Vi vil alltid ha viruset rundt oss

[Gjest Tutte]

Erna uttalte i sin tale på søndag at foran oss er det en bakketopp vi må over, og at vi sammen må gå i det som forhåpentligvis er siste motbakken. Får det til og høres ut som at fra mai når flere av oss er vaksinerte, så vil vi få hverdagen tilbake og viruset er bekjempet.

Hørte Line Vold fra FHI si på nyhetskanalen i dag at vi vil nok få en tilnærmet normal sommer, men fra høsten av så kommer det nok til å ta seg opp igjen. Vi må regne med justerte vaksinedoser og at viruset alltid kommer til å være i blant oss. 

Merker at det vil bli spennende å se hva som skjer utover høsten igjen.

 

[Ukjent.]

Det er åpenbart, man kan ikke rømme fra naturen. Hele denne håndteringen er et gigantisk og idiotisk eksperiment. Et virus av denne typen vil aldri forsvinne. 

[Collan]

19 minutter siden, Ukjent. said:

Det er åpenbart, man kan ikke rømme fra naturen. Hele denne håndteringen er et gigantisk og idiotisk eksperiment. Et virus av denne typen vil aldri forsvinne. 

Hva er ditt alternativ? Full frislipp med overbelastet helsevesen over hele verden? Det ville vært katastrofalt.

Vi kan lære litt fra håndteringen av Spanskesyken. Statistikk fra den gangne viste at de landene og regionene som hadde de beste smittevernstiltakene, i hovedsak sosial distansering, endte opp med langt færre døde enn de som ikke var så flinke med det. 

Hvorfor Spanskesyken forsvant vil vi aldri få et helt nøyaktig svar på, men det er bred enighet om at summen av flokkimmunitet og smittevernstiltak nok var det viktigste. Med kraftige nok smittevernstiltak kunne ikke smitten spre seg lenger og ble utryddet.

[Ukjent.]

Collan skrev (1 minutt siden):

Hva er ditt alternativ? Full frislipp med overbelastet helsevesen over hele verden? Det ville vært katastrofalt.

Vi kan lære litt fra håndteringen av Spanskesyken. Statistikk fra den gangne viste at de landene og regionene som hadde de beste smittevernstiltakene, i hovedsak sosial distansering, endte opp med langt færre døde enn de som ikke var så flinke med det. 

Hvorfor Spanskesyken forsvant vil vi aldri få et helt nøyaktig svar på, men det er bred enighet om at summen av flokkimmunitet og smittevernstiltak nok var det viktigste. Med kraftige nok smittevernstiltak kunne ikke smitten spre seg lenger og ble utryddet.

Nå snakker vi vel om Norge? Norge har de beste forutsetningene for å komme godt ut av dette med minimalt med tiltak. Vi burde fint klare en tidobling av antall innlagte om det hadde vært villighet til å skalere opp. Nå som de aller mest utsatte er vaksinert har jeg særdeles vanskelig for å se at det over natten blir innlagt tusen pasienter på norske sykehus. Skoler er åpne, mange har arbeid der man må møtes fysisk, mange bryr seg ikke lenger, så det er masse kontaktpunkter for smitte allerede, uten at det er krise. 
 

De hadde ikke vaksiner den gangen, så det er klart at det var flokkimmunitet som gjorde at det etterhvert faset seg ut. Det døde ca 50 milllioner under spanskesyken, det ville vel tilsvart omtrent 200 millioner mennesker idag. Det er ganske åpenbart at det aldri ville skjedd med koronaen selv helt uten tiltak i hele verden. 

[Enda en tulling]

Ukjent. skrev (38 minutter siden):

Det er åpenbart, man kan ikke rømme fra naturen. Hele denne håndteringen er et gigantisk og idiotisk eksperiment. Et virus av denne typen vil aldri forsvinne. 

Nei, man kan ikke det, men når både regjeringen og støstedelen av befolkningen klamrer seg til troen på at man kan, så setter man der da, med utsikter til å forbli innesperret i overskuelig framtid.

Tiltakene fremmer utviklingen av tiltaksresistente virus, og vaksinen fremmer utviklingen av vaksineresistente.

Så da kan de jo bare fortsette sånn til evig tid....

 

[Collan]

2 minutter siden, Ukjent. said:

Nå snakker vi vel om Norge? Norge har de beste forutsetningene for å komme godt ut av dette med minimalt med tiltak. Vi burde fint klare en tidobling av antall innlagte om det hadde vært villighet til å skalere opp. Nå som de aller mest utsatte er vaksinert har jeg særdeles vanskelig for å se at det over natten blir innlagt tusen pasienter på norske sykehus. Skoler er åpne, mange har arbeid der man må møtes fysisk, mange bryr seg ikke lenger, så det er masse kontaktpunkter for smitte allerede, uten at det er krise. 
 

De hadde ikke vaksiner den gangen, så det er klart at det var flokkimmunitet som gjorde at det etterhvert faset seg ut. Det døde ca 50 milllioner under spanskesyken, det ville vel tilsvart omtrent 200 millioner mennesker idag. Det er ganske åpenbart at det aldri ville skjedd med koronaen selv helt uten tiltak i hele verden. 

En tidobling av antallet innlagte ift. det vi har nå ville vært katastrofalt. For øyeblikket er det 147 innlagte, 14 på respirator. Jeg har banebrytende nyheter til deg: Intensivplasser og respiratorer brukes faktisk til andre pasientgrupper enn Covid19-pasienter. 

Selv om det hadde vært politisk vilje til det ville vi ikke kunne økt sykehuskapasiteten all verdens mye på å få inn folk som har gått til andre yrker og øke stillingsbrøkene. De som jobber i lave stillingsbrøker tar stort sett ekstravakter slik at de har tilnærmet 100% stilling.

Dessuten er det feil at de mest utsatte er vaksinert. Det er per nå 391 000 som har fått minst én dose i Norge. Det vil si sykehjemspasienter og en del folk over 85 år. 

Det har vært poengtert før, og jeg vil poengtere det igjen, det er ikke mulig med vanntette skott i samfunnet. Med høy smittespredning vil det bli mye smitte og død blant de som er i risikogruppa, uansett hvor isolert de lever (med mindre de lever helt for seg selv i ødemarka). Du vil kaste følgende grupper på båten: 

- Det er betydelig forhøyet dødelighet fra ca. 65 års alder. Det er per nå ingen vaksinerte mellom 65 og 80 års alder (det er mulig de har tatt noen under 80 noen steder i landet, men de fleste steder holder de på med de som er over 80 eller 85).
- Organtransplanterte som må gå på immundempende medisiner (hvilket vil si så godt som alle organtransplanterte)
- Folk med aktiv kreftsykdom eller med nylig avsluttet behandling.
- Folk med lungesykdommer
- Folk med kronisk nyresykdom

Og det er bare de i risikogruppa med størst risiko. Blant de med litt mindre risiko finner vi folk med kronisk leversykdom, diabetes, fedme (BMI over 35) osv. Det er 1,6 millioner mennesker i risikogruppa i Norge, om vi plutselig skulle fått mye høyere smitte vil uunnågelig en del av dem bli smittet. Da vil dødstallene bli stygge.

[Collan]

2 minutter siden, Enda en tulling said:

Nei, man kan ikke det, men når både regjeringen og støstedelen av befolkningen klamrer seg til troen på at man kan, så setter man der da, med utsikter til å forbli innesperret i overskuelig framtid.

Tiltakene fremmer utviklingen av tiltaksresistente virus, og vaksinen fremmer utviklingen av vaksineresistente.

Så da kan de jo bare fortsette sånn til evig tid....

 

Hvilke virus er det som kan tilpasse seg sosial distansering? Ok, det britiske viruset har til en viss grad tilpasset seg her, siden det ser ut til å smitte over lengre avstand enn "originalviruset", men det er ingen virus som kan smitte hvis avstanden er stor nok. 

Det er heller ingen influensavirus som kan tilpasse seg vask med såpe og vann. Disse virusene har en beskyttende fettkappe som løses opp ved å vaske hendene i ca. 25 sekunder. 

Før eller seinere vil det komme virusmutasjoner som vaksinen ikke hjelper så veldig mot. Sjansen for det er større desto mer smittespredning vi har. De skumle nye mutasjonene kommer fra land med høy smittespredning, som Storbritannia, Sør-Afrika og Brasil. Ved å ha lav smittespredning vil vi redusere sjansene for nye, skumle mutasjoner.

[Robert Koch]

28 minutter siden, Ukjent. said:

De hadde ikke vaksiner den gangen, så det er klart at det var flokkimmunitet som gjorde at det etterhvert faset seg ut. Det døde ca 50 milllioner under spanskesyken, det ville vel tilsvart omtrent 200 millioner mennesker idag. Det er ganske åpenbart at det aldri ville skjedd med koronaen selv helt uten tiltak i hele verden. 

Det er vel snarere slik at dersom vi hadde hatt dagens kunnskap og teknologi den gangen, hadde spanskesyken antagelig ikke tatt mer enn 1-3 millioner liv. Kanskje mindre.

Hvis disse to hadde byttet plass i historien, derimot....

[Robert Koch]

19 minutter siden, Enda en tulling said:

Tiltakene fremmer utviklingen av tiltaksresistente virus, og vaksinen fremmer utviklingen av vaksineresistente.

Dette kan du få lov til å gi en teknisk og faglig begrunnelse for. Det er nemlig oksemøkk av første klasse.

[Ukjent.]

Enda en tulling skrev (23 minutter siden):

Nei, man kan ikke det, men når både regjeringen og støstedelen av befolkningen klamrer seg til troen på at man kan, så setter man der da, med utsikter til å forbli innesperret i overskuelig framtid.

Tiltakene fremmer utviklingen av tiltaksresistente virus, og vaksinen fremmer utviklingen av vaksineresistente.

Så da kan de jo bare fortsette sånn til evig tid....

 

Ja, det er forståelig at folk tror det er mulig, all den tid det predikeres om det mange ganger ukentlig. 

[J.E]

Enda en tulling skrev (26 minutter siden):

Nei, man kan ikke det, men når både regjeringen og støstedelen av befolkningen klamrer seg til troen på at man kan, så setter man der da, med utsikter til å forbli innesperret i overskuelig framtid.

Tiltakene fremmer utviklingen av tiltaksresistente virus, og vaksinen fremmer utviklingen av vaksineresistente.

Så da kan de jo bare fortsette sånn til evig tid....

 

Er du utdannet i hobby immunologi ?  😂 

[Enda en tulling]

Robert Koch skrev (1 time siden):

Dette kan du få lov til å gi en teknisk og faglig begrunnelse for. Det er nemlig oksemøkk av første klasse.

Nei, det er evolusjonslære på grunnskolenivå.

Når det legges hindringer i veien for utbredelse av virus, gir det enorme evolusjonsmessige fordeler til de variantene som best klarer å overkomme disse hindringene. Egenskaper som ikke nødvendvis gir vesentlige fordeler i konklurranse med mange andre varianter. Men jo mer hindringene klarer å blokkere  tidligere varianter, jo mer enerådende blir de nye.

Collan skrev (1 time siden):

Hvilke virus er det som kan tilpasse seg sosial distansering? Ok, det britiske viruset har til en viss grad tilpasset seg her, siden det ser ut til å smitte over lengre avstand enn "originalviruset", men det er ingen virus som kan smitte hvis avstanden er stor nok. 

 

Alle organismer tilpasser seg omgivelsene. Eller de dør ut da, selvfølgelig. Men gitt antallet organismer, reproduksjons. og mutasjonsraten er nok sistnevnte lite sannsynlig i dette tilfellet.
Så lamgt har ikke sosial distansering tatt knekken på viruset noen steder. Hvor stor avstand mener du man skal ha da, og hvordan skal man få til dette i praksis?

 

Collan skrev (1 time siden):

Det er heller ingen influensavirus som kan tilpasse seg vask med såpe og vann. Disse virusene har en beskyttende fettkappe som løses opp ved å vaske hendene i ca. 25 sekunder. 

 

Det gjenstår jo å se. Og spørsmålet er jo om det skulle oppstå en vaskeresistent variant, med en annen form for innkapsling, om man da fortsatt ville kalle det et influensavirus. Men det hjelper uansett lite å vaske hender hvis man puster inn viruset. Vask av luftveier med såpe og vann er neppe anbefalt.

Collan skrev (1 time siden):

 

Før eller seinere vil det komme virusmutasjoner som vaksinen ikke hjelper så veldig mot. Sjansen for det er større desto mer smittespredning vi har. De skumle nye mutasjonene kommer fra land med høy smittespredning, som Storbritannia, Sør-Afrika og Brasil. Ved å ha lav smittespredning vil vi redusere sjansene for nye, skumle mutasjoner.

I stedet får man lange smittekjeder og store endringer fra originalen. Vet ikke om det er noe bedre, spesielt ikke mht evt opparbeidet immunitet.

[Alivamale]

Ukjent. skrev (3 timer siden):

De hadde ikke vaksiner den gangen, så det er klart at det var flokkimmunitet som gjorde at det etterhvert faset seg ut. Det døde ca 50 milllioner under spanskesyken, det ville vel tilsvart omtrent 200 millioner mennesker idag. Det er ganske åpenbart at det aldri ville skjedd med koronaen selv helt uten tiltak i hele verden. 

De hadde heller ikke antibiotika. De fleste som døde under spanskesyken, døde som følge av bakteriell lungebetennelse som sekundærinfeksjon. Det er helt meningsløst å sammenlikne spanskesykens dødstall med datidens sanitær- og boforhold, medisinsk teknologi og medikamenter osv. med nåtidens pandemi.

[Ukjent.]

Alivamale skrev (2 minutter siden):

De hadde heller ikke antibiotika. De fleste som døde under spanskesyken, døde som følge av bakteriell lungebetennelse som sekundærinfeksjon. Det er helt meningsløst å sammenlikne spanskesykens dødstall med datidens sanitær- og boforhold, medisinsk teknologi og medikamenter osv. med nåtidens pandemi.

Nå var det ikke jeg som først begynte å snakke om spanskesyken. Men når noen sammenligner pandemiene, så er det på sin plass å påpeke at korona ikke er så mye som i nærheten av like mange dødsfall som spanskesyken førte til. Friske, unge mennesker døde av spanskesyken, gamle og syke dør av korona. Nei, de hadde ikke de samme medisinene den gangen, men nå er vi der at det kommer en sykdom vi ikke har medisin mot. Dessuten er det et økende problem med antibiotikaresistens  - det er jeg langt mer redd for enn korona. Mennesker er smarte, men naturen utvikler og tilpasser seg. 

Mange av de som dør av korona dør forøvrig også av sekundærinfeksjon av bakterier. I Italia feks døde mange av dette, de fikk sekundærinfeksjon av antibiotikaresistente bakterier. 

[Robert Koch]

2 hours ago, Enda en tulling said:

Når det legges hindringer i veien for utbredelse av virus, gir det enorme evolusjonsmessige fordeler til de variantene som best klarer å overkomme disse hindringene. Egenskaper som ikke nødvendvis gir vesentlige fordeler i konklurranse med mange andre varianter. Men jo mer hindringene klarer å blokkere  tidligere varianter, jo mer enerådende blir de nye.

Dette ser tilforlatelig ut, men det er tull. Virus utvikler seg gjennom passiv seleksjon. Når man legger hindringer i veien for smitteutbredelse, reduserer man mutasjonsraten. Nye varianter vil utkonkurrere gamle uavhengig av smitteverntiltak dersom endrede egenskaper (f. eks. endret affinitet til reseptorer) gjør dem mer smittsomme. Smitteverntiltak kan tvrt i mot bidra til å eliminere nye mutasjoner, dersom de iverksettes tidlg nok i en tilstrekkelig god smittesporingskjede.

 

2 hours ago, Enda en tulling said:

Alle organismer tilpasser seg omgivelsene. Eller de dør ut da, selvfølgelig. Men gitt antallet organismer, reproduksjons. og mutasjonsraten er nok sistnevnte lite sannsynlig i dette tilfellet.
Så lamgt har ikke sosial distansering tatt knekken på viruset noen steder. Hvor stor avstand mener du man skal ha da, og hvordan skal man få til dette i praksis?

VIrus har ikke adaptive responser, og tilpasser seg ikke omgivelsene. Det er kun gjennom passiv seleksjon at en variant kan ta over etter en annen variant. For at det skal skje, må viruset ha et tilstrekkelig stort smittereservoir av vertsorganismer å spre seg i. Mutasjonsraten avhenger av antall virusreplikasjoner - det vil si at den litt forenklet er proporsjonal med antall smittede. Senker vi antall smittede, senker vi også risikoen for nye mutasjoner. Dette er ikke vanskelig logikk.

 

3 hours ago, Enda en tulling said:

Det gjenstår jo å se. Og spørsmålet er jo om det skulle oppstå en vaskeresistent variant, med en annen form for innkapsling, om man da fortsatt ville kalle det et influensavirus. Men det hjelper uansett lite å vaske hender hvis man puster inn viruset. Vask av luftveier med såpe og vann er neppe anbefalt.

Da må vi se at grunnleggende kjemi endres. Håndvask løser opp bindingene mellom proteinene som holder viruset sammen. "Vaskeresistente virus" er en umulighet. Faktisk er håndvask med såpe og varmt vann langt mer effektivt enn sprit. Såpe løser opp fettstoffer fom holder viruset sammen. Et vaskeresistent virus ville måtte ha en kjemisk struktur som aldri har vært observert. Det er en grunn til at alle virus har de samme strukturelle komponentene. Et vaskeresistent virus er like sannsynlig som bakterier med stålmembran.

Å vaske hender hjelper selv om viruset er dråpesmitte eller luftbårent. Smittsomme partikler lander også på hendene dine (eller du berører flater der slike har havnet), og de fleste berører ansiktet sitt på et tidspunkt. Med rene hender, gnir du ikke smittestoffer inn i slimhinner i ansiktet.

3 hours ago, Enda en tulling said:

I stedet får man lange smittekjeder og store endringer fra originalen. Vet ikke om det er noe bedre, spesielt ikke mht evt opparbeidet immunitet.

Hva tror du grunnen er til at grunnstenen i smittevern er karantene og isolasjon, egentlig?

[Robert Koch]

1 hour ago, Ukjent. said:

Men når noen sammenligner pandemiene, så er det på sin plass å påpeke at korona ikke er så mye som i nærheten av like mange dødsfall som spanskesyken førte til.

Det er ikke mulig å sammenligne pandemiene. Det er for mange variabler.

 

1 hour ago, Ukjent. said:

Mange av de som dør av korona dør forøvrig også av sekundærinfeksjon av bakterier. I Italia feks døde mange av dette, de fikk sekundærinfeksjon av antibiotikaresistente bakterier. 

Sekundærinfeksjoner av bakteriell art er langt sjeldnere for coronavirusinfeksjoner enn for influensapasienter, så dette argumentet er nokså dumt. Det er rett under 10% av covidpasienter med alvorlig forløp som utvikler bakteriell sekundærinfeksjon, mot opp til 75% av influensainfeksjoner. Dette er også en grunn til at det er vanskelig å sammenligne SARS-CoV-2 med spanskesyken,

Dessuten har vi rikelig med antibiotikaresistente bakterier i norge - det er bare mindre enn mange andre land.

[Collan]

3 hours ago, Enda en tulling said:

Nei, det er evolusjonslære på grunnskolenivå.

Når det legges hindringer i veien for utbredelse av virus, gir det enorme evolusjonsmessige fordeler til de variantene som best klarer å overkomme disse hindringene. Egenskaper som ikke nødvendvis gir vesentlige fordeler i konklurranse med mange andre varianter. Men jo mer hindringene klarer å blokkere  tidligere varianter, jo mer enerådende blir de nye.

Alle organismer tilpasser seg omgivelsene. Eller de dør ut da, selvfølgelig. Men gitt antallet organismer, reproduksjons. og mutasjonsraten er nok sistnevnte lite sannsynlig i dette tilfellet.
Så lamgt har ikke sosial distansering tatt knekken på viruset noen steder. Hvor stor avstand mener du man skal ha da, og hvordan skal man få til dette i praksis?

 

Det gjenstår jo å se. Og spørsmålet er jo om det skulle oppstå en vaskeresistent variant, med en annen form for innkapsling, om man da fortsatt ville kalle det et influensavirus. Men det hjelper uansett lite å vaske hender hvis man puster inn viruset. Vask av luftveier med såpe og vann er neppe anbefalt.

I stedet får man lange smittekjeder og store endringer fra originalen. Vet ikke om det er noe bedre, spesielt ikke mht evt opparbeidet immunitet.

Nei, det er ikke evolusjonslære på grunnskolenivå. Det er korrekt at hvis man utsetter store mengder bakterier for noe de ikke tåler, f. eks. penicilin, vil noen av dem før eller seinere mutere til en variant som er resitent mot penicilin. Men sjansen for at et virus muterer mot en mer smittsom og/eller dødelig variant øker med antallet smittetilfeller. Hvis man forhindrer smitte med sosial avstand senker man sjansen for at mutasoner oppstår.

Hvis man har som innstilling at noe sånt som 95% av verdens befolkning før eller seinere skal bli smittet av coronaviruset så har du et poeng i at lange smittekjeder kan øke sjansen for mutasjoner. Vi skal imidlertid ikke dit, de aller fleste har unngått å bli smittet til nå takket være smittevernstiltak, og de skal fortsatt unngå å bli smittet takket være vaksiner. 

Verden var mindre mobil under Spanskesyken, men den fikk god hjelp av 1. verdenskrig og alle soldatene som ble sendt hit og dit, så det er ikke så stor forskjell på da og nå. Det antas at ca. 1/3 av verdens befolkning ble smittet, https://en.wikipedia.org/wiki/Spanish_flu. Etter det forsvant den, som sagt mest sannsynlig som en kombinasjon av flokkimmunitet og smittevernstiltak. 

For å bruke et ekstremt eksempel: Karantene og sosial avstand har så godt som tatt knekken på coronaviruset i Kina. Med sine 1,4 milliarder mennesker har de hatt 374 smittetilfeller de siste 14 dagene. Det aller meste av dette er importsmitte. Jeg leste en interessant artikkel i Aftenposten om en kinesisk journalist som holder til i Brussel som skulle reise til Kina nå nylig, siden hans far var blitt kreftsyk. Jeg skal ikke gjengi alt, men han måtte først avgi negativ test for å kunne gå på flyet, på flyet fikk de ikke gå på toalettet, så var det 14 dager med absolutt karantenehotell, der han umiddelbart fikk beskjed om å gå inn på rommet hvis han tok et skritt ut i den tomme koridoren for å ta et bilde. Når han hadde vært på do måtte han la avføringen ligge med steriliserende middel i en halvtime før han trakk ned. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/9O6nrd/den-kinesiske-mur

Vi blir nok ikke kvitt coronaviruset med det første. Før eller seinere vil det mutere mot en mindre skadelig variant, men løsningen er ikke fullt frislipp. For å ta utbruddet som nylig var i Ulvik: I løpet av 3 uker var 134 av 1061 innbyggere smittet med den britiske mutasjonen. 8 ble innlagt på sykehus, alle disse var mellom 30 og 42 år. 

Ulvik klarte å slå dette ned takket være forbud mot å gå på besøk, 14 dagers karantene og diverse andre tiltak, men man kan jo lett se for seg hva som ville ha skjedd hvis man hadde latt det gå sin gang her. Man ville fått 8-9 ganger så mange innlagte, en veldig stor andel ville vært smittet samtidig, noe som ville ha gjort at diverse kritiske jobber kanskje ikke ble utført. Og du vil slippe det fri i hele Norge? https://www.aftenposten.no/norge/i/LnWpA4/koronabygda

[tom1986]

Collan skrev (5 timer siden):

En tidobling av antallet innlagte ift. det vi har nå ville vært katastrofalt. For øyeblikket er det 147 innlagte, 14 på respirator. Jeg har banebrytende nyheter til deg: Intensivplasser og respiratorer brukes faktisk til andre pasientgrupper enn Covid19-pasienter. 

Selv om det hadde vært politisk vilje til det ville vi ikke kunne økt sykehuskapasiteten all verdens mye på å få inn folk som har gått til andre yrker og øke stillingsbrøkene. De som jobber i lave stillingsbrøker tar stort sett ekstravakter slik at de har tilnærmet 100% stilling.

Dessuten er det feil at de mest utsatte er vaksinert. Det er per nå 391 000 som har fått minst én dose i Norge. Det vil si sykehjemspasienter og en del folk over 85 år. 

Det har vært poengtert før, og jeg vil poengtere det igjen, det er ikke mulig med vanntette skott i samfunnet. Med høy smittespredning vil det bli mye smitte og død blant de som er i risikogruppa, uansett hvor isolert de lever (med mindre de lever helt for seg selv i ødemarka). Du vil kaste følgende grupper på båten: 

- Det er betydelig forhøyet dødelighet fra ca. 65 års alder. Det er per nå ingen vaksinerte mellom 65 og 80 års alder (det er mulig de har tatt noen under 80 noen steder i landet, men de fleste steder holder de på med de som er over 80 eller 85).
- Organtransplanterte som må gå på immundempende medisiner (hvilket vil si så godt som alle organtransplanterte)
- Folk med aktiv kreftsykdom eller med nylig avsluttet behandling.
- Folk med lungesykdommer
- Folk med kronisk nyresykdom

Og det er bare de i risikogruppa med størst risiko. Blant de med litt mindre risiko finner vi folk med kronisk leversykdom, diabetes, fedme (BMI over 35) osv. Det er 1,6 millioner mennesker i risikogruppa i Norge, om vi plutselig skulle fått mye høyere smitte vil uunnågelig en del av dem bli smittet. Da vil dødstallene bli stygge.

Å ta folks frihet i 1,5-2 år for å redde noen relativt få alvorlig syke er hinsides enhver form for rimelig respons. Vi skal alle dø av noe. Den beste løsningen hadde vært svært få og milde nasjonale tiltak, med mer kortvarige og dramatiske tiltak lokalt når smittenivået ble for høyt. Norge tåler et langt høyere smittenivå enn det vi har nå.

[Collan]

15 minutter siden, tom1986 said:

Å ta folks frihet i 1,5-2 år for å redde noen relativt få alvorlig syke er hinsides enhver form for rimelig respons. Vi skal alle dø av noe. Den beste løsningen hadde vært svært få og milde nasjonale tiltak, med mer kortvarige og dramatiske tiltak lokalt når smittenivået ble for høyt. Norge tåler et langt høyere smittenivå enn det vi har nå.

Nå har Norge beviselig hatt det laveste smittenivået i Europa sammen med et par andre land. Det har vært lønnsomt fordi vi har kunnet ha færre og mindre inngripende tiltak enn i de fleste andre land i Europa. 

Og du sier at 1,6 millioner av Norges befolkning er noen relativt få?

[tom1986]

Collan skrev (5 minutter siden):

Nå har Norge beviselig hatt det laveste smittenivået i Europa sammen med et par andre land. Det har vært lønnsomt fordi vi har kunnet ha færre og mindre inngripende tiltak enn i de fleste andre land i Europa. 

Og du sier at 1,6 millioner av Norges befolkning er noen relativt få?

Vi kunne hatt enda mindre inngripende tiltak og likevel hatt grei kontroll på situasjonen.