Lojal og hardtarbeidende lønner seg ikke?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er vanlig at arbeidsplasser er like kyniske som min.

Jeg er svært faglig sterk i min nåværende jobb, ligger langt over snittet i forhold til de andre, har ikke hatt en sykedag på 3 år og stiller alltid opp. Likevel blir jeg behandlet som dritt. I fare for å utlevere meg selv, så vil jeg ikke konkret si hva som har skjedd, men kan si at jeg føler meg ekstremt tråkket på og dårlig behandlet av ledelsen. 

Andre kollegaer som såvidt løfter en finger og er mye borte slipper unna med  det og blir heller forfremmet. 

Er det virkelig slik det er eller er det jeg som er uheldig på min arbeidsplass? Jeg har kun fått gode tilbakemeldinger fra mine ledere og de sier de sier jeg er en uvurdelig ressurs på jobb, enda handlingene deres viser det motsatte. Jeg har sagt fra at jeg ikke setter pris på enkelte ting de har lesset på meg, men ingenting skjer. 

Er det bare å finne seg noe annet? Er det virkelig slik at ansatte som prøver å stå på og bidra blir tråkket på eller skjer det «bare» her jeg jobber? 

 

Anonymkode: 2c824...c04

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig

Anonymkode: a2c08...90c

[Kenelz]

Vanlig! 🙃

[AnonymBruker]

Sånn er det ikke hos oss og har ikke den erfaringen fra tidligere arbeidsplasser heller. Der fremmes de som står på, som tar på seg oppgaver og som har lite fravær☺️

 

Anonymkode: 7e403...eda

[Mr&Ro]

Helt vanlig.

Gjør du en utmerket jobb hver dag blir dette en usynlig normalitet for ledelsen over tid.

Greier du som sløvsekk å prestere noe som ligner på innsats en ukes tid blir du forfremmet.

[AnonymBruker]

Byttet jobb etter over ti år på samme arbeidsplass. 

ikke fått som en lykke til-hilsen fra sjefen som var borte på min siste dag. 

 

Anonymkode: 95167...b30

[Knirke]

Tror det er ganske vanlig at de som jobber hardt og ikke klager blir tatt for gitt, og de får ikke opprykk fordi sjefen tjener mer på å ha dem akkurat der de allerede er.

[AnonymBruker]

Jeg har vært lojal og hardtarbeidende...

En dag sa en kollega av meg: "Hva er det du sliter deg helt ut for? Blir du syk, blir du erstattet på null komma niks". 

Hun har rett jo. 

Anonymkode: fb3ae...037

[AnonymBruker]

Mr&Ro skrev (9 timer siden):

Helt vanlig.

Gjør du en utmerket jobb hver dag blir dette en usynlig normalitet for ledelsen over tid.

Greier du som sløvsekk å prestere noe som ligner på innsats en ukes tid blir du forfremmet.

This 

Anonymkode: fb3ae...037

[AnonymBruker]

Samme erfaring her å. Såpass lojal at jeg har satt bort barnet mitt når han var syk til annen familie. Tok aldri ut sykt barn dager, jobbet overtid, tilbydde meg å ta ekstra arbeid, jobber flere år underbetalt fordi jeg ville vise at jeg gjorde alt. Måtte jobbe pauser fordi de aldri ansatte nok folk. De trakk i tillegg for pausene så de skylder meg ukesvis med lønn pga det. Endte med at jeg fikk sparken under sykdom pga en kropp som til slutt kollapset. Da var jeg så ødelagt av meg ikke klarte å kjempe i mot lenger. 

De ansatte som holdt kjeft og jattet med kom lenger enn meg. Meg ville de bli kvitt fordi jeg ikke lot meg plukke på nesen lenger før jeg blei syk. De taklet ikke at jeg blandet meg inn og varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Anonymkode: a2854...c7f

[AnonymBruker]

Nei, uheldigvis så får man ingenting igjen for å være lojal mot arbeidsplassen - som oftest i hvert fall.

Jeg jobbet i godt over et tiår i et firma som da jeg begynte besto av fire ansatte. Knallgod stemning, og jeg jobbet enormt mye. Fikk selvfølgelig overtidsbetalt, men i perioder hvor firmaet ikke hadde god inntjening så droppet vi å skrive overtid for en halvtime nå og da, vi droppet overtidsmat og andre lovpålagte rettigheter. Så godt som all overtid var uplanlagt, og det ble ofret mye fritid.

Vi fikk på den tiden høre at vi skulle få aksjer i firmaet, og et par år hadde vi bonus på en viss prosentsats av overskuddet.

Etter rundt ti år hadde vi vokst til 14 mann, og holdningene var helt annerledes fra ledelsen. Alle tjente likt, uansett kunnskapsnivå og erfaring, og ikke minst uansett innsats. Bonusen var forsvunnet for lengst, og aksjer i firmaet vi hadde vært med å bygge hadde ikke blitt nevnt på flere år.

Plutselig en dag fikk vi beskjed om at vi nå var eid av et gigantisk firma, og plutselig var en av 500 ansatte i Norge. Vilkårene ble enda kjipere, og noe eierskap til firmaet var selvsagt bare å glemme. Vi som hadde vært så tette fra begynnelsen fikk aldri beskjed om at et salg var i planene.

De av oss som hadde jobbet lengst begynte å falle fra, finne andre jobber. Kvaliteten på produktet vi leverte ble vesentlig forringet, men det brydde ikke den nye ledelsen seg noe om. Fokuset på å være best i markedet forsvant totalt. Bare gjør jobben og ti stille.

Jeg har jobbet og slitt så mye for det firmaet, hoppet opp så fort telefonen har ringt, uansett når på døgnet (uten vakttillegg). Brukt fritid på å engasjere meg innen bransjeforening for å fremme firmaet. Jobbet MANGE timer gratis, i den troen at vi kom til å være tjent med det i det lange løp.

Den dagen vi fikk beskjed om at firmaet nå var solgt, raknet det helt. Vi følte oss ført bak lyset, stemningen og arbeidsmoralen falt, og vi måtte ta til takke med kollegaer som verken hadde yrkesstolthet eller bidro til å skape et godt miljø.

Alt i alt, jeg har konkludert med at det ikke lønner seg å være lojal mot en arbeidsgiver, i hvert fall ikke uten klare, skriftelig avtalte insentiver.

Anonymkode: 78de4...a88

[AnonymBruker]

Det lønner seg ytterst sjelden. En arbeidsgiver bryr seg til syvende og sist ikke om deg, så det er ingen vits i å være lojal og gjøre mer enn det stillingen krever.

Anonymkode: 615c6...238

[Archer]

Jeg er veldig lojal mot sjefen og bedriften jeg jobber på, men får ikke mye igjen for det hvis man ser bort fra lønnen da.🙄

[AnonymBruker]

Er ungdom, og sånn var det på min sommerjobb! Helt idiotisk. Jeg jobbet hardt, tok på meg ULOVLIG overtid selv når jeg egentlig ikke ville, men kun for å avlaste kollegaene og vise godt inntrykk.

 Så er den jævla sjefen aldri fornøyd uansett hva jeg gjør og hvor hardt jeg jobber. Når den latsabben gjør en dårlig jobb og SITTER mens han jobber (det er e stå-jobb), er sjefen blind.

 

Har du innvandrerbakgrunn ts? Det har jeg, noe som kan være årsaken til at noen sjefer er slik. Drar ikke frem rasismekortet, men det må da være mulig å påpeke da en mørkhudet ble sparket på min jobb (og jeg mener han gjorde en grei jobb, hvert fall bedre enn latsabben jeg beskrev).

Anonymkode: ab165...50f

[AnonymBruker]

Det er langt mellom de som får gullklokka i dag...

Jeg har lært en lekse angående lojalitet mot arbeidsgiver, og mitt inntrykk er at det blir verre og verre hvordan man behandles om man er lojal. Og enda verre er det at det samme ser ut til å skje med fagforeningene. De har egentlig ikke så mye makt, for de tillitsvalgte er redd for sin egen bak og tør derfor ikke opponere for mye. 

Hver man for seg selv! 

Anonymkode: b2815...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er ungdom, og sånn var det på min sommerjobb! Helt idiotisk. Jeg jobbet hardt, tok på meg ULOVLIG overtid selv når jeg egentlig ikke ville, men kun for å avlaste kollegaene og vise godt inntrykk.

 Så er den jævla sjefen aldri fornøyd uansett hva jeg gjør og hvor hardt jeg jobber. Når den latsabben gjør en dårlig jobb og SITTER mens han jobber (det er e stå-jobb), er sjefen blind.

 

Har du innvandrerbakgrunn ts? Det har jeg, noe som kan være årsaken til at noen sjefer er slik. Drar ikke frem rasismekortet, men det må da være mulig å påpeke da en mørkhudet ble sparket på min jobb (og jeg mener han gjorde en grei jobb, hvert fall bedre enn latsabben jeg beskrev).

Anonymkode: ab165...50f

Dette er bare tull. Det er sånn for oss alle, også oss som er nordmenn i ørten generasjoner. Arbeidslivet er generelt pill råttent.

Anonymkode: f0f46...3bc

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er man en uvurderlig ressurs hvis man er en duracell-kanin som fyller nesten 2 årsverk og til lavest mulig kostnad for bedriften. De sparer stort på folk som lever i håpet om forfremmelse.

Det er ingen grunn til å være lojal, for man får ingen takk den dagen man har slitt seg ut og ligger å stirrer apatisk i taket. Like greit å skifte jobb hvis man mistrives eller opplever urettferdighet.

Anonymkode: a5b02...eab

[Knoot]

For å si det slik, bruk mer tid på kysse lederen i rompa så blir du forfremmet og kommer deg unna det meste andre bare kan drømme om. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg lurer på om det er vanlig at arbeidsplasser er like kyniske som min.

Jeg er svært faglig sterk i min nåværende jobb, ligger langt over snittet i forhold til de andre, har ikke hatt en sykedag på 3 år og stiller alltid opp. Likevel blir jeg behandlet som dritt. I fare for å utlevere meg selv, så vil jeg ikke konkret si hva som har skjedd, men kan si at jeg føler meg ekstremt tråkket på og dårlig behandlet av ledelsen. 

Andre kollegaer som såvidt løfter en finger og er mye borte slipper unna med  det og blir heller forfremmet. 

Er det virkelig slik det er eller er det jeg som er uheldig på min arbeidsplass? Jeg har kun fått gode tilbakemeldinger fra mine ledere og de sier de sier jeg er en uvurdelig ressurs på jobb, enda handlingene deres viser det motsatte. Jeg har sagt fra at jeg ikke setter pris på enkelte ting de har lesset på meg, men ingenting skjer. 

Er det bare å finne seg noe annet? Er det virkelig slik at ansatte som prøver å stå på og bidra blir tråkket på eller skjer det «bare» her jeg jobber? 

 

Anonymkode: 2c824...c04

Helt normalt. Jo mer lojal og hardtarbeidende du er, jo mer blir du tatt for gitt. Det er en vanlig arbeidslivsfelle. Og du får aldri noe igjen for din lojalitet og hardtarbeidenhet. 

Anonymkode: bcb5f...fd1

[AnonymBruker]

Desverre så er det sånn det er. Har opplevd akkurat det samme. Jobbet ræva av meg, ble jeg operert kastet jeg sykemelding i søpla og gikk tilbake i jobb etter en par dager hjemme, uansett hvilke smerter jeg hadde. Tok ekstra vakter, strekte meg langt, kom på jobb lenge før klokka var der og gikk lenge etter at arbeidsdagen var over. Spiste skjeldent lunch, og sa aldri nei når de spurte om jeg kunne gjøre noe ekstra.

Ble flere ganger tatt til side av sjefen som roste meg opp i skyene og fortalte hvor uvurderlig jeg var, koselig nokk det. Men når du samtidig ser nyansatte med mindre kompetanse få godene i jobben (høyere lønn og stillingsprosent) ja da blir man ganske så motløs.

Det gikk som det måtte gå, jeg ble alvorlig syk og fikk sparken etter 1 års sykemelding. Ingen klapp på skuldra, ingen takk, ikke en sjel tok kontakt verken når jeg var syk eller når jeg ble sakt opp. Koselig. Treffer på sjefene innimellom på butikkene, de skygger banen med en gang de ser meg. Er som om de skjemmes.... 

Utakk er verdens lønn......! 

Anonymkode: 2087e...d54