Typen sier han ikke vil ha barn.

[nasseliten]

Hei! 

Jeg skriver egentlig dette innlegget for litt innspill, og for å høre om det har vært noen som opplever/har opplevd det samme. 

Jeg er 27, snart 28 år, og er sammen med en veldig fin fyr, som er like gammel som meg. Vi har vært sammen i litt over 1 år, og jeg har flyttet inn til han. Kjæresten sier han ikke vil ha barn, han har alltid tenkt dette, har vært åpen om dette og sagt "jeg vil ikke ha barn, og det er ikke sikkert jeg vil ha det". Samtidig så sa han at han ville ha to barn når vi først datet, og kan finne på å si ting som "kanskje jeg ikke har den meningen, hvis jeg en dag får barn", hvis vi snakker om noe, og tuller om at jeg skal gi han en kopp med verdens beste pappa osv. Jeg har da tenkt at han bare ikke er klar, helt forståelig, og ikke vil ha det presset på seg, så jeg har ikke snakket så mye om det, da det ikke er noe å stresse over enda. Han har også sagt at han kan adoptere, men ikke vil ha egne, og sier det er egoistisk. 

Nå blir vi snart 28, og jeg føler at man må ta valg mtp. Fremtiden. Selv er jeg absolutt ikke klar for barn nå, men kan se det for meg en gang i fremtiden. Har en følelse av at han ikke vil endre mening, og det respekterer jeg, men jeg blir da usikker. Jeg elsker denne mannen, og vi trives så bra sammen, han er min beste venn. Men, det er en sjanse for at vi må avslutte forholdet i fremtiden, hvis jeg da vil ha barn.. Skal vi fortsette forholdet nå, til tross for det? Kommer han til å endre mening? Jeg vil ikke gå ifra han heller. Har tusen tanker i hodet, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hadde satt pris på innspill, spesielt hvis noen har vært i samme båt. 

 

Hilsen meg :) 

[AnonymBruker]

Aldri sats på å kunne forandre noen. Sier han at han ikke vil ha barn mener han det nok. Det med å adoptere er bare tomprat for å holde deg.

Du må vurdere hvor viktig er barn for deg. Og hvor bitter du blir hvis du blir sammen med ham og innser at det aldri blir unger for deg. Det verste er jo å fylle 40, så bytter mannen deg for en yngre og vips får han 3 unger på rappen mens toget har gått for deg. Da vil du føle deg lurt og kanskje han gjorde det, men du har ansvaret for deg selv. Ønsker du unger og ikke han må du gå. Husk at det tar en stund å finne en ny partner og at man helst skal ha et stabilt forhold før man få unger.

Anonymkode: f6530...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det verste er jo å fylle 40, så bytter mannen deg for en yngre og vips får han 3 unger på rappen...

Anonymkode: f6530...a8b

Nettopp

Anonymkode: 66af8...772

[AnonymBruker]

Du kan ikke tvinge han, da blir du uansett alene. Finn en ny om lengselen etter barn er større enn viljen til å bli med denne mannen barnløs resten av livet.

Anonymkode: 55544...a91

[nasseliten]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Aldri sats på å kunne forandre noen. Sier han at han ikke vil ha barn mener han det nok. Det med å adoptere er bare tomprat for å holde deg.

Du må vurdere hvor viktig er barn for deg. Og hvor bitter du blir hvis du blir sammen med ham og innser at det aldri blir unger for deg. Det verste er jo å fylle 40, så bytter mannen deg for en yngre og vips får han 3 unger på rappen mens toget har gått for deg. Da vil du føle deg lurt og kanskje han gjorde det, men du har ansvaret for deg selv. Ønsker du unger og ikke han må du gå. Husk at det tar en stund å finne en ny partner og at man helst skal ha et stabilt forhold før man få unger.

Anonymkode: f6530...a8b

Takk for innspill. 

Nei, jeg vet jeg ikke kan forandre noen. Vi har ikke hatt en ordentlig seriøs prat om barn, da jeg ikke ønsker barn nå jeg heller, det har kun vært småprat her og der. Vi må absolutt avklare dette i fremtiden, og vil han ikke ha barn, så er det noe jeg må respektere og da må vi avslutte forholdet, selv om det er skikkelig kjipt. Føler ikke adoptivpraten er for å holde meg, da vi som sagt ikke har hatt en ordentlig seriøs prat om dette enda, og merkelig av han og si de tingene han gjør, hvis han absolutt ikke kan tenke seg barn. Uansett, takk for innspillet. 

[bomal]

På den ene siden tror jeg det er mange som ombestemmer seg rundt den alderen dere er i, men på den andre siden er det vanskelig å tolke "jeg vil ikke ha barn" på så mange andre måter enn den naturlige. Tror det eneste fornuftige du kan gjøre er å først tenke litt for deg selv om det å få barn er et must for deg eller ikke, og så ta en skikkelig prat om det med ham. Sånn jeg tolker adoptivpraten høres det mer ut som noe yngre mennesker tynget av samfunnsansvar sier heller enn noe manipulativt, men i alle tilfeller må du nesten starte med å ta samtalen med ham heller enn med internett - sannsynligvis kan han gi mye bedre svar på hvor sikker han er enn noen her kan. Hvis det skulle vise seg at han er ganske sikker på at han ikke vil ha barn og du er ganske sikker på at du vil det er det sikkert lurt for dere å gå forskjellige veier, og tror begge parter er mer tjent med at det skjer nå heller enn om et par år.

[Gjest Anonymus Notarius]

Hvis han sier at han ikke vil ha barn når han er såpass voksen (ville tatt det mindre seriøst dersom han var 18, men når man nærmer seg 30 har man som regel rukket å tenke over hva man vil i livet), så mener han det nok. Du bør gå utfra at han ikke kommer til å få barn. Dermed må du finne ut om det å få barn er såpass viktig for deg at du ikke kan leve uten å prøve å få det. 

Det er lurt å avklare dette allerede nå, både fordi de biologiske klokka etter hvert begynner å tikke, og fordi dere selvsagt blir mer knytta til hverandre jo lenger dere er sammen, og jo vanskeligere blir da det eventuelle bruddet. Bedre å rive av plasteret fort enn å drøye det.

[AnonymBruker]

Her burde du ta en ordentlig prat med han så snart som mulig. Forklare at du ikke ønsker barn nå, men om x år og at du må vite om han er med eller ikke. Han får en til to uker på seg til å bestemme seg. 

Hvis han ikke er med på planen er det dumt å være i et forhold som du vet ikke fungerer i lengden. Da er det bedre å finne en annen mann og bli godt kjent med han før planlegging av barn. 

Jeg skjønner det er vanskelig. Men du kan ikke utsette dette. 28 år er ikke gammelt, men det er heller ikke ungt hvis du ønsker å virkelig bli godt kjent med mannen som skal bli far til dine barn. 

Anonymkode: 0fa72...df4

[AnonymBruker]

nasseliten skrev (32 minutter siden):

Takk for innspill. 

Nei, jeg vet jeg ikke kan forandre noen. Vi har ikke hatt en ordentlig seriøs prat om barn, da jeg ikke ønsker barn nå jeg heller, det har kun vært småprat her og der. Vi må absolutt avklare dette i fremtiden, og vil han ikke ha barn, så er det noe jeg må respektere og da må vi avslutte forholdet, selv om det er skikkelig kjipt. Føler ikke adoptivpraten er for å holde meg, da vi som sagt ikke har hatt en ordentlig seriøs prat om dette enda, og merkelig av han og si de tingene han gjør, hvis han absolutt ikke kan tenke seg barn. Uansett, takk for innspillet. 

Hvorfor skal det avklares i fremtiden og ikke nå? 

Jeg tenker man avklarer de store spørsmålene i forkant for å vite om forholdet er noe å satse på. Ønsker man å gifte seg. Ønsker man barn. Samboerskap eller særboer. Hvor kunne man tenke seg å leve, hva slags arbeidshverdag og livsstil.

Nei, man vet selvsagt ikke alt til punkt og prikke og må ta noe som det kommer, men når man blir voksen (og det er du nå) har man dannet seg noen formeninger. Og har man ikke det, må man begynne å forme dem. 

Jeg hadde en del av disse samtalene med kjæresten da vi hadde vært sammen i 1-1,5 år, og jeg var 29. Det var en forutsetning for at vi kunne gå videre med forholdet. Hvis ikke måtte jeg ha brutt opp og funnet en annen, og det har jeg vært ærlig på, selv om det hadde vært ekstremt smertefullt. Kjæresten sa til slutt at han gjerne får et barn til (han har to fra før), så det løste seg. Hvis ikke hadde det dessverre ikke gått, da jeg ønsker barn i fremtiden. 

Anonymkode: 0b7a6...9e1

[Gjest lillefrøkengrei]

Tror du at du vil ønske barn i fremtiden? Hvis du tror du vil ønske deg barn i fremtiden så kan det være lurt å ta den samtalen nå. Hvis du utsetter det risikerer du å havne i en situasjon hvor du en dag ønsker barn, han vil ikke så dere gjør det slutt, men du finner deg ikke en ny en i tide. Du forblir singel i noen år og plutselig er det for sent med barn, kontra at dere gjør det slutt nå, du har god tid og finner en kjæreste som du liker og som er åpen for barn i fremtiden dersom du ønsker det. 

Hvis du ikke tror du kommer til å ønske barn, eller at et eventuelt ønske om barn ikke vil være stort nok til å overskygge kjærligheten du har for han så er det jo bare å kjøre på og fortsette forholdet. 

[AnonymBruker]

Det er ingen her som kan vite hva han egentlig mener, det blir bare masse synsing. 

Du må snakke med ham. Ikke presse, men vær tydelig på hva du ønsker. Barn innen fem år er ikke et urealistisk ønske.

Så må han vurdere om han ønsker det samme, eller om han står fast på at han ikke bil ha barn. 

Når han har tatt sin avgjørelse, er dere enten enige eller så må du vurdere om du vil leve barnløst sammen med denne mannen. 

Uansett utfall er det viktig at begge er ærlige. Både å bli fratatt det å få barn, og å bli presset til å få barn, er ting som gjør mennesker bitre på sikt. Det vil gnage i årevis og ødelegge forholdet. 

Anonymkode: 27981...4af

[AnonymBruker]

Regn med at hvis du skal gå fra ham, finne en ny mann, date og etablere nytt samboerskap går det kjapt noen år før du er klar for barn. Da er du ikke veldig ung om du er 28 nå.

Ikke kast bort livet ditt på noen som ikke vil det samme som deg - enten er han med eller så er han ikke, og da går du selvfølgelig. Han burde fått dette valget før dere valgte å flytte sammen.

Synes forøvrig det er veldig merkelig å ville adoptere men ikke ha egne barn?! Men uansett fortjener du et ærlig svar så du ikke står som single uten barn om 5-10 år, for da begynner klokka å tikke for alvor. 

Anonymkode: 1995c...305

[nasseliten]

TS her. 

Tusen takk for alle innspill. Per dags dato vil jeg ikke ha barn, men jeg tror jeg vil ha det i fremtiden, om en god stund, ser det i alle fall for meg. 

Er enig i at vi må sette oss ned for en seriøs prat om dette, og avklare hvor vi står. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke vil ha barn nå, men ikke vet i fremtiden, og har vel håpet vi ble mer klare etter hvert som vi holdt sammen. Har nok også gitt meg selv forhåpninger når han har sagt ting som "hvis jeg får barn", "hvis jeg hadde fått barn hadde jeg blitt verdens beste pappa", "hadde gitt barnet alt (sa i forbindelse med når han sa han ville adoptere), og ingen skulle ikke manglet noen ting". Dette betyr jo ikke nødvendigvis at han vil ha barn, og den eneste som kan svare på det er kun han. Vi har snakket en del om fremtiden, men vi mangler nok å avklare en del ting. Jeg har nok utsatt å spørre om for mye seriøst, da han har store problemer med å snakke om følelser. Bare det å si "glad i deg" er vanskelig for han, og jeg har da ikke ønsket at han skal føle noe press. Det at vi nå bor sammen er veldig stort for han, da han egentlig aldri kunne sett for seg å ikke bo alene, fordi han trenger mye tid alene. Når det har gått så fint, og han til og med snakker om å kjøpe hus, så hadde jeg vel et lite håp at han bare ikke var klar for noe mer, men kom seg etter hvert. 

Uansett, så har dere rett i at dette er det kun han som vet. Jeg skal ta litt tid for meg selv og tenke hva jeg vil, for så å prate med han, og si at det er en sjanse for at jeg vil ha barn i fremtiden. Om det er totalt uaktuelt for han eller om det er ok om noen år. 

[AnonymBruker]

En ting du må også ta med i betraktning er at selvom han nå sier han KANSKJE vil ha barn i fremtiden så finnes det alltid en mulighet at han i fremtiden vil si NEI, han vil ikke. Så ikke bli skuffet om du velger å fortsette med han, og han sier nei om noen år til selvom han nå sa kanskje. Alle har lov å ombestemme seg angående barn. Noen vil ha barn nå, men finner ut om noen år at de virkelig ikke vil og omvendt. 

Jeg ville ha barn før, men ikke lenger. Og samboer er klar over det for jeg har hele veien sagt at det alltid er mulighet at jeg endrer mening siden vi alle forandrer oss jo eldre vi blir.

Anonymkode: a0aa5...cdf

[AnonymBruker]

nasseliten skrev (På 8.3.2021 den 13.44):

Takk for innspill. 

Nei, jeg vet jeg ikke kan forandre noen. Vi har ikke hatt en ordentlig seriøs prat om barn, da jeg ikke ønsker barn nå jeg heller, det har kun vært småprat her og der. Vi må absolutt avklare dette i fremtiden, og vil han ikke ha barn, så er det noe jeg må respektere og da må vi avslutte forholdet, selv om det er skikkelig kjipt. Føler ikke adoptivpraten er for å holde meg, da vi som sagt ikke har hatt en ordentlig seriøs prat om dette enda, og merkelig av han og si de tingene han gjør, hvis han absolutt ikke kan tenke seg barn. Uansett, takk for innspillet. 

Dette bør dere jo avklare NÅ, ikke i framtid. Du må legge inn tid det tar med et Evt brudd,  møte noen nye og bli kjent- pluss å være sammen lenge nok til barn er aktuelt. Ikke sikkert du finner en mann med en gang heller, det kan kjapt ta 2-3 år. Rundt regnet kan hele den prosessen der ta 5-6 år. Da er du 35 ish. Men om du venter med å ta det opp noen år, og likevel går, er du kanskje 38-39. Bedre å få avklart med en gang, så du heller kan bruke tid på å finne annen mann. Hva skal du med denne mannen om du likevel bare skal ha ham noen år?

Anonymkode: 0a070...290

[Gjest Smeltemann]

En ting som ikke må gjøres å det er å tvinge en mann som ikke ønsker barn til å få barn.

[Aragorn ll Elessar]

Om en vil ha barn og en ikke vil ha barn, så er det bare en løsning

Man må slå opp.

 

Det med barn er en ting det ikke er mulig å lage et kompromiss på.  

Endret 10. mars 2021 av Aragorn ll Elessar