3.Spontanabort, hva nå?

[Juvo]

Hei,

Litt knotete overskrift, men kort fortalt har jeg blitt gravid og mistet 3 ganger på rad. 2 x SA (uke 4 og 10), 1 x MA (uke 12). Dette er fordelt på en tidsperiode på 6 år. 2 av spontanabortene er med samme og nåværende partner. Blitt gravid 3 ganger på prevensjon, 1 gang uten.

Jeg hadde grove celleforandringer i 2016 og måtte koniseres. Ble da fortalt at det kunne bli vanskelig å bære frem et barn til termin, men at dette er noe de tar hensyn til under en evnt graviditet. Ifjor var jeg på fertilitetssjekk på Medicus i Oslo da vi planlagte å prøve i 2021. Ble veldig godt ivaretatt, og de kunne ikke finne noe feil. Som hun sa, kunne hun gå god for at jeg skulle klare å bli gravid i hvertfall 5 år fremover 😬 
 

Hadde alle 3 spontanabortene vært med samme partner ville jeg blitt utredet for habituell abort. Jeg lurer litt på hvordan jeg skal gå frem. Mye kan ha endret seg på et år. Burde jeg via fastlegen be om henvisning til gynekolog? Oppsøke Medicus igjen på egenhånd? Jeg klarer tydeligvis å bli gravid, men ikke å holde på det. Det kan godt bare være tilfeldig, men jeg kjenner jeg blir litt motløs og klandrer min egen kropp. Føler at fastlegen anser meg som noe «hysterisk» og har sagt at jeg bare må slappe av. Hvis det feks bare er noen medisiner jeg kan begynne på for å ha et bedre utgangspunkt for en graviditet så vil jeg selvfølgelig gjøre det jeg kan. I denne perioden har vi forsøkt å bli gravide i 3 mnd, og det er jo ikke all verdens. Allikevel ønsker jeg ikke at det går lang tid med flere spontanaborter før jeg eventuelt finner ut hva problemet er. Samboer forøvrig har god sædkvalitet.
 

Noen som har noen erfaringer på dette området? 🥺

[AnonymBruker]

Veldig trist at du må gå gjennom dette! Jeg har ikke noen løsning til deg, men jeg tror jeg ville prøvd å tenke at de tilfellene alle er tilfeldige. En SA i uke 4 og en MA i uke 12 er to vidt forskjellige ting, tenker jeg, for med MA er det ikke kroppen din som ikke klarer å holde på graviditeten, heller omvendt, den vil ikke gi slipp selv om det ikke er liv laga. Hvis du hadde hatt masse tidlige aborter hadde det vært en annen sak, og verdt å sjekke opp, tenker jeg. 

Kan hende noen blir lettere gravid enn andre, selv når de ikke «burde» bli det fordi utgangspunktet ikke egentlig er godt nok, og at de da opplever flere aborter.

Personlig har jeg vært prøver i snart to år, og har hatt én graviditet som endte i MA. Så jeg blir ikke lett gravid, men jeg prøver å trøste meg med at den MAen var helt tilfeldig, og at jeg ikke har noen større sjanse for at det skal skje igjen hvis jeg blir gravid igjen.

 

Forresten:

Juvo skrev (34 minutter siden):

Føler at fastlegen anser meg som noe «hysterisk» og har sagt at jeg bare må slappe av.

😤🤬😠

Anonymkode: d98e1...3e8

[AnonymBruker]

Jeg hadde bestilt time til privat gynekolog. Dyrt men verdt det. 

Anonymkode: a5c33...a82

[AnonymBruker]

https://www.acog.org/womens-health/faqs/repeated-miscarriages

 

https://www.nhs.uk/conditions/miscarriage/diagnosis/

Anonymkode: a5c33...a82

[AnonymBruker]

Tris å høre at du har mistet hele 3 ganger😞

jeg har en venninne som hadde 3 SA på rad med to forskjellige partnere. 1 gang med den første partneren og 2 ganger på den partneren hun er sammen med nå. Hun mistet i uke 5.6 og 9 tror jeg det var. Hun dro hos gyn selv om det ikke var 3 ganger med samme partner. Fikk blodfortynnende uten å ta noe prøver på at det var det hun måtte ha. Begynte på det så fort hun ble gravid. Og siden har hun ikke mistet noen. Og hun har 3 barn nå 😊 kan jo være blodfortynnende kan funke på deg også? Er ofte grunnen til at man mister mange ganger har jeg hørt. Så får man blodfortynnende og da går det bra 👍🏻 Du kan jo ta det opp med gyn hvertfall. 

Anonymkode: e3324...871

[Juvo]

Ja, jeg tror rett og slett at jeg oppsøker gynekolog privat. Da får man jo iallefall kanskje litt fortgang i prosessen. Jeg er ellers helt frisk, normalvektig og lever en sunn livsstil. Jeg har derimot høyt jernnivå. Tok dette opp med fastlegen og spurte om ikke hun kunne ta en generell blodprøve for å se hvordan det lå an før vi forsøkte å bli gravide, men det anså hun som unødvendig. Spurte om jeg burde ta Nycoplus sine gravid-vitaminer eller bare folat pga jernnivået. Vitaminene var helt unødvendig, skulle bare gå på folat. "Dette går så bra så, du er fortsatt ung" 🤷‍♀️ Ja, hvis man regner 30 som ung så.... Jernverdiene har noen ganger ligget langt over det som er anbefalt for kvinner i min alder. (At jeg i det hele tatt fant ut av dette var fordi jeg skulle bli blodgiver). 

Det kan bare være ren skjær uflaks at jeg har spontanabortert flere ganger, og forhåpentligvis er det akkurat det det er ☺️ Jeg er glad for at kroppen rydder opp selv, men nå ønsker vi så inderlig å bli foreldre ❤️

 

[Amatariel]

Har fastlegen sagt at du ikke får utredning for habituell abort? Hvis den ikke vil henvise deg så ville jeg tatt kontakt selv ja. Med privat/Medicus. 

Da jeg hadde opplevd min tredje abort så var jeg også veldig lei meg og desperat. Mine var riktignok med samme partner, men selv om det var ekstremt lite sannsynlighet for at det var noe sammenheng mellom disse (to tidlige SA'er og en senabort som måtte tas pga organfeil) så fikk jeg likevel startet på utredning. Rakk å få svar på prøvene som ble tatt (som fortalte at intet unormalt funnet) før jeg ble gravid på nytt. For fjerde gang på i overkant ett år.

Alle fagfolk sa at abortene var uflaks. Det er bare sånt som skjer. Utrolig plagsomt å høre det der og da, for føltes nesten som om det var bedre at det hadde vært noe galt så man kunne GJØRE noe. Og hvor mye "uflaks" skal man ha..? Viser seg at man faktisk kan ha ganske mye. I sommer opplevde jeg min fjerde abort også (MA). Så har hatt mange forskjellige typer aborter. Men det var faktisk bare uflaks. Bare noen som har mer av det. På samme linje som andre prøver kort tid før de blir gravide, mens andre prøver lenge.

Jeg ville tatt kontakt med gynekolog, gjerne via fastlege først for å se om det går. Så får du kanskje litt info om hva som kan gjøres/fokuseres på  For min del har jeg nå en avtale med Medicus at i det øyeblikket jeg ser en positiv test igjen så skal jeg få progesteronstøtte. Det kan ikke forhindre en abort, men det føles greit å gjøre noe ekstra som kanskje kan hjelpe.

[Juvo]

Amatariel skrev (7 timer siden):

Har fastlegen sagt at du ikke får utredning for habituell abort? Hvis den ikke vil henvise deg så ville jeg tatt kontakt selv ja. Med privat/Medicus. 

Da jeg hadde opplevd min tredje abort så var jeg også veldig lei meg og desperat. Mine var riktignok med samme partner, men selv om det var ekstremt lite sannsynlighet for at det var noe sammenheng mellom disse (to tidlige SA'er og en senabort som måtte tas pga organfeil) så fikk jeg likevel startet på utredning. Rakk å få svar på prøvene som ble tatt (som fortalte at intet unormalt funnet) før jeg ble gravid på nytt. For fjerde gang på i overkant ett år.

Alle fagfolk sa at abortene var uflaks. Det er bare sånt som skjer. Utrolig plagsomt å høre det der og da, for føltes nesten som om det var bedre at det hadde vært noe galt så man kunne GJØRE noe. Og hvor mye "uflaks" skal man ha..? Viser seg at man faktisk kan ha ganske mye. I sommer opplevde jeg min fjerde abort også (MA). Så har hatt mange forskjellige typer aborter. Men det var faktisk bare uflaks. Bare noen som har mer av det. På samme linje som andre prøver kort tid før de blir gravide, mens andre prøver lenge.

Jeg ville tatt kontakt med gynekolog, gjerne via fastlege først for å se om det går. Så får du kanskje litt info om hva som kan gjøres/fokuseres på  For min del har jeg nå en avtale med Medicus at i det øyeblikket jeg ser en positiv test igjen så skal jeg få progesteronstøtte. Det kan ikke forhindre en abort, men det føles greit å gjøre noe ekstra som kanskje kan hjelpe.

Føles godt at noen har vært i samme båt og endt opp med barn ❤️ Nei, det kan godt hende at hun sender meg videre for utredning - noe jeg håper   Men hittil ifbm det å bli gravid, føler jeg at hun ikke tar det helt seriøs og har en holdning om at det ordner seg til slutt så lenge man ikke stresser. Føler forsåvidt ikke at jeg stresser noe særlig. Jeg kartlegger EL, og forsøker å jobbe ut ifra det. Jeg skal prøve å få fastlegen til å henvise meg, og hvis ikke så oppsøker jeg bare gynekolog på egenhånd 🙃 Hvis jeg blir gravid igjen, vil jeg få noen tettere oppfølging? 

Hva utgjør progesteron? 

[Amatariel]

Juvo skrev (31 minutter siden):

Hvis jeg blir gravid igjen, vil jeg få noen tettere oppfølging? 

Hva utgjør progesteron? 

Jeg føler i alle fall det var lettere å bli hørt. Da jeg ble gravid igjen så fikk jeg som sagt progesteron bare via telefonen, og jeg tok mange blodprøver hos legen uten å måtte krangle meg til det. Tidlige ultralyder hos gynekologen på rekke og rad også.

Progesteron er det hormonet som dannes etter eggløsning, og det har økende mengde om man blir gravid. Å ta tilskudd av dette kan hjelpe på hormonbalansen dersom man har litt lavt av det.

[Khloe P.T]

Jeg hadde tre spontanaborter mellom barn nr 1 og barn nr 2. Jeg var veldig ung og tok det ikke veldig tungt, selv om det var tøft der og da. Ikke gi opp håpet, plutselig sitter den der 👍

[AnonymBruker]

12 hours ago, Juvo said:

Hvis jeg blir gravid igjen, vil jeg få noen tettere oppfølging? 

Jeg fikk to tidlig ultralyder (offentlig) etter å ha mistet to ganger på rad. To var flaks, fordi den første ble gjort veldig tidlig (hadde syklusskrøll og sen EL, ble satt tilbake). Brukte også progesteron, men den fikk jeg fra en privat gynekolog.

Men jeg har en fantastisk fastlege, og følte at jeg ble hørt. Ellers er det ikke så vanlig med tettere oppfølging i det offentlige, dessverre... De tar ting på alvor bare atter tre SA/MA med samme partner (det opplevde ihvertfall jeg).

Anonymkode: 75f7f...205

[Juvo]

Takk for svar, dere ☺️ Da har jeg hvertfall kontaktet fastlegen. Forhåpentligvis så får vi det til etterhvert. Jeg må forsøke å ha et tankesett hvor jeg tenker at jeg ikke er ordentlig gravid før jeg har passert 12 uker eller har vært på ordinær ultralyd.. Denne gangen rakk jeg å være gravid i 5 dager. Det er utrolig hvor raskt man føler et tilknytning til noe som er like stort som et riskorn 🙄

[AnonymBruker]

Juvo skrev (3 timer siden):

Takk for svar, dere ☺️ Da har jeg hvertfall kontaktet fastlegen. Forhåpentligvis så får vi det til etterhvert. Jeg må forsøke å ha et tankesett hvor jeg tenker at jeg ikke er ordentlig gravid før jeg har passert 12 uker eller har vært på ordinær ultralyd.. Denne gangen rakk jeg å være gravid i 5 dager. Det er utrolig hvor raskt man føler et tilknytning til noe som er like stort som et riskorn 🙄

Jeg skjønner at du tenker sånn, det er helt naturlig for å beskytte seg selv. Men jeg vil heller tenke omvendt; fra positiv test er du gravid inntil det motsatte er bevist. Jeg var redd og negativ i 10 uker sist jeg var gravid, og mistet, og man blir ikke noe mindre lei seg av det. Man har bare i tillegg hatt det fælt i den tida. Så mitt forsett er heller at neste gang skal jeg prøve å glede meg fra dag en. Hvis det er det svangerskapet som går bra så vil man jo at det skal ha vært en positiv opplevelse, og ha gode minner også fra første trimester. Og går det galt så blir man like lei seg uansett om man har vært forberedt på det.

Anonymkode: d98e1...3e8

[strynejenta]

Juvo skrev (På 9.3.2021 den 9.16):

Hei,

Litt knotete overskrift, men kort fortalt har jeg blitt gravid og mistet 3 ganger på rad. 2 x SA (uke 4 og 10), 1 x MA (uke 12). Dette er fordelt på en tidsperiode på 6 år. 2 av spontanabortene er med samme og nåværende partner. Blitt gravid 3 ganger på prevensjon, 1 gang uten.

Jeg hadde grove celleforandringer i 2016 og måtte koniseres. Ble da fortalt at det kunne bli vanskelig å bære frem et barn til termin, men at dette er noe de tar hensyn til under en evnt graviditet. Ifjor var jeg på fertilitetssjekk på Medicus i Oslo da vi planlagte å prøve i 2021. Ble veldig godt ivaretatt, og de kunne ikke finne noe feil. Som hun sa, kunne hun gå god for at jeg skulle klare å bli gravid i hvertfall 5 år fremover 😬 
 

Hadde alle 3 spontanabortene vært med samme partner ville jeg blitt utredet for habituell abort. Jeg lurer litt på hvordan jeg skal gå frem. Mye kan ha endret seg på et år. Burde jeg via fastlegen be om henvisning til gynekolog? Oppsøke Medicus igjen på egenhånd? Jeg klarer tydeligvis å bli gravid, men ikke å holde på det. Det kan godt bare være tilfeldig, men jeg kjenner jeg blir litt motløs og klandrer min egen kropp. Føler at fastlegen anser meg som noe «hysterisk» og har sagt at jeg bare må slappe av. Hvis det feks bare er noen medisiner jeg kan begynne på for å ha et bedre utgangspunkt for en graviditet så vil jeg selvfølgelig gjøre det jeg kan. I denne perioden har vi forsøkt å bli gravide i 3 mnd, og det er jo ikke all verdens. Allikevel ønsker jeg ikke at det går lang tid med flere spontanaborter før jeg eventuelt finner ut hva problemet er. Samboer forøvrig har god sædkvalitet.
 

Noen som har noen erfaringer på dette området? 🥺

Du kan jo adoptere eller bli fosterforelder.

Det er millioner av barn som trenger foreldre i verden, hva med å gjøre livet til et barn bedre :)

[Juvo]

Det er selvfølgelig et godt alternativ 🙂 og er absolutt noe vi vil se nærmere på. Men i første omgang ønsker vi å skape et barn sammen, med opplevelsene graviditet og fødsel medfører. 

[Maleficenta]

Juvo skrev (På 9.3.2021 den 9.16):

Hei,

Litt knotete overskrift, men kort fortalt har jeg blitt gravid og mistet 3 ganger på rad. 2 x SA (uke 4 og 10), 1 x MA (uke 12). Dette er fordelt på en tidsperiode på 6 år. 2 av spontanabortene er med samme og nåværende partner. Blitt gravid 3 ganger på prevensjon, 1 gang uten.

Jeg hadde grove celleforandringer i 2016 og måtte koniseres. Ble da fortalt at det kunne bli vanskelig å bære frem et barn til termin, men at dette er noe de tar hensyn til under en evnt graviditet. Ifjor var jeg på fertilitetssjekk på Medicus i Oslo da vi planlagte å prøve i 2021. Ble veldig godt ivaretatt, og de kunne ikke finne noe feil. Som hun sa, kunne hun gå god for at jeg skulle klare å bli gravid i hvertfall 5 år fremover 😬 
 

Hadde alle 3 spontanabortene vært med samme partner ville jeg blitt utredet for habituell abort. Jeg lurer litt på hvordan jeg skal gå frem. Mye kan ha endret seg på et år. Burde jeg via fastlegen be om henvisning til gynekolog? Oppsøke Medicus igjen på egenhånd? Jeg klarer tydeligvis å bli gravid, men ikke å holde på det. Det kan godt bare være tilfeldig, men jeg kjenner jeg blir litt motløs og klandrer min egen kropp. Føler at fastlegen anser meg som noe «hysterisk» og har sagt at jeg bare må slappe av. Hvis det feks bare er noen medisiner jeg kan begynne på for å ha et bedre utgangspunkt for en graviditet så vil jeg selvfølgelig gjøre det jeg kan. I denne perioden har vi forsøkt å bli gravide i 3 mnd, og det er jo ikke all verdens. Allikevel ønsker jeg ikke at det går lang tid med flere spontanaborter før jeg eventuelt finner ut hva problemet er. Samboer forøvrig har god sædkvalitet.
 

Noen som har noen erfaringer på dette området? 🥺

etter 3 sa regbes det som habituell abort. Da kontakter du legen ig ber om utredning. Var iallefall det min fastlege sa til meg etter jeg hadde hatt to

[AnonymBruker]

strynejenta skrev (På 10.3.2021 den 14.52):

Du kan jo adoptere eller bli fosterforelder.

Det er millioner av barn som trenger foreldre i verden, hva med å gjøre livet til et barn bedre

Adopsjonsprosessen er vesentlig mer kostbar og omfattende enn å være prøver  er ikke sånn at barn står i kø. 

Og å bli fosterforelder til en 8åring med oppveksttraumer er ikke helt det samme som å få en nyfødt. De som ønsker å vie livet sitt til  det får gjøre det. (Du må jo bare melde deg som fosterforelder selv 👌🏻)

Anonymkode: 9c776...ff0