Gå til innhold

Hvordan kan jeg hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har lenge hatt en litt vanskelig situasjon hjemme. Vi sliter med å kommunisere store deler av tiden, og misforstår hverandre lett. Bor med mor og to søsken, jeg er i 20-årene og eldst. Den yngste er 18 år, hun droppet ut av vgs bare noen uker inn i første året hennes, og har nå vært hjemme i to og et halvt år uten noe særlig å gjøre. Hun sliter mye med psyken, og mye av dette går dessverre utover min mor og søster. Jeg forstår at hun har det tøft, men sliter med å forstå når hun kjefter på og manipulerer dem slik hun gjør. For et halvt år siden fikk hun tre diagnoser og gikk til psykolog to ganger før hun sluttet helt. Hun går nesten aldri ut av huset ( er kanskje med på en kjøretur i måneden, men går ikke ut av bilen) og får mamma til å gjøre mye for henne. Hun handler masse for henne på butikken og apoteket hver dag, henter pakker på posten og lager mat og rydder opp etter henne. Min søster er tydelig ensom, og mamma blir personen hun forteller alt og ingenting til. Hun avbryter henne og skriker til henne hvis hun lager lyder (misophonia) eller sier noe hun tolker feil. Min mamma så god og snill, og tør ikke å si ifra om det er noe hun ikke liker. Hun har prøvd hardt å skaffe henne hjelp, men hun kan ikke dra henne ut av huset heller. Vi er rådville. 

Jeg skjønner at det er mye jeg ikke forstår, og jeg prøver selv å holde meg unna for å ikke si noe som blir feil. Jeg opplever det som at hun ikke ønsker å få hjelp, vet at hun sliter med å åpne seg, men det er vanskelig å skjønne at hun ikke vil ha hjelp når hun forstår at hennes oppførsel går hardt utover min mor og søster. Dette har hun selv sagt. 

Er det noe jeg/vi kan gjøre? Jeg ønsker at hun skal få hjelp for å få det bedre, men også for at hun skal slutte å behandle dem som dritt.

Anonymkode: 9aa42...914

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil anbefale deg å flytte, få avstand. Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Viktigst er likevel at det ikke er din oppgave. Det er din mors oppgave å sette grenser for sin voksne datter. Når hun ikke klarer det, skal ikke du være den pårørende som tar mammarollen og passer på familien.

Hva er grunnet til at dere alle bor hjemme, også dere eldre søstrene? 

Anonymkode: a67c2...5f9

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke lett å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Men det er greit å si at vi er her om du trenger det og bistår deg gjerne, men å være syk er ikke noe frikort til å være ufyselig. Så hun må oppføre seg. Det er det lov å si. Nå er hun fortsatt tenåring som har sine "sjarmerende" trekk som forsterker ufyselig oppførsel, så lett er det ikke. 

For din egen del så bør du vurdere å flytte. 

Anonymkode: 532bd...ee9

AnonymBruker
Skrevet

Slet selv psykisk da jeg var 18 år, men pappa sparket meg i ræva og skaffet meg en jobb. Beste han kunne ha gjort for meg. Jobben gjorde meg friskere. Fikk pågangsmot til å fullføre skolen og ta utdanning 😊 

Anonymkode: 1fa50...75a

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skal flytte om bare noen uker, og selv om jeg vet at det blir veldig deilig, sliter jeg veldig med at min mor skal få det verre igjen når min søster vet at jeg ikke er der for å høre henne. Hun har en tendens til å oppføre seg bittelitt bedre når jeg ikke er der. Bodde et år hjemmefra for et par år siden, flyttet hjem pga. økonomi. Hørte da ofte søsteren min i bakgrunnen av telefonsamtaler jeg hadde med mamma. Ikke veldig gøy å høre på kjefting hennes. Denne gangen har jeg fullstilling i et selskap hvor jeg vet jeg trives, og tviler veldig sterkt på at jeg kommer til å flytte hjem igjen. 

Jeg vet at det ikke er mitt ansvar å passe på mamma eller min søster, men det er veldig vanskelig å vite at mamma ikke klarer å forsvare seg selv når det går for langt. Hun er veldig redd for å "pushe" søsteren min, siden hun "truet" med selvmord for cirka 9 måneder siden. Nå går hun på antidepressiva, som de har sagt gjør henne mer aggressiv. Jeg er helt sikker på at mamma aldri ville sparka henne ut eller klart å gi henne det pushet hun trenger. Min andre søster sliter også psykisk og sliter med å klare seg selv. 

-TS

Anonymkode: 9aa42...914

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slet selv psykisk da jeg var 18 år, men pappa sparket meg i ræva og skaffet meg en jobb. Beste han kunne ha gjort for meg. Jobben gjorde meg friskere. Fikk pågangsmot til å fullføre skolen og ta utdanning 😊 

Anonymkode: 1fa50...75a

Kan jeg spørre hva han sa/gjorde? :)

Anonymkode: 9aa42...914

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...