Det er noe rart med kjæresten min.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg føler, men det er kanskje det at det har vært flere tilfeller hvor jeg føler han mangler empati? 
 

Den første gangen jeg opplevde det var da jeg var uheldig og mistet mobilen min i bakken fra høyde. Mobilen ble totalt knust. Akkurat da hadde jeg nok av utgifter og var i en dårlig periode, så jeg reagerte med å gråte. En ny iPhone kostet jo 8000 så det var veldig surt og på et ekstra feil tidspunkt. Da jeg gråt stod kjæresten min bare og så på meg. Han betraktet meg på en måte som om han ikke skjønte hva jeg følte. Ja, kanskje en overreaksjon å gråte, jeg vet det, men som sagt i en dårlig periode og det visste han også. Men jeg glemmer ikke måten han bare stod og kikket på meg. Det var ingen medfølelse der, han var heller helt flat. 
 

En annen gang han er på besøk har jeg mye søppel å ta med på vei ut. Det er søppel i poser og også glass ( som ikke er i poser ). Jeg plukker opp til jeg har armene fulle mens kjæresten min står opptatt med mobilen, uten antydning til å hjelpe til. Utenfor har jeg hendene så fulle at jeg selvfølgelig mister glasset i bakken. Jeg plukker opp glassbitene og er også uheldig å kutter meg. Mens jeg gjør dette står kjæresten min fortsatt med mobilen, kaster noen blikk ned på meg noen ganger og sukker oppgitt ( fordi jeg bruker tid på å plukke opp glassbitene ). Han hjelper meg overhodet ikke og jeg kaster både knust glass og poser i søpla alene. 
 

Før koronaen brøt ut fikk han låne en powerbank lader av meg når han skulle til Syden. Jeg sa ifra om at han måtte passe på denne godt fordi jeg hadde fått den av faren min og den var en dyrere variant. Når han kommer hjem igjen og spør etter laderen min så forteller han at han fant ikke fant den da han skulle reise hjem igjen, han hadde den sist i en pose og tror stuepiken har trodd den var søppel og kastet den. Han sier han skal kjøpe ny. Nå over ett år etterpå har jeg enda ikke fått ny lader. 
 

Han skulle ha en operasjon ( kosmetisk, ikke livsnødvendig ) i et annet fylke. Dette tok 4 timer å kjøre hver vei. Siden han ikke har lappen kjørte jeg han til operasjonen. Han måtte overnatte to netter på stedet før han kunne hjem igjen, en natt på sykehuset og en på hotell, derfor overnattet jeg på hotell i to netter så jeg slapp å kjøre tur/retur. Den siste natten overnattet han på hotellet med meg. Jeg hadde nettopp hatt bursdag og brukte alle bursdagspengene mine på dette hotelloppholdet. Pga korona har jeg blitt permittert og økonomien er trangere enn vanlig, så jeg ville jo egentlig heller ha brukt disse bursdagspengene på noen nye klær, men alt gikk ut på dette hotellet. At jeg måtte bruke bursdagspengene mine virket det som han brydde seg katta om. 
Under kjøreveien hjem blir jeg etterhvert sliten av å kjøre, da han merker det på meg så blir han tydelig irritert og sier det skulle bare mangle at jeg kunne kjøre han i totalt fire timer, det er ikke slitsomt.

Kanskje for noen virker dette som små bagateller, men jeg får en ekkel følelse av at han ikke klarer å føle med meg? 

Anonymkode: 3ec34...250

[AnonymBruker]

Minner veldig om x'n. Vet ikke om det er vanlige "misforståelser" mellom kvinner og menn. 

Anonymkode: 7aca0...d22

[Newgirll]

Dette er jo enkelttilfeller som kan være påvirket av hans dagsform akkurat de dagene, og hvis det er sånn hele tiden så regner jeg med du vet svarer og ønsker det bekreftet?😊

Det virker merkelig uansett

[AnonymBruker]

Han høres helt fjern ut ut fra det du skriver. 

Anonymkode: a3d52...ba5

[AnonymBruker]

Han har ikke empati. Forholdet mitt startet likt, typen min, eller EKSEN min leet ikke en finger da jeg mistet en stekepanne på foten min og gråt som en foss og nesten svimte av pga smerten. En annen gang ble han sint fordi jeg hadde vondt i magen. Han tålte ikke og aksepterte ikke at jeg skulle anerkjennes i det forholdet, jeg var der kun for å se ham, den STØRSTE egoisten jeg noen gang har møtt. Jeg dumpet ham! Eneste jeg angrer på et at jeg ikke gjorde det fortere, man vil jo ikke tro at kjæresten din ikke eier empati...

Anonymkode: 10a7d...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva jeg føler, men det er kanskje det at det har vært flere tilfeller hvor jeg føler han mangler empati? 
 

Den første gangen jeg opplevde det var da jeg var uheldig og mistet mobilen min i bakken fra høyde. Mobilen ble totalt knust. Akkurat da hadde jeg nok av utgifter og var i en dårlig periode, så jeg reagerte med å gråte. En ny iPhone kostet jo 8000 så det var veldig surt og på et ekstra feil tidspunkt. Da jeg gråt stod kjæresten min bare og så på meg. Han betraktet meg på en måte som om han ikke skjønte hva jeg følte. Ja, kanskje en overreaksjon å gråte, jeg vet det, men som sagt i en dårlig periode og det visste han også. Men jeg glemmer ikke måten han bare stod og kikket på meg. Det var ingen medfølelse der, han var heller helt flat. 
 

En annen gang han er på besøk har jeg mye søppel å ta med på vei ut. Det er søppel i poser og også glass ( som ikke er i poser ). Jeg plukker opp til jeg har armene fulle mens kjæresten min står opptatt med mobilen, uten antydning til å hjelpe til. Utenfor har jeg hendene så fulle at jeg selvfølgelig mister glasset i bakken. Jeg plukker opp glassbitene og er også uheldig å kutter meg. Mens jeg gjør dette står kjæresten min fortsatt med mobilen, kaster noen blikk ned på meg noen ganger og sukker oppgitt ( fordi jeg bruker tid på å plukke opp glassbitene ). Han hjelper meg overhodet ikke og jeg kaster både knust glass og poser i søpla alene. 
 

Før koronaen brøt ut fikk han låne en powerbank lader av meg når han skulle til Syden. Jeg sa ifra om at han måtte passe på denne godt fordi jeg hadde fått den av faren min og den var en dyrere variant. Når han kommer hjem igjen og spør etter laderen min så forteller han at han fant ikke fant den da han skulle reise hjem igjen, han hadde den sist i en pose og tror stuepiken har trodd den var søppel og kastet den. Han sier han skal kjøpe ny. Nå over ett år etterpå har jeg enda ikke fått ny lader. 
 

Han skulle ha en operasjon ( kosmetisk, ikke livsnødvendig ) i et annet fylke. Dette tok 4 timer å kjøre hver vei. Siden han ikke har lappen kjørte jeg han til operasjonen. Han måtte overnatte to netter på stedet før han kunne hjem igjen, en natt på sykehuset og en på hotell, derfor overnattet jeg på hotell i to netter så jeg slapp å kjøre tur/retur. Den siste natten overnattet han på hotellet med meg. Jeg hadde nettopp hatt bursdag og brukte alle bursdagspengene mine på dette hotelloppholdet. Pga korona har jeg blitt permittert og økonomien er trangere enn vanlig, så jeg ville jo egentlig heller ha brukt disse bursdagspengene på noen nye klær, men alt gikk ut på dette hotellet. At jeg måtte bruke bursdagspengene mine virket det som han brydde seg katta om. 
Under kjøreveien hjem blir jeg etterhvert sliten av å kjøre, da han merker det på meg så blir han tydelig irritert og sier det skulle bare mangle at jeg kunne kjøre han i totalt fire timer, det er ikke slitsomt.

Kanskje for noen virker dette som små bagateller, men jeg får en ekkel følelse av at han ikke klarer å føle med meg? 

Anonymkode: 3ec34...250

WOW, dette var litt av en utleverelse av en man kaller kjæreste gitt. Har du forsøkt å åpne munnen slik at ord kommer ut, så han har en mulighet til å forstå hva du tenker?

Anonymkode: d633f...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

WOW, dette var litt av en utleverelse av en man kaller kjæreste gitt. Har du forsøkt å åpne munnen slik at ord kommer ut, så han har en mulighet til å forstå hva du tenker?

Anonymkode: d633f...510

Herregud 

Anonymkode: a3d52...ba5

[AnonymBruker]

Ja, kjæresten din er egentlig ikke opptatt av deg. Du klarer deg uten en slik person.

Anonymkode: 57f5b...152

[AnonymBruker]

Får du barn med han kan du ikke klage etterpå hvert fall🙈 Kanskje like greit han viser disse sidene allerede nå, så du kan finne deg en bedre! 

Anonymkode: 9ba38...52b

[AnonymBruker]

Menn har som regel helt funksjonell empati, men å uttrykke det er slitsomt. Som mann vil jeg bare ikke at folk skal begynne å gråte og sånt, for vil ikke sløse energi og tid på sånt.

Anonymkode: a083d...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

WOW, dette var litt av en utleverelse av en man kaller kjæreste gitt. Har du forsøkt å åpne munnen slik at ord kommer ut, så han har en mulighet til å forstå hva du tenker?

Anonymkode: d633f...510

Ja, alle ganger, men han viser null forståelse. Føler vi er fra to ulike planeter.

Ts

Anonymkode: 3ec34...250

[AnonymBruker]

Jeg er mann og syntes denne fyren hørtes veldig tafatt og egoistisk ut. 
 

Men jeg hadde forsøkt å ta det opp med han for å høre om han har noen god forklaring.

Jeg synes du har god grunn til å reagere på disse tilfellene.

Anonymkode: b338f...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva jeg føler, men det er kanskje det at det har vært flere tilfeller hvor jeg føler han mangler empati? 
 

Den første gangen jeg opplevde det var da jeg var uheldig og mistet mobilen min i bakken fra høyde. Mobilen ble totalt knust. Akkurat da hadde jeg nok av utgifter og var i en dårlig periode, så jeg reagerte med å gråte. En ny iPhone kostet jo 8000 så det var veldig surt og på et ekstra feil tidspunkt. Da jeg gråt stod kjæresten min bare og så på meg. Han betraktet meg på en måte som om han ikke skjønte hva jeg følte. Ja, kanskje en overreaksjon å gråte, jeg vet det, men som sagt i en dårlig periode og det visste han også. Men jeg glemmer ikke måten han bare stod og kikket på meg. Det var ingen medfølelse der, han var heller helt flat. 
 

En annen gang han er på besøk har jeg mye søppel å ta med på vei ut. Det er søppel i poser og også glass ( som ikke er i poser ). Jeg plukker opp til jeg har armene fulle mens kjæresten min står opptatt med mobilen, uten antydning til å hjelpe til. Utenfor har jeg hendene så fulle at jeg selvfølgelig mister glasset i bakken. Jeg plukker opp glassbitene og er også uheldig å kutter meg. Mens jeg gjør dette står kjæresten min fortsatt med mobilen, kaster noen blikk ned på meg noen ganger og sukker oppgitt ( fordi jeg bruker tid på å plukke opp glassbitene ). Han hjelper meg overhodet ikke og jeg kaster både knust glass og poser i søpla alene. 
 

Før koronaen brøt ut fikk han låne en powerbank lader av meg når han skulle til Syden. Jeg sa ifra om at han måtte passe på denne godt fordi jeg hadde fått den av faren min og den var en dyrere variant. Når han kommer hjem igjen og spør etter laderen min så forteller han at han fant ikke fant den da han skulle reise hjem igjen, han hadde den sist i en pose og tror stuepiken har trodd den var søppel og kastet den. Han sier han skal kjøpe ny. Nå over ett år etterpå har jeg enda ikke fått ny lader. 
 

Han skulle ha en operasjon ( kosmetisk, ikke livsnødvendig ) i et annet fylke. Dette tok 4 timer å kjøre hver vei. Siden han ikke har lappen kjørte jeg han til operasjonen. Han måtte overnatte to netter på stedet før han kunne hjem igjen, en natt på sykehuset og en på hotell, derfor overnattet jeg på hotell i to netter så jeg slapp å kjøre tur/retur. Den siste natten overnattet han på hotellet med meg. Jeg hadde nettopp hatt bursdag og brukte alle bursdagspengene mine på dette hotelloppholdet. Pga korona har jeg blitt permittert og økonomien er trangere enn vanlig, så jeg ville jo egentlig heller ha brukt disse bursdagspengene på noen nye klær, men alt gikk ut på dette hotellet. At jeg måtte bruke bursdagspengene mine virket det som han brydde seg katta om. 
Under kjøreveien hjem blir jeg etterhvert sliten av å kjøre, da han merker det på meg så blir han tydelig irritert og sier det skulle bare mangle at jeg kunne kjøre han i totalt fire timer, det er ikke slitsomt.

Kanskje for noen virker dette som små bagateller, men jeg får en ekkel følelse av at han ikke klarer å føle med meg? 

Anonymkode: 3ec34...250

Seriøst... Ikke ødelegg livet ditt med han der. Kanskje han er digg og spennende på andre områder nå, men det kommer til å blekne om noen år og da er alt du sitter igjen med det du nettopp beskrev. 

Min man er den snilleste mannen jeg vet om. Han trøster meg når jeg har det vondt, tar med seg datteren vår ut når jeg er sliten, deler alt husarbeid, tåler meg når jeg er for mye etc... Jeg vil anbefale en slik mann!

Anonymkode: 4c04f...1b4

[AnonymBruker]

Øh, en ny iphone kostet 8000? Altså, hvem er det som er så priviligert/dum at de kjøper en ny tlf. til 8000? det er jo vanvittig. Kjøper bare sånt brukt på finn.no, sparer masse og tlf varer like lenge.

Anonymkode: 7fe95...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, alle ganger, men han viser null forståelse. Føler vi er fra to ulike planeter.

Ts

Anonymkode: 3ec34...250

Snakker du med han, eller hyler og gråter du? Ikke for å være slem, men å gråte over en knust mobil , er litt vel dramatisk. Jeg har knust flere, vasket de i vaskemaskinene og andre dumme ting, men jeg gråter ikke. jeg ler av at jeg er klønete, selv om det jo koster. Menn er mer praktiske av seg og tenker at det ikke er en stor greie. Ting kan erstattes, Mennesker derimot..  Vil du ha hjelp, be om det. Vil du ha ny minnebank, minn han på det, gi han en tid du ønsker den på. Vil du ha en som er som deg, kanskje du finner en som er mer følsom, kanskje ikke.

Anonymkode: d633f...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Snakker du med han, eller hyler og gråter du? Ikke for å være slem, men å gråte over en knust mobil , er litt vel dramatisk. Jeg har knust flere, vasket de i vaskemaskinene og andre dumme ting, men jeg gråter ikke. jeg ler av at jeg er klønete, selv om det jo koster. Menn er mer praktiske av seg og tenker at det ikke er en stor greie. Ting kan erstattes, Mennesker derimot..  Vil du ha hjelp, be om det. Vil du ha ny minnebank, minn han på det, gi han en tid du ønsker den på. Vil du ha en som er som deg, kanskje du finner en som er mer følsom, kanskje ikke.

Anonymkode: d633f...510

Som sagt gråt jeg over mobilen min pga situasjon jeg var i. Du har nok bedre økonomi enn meg som klarer å le av det når det har skjedd deg flere ganger. Du takler det iallefall mye bedre. For meg var det en stor strek i regninga og mobil er samtidig noe jeg er totalt avhengig av. 
 

Jeg har spurt gjentatte ganger om ny powerbank, men han bare utsetter og utsetter. Det er ikke pengene det står på heller, for han kjøper stadig nye ting til seg selv.

Angående følsom så mener han at jeg er mindre følsom enn han. Etter å ha hilst på ei venninne og babyen hennes så anklaget han meg etterpå for å ha virket «uinteressert» i barnet, han mente det skremte han og lurte på om jeg egentlig er en kald person. Vi har også veldig ulik musikksmak, han hører på veldig rolig musikk, mens jeg hører på litt forskjellig. Han mener musikksmaken min viser at jeg er en kald person.

Ts

Anonymkode: 3ec34...250

[AnonymBruker]

Det jeg ser går igjen her er at du bryr deg veldig om penger, men det ser ikke ut som han legger noe spesiell verdi i det. Dette handler jo om penger og bruk av det, og ikke nødvendigvis empati. Ja, han burde hjulpet deg med de posene og kanskje sagt "huff stakkars deg" når du kutta deg på glasset, men ikke alle menn er sånn. Han høres litt tafatt ut, ja, men nå ser vi kun disse hendelsene fra din side, og det trenger ikke alltid være objektivt. 

Om du mener at dette er uanstendig oppførsel av han burde du konfrontere han i stedet for analysere han basert på hendelser sett kun fra ditt perspektiv. Kommunikasjon er gull verdt, bruk det. 

Anonymkode: 823c4...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Snakker du med han, eller hyler og gråter du? Ikke for å være slem, men å gråte over en knust mobil , er litt vel dramatisk. Jeg har knust flere, vasket de i vaskemaskinene og andre dumme ting, men jeg gråter ikke. jeg ler av at jeg er klønete, selv om det jo koster. Menn er mer praktiske av seg og tenker at det ikke er en stor greie. Ting kan erstattes, Mennesker derimot..  Vil du ha hjelp, be om det. Vil du ha ny minnebank, minn han på det, gi han en tid du ønsker den på. Vil du ha en som er som deg, kanskje du finner en som er mer følsom, kanskje ikke.

Anonymkode: d633f...510

Jeg gråter ikke eller hyler. Snakker rolig.

Ts

Anonymkode: 3ec34...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som sagt gråt jeg over mobilen min pga situasjon jeg var i. Du har nok bedre økonomi enn meg som klarer å le av det når det har skjedd deg flere ganger. Du takler det iallefall mye bedre. For meg var det en stor strek i regninga og mobil er samtidig noe jeg er totalt avhengig av. 
 

Jeg har spurt gjentatte ganger om ny powerbank, men han bare utsetter og utsetter. Det er ikke pengene det står på heller, for han kjøper stadig nye ting til seg selv.

Angående følsom så mener han at jeg er mindre følsom enn han. Etter å ha hilst på ei venninne og babyen hennes så anklaget han meg etterpå for å ha virket «uinteressert» i barnet, han mente det skremte han og lurte på om jeg egentlig er en kald person. Vi har også veldig ulik musikksmak, han hører på veldig rolig musikk, mens jeg hører på litt forskjellig. Han mener musikksmaken min viser at jeg er en kald person.

Ts

Anonymkode: 3ec34...250

Og hvorfor er du sammen med han.....? 

Anonymkode: 823c4...7ce

[Brunello]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Øh, en ny iphone kostet 8000? Altså, hvem er det som er så priviligert/dum at de kjøper en ny tlf. til 8000? det er jo vanvittig. Kjøper bare sånt brukt på finn.no, sparer masse og tlf varer like lenge.

Anonymkode: 7fe95...849

Ikke at det har noe med tråden å gjøre, men du er vel klar over at noen må kjøpe nytt for at andre skal få kjøpt brukt? Jeg forstår ikke at noen kjøper brukte telefoner.