Påvirker lav vekt fruktbarhet

[AnonymBruker]

Er klar over at man kan miste mensen ved lav vekt, men hvis det ikke er tilfellet kan det likevel påvirke negativt? Noen som selv har erfart at lav vekt har gjort det vanskeligere å bli gravid? 

Prøver selv å få barn og har per nå en vekt med bmi på under 17. Får høre av bekjente at jeg bør legge på meg litt for å bli gravid, men selv tror jeg ikke helt det vil gjøre noen forskjell

Anonymkode: 4db95...fb5

[AnonymBruker]

Selvfølgelig utgjør det en forskjell. Å lage barn er et overskuddsprosjekt, og dersom du er underernært, så vil ikke kroppen prioritere å kaste bort ressurser på å lage en baby midt under "sultperioden".

Kroppen din ligger i konstant underskudd, og for å bygge friskt avkom trengs det næring. Dette er hvorfor det gjennom alle tider har vært vanlig å prioritere unge kvinner i fruktbar alder til å få det beste utbyttet fra jakten, som innmat og fett.

Hvorfor er du undervektig? Og har du regelmessig syklus? Kvinner er mest fruktbare med en fettprosent over 18, og det spiller en rolle.

Jeg brukte 1 helt år på å spise meg opp før vi startet å prøve (selv om jeg var normalvektig), fordi mors næringsstatus og fysiske form både før og under graviditet har mye å si for hvor frisk og optimal babyen blir.

Jeg fokuserte på økologisk, næringstett mat, og spiste masse. Hadde en bmi på 23 da jeg ble gravid, trente hele veien og hadde ingen plager, hadde en kjempelett fødsel og når er barnet 5 år og frisk som en fisk og tidlig ute med det meste.

Anonymkode: b6eb9...a70

[AnonymBruker]

Vil også legge til at selv om du får svar fra folk som ble gravide i undervektig tilstand, så er ikke det egentlig relevant. Det er skadelig for barnet, og vil akkurat som kraftig overvekt være uheldig for utviklingen av baby.

Så ja, du bør legge på deg, men på en sunn måte, ikke med chips og sjokolade. Underernært og overspist er heller ikke et mål når man skal skape et nytt menneske.

Anonymkode: b6eb9...a70

[AnonymBruker]

Jeg har også hørt at det kan være vanskeligere å bli gravid hvis man er veldig tynn. Dvs, særlig hvis man trener mye eller spiser for lite (eller feil mat). Min fertilitet og kropp generelt hadde det mye bedre når jeg begynte å spise mer fett. Både animalske kilder, mettet og umettet (ekte smør, egg, rent kjøtt osv) og platekilder (olivenolje, avocado, nøtter og frø). Innmat fra dyr er kjempebra, som den over her sier. Og å kutte kaffen kan hjelpe. Forklaringa har med stresshormoner og andre hormoner å gjøre. 

Dette er ting jeg har hørt fra damer som driver med fertility awareness (sjekk ut Vulverine f.eks.), det er sikkert ikke alt som er bevist, men selv ble jeg gravid da jeg begynte å spise slik mat😊

Anonymkode: 45f47...287

[AnonymBruker]

Takk for svar🙏 Kloke ord. Jeg har ikke regelmessig syklus, men det er pga PCO og ikke vekt relatert. Gynekolog jeg har vært hos har ikke påpekt vekt som et problem og har gitt meg pergotime for eggløsning.

Har ikke bevisst gått ned i vekt. Skjønner vel det kan være hensiktsmessig med en litt høyere, men sunn vektøkning da. Vil forsøke å fokusere på det, men merker det også er litt vanskelig da jeg generelt er ekstra stresset rundt dette med prøvingen. 

Anonymkode: 4db95...fb5

[Love90]

Jeg husker ikke hva min bmi var.. men sist vi var prøvere så veide jeg 48 kg og er 1.69 høy. Fant ingenting galt hos oss. Om det var fordi jeg var så tynn å gjøre, vet jeg ikke... men hadde eggløsning hver syklus på 28 dager da, så skulle jo tro at så lenge syklusen er som den skal så skal det gå fint! Nå prøver vi på nr to og jeg veier litt mer, 53 kg. 5 kg opp har mye å si når man er så tynn, prøvd i 6 mnd snart nå uten klaff.. skal sies at jeg har noen kroniske sykdommer da, som kanskje kan være årsaken at det tar tid. Rett og slett at kroppen ikke orker å prioritere en graviditet. Mye som kan spille inn for en graviditet. Hvertfall lurt å sjekke at man har alt på plass av vitaminer osv i kroppen, for det kan være med på å hjelpe👍🏻

[AnonymBruker]

En gynekolog jeg var hos sa det kunne bli vanskeligere for meg å bli gravid siden jeg lå i nedre delen av BMI. Så jeg vil anbefale deg å legge på deg. Graviditet er også krevende for kroppen, og man trenger noe å gå på. 

Anonymkode: 395fa...a7f

[AnonymBruker]

For høy eller for lav kan forstyrre EL. Hold deg innenfor normal bmi, jo nærmere midten, jo bedre. Kroppen skal klare å opprettholde et svangerskap og for å gjøre det må den ha nok energi,  samtidig ikke være for stor, da det medfører andre vansker. 

Anonymkode: 5fb5c...c8b

[Laura80]

Ja både undervekt og overvekt kan gjøre det vanskeligere å bli gravid.

[AnonymBruker]

Det er jo og ganske normalt å slite med kvalme i svangerskapet, og da har jo ikke du noe å gå på.

Jeg har i begge mine svangerskap gått ned rundt 12-13 kg den første tiden, da jeg kastet opp hele tiden. Men jeg hadde bmi på 22, så det gikk jo. Men du kan jo ikke gå ned 12 kg, du har ikke noe å gå på. 

Anonymkode: 78797...08e

[AnonymBruker]

I følge gynekologen jeg gikk til, var det eggløsning og hormonnivåer som ble påvirket av eventuell undervekt. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan det kunne påvirke hormonene, men det var nok også i hovedsak relatert til eggløsning. Årsaken til undervekten kan også spille inn.

Jeg var litt undervektig (bmi rundt 18), men hadde regelmessig eggløsning og hormonprøvene var fine, og da sa han at det ikke var årsak til infertiliteten hos meg. Jeg har også fått ett av barna mine uten problemer, og vekten var den samme da.

Er du helt sikker på at den lave vekten ikke bidrar til at du ikke har regelmessig eggløsning? Er det noen årsak til undervekten, fysisk eller psykisk? Lav vekt i seg selv skal ikke ha noe å si. Men hvis det skyldes spiseforstyrrelser, fysisk sykdom eller at man av en eller annen grunn har for lavt matinntak, som også fører til at man ikke får i seg nok næring, er det noe annet.

Jeg har altså hatt problemer med å bli gravid. Jeg er naturlig slank, men jeg har også ganske lav matlyst og har lett for å spise lite i perioder med mye stress. Da vi strevde med å få barn, var jeg nøye med å spise regelmessig og variert, med mål om å legge på meg litt eller i hvert fall ikke gå ned midt oppi alt IVF-styret. Det er ikke sikkert det spilte noen rolle. Men jeg opplevde det i hvert fall som en ting det gikk an å ta tak for sikkerhets i blant mye jeg ikke kunne gjøre noe med. 

 

Anonymkode: e1baf...f8a

[AnonymBruker]

Jeg hadde en bmi på 17-18 da jeg prøvde å bli gravid med førstemann. Det gikk ikke. Jeg hadde regelmessige sykluser. Fikk beskjed om å prøve å komme meg opp på en høyere bmi. 

6 mnd senere var jeg oppe på en bmi på 20 ca. Og begynte å prøve igjen. Ble gravid på første PP etter vektøkning 🥳

Virker som kroppen bare ikke gidder å bruke energi på en graviditet når man er for tynn. Uansett hvor regelmessig syklus man har. 

Anonymkode: 3ea6f...f5b

[Laura80]

Det stemmer nok ja. I tillegg trenger kroppen å spise Fett i tiden eggene skal modnes for å få modne nok og fine nok egg. Feks anbefales visst  ikke lettprodukter men heller mer ekte produkter, fløte, rømme, h-melk, iskrem etc i uka etter mensen . 

[AnonymBruker]

Mye info her jeg ikke var klar over, men som absolutt gir mening. Ser jo at det å bli gravid og bære et barn frem krever mye av kroppen og man må være rustet til det😊 

Jeg føler meg hverken svak, for tynn eller at jeg ikke får i meg nok næring. Spiser normalt og godt. Er ikke opptatt av vekt selv så har synes det har vært litt rart å få kommentarer av bekjente på at jeg burde legge på meg. Hvis det øker sjansene for graviditet er jeg såklart villig til å gjøre det, men ikke bare fordi noen synser og mener om min kropp. 

TS

Anonymkode: 4db95...fb5

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2021 den 21.32):

Mye info her jeg ikke var klar over, men som absolutt gir mening. Ser jo at det å bli gravid og bære et barn frem krever mye av kroppen og man må være rustet til det😊 

Jeg føler meg hverken svak, for tynn eller at jeg ikke får i meg nok næring. Spiser normalt og godt. Er ikke opptatt av vekt selv så har synes det har vært litt rart å få kommentarer av bekjente på at jeg burde legge på meg. Hvis det øker sjansene for graviditet er jeg såklart villig til å gjøre det, men ikke bare fordi noen synser og mener om min kropp. 

TS

Anonymkode: 4db95...fb5

Men om du spiser omtrent 2000 kalorier daglig og ikke trener mer enn en 3-4 dager i uka, så bør det jo sees på årsakene til at du har såpass lav BMI.

Det kan jo være du har uoppdaget *etellerannet*. 

Både cøliaki, høyt stoffskifte og diabetes kan gi vanskeligheter med å bli gravid samt uforklarlig vektnedgang. 

Hadde fortsatt prøvingen, tatt prøver hos legen ang åpenbart veldig høy forbrenning og gjort en innsats for å få en BMI på 20-21. 

Om du synes tanken på BMI som er høyere er ubehagelig vet du jo hva årsaken er: spiseforstyrrelser. 

[CorvusCorax]

BMI på under 17? Du er altså svært undervektig. Det spiller selvfølgelig en rolle. Man vil få problemer med å få barn om man er både undervektig eller overvektig. Din BMI bør ligge på 19-23. Det er ikke bra for kroppen å være undervektig - like stor risiko for alvorlig sykdom som ved overvekt. 

Husk også at du skal fø et sunt og frisk barn. Da er det viktig at fosteret får nok næring. 

[AnonymBruker]

Hadde bmi på 15.4 og fikk 3 barn på under 4 år. Så påvirket lite hos meg.

Anonymkode: 6bcb4...507

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hadde bmi på 15.4 og fikk 3 barn på under 4 år. Så påvirket lite hos meg.

Anonymkode: 6bcb4...507

Så du hadde altså alvorlig anoreksia. Helt sikker på at du har beregnet riktig? Høres sprøtt ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hadde bmi på 15.4 og fikk 3 barn på under 4 år. Så påvirket lite hos meg.

Anonymkode: 6bcb4...507

Det du beskriver er (dersom korrekt) fullstendig uansvarlig. Barna dine må ha ligget i konstant næringsunderskudd gjennom alle graviditetene, og jeg tror det kommer til å ha store konsekvenser for deres fremtidige helse.

Å være underernært er et veldig dårlig utgangspunkt for å bygge en optimalt frisk baby, og hver graviditet tapper kroppen voldsomt selv når utgangspunktet er bra. Å få 3 barn på 4 år er en ekstrem påkjenning, og i ditt tilfelle var det jo ingenting å gå på.

Vet ikke hvor gamle barna dine er nå? Hvordan er helsen deres?

Stramt tungebånd, cøliaki, hjerteproblemer, diabetes type 1, fordøyelsessykdommer, astma, dårlig syn, allergier, dårlig vekst, kognitive utfordringer, osv osv, er noen av de sannsynlige problemene barna kan få når mor ikke har nok byggeklosser til å støtte utviklingen i fosterlivet.

Helt totalt sinnsykt.

Anonymkode: b6eb9...a70

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (23 minutter siden):

Så du hadde altså alvorlig anoreksia. Helt sikker på at du har beregnet riktig? Høres sprøtt ut. 

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det du beskriver er (dersom korrekt) fullstendig uansvarlig. Barna dine må ha ligget i konstant næringsunderskudd gjennom alle graviditetene, og jeg tror det kommer til å ha store konsekvenser for deres fremtidige helse.

Å være underernært er et veldig dårlig utgangspunkt for å bygge en optimalt frisk baby, og hver graviditet tapper kroppen voldsomt selv når utgangspunktet er bra. Å få 3 barn på 4 år er en ekstrem påkjenning, og i ditt tilfelle var det jo ingenting å gå på.

Vet ikke hvor gamle barna dine er nå? Hvordan er helsen deres?

Stramt tungebånd, cøliaki, hjerteproblemer, diabetes type 1, fordøyelsessykdommer, astma, dårlig syn, allergier, dårlig vekst, kognitive utfordringer, osv osv, er noen av de sannsynlige problemene barna kan få når mor ikke har nok byggeklosser til å støtte utviklingen i fosterlivet.

Helt totalt sinnsykt.

Anonymkode: b6eb9...a70

Nå skal dere være litt forsiktige. Min bmi kom hverken av anoreksi eller andre sykdommer. Jeg var frisk og spiste som alle andre, hadde bare ekstremt høy forbrenning. Hverken lege eller jordmor så noe fare, jeg hadde perfekte svangerskap og barna ble født over termin, med over gjennomsnittelig fødselsvekt. Jeg fullammet og melka var næringsrik og ble av helsesøster betegnet som fløte. Mitt eneste problem var at jeg utad så ekstremt tynn ut. Nå er ungene tenåringer, de er smarte, er like friske, og har vokst forbi meg. Det ene medisinske  problemet den ene har kommer i arv fra pappan.

Nå som jeg er eldre har forbrenningen endelig roet seg, jeg har bmi på 18.3 og jeg ser endelig normal ut. Jeg er endelig fornøyd med meg selv. For undervekten min har aldri plaget meg fysisk, men psykisk plaget den meg pga alle kommentarene om anoreksi, "nå må du begynne å spise", "styggtynn", "ser ut som et beinrangel" osv. Ikke alle mot meg, men leste jo ting om tynne i media og så hvor lik jeg var. 

For noen er det å være tynn et reelt problem og ikke noe som er en konsekvens av sykdom eller feil kosthold.

Anonymkode: 6bcb4...507