

[AnonymBruker]

TBergh skrev (15 timer siden):

Hei.

 

Telefonskrekk er ikke noe «man tar seg sammen og kommer over».

 

Jeg har hjulpet folk som har hatt telefonskrekk, postkasseskrekk, skjemaskrekk, namsmannsskrekk osv.

 

Det er mange alvorlighetsgrader av disse forskjellige angst/skrekk opplevelser folk har.

 

En person jeg hjalp kastet opp når vedkommende ble konfrontert med det å fylle ut skjemaer.

 

Dette resulterte i mange år med skjønnsligning. Noen hadde postkasseskrekk og gikk ikke for å hente posten før etter at det var mørkt.

 

En som namsmannen kontaktet i forbindelse med at det frivillige forslaget til gjeldsordning, var akseptert av samtlige kreditorer, tolket brevet fra namsmannen på en slik måte at ingen kreditorer hadde godtatt forslaget til ordning. Hans tolkning var basert på at alle andre skriftlige henvendelser fra namsmannen var, for ham negative.

 

Se de av dere som sier «kom over dette» eller: «Vil du har penger så tar du deg sammen og ringer (evt svarer når de ringer deg), klarer du deg uten penger er det bare å droppe telefonsamtalen. Så enkelt er det faktisk» eller «Herrejesus, ta deg sammen, det er ikke farlig.» har ikke den fjerneste eller ringeste anelse hva dette dreier seg om, og hva det kan gjøre med personer.

 

Men som oftest er det de som kan minst om en ting som uttaler seg bombastisk og kommer med «gode forslag til løsninger».

 

 

 

Telefon-, skjema eller annen type skrekk kan være bokstavelig talt og reelt handlingslammende.

 

 

 

Når personer legger ut spørsmål på KG, er det for å få svar eller forslag til svar på sitt spørsmål de ønsker. Ikke «eplekjekke» kommentarer og halvspydige «løsninger».

 

Det er noe som heter anstendighet og ikke minst folkeskikk, noe som for mange tydeligvis er to helt ukjente faktorer.

 

 

 

TS opplyser at Nav er informert om den telefonskrekken TS har.

 

I tillegg er det bedre å ha ting skriftlig, i tilfelle det oppstår en uenighet om hva som har blitt sagt.

 

Så jeg støtter TS med at all kommunikasjon bør skje skriftlig.

 

Det Nav holder på med er en uting. Ofte forholder ikke Nav seg til de lover og regler og anledning for skjønnsmessige avgjørelser.

 

Alle skal ned i samme A4 boks, uansett.

 

 

 

TS.

 

Send en tekstmelding på nytt og forklar hvorfor du ikke svarer på telefonen og samtidig vis til den tidligere forklaring. Krev at Nav forholder seg til å sende deg ting kriftlig.

 

 

 

Håper dette er til litt hjelp i den situasjonen du er i.

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Jeg er så enig i dette!! Har selv telefonskrekk når det kommer til folk jeg ikke kjenner godt/som ikke er mine venner, og forstår TS veldig godt. Jeg blir nervøs og får ikke alltid sagt det jeg vil si, selv om jeg så godt som øver det inn på forhånd. Dessuten virker jeg nok ganske usikker i telefonen på grunn av nervøsiteten. Å ringe til nav hadde typisk gjort meg stresset, for jeg hadde vært redd for at de skulle dømme meg tror jeg.

Er det så vanskelig å få inn en skriftlig løsning for folk som ønsker det? Det å ringe er ikke bare bare for alle. De fleste (ikke alle) klarer det, men å få inn en skriftlig mulighet ville kunne tatt bort så mye stress for enkelte. Dette gjelder i andre sammenhenger også. Jeg synes vi burde akseptere at vi er forskjellige sånn sett, og ha muligheter for både skriftlig og muntlig kommunikasjon i de fleste sammenhenger så folk kan få velge.

Anonymkode: cee94...37b

[AnonymBruker]

Jeg hadde egentlig ikke vanskeligheter med å snakke med folk på telefonen før. Men det endret seg første gang jeg snakket med en NAV-veileder. Hun var sur, utålmodig og krass. Etter den telefonsamtalen følte jeg meg så slått i bakken at jeg ikke fungerte normalt de neste dagene. Og da hun igjen ringte noen uker etterpå, klarte jeg ikke ta telefonen. 

Hadde så et par år uten å ha og gjøre med NAV. Men så mistet jeg jobben pga korona i fjor, og fikk da en NAV-veileder som skulle følge meg opp ift dagpenger og jobbsøking. Da skrev jeg til henne at vi måtte ta alt skriftlig via NAV sine sider, og det har vi gjort i et år nå. Hun er absolutt ikke vanskelig på det, og forstår at jeg ikke klarer telefonkontakt. Mulig hun forstår at hun får best kommunikasjon med meg skriftlig - ikke muntlig. 

Anonymkode: 394dd...f19

[Gjest Albbas]

Jeg har litt telefonskrekk selv, men ikke i så stor grad at jeg unngår det fullstendig. Men jeg ringer aldri fremmede spontant, hvis jeg får en epost og ser at her bør en telefonsamtale til kan jeg bruke flere timer på å mote meg opp. Ganske barnslig, egentlig, syns jeg. 🙈

Men i nåværende jobb blir det en del telefoner. Ikke mye, siden jeg tar det meste på epost, men jeg har jo erfart at det er bedre å snakke i fem minutter enn å bruke en hel dag på eposter. En del av de jeg sender epost til ringer meg opp umiddelbart for å avklare ting muntlig, de gidder ikke dille med mail frem og tilbake. Og det ER jo langt mer effektivt! Så denne saksbehandleren i NAV ønsket vel bare å spare tid. Handler ikke om uvilje, men at vedkommende vil få saken ut av verden. 

Det beste er om man kan greie å se forbi skrekken sin og ta den telefonen. Jeg syns det er enklere å svare enn å ringe opp, så ofte ber jeg folk ringe meg når de har tid. 

Hvis du absolutt ikke vil/er i stand til å ta det på telefon kan du svare det. "Jeg har ikke anledning til å svare telefonen i dag, men send meg epost så skal jeg avklare". Trenger ikke begrunne det mer enn det. Kanskje er du syk og har mistet stemmen, kanskje har du omgangssyka, kanskje er du i et langvarig møte... En telefon passer faktisk ikke alltid, selv om det er mer effektivt.

[AnonymBruker]

Jeg har også telefonskrekk. Jeg forklarte situasjonen på et møte med saksbehandleren min i nav, og da fikk jeg e-postadressen hennes, slik at vi kunne kommunisere direkte.

Men før jeg kom så langt som til det møtet, så ble det jo noen telefoner. De tok mannen for meg. Jeg måtte bare overta telefonen i 2 sekunder og bekrefte at det var greit. Har du noen som kan ringe for deg?

Anonymkode: 09f51...d53

[AnonymBruker]

Dere som mener det bare er å ta seg sammen. Sier dere det samme om andre frykter, og? 

Edderkopper, høyder, veps... Det er jo bare å ta seg sammen? 

Anonymkode: 2d34a...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere som mener det bare er å ta seg sammen. Sier dere det samme om andre frykter, og? 

Edderkopper, høyder, veps... Det er jo bare å ta seg sammen? 

Anonymkode: 2d34a...a3b

Akkurat. Folk burde forstå at hva vi er redd for er veldig forskjellig. Og fordi om du ikke kan forstå en frykt, så kan den fortsatt være helt reell hos noen andre. Ja man kan øve seg på å takle frykten, men jeg synes ikke man skal måtte det hvis frykten er veldig sterk. Dessuten hadde jeg for min del i alle fall, visst at jeg hadde formulert meg bedre skriftlig uansett. 

Anonymkode: cee94...37b

[AnonymBruker]

Hvis du får vedtatt en konkret stønad fra NAV, så kan det også lønne seg å kontakte NAV skriftlig for å si i fra om at du ønsker å bytte kontaktperson hos NAV. Det bør gå an.

Anonymkode: 9f8b5...c5c