Har du noen gang sagt opp i prøvetida ?

[AnonymBruker]

Jeg tenker hver dag på å si opp, men har ikke noe annet på hånda enn en vikarjobb.  Har 14 dagers oppsigelsestid t.o.m 1 april for da er prøvetida over. 
 

Jobben og sjefen var ikke som forventet. 
Har dere sagt opp etter så kort tid ? Hvilke reaksjoner fikk dere på dette ? 

Anonymkode: 2d8d8...410

[Eneri]

Jeg har gjort det 1 gang. Da hadde jeg i utgangspunktet ett års permisjon fra en fast jobb i offentlig sektor, og skulle 'lufte meg litt' og få nye utfordringer og kjenne på om jeg ville permanent tilbake til privat sektor.

Sjefen på den nye jobben var en fabelaktig fyr jeg fikk det godt til med, ingenting galt med miljøet på jobb. Mye å sette seg inn i og ikke særlig opplæring, men jeg var innstilt på å måtte legge ned mye arbeid for å komme skikkelig inn i ting. 

To ting gjorde at jeg valgte si opp:

1. Bedriften var en del av et større konsern med hovedkontor i en annen by, og de var vanvittig kravstore uten tanke for kapasiteten og oppgavene som måtte gjøres for å sikre lokal drift. Jeg hadde full støtte av min leder, men opplevde likevel at de gikk forbi ham og direkte på meg for ting er han hadde satt ned foten. Konsernet hadde voksesmerter, og jeg innså etterhvert at likviditeten ikke var den beste (jeg hadde en økonomistilling). Det gjorde meg nervøs.

2. Ting raknet på arbeidsplassen jeg hadde permisjon fra, sjefen det 'tagg' meg om å komme tilbake, og jeg skulle da få en høyere stilling. Denne mellomlederstillingen kunne ha glippet hvis jeg ventet ut permisjonstiden før jeg evt dro tilbake.

Det var IKKE en god følelse å si opp to uker før en seks måneders prøvetid var over... Følte meg litt råtten, men var veldig på tilbudssida og sa jeg ikke skulle gå etter kun to uker; jeg skulle etterlate ting i orden og jeg jobbet i en overgangsperiode litt begge steder for å ivareta ting.

Jeg følte avgjørelsen var riktig, for jeg ble søvnløs og stressa av div i den jobben jeg prøvde. Det var bare ikke verdt det.... Samtidig har jeg familie og måtte tenke på å ha inntekt.

Hvis du trives dårlig , ha du snakket med sjefen om evt andre oppgaver, mer opplæring eller hva som butter? Hvis du kan forsørge deg/familie med vikariatet og ikke ser fremtid i nåværende jobb, så tenker jeg du bare må si opp.

Prøvetiden er gjensidig: altså skal arbeidsgiver få prøvd om DU passer til jobben, men DU skal også få prøvd om jobben passer for DEG. 😊

 

[AnonymBruker]

Jeg har sagt opp i prøvetiden da både lønn og arbeidsoppgaver ikke var som forespeilet. Jeg tok det opp på forhånd, men da var ikke sjefen villig til å gjøre noe med det. Da jeg kom med oppsigelsen ble sjefen veldig på tilbudssida og lovet meg alt mulig for å bli, men da er det jo for seint. Tilliten var borte, og ny jobb ventet. Vi "skiltes" som venner, men jeg satt nok igjen med en følelse av å ha blitt lurt, og hadde derfor null dårlig samvittighet selv om de gikk inn i en hektisk periode.

Prøvetiden er like mye for arbeidstaker som for arbeidgiver. 

Anonymkode: 47c75...c48

[AnonymBruker]

Har stukket av midt i første arbeidsdag uten å si ifra engang, jobben var noe helt annet enn forespeilet og den opplæringsansvarlige benyttet enhver anledning til å spørre meg ut om sexlivet mitt.

Ikke helt svar på det du spurte om, men...

Anonymkode: d8e29...328

[AnonymBruker]

Ja, jeg sa opp i prøvetiden. Jeg ble lovet gull og grønne skoger på intervjuet (ble anmodet om å søke) men skjønte raskt at jobben ikke var som forespeilet. 
 
Jeg har aldri angret på min avgjørelse selv om det var en skikkelig kjip samtale å ta med sjefen.

Anonymkode: f6c57...610

[AnonymBruker]

Jeg hadde seks måneders prøvetid i en av Norges største bedrifter. Hadde fått forespeilet at jeg skulle jobbe innen noe, men i praksis handlet det om noe annet. Arbeidsmiljøet var pill råttent, og jeg holdt ut kun fordi jeg trengte pengene. Etter 5 måneder ble jeg tatt med inn på et kontor av sjefen min, og fikk beskjed om at vi skulle snakke om prøvetiden og eventuelt fast ansettelse. Før han kom så langt, takket jeg for meg, reiste meg, gikk ut av kontoret, pakket tingene mine, og dro. Aldri følt meg så lettet som da jeg gikk ut gjennom de dørene. 

Anonymkode: de5b6...b75

[AnonymBruker]

Ja, jeg valgte å si opp etter 2 måneder, hadde da igjen 4 måneder av prøvetiden. Jobben var ikke på noen måte som de forespeilet på jobbintervjuet, det var mye overtidsjobbing uten å få betaling, jeg fikk aldri noen opplæring og arbeidsmiljøet var veldig dårlig. Jeg har aldri angret på at jeg sa opp! Sa opp uten å ha en annen jobb i bakhånd, men det ordnet seg ganske raskt med ny jobb allikevel. Jeg kunne ikke fortsatt i den jobben og jeg mistrivdes fryktelig. 

Anonymkode: fee7d...9e0

[AnonymBruker]

Jeg jobbet et sted mens jeg var under utdanning til en annen utdannelse som også var relevant . Hadde fast jobb og de forespeilet meg mye høyere lønn når jeg ble ferdig med den andre utdanningen. De serverte meg en kontrakt som gav meg 5 kr mer i timen, og jeg fikk plutselig prøvetid, selv om  jeg hadde jobbet der over et år. Jeg prøvde å snakke med dem, men det nyttet ikke. Jeg signerte, og jobbet i en mnd eller to før jeg fant ny jobb. Da var det vanvittig deilig at de var så dumme å gi meg ny prøvetid. De fikk et problem når jeg sluttet med to ukers varsel. 

Anonymkode: 9b3af...a9c

[AnonymBruker]

Ja, jeg sa opp etter kun tre-fire måneder en gang. Butikksjef.

Lønnen kunne ikke på noen måte forsvare all jobben jeg gjorde, særlig når student-deltidsansatte meldte seg «syke» rett som det var på kort varsel, så jeg måtte ta deres skift på kveld/helg fordi jeg ikke fikk vikar på så kort varsel. 

 

 

 

Anonymkode: 85f03...177

[AnonymBruker]

Jeg sa opp min forrige stilling i prøvetiden. Ble forespeilet en miljøterapistilling på intevju, men i realiteten lagde jeg mat, vasket avføring og sikkel, og så på TV med beboerne.

Alt for lite givende for meg som har høyskoleutdanning og viderutdanning dessverre.

Anonymkode: 5aacf...fa5