Sexlivet vårt er påvirket av hennes tidligere negative forhold

[AnonymBruker]

Jeg har skjønt etter noen år sammen at forholdet hun hadde med eksen ikke var sunt for henne i  det hele tatt. Hun har også fortalt meg at hun ikke var seg selv i den perioden de var sammen, og at hun gjorde ting med denne personen for å blidgjøre han uten at det ble tatt hensyn til henne. 

Det jeg likevel synes er vondt og trist er at hun tydelig er påvirket av det forholdet også nå. Jeg har koblet sammen at hun tidligere var ganske seksuelt frigjort, men at hun etter det forrige forholdet har lukket seg mer inne. 

Jeg synes det er trist at jeg ikke kan ha en åpen dialog med henne om sex og fantasier uten at jeg føler at jeg tråkker over hennes grenser. Jeg ønsker å utforske, og eksperimentere, men hun lukker og knyter seg når det er snakk om andre ting enn vaniljesex. Jeg får henne noen ganger til å åpne seg og være mer villig, og hun viser tydelig at hun da nyter å finne på nye ting, men det går kun en kort periode før hun lukker seg igjen. 

Jeg kjenner at jeg er trist og også sint for at hennes ubrukelige eks ødelegger det forholdet vi har muligheten til å ha. Hva skal jeg gjøre? 

 

Anonymkode: bf630...d38

[AnonymBruker]

Dersom du ikke føler du kan ha en åpen dialog om sex uten å trå over hennes grenser, så kunne du kanskje prøvd å ha en åpen dialog om å få en åpen dialog? Tuller litt her, men er i hovedsak seriøs - prøv å fokusere mindre på å snakke om bondage eller hva det nå måtte være i seg selv, og heller på å få snakket om hvordan dere kan snakke om disse tingene på en måte hun kan føle seg trygg på. Prøv å forstå hva det er som gjør at hun trekker seg tilbake og lukker seg når du starter en samtale om sex, og om det finnes andre måter du kan nærme deg temaet på som oppleves som tryggere. Hjelper det å avtale et tidspunkt å snakke om det i fremtiden, eller å ta samtalen i en situasjon der det uansett ikke er aktuelt å ha sex slik at man føler seg litt mer distansert fra det og kan snakke mer abstrakt om det? Kanskje kunne du vært tydeligere på at når du kommuniserer at X er en fantasi du har, så blir du ikke sur dersom hun møter deg ved å si at hun synes X høres ekkelt ut og hun ikke tror det er noe for henne? 

Om det er lov å spekulere er inntrykket mitt at hun per nå har litt det samme reaksjonsmønsteret som hun hadde i sitt gamle forhold - før møtte hun et ønske om å gjøre X ved å fortrenge egne ønsker, og gå med på X, og nå møter hun et ønske om å gjøre X ved fortsatt å fortrenge egne ønsker, men siden du ikke er en person som krever at X skjer føler hun ikke at hun må gå med på X, så fortrengelsen kommer heller til uttrykk ved at hun lukker seg. Er på ingen måte meningen å klandre henne for dette, virker som en fullt ut forståelig overlevelsesstrategi i den situasjonen hun var i. Siden jeg først spekulerer tenker jeg også at det er litt sånn man er nødt til å bli når man er med en ustabil person som kan finne på å møte motstand eller uenighet med makt, tvang eller kjeft - når det kan være farlig for deg å si nei, så må man kanskje lære seg opp til å undertrykke eget behov for å si nei og å gå med på ting. Jeg tror at en person i en slik situasjon kan ha et større behov enn normalt for signaler på at det er trygt å snakke om egne ønsker for ikke å måtte defaulte til å undertrykke seg selv, så kanskje må du være litt proaktiv og gjøre det så "lett" for henne som mulig å si nei når du foreslår ting.

Samme om jeg er på jordet eller ikke er det ikke gitt at dette er noe dere kan ta sikte på å ordne opp i på egenhånd. Kan hende det er lurt for dere å oppsøke terapi, enten sammen eller separat, for å finne måter å snakke sammen på der ingen av dere må trekke seg unna eller undertrykke seg selv. Kanskje er dette også fint for henne, men pass på å ikke legge det frem som om hun har et problem hun må fikse på egenhånd for å bli normal eller noe.

For din egen del må du også passe på at du faktisk er interessert i å satse på et langtidsprosjekt her - det er urealistisk å forvente at noe skal endre seg over natta her, og det kan nok ta lang tid å jobbe seg gjennom traumer nok til å bli så komfortabel med å snakke om sex som det virker som du har behov for. Det er nok også dessverre vanskelig å tro at ting skal gå seg til i løpet av tre år om man ikke har gjort noen aktiv innsats i at de skal bli bedre. Ingen har krav på at du skal hjelpe dem å løse problemene sine, så det er lov for deg å heller velge å gå og finne noen andre som er bedre rusta til å gi deg det du ønsker, men det dummeste du kan gjøre er å tenke at ting sikkert bedrer seg på noen måneder om du bare gir det tid, og så bli frustrert når dette ikke skjer.

Anonymkode: 59129...0f1

[AnonymBruker]

Vt ikke hvor lenge dere har vært sammen, men jeg ser du allerede utøver press for å få deg noe annet enn vaniljesex. Du rettferdiggjør også dette ved å si at hun nyter det når hun først blir med, men det er likevel tydelig at hun gjør noe hun faktisk ikke ønsket i utgangspunktet. Jada, du kommer nå sikkert til å si at du slett ikke har mast og presset, men det er jo det du gjør selv om du vil påstå at du ikke blir sur etc. 

Problemet deres er ikke sex, det er press, krav og forventninger. 

Anonymkode: 604b8...58b

[AnonymBruker]

Kan du ikke vente til hun føler seg trygg nok til å i det minste åpne seg for deg? 

Anonymkode: e2475...1c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vt ikke hvor lenge dere har vært sammen, men jeg ser du allerede utøver press for å få deg noe annet enn vaniljesex. Du rettferdiggjør også dette ved å si at hun nyter det når hun først blir med, men det er likevel tydelig at hun gjør noe hun faktisk ikke ønsket i utgangspunktet. Jada, du kommer nå sikkert til å si at du slett ikke har mast og presset, men det er jo det du gjør selv om du vil påstå at du ikke blir sur etc. 

Problemet deres er ikke sex, det er press, krav og forventninger. 

Anonymkode: 604b8...58b

Står jo i første setningen av posten at de har vært sammen i noen år, så ville vært litt forsiktig med å trekke de sikreste konklusjonene på hva de måtte tenke når man ikke evner å lese innlegget skikkelig.

Anonymkode: 59129...0f1

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar. Når det kommer til om dette er et langtidsprosjekt, så er det ikke tvil. Jeg er investert for livet, og vi har nærmere 10 år sammen. Jeg var kanskje ikke klar nok der, men ønsker ikke at hun evt. skal kjenne seg så godt igjen dersom hun skulle titte innom her. 

Det kan absolutt hende hun føler jeg presser henne på dette punktet. Jeg har spurt om hun ønsker å prate om det hvis vi oppsøker enten parterapeut eller sexolog. Har også sagt at jeg da evt. ønsker å gå hos en mann og dame samtidig for å sørge for at begge har en "alliert" som sørger for sin trygghet. Hun ønsker ikke dette fordi hun er redd for at terapi betyr slutten på forholdet. 

Hun blir også fortsatt redd når vi krangler om noe, og sier at det er fordi hun da har lært at det betyr at forholdet skranter og snart er slutt. For meg betyr det kun at vi er uenige, og er såpass investerte i saken at vi hisser oss opp. Hverken mer eller mindre. Jeg forsikrer henne fortsatt om dette under krangelen. 

 

Jeg prøver alt jeg kan å trygge henne på det. At det kommer frem som press er utilsiktet, og noe jeg gjerne skulle hatt hjelp av profesjonelle med. 

 

 

 

Anonymkode: bf630...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for gode svar. Når det kommer til om dette er et langtidsprosjekt, så er det ikke tvil. Jeg er investert for livet, og vi har nærmere 10 år sammen. Jeg var kanskje ikke klar nok der, men ønsker ikke at hun evt. skal kjenne seg så godt igjen dersom hun skulle titte innom her. 

Det kan absolutt hende hun føler jeg presser henne på dette punktet. Jeg har spurt om hun ønsker å prate om det hvis vi oppsøker enten parterapeut eller sexolog. Har også sagt at jeg da evt. ønsker å gå hos en mann og dame samtidig for å sørge for at begge har en "alliert" som sørger for sin trygghet. Hun ønsker ikke dette fordi hun er redd for at terapi betyr slutten på forholdet. 

Hun blir også fortsatt redd når vi krangler om noe, og sier at det er fordi hun da har lært at det betyr at forholdet skranter og snart er slutt. For meg betyr det kun at vi er uenige, og er såpass investerte i saken at vi hisser oss opp. Hverken mer eller mindre. Jeg forsikrer henne fortsatt om dette under krangelen. 

 

Jeg prøver alt jeg kan å trygge henne på det. At det kommer frem som press er utilsiktet, og noe jeg gjerne skulle hatt hjelp av profesjonelle med. 

 

 

 

Anonymkode: bf630...d38

Ok, basert på denne informasjonen så tror jeg du trenger å sette hardt mot hardt. Nå hører jeg kun situasjonen fra ditt perspektiv men for meg kan det virke som om kjæresten din er litt tafatt. 10 år er veldig, veldig lenge. Ekstremt lenge. Og hun står fortsatt fast i fortiden, med ingen intensjoner om å faktisk ta ansvar for sin egen mentale helse. Hun tror at slutten på forholdet vil være om hun begynner å gå i terapi? Hvor er logikken i denne antagelsen? Tror nok forholdet ender når hun finner ut at du skaffer deg en elsker som du kan utfolde deg seksuelt med, for den tiden vil komme snart om dere ikke sammen finner en løsning. Med mindre hun aksepterer en slik løsning, da. 

Få dama til å gå til psykolog. Minn henne på at hennes egen helse er et ansvar hun selv er i besittelse av, og du kan faktisk ikke fikse henne. Dere er et par, to mennesker som lever sammen og hun kan ikke bare sitte i den komfortable rosa bobla si og tro at ting blir bedre av å ikke gjøre noe. Jeg ser at hun noen ganger har gode perioder hvor dere utfolder dere sammen og hun åpner seg mer, og det er jo kjempe bra, men det ideelle ville jo vært om hun kom seg ut av fortiden og fikk bukt med de eventuelle traumene hun sliter med. 

Det kan også være at hun lenger ikke er seksuelt frigjort, og ikke da bare på grunn av problemene med eksen, men fordi hun har forandret seg. Igjen må jeg påpeke at 10 år er lang tid. 

Håper jeg ikke høres for krass ut, det er ikke meningen, håper det ordner seg for dere og det virker ikke som om hun har det så lett. Men det hjelper ikke å være passiv og skyve problemene unna, og jeg syns det er bra jobba av deg å ikke provoseres av dette. Jeg tror jeg hadde tatt meg personlig nær av det om en partner gang etter gang nektet å fikse på problemer som gikk utover vårt samliv. 

Anonymkode: e2475...1c2

[AnonymBruker]

Jeg tror fort at hun bruker exen som unnskyldning fordi hun faktisk ikke ønsker å være mer "frigjort" seksuelt. Mulig jeg bare overfører mine egne erfaringer til henne, men jeg føler vi er litt like. Jeg var "eksperimentell" med min første seriøse kjæreste, var med på det meste han foreslo. Jeg hadde ingen stor glede eller interesse av det selv, var med fordi han maste. Jeg er imidlertid IKKE traumatisert, jeg bare fant ut at jeg ikke var særlig interessert i "de greiene der", og når jeg fikk en ny mann og vi hadde deilig vaniljesex sammen, så ble jeg enda mindre interessert i å "eksperimentere". 

Når det er sagt, så er det ikke slik at jeg direkte MISLIKTE denne "eksperimenteringen", det var bare at det var ikke det helt store. Litt som at jeg elsker god mat, men jeg kan spise en Big Mac og tilogmed gi inntrykk av å nyte det - jeg ville bare aldri funnet på å oppsøke McDonald's på egenhånd, og lever helt fint uten å noengang spise en Big Mac igjen. 

Så kanskje hun ikke vil til terapi/sexolog fordi det ikke er noe å "grave i", hun har rett og slett ikke særlig lyst. Og det må være lov. 

Anonymkode: 4d6e6...207