AnonymBruker Skrevet 8. mars 2021 #1 Skrevet 8. mars 2021 For 2 år siden da jeg var 22 drev jeg å møtte en gutt på 16 år. Han var jævlig barnslig og ganske stygg sånn estetisk, men likevel ble jeg forelsket i han fordi han ga meg mye oppmerksomhet og oppsøkte meg hele tiden. fikk meg til å føle meg «viktig». Det skal sies at jeg ikke møter mange i fritiden, og jeg gjør heller ikke så særlig mye med livet mitt, som resulterer i lave standarder og oppmerksomhet fra motsatt kjønn blir forsterket. Jeg ble også forelsket i kirurgen min for ikke så lenge siden fordi han tok på ansiktet mitt, det er jobben hans å ta på andre og undersøke området som skal opereres. Skammer meg så mye. Ble så forelsket at jeg tenkte på han i 6 dager i strekk før det gikk over. Jeg blir også forelsket i eldre menn om de ser bra ut og er snille med meg, eller om de bare ser og smiler til meg. Hvordan slutter jeg å være så desperat og bli så fort forelsket i gutter? Jeg er forresten j24 Anonymkode: f5877...d55
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2021 #2 Skrevet 8. mars 2021 Du beskriver ikke forelskelse, du beskriver egentlig noe som kalles overføring. Du tror at du er betatt fordi du får den oppmerksomheten du av noen du egentlig ønsker, dette er ikke forelskelse. Det er på en måte en forelskelse i å bli forelsket uten at det har noe med at du egentlig er forelsket i personen, bare selve ideen av å være forelsket. Anonymkode: fd26d...cb1 4
PM75 Skrevet 8. mars 2021 #3 Skrevet 8. mars 2021 Ha fokus på andre ting i livet ditt enn alle du møter som har penis 😉 Du er ung og har god tid til å møte noen, hvis det er det du ønsker.
President Chimp Skrevet 9. mars 2021 #4 Skrevet 9. mars 2021 Som anonym bruker over skriver, dette er ikke forelskelse, men å være betatt. Nå skal det likevel sies at både forelskelse og det å være betatt ligger i samme emosjonelle gate. Og enkeltes «betatthet» kan sannsynligvis tilsvare andres forelskelse. Vi har alle forskjellige spekter av mengde følelser vi får og følsomheten for denne. På mange måter er jeg veldig lik trådstarter. Jeg blir fort glad i folk, spesielt om vi har vært gjennom en felles motgang som har krevd samhold. Om det så er kolleger på jobb eller venner. Men det er likevel viktig å kjenne på «føler jeg dette fordi jeg VIL føle det?». Det er tilfellet hos meg, jeg liker å kjenne disse følelsene, jeg liker å være glad i folk. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå